Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Nå må statsråd Jon Georg Dale vise ansvar

Forklaringer – bortforklaringer om overproduksjon

Jeg registrerer at statsråd Jon Georg Dale sier at jordbruket (kollektivt) har ansvaret for overproduksjonen. Det betyr at det er jordbrukets oppgave å sørge for det ikke produseres mer enn det forbrukerne etterspør.

Men hvilket ansvar har staten og statsråd Jon Georg Dale?

2014 var første året det ble ført jordbruksforhandlinger med en regjering utgått fra H og FrP. Forhandlingene endte med brudd. Hovedårsaken til det var alle de forslagene til omfattende endringer som lå i statens tilbud og som staten ikke var villig til å forhandle om.

Etter bruddet søkte regjeringen støtte fra Venstre og KrF for å finne fram til en omforent løsning som regjeringen kunne gå til Stortinget med. 28. mai 2014 ble det enighet om et opplegg som i stor grad fulgte opp de prinsipielle endringene som lå i statens tilbud, men der det ble enighet om å tone ned de største omprioriteringene fra husdyrtilskudd og arealtilskudd til produksjonsdrivende tilskudd. Forslaget fra regjeringen om å redusere bevilgningen over statsbudsjettet med 250 mill. kroner ble reversert til null, dvs. videreføring av gjeldende budsjettramme.

Likevel, forhandlingskameratene i Venstre og KrF var med noen prinsipielle endringer som har forandret jordbruket betydelig i årene etterpå. Dette gjelder:

• Dobling av kvotetak for mjølkeproduksjon fra 450.000 liter til 900.000. (Felles kvotetak for ku og geit)

• Fjerning av struktur for alle arealtilskudd og utflating/reduksjon av satser innenfor flere soner

• Fjerning av øvre grense for antall drøvtyggere som kan motta husdyrtilskudd og dobling av kronebeløpet for maksimal utbetaling av husdyrtilskudd pr. foretak

• Omprioritering av midler fra husdyrtilskudd sau til lammeslakttilskuddet. Tilskuddet ble økt fra 206 kroner til 500 kroner pr. lam
Summen av disse endringene og i kombinasjon med måten investeringsvirkemidlene har blitt prioritert i årene etterpå har skapt noen drivere mot økte besetningsstørrelser og økt produksjon som en ikke har sett tidligere i vår historie.

I tillegg fordoblet regjeringen konsesjonsgrensen for slaktekylling. Innenfor en kontraktsstyrt produksjon medfører det en ting, nemlig at noen må ut. Prisen for det ble sendt til jordbruket, uten blygsel.

Det blir ganske spesielt å høre landbruksministeren beklage seg over at jordbruket kollektivt ikke har klart å holde kontroll på produksjonsutviklingen f.eks. innenfor saueholdet, med de virkemiddelendringene som enkeltprodusenter har blitt stilt ovenfor.

Nå må statsråd Jon Georg Dale vise ansvar, og ikke løpe bort fra ansvaret!

Reklamer

Det mangler bare politisk vilje …………….

Jeg blir hentet på flyplassen av bonden sjøl – han som representerer noe av ryggraden i norsk jordbruk: den mindre mjølkeprodusenten!

De små- og mellomstore mjølkebruka kan bli økonomiske bærekraftige – det står bare på politisk vilje!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har valgt å besøke en mjølkeprodusent i Sogn og Fjordane med 15 mjølkekuer.

«Jeg tok over garden etter besteforeldrene mine i 1979 da jeg kom tilbake etter endt utdanning på Lyngdal jordbruksskole», forteller bonde Olav Harald Alme på veg ut i bilen som skal ta oss til gården i Luster i Sogn.

Vi kjører gjennom storslagen natur, et fjordlandskap der jordarealene i de bratte liene er små, men frodige. Dette er et godt jordbruksområde fordi avstanden mellom matjordarealene hindrer spredning av smitte. Ressursgrunnlaget umuliggjør store besetninger. Her har bonden tid til å ta seg av hvert enkelt dyr i det daglige stellet, og størrelsen muliggjør enkeltdyrsbehandling ved sjukdom.

Gården ligger i ei bratt li. Et trivelig tun med fin utsikt fører oss til den åpne fjøsdøra.

Alme forteller at han først drev med sau i 2 år, fra han overtok gården 19 år gammel. Han ønsket å bygge nytt sauefjøs som 21-åring, men myndighetene krevde at han måtte bygge sauefjøs til 80 – 100 vinterfôra sau. Det hadde han ikke beitegrunnlag til for vår- og høstbeite. Han bestemte seg da for å bygge fjøs til ku og gris. Et tankekors i dag er at myndighetene da sa nei til at han skulle bygge lausdriftsfjøs. Begrunnelsen var at han bygde til for få kuer! Etter noen års drift med gris og ku, gikk han over til bare å drive med mjølkekuer.

«Jeg hadde 8 mjølkekuer i 1981. Da var nettoinntekta større enn den er i dag med 15 mjølkekuer», forteller Alme.

Jeg forteller bonden at økonomien i melkeproduksjon går i favør av større bruk, og vi er enige om at det er villet politikk! I løpet av 10 år har bruk under 15 kuer økt inntekten med bare 40 000 kroner pr årsverk, mens bruk over 45 kuer har økt med 170 000 pr årsverk. Årsverksinntekten var i gjennomsnitt i 2016 420 000 kroner for bruk over 45 kyr, mens den var 240 000 kroner for bruk under 15 kyr.

«Det må gjøres noe fordi denne utviklingen kan ikke fortsette,» fastslår bonden idet vi har gått runden i fjøset og stoppet ved de nærmeste kuene.

«Kulturlandskapet blir ødelagt om brukene blir nedlagt», fastslår Alme – og fortsetter: «Turistene vil reagere, legitimiteten til norsk jordbrukspolitikk forsvinner. Jeg har ikke mulighet til hverken nydyrking eller leie/kjøpe større areal slik gården ligger til.»

Vi snakker om kravene stadig mer bevisste forbrukere har til vår matproduksjon, og forventningene turister har til aktivitet i vårt unike landskap. Det uttrykkes bekymring fra flere hold om negative konsekvenser av de raske endringene i struktur og de økonomiske betingelsene små og mellomstore melkebruk har.

Jeg gjengir at en rapport fra 2016, «Vinn eller forsvinn for Vestlandsjordbruket», utarbeidet av Agri Analyse, konkluderer blant annet med: «De hurtige strukturendringene kombinert med en sterkere markedsretting av inntektene i landbruket vil gjøre framtida for vestlandsjordbruket utfordrende. Dersom man ønsker en sterk landbrukssektor i en grønn omstilling, og en matproduksjon basert på norske ressurser, må en sette inn mer ressurser for å snu utviklingen».

Jeg forteller bonden at NBS vil satse på små og mellomstore melkebruk og løfte fram den jobben bøndene på disse brukene gjør. Disse brukene skal ikke omstilles eller avvikles, de skal opprettholdes og utvikles. Vi trenger deres kompetanse og deres tilstedeværelse i et større perspektiv. De opprettholder «antall» bønder, som er en nøkkel for å beholde jord i drift, har navn på dyra, har kyrne og geitene på beite, tar i bruk utmarks- og fjellbeiter og holder landskapet åpent, de kjenner hvert individ, har jord i nærheten av driftsbygningen og en maskinpark både inne og ute, i stor grad tilpasset den drifta de har, både i størrelse og vekt.

«Det er bra», responderer Alme, «men husk også å prioritere avløserordningene ved sjukdom, ferie og fritid!»

«Ja, det skal vi gjøre», forsikrer jeg og takker for meg med å love at NBS skal kjempe for et økonomisk løft for små og mellomstore melkebruk, et årlig tilskudd til melkebruk under 200 tonn eller 25 kuer på kr 50.000 og i tillegg øremerkede investeringsmidler til disse brukene.

Vi har ikke en melkeprodusent eller et matproduserende dekar å miste!

Ulvene må ut

ULVENE MÅ UT FRA VILLREINS- OG BEITEPRIORITERTE OMRÅDER

Det observeres ulv og ulvespor flere steder! Bl.a. i Fåvangfjellet ved Bølhøgda er det dokumentert ferske spor av ulv. Dette er verifisert av rovviltansvarlig i Statens naturoppsyn (SNO) i Oppland, Esben Bø. Ulven har jagd villrein og sporene er bare et par dager gamle.

  • «Ulvene må ut fra villreinsområde og beiteprioriterte områder», krever leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg

           

  • «Selv om det enda ikke er dokumentert at ulven har tatt noen villrein, må ulvene tas ut! Reinen er sårbar på denne tida. Hvis ulven slår seg til ro, kan den være til skade også for beitedyr som slippes ut når snøen er borte» fortsetter Furuberg.

Det var i samme område ulv gjorde store skader på beitedyrbesetninger i fjor sommer.

For ca. 1 mnd siden var det observert en ulv på viltkamera på grensa mellom Øyer og Fåvang, kanskje den samme. Nå er den i samme området som det ble tatt over 60 sau i fjor av ulv. Nå som den gangen, ble det søkt om skadefelling, men det ble avslag fra Miljødirektoratet, grunnet at det er lisensjakt.

  • «Det er igjen dyr på lisenskvota. Ulv jager villrein og blir observert i beiteprioriterte områder! Derfor må lisensjakta intensiveres! Ulvene må ut! Stortinget har bestemt at det ikke skal være ulv hverken i villreinsområder eller i beiteprioriterte områder! Ulvene må ut før det blir flere katastrofer!» avslutter Furuberg

Tall fra SSB viser at næringsinntekta i jordbruket har gått ned fra 2015 til 2016. Undersøkelser gjennomført av Ruralis viser økende inntektsforskjeller mellom ulike bruksstørrelser i jordbruket (Rapport 9/2017). Små og mellomstore bruk er inntektstaperne.  Skal Stortingets klare mål om jordbruk over hele landet, og ikke minst flertallsmerknaden fra Innst. 251 S (2016-2017) følges opp, må utflating av tilskudd og fjerning av tak, fra jordbruksoppgjøret 2014 rettes opp.

Komiteen uttalte følgende:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) står det: «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.» Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser»

I rapport 9/2017 fra Ruralis heter det bl.a.

Vi finner for det første en betydelig omfordeling til fordel for de største brukene. Disse har fått økte overføringer over de siste 6 årene, mens de små og middelsstore brukene har stått stille. Det er viktig å være klar over at økte tilskudd til de største brukene forsterker den struktureffekten vi har av at de største brukene også er de som henter mest inntekt ut fra markedet. De store brukene har således vunnet på pris – fordi de produserer mer enn før – og de har vunnet på overføringer. De små brukene har relativt sett tapt på begge fronter”.

”For å bedre måloppnåelsen i forhold til matsikkerhet og jordbruk i utsatte deler av landet kan det i tillegg være fornuftig å gjøre 3 korrigeringer, ifølge rapport 9/2017.

  • Tilskuddssatser for Vestlandet, Agder og Rogaland utenom Jæren justeres opp, og/eller:
  • Det utvikles driftsvansketillegg og tilskudd for de mindre brukene.
  • Det bør utvikles ordninger for å styrke/stabilisere kornøkonomien – spesielt for matkorn.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter forslagene  fra rapport 9/2017 og vil følge dette opp under jordbruksforhandlingen 2018.

Følgende Stortingsmerknad er viktig: ”Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur. Disse medlemmer mener videre at disse ordningene bør differensieres slik at økonomien kan styrkes på små og mellomstore bruk. Det bør også være et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte”. Innst. 2512 S (2016-2017).

Jeg forutsetter at de tre partiene (Ap, Sp og SV) står ved sin merknad. Et avsluttende spørsmål til KrF sitt medlem i Næringskomiteen, Steinar Reiten:  Støtter du merknaden ovenfor?

 

 

 

Dagens jordbrukspolitikk fører til overproduksjon i husdyrproduksjonene våre, fall i pris til produsent, samtidig som produksjonen løsrives ressursgrunnlaget. Det brukes for mye penger på investeringsmidler til kapasitetsøkning og prisnedskrivninger til kraftfôr, og for lite til jord og hvordan denne forvaltes best mulig. Matprodusenten settes i en svært sårbar situasjon, samtidig som økologien og landets matsikkerhet trues.

Situasjonen gjør at jordbruket må fokusere på produksjonsmåte og stille spørsmålet: hvordan skal vi produsere mat i Norge? Volumet må samsvare med jordressursene og samtidig reguleres etter etterspørsel. Samtidig må det legges til rette for at produksjoner som korn, potet, grønnsaker, frukt og bær styrkes og kan foregå på et mangfold av bruksstørrelser.

Dette danner bakteppet for Norsk Bonde- og Småbrukarlag inn i kommende jordbruksforhandlinger.

 Uttalelse fra styremøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 23.01.18

Kontaktperson:

Leder Merete Furuberg

Tlf 90 16 30 92

Oslo tingrett stopper ikke ulvejakta!

  • Det er viktig framgang for miljø, folk og fe, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en kommentar.

I fjor ble ulvejakta stanset. I vinter vil verken Regjeringen eller Oslo tingrett gjøre det.

Retten slår fast at vi har ansvar for ei skandinavisk, ikke ei særnorsk stamme.

Rovdyrpolitikken må bli vurdert ut fra hensynet til både folk og dyr.

Det var viktig og riktig at Oslo tingrett ikke stoppet ulvejakta nå. Det ville være en uholdbar situasjon både politisk og for de lokalmiljøa som har ulven på gardstunet, og det hadde være i strid med politikken Stortinget har lagt til grunn i ulveforliket.

  • Det er ikke opp til retten å avgjøre bestandsmålet! Det er det Stortinget med ansvarlige politikere som gjør, fastslår Furuberg.

 

Åpent brev til Morten Ørsal Johansen og Tor André Johnsen

 Vedr. flytting rovvilt fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet

Hei

Gratulerer med gjenvalg; Tor Andre Johnsen og Morten Ørsal Johansen. Valgresultatene taler sitt tydelige språk. Dere er fortsatt i posisjon!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), har store forventinger til dere. For bare to uker siden sto dere fram og ville flytte rovviltforvaltingen fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet. NBS kommenterte samme dag til Nationen, at utspillet er interessant og at hovedmålene deres på dette punktet ser ut til å være felles med våre.

Norges Bondelag ser også ut til å ha samme mål, men de omtalte forslaget med stor skepsis siden dette først ble kjent mot slutten av valgkampen.

NBS arbeider for å bruke norske utmarksressurser til matproduksjon og til nytte og glede for hele befolkningen. Norsk rovdyrpolitikk beslaglegger, direkte og indirekte, en stadig større del av befolkningens rettigheter til å produsere mat og å utøve annen verdiskaping på eiendommene sine.

Når rettigheter blir ekspropriert, er dette å ta fra noen. Når det ikke erstattes, er dette et overtramp. Beiteretten er i likhet med som eiendomsretten blant forutsetningene for å drive næringsvirksomhet i utmarka.

Norsk rovdyrpolitikk er gradvis utviklet fra å skulle ta vare på den siste rest av rovdyr, til å gi dem den altoverskyggende plassen. Alle former for rettigheter i utmarka svekkes gradvis for at den ende som noen få personers villmark.

Norske politikere tør ikke stå frem og fortelle at dette er et planlagt yrkesforbud. De ofrer matproduksjonen til fordel for pressgrupper som kniper igjen sine øyne og sier beitenæringen må vike. Å koble beitenæringen direkte med matproduksjonsmål forties, – også av Stortinget. Der isoleres debattene til enten matproduksjon, distriktspolitikk eller rovviltpolitikk som i et bevisst spill for å trenere sammenhenger.

Norske rovviltbestander er tallrike og målene er nådd. Derfor må den Norske regjeringen ikke fortsette å nedlegge yrkesforbud for enda flere. Heller ikke den norske befolkningen må miste sine rettigheter til få tilgang til norsk mat produsert på norske ressurser.

Vis nå alle skeptikere at dere er imot yrkesforbud for beitebrukere! Bevis gjennomførings- og gjennomslagskraften! Tilpass rovviltpolitikken til mat og distriktspolitikken! Begynn med å flytte rovviltpolitikken fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.

Pass på at politisk intensjon følges av forvaltingen.

Vi samarbeider gjerne.  NBS har forventinger til dere!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag