Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Tall fra SSB viser at næringsinntekta i jordbruket har gått ned fra 2015 til 2016. Undersøkelser gjennomført av Ruralis viser økende inntektsforskjeller mellom ulike bruksstørrelser i jordbruket (Rapport 9/2017). Små og mellomstore bruk er inntektstaperne.  Skal Stortingets klare mål om jordbruk over hele landet, og ikke minst flertallsmerknaden fra Innst. 251 S (2016-2017) følges opp, må utflating av tilskudd og fjerning av tak, fra jordbruksoppgjøret 2014 rettes opp.

Komiteen uttalte følgende:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)) står det: «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.» Og i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) sier flertallet fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti: «ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser»

I rapport 9/2017 fra Ruralis heter det bl.a.

Vi finner for det første en betydelig omfordeling til fordel for de største brukene. Disse har fått økte overføringer over de siste 6 årene, mens de små og middelsstore brukene har stått stille. Det er viktig å være klar over at økte tilskudd til de største brukene forsterker den struktureffekten vi har av at de største brukene også er de som henter mest inntekt ut fra markedet. De store brukene har således vunnet på pris – fordi de produserer mer enn før – og de har vunnet på overføringer. De små brukene har relativt sett tapt på begge fronter”.

”For å bedre måloppnåelsen i forhold til matsikkerhet og jordbruk i utsatte deler av landet kan det i tillegg være fornuftig å gjøre 3 korrigeringer, ifølge rapport 9/2017.

  • Tilskuddssatser for Vestlandet, Agder og Rogaland utenom Jæren justeres opp, og/eller:
  • Det utvikles driftsvansketillegg og tilskudd for de mindre brukene.
  • Det bør utvikles ordninger for å styrke/stabilisere kornøkonomien – spesielt for matkorn.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter forslagene  fra rapport 9/2017 og vil følge dette opp under jordbruksforhandlingen 2018.

Følgende Stortingsmerknad er viktig: ”Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur. Disse medlemmer mener videre at disse ordningene bør differensieres slik at økonomien kan styrkes på små og mellomstore bruk. Det bør også være et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte”. Innst. 2512 S (2016-2017).

Jeg forutsetter at de tre partiene (Ap, Sp og SV) står ved sin merknad. Et avsluttende spørsmål til KrF sitt medlem i Næringskomiteen, Steinar Reiten:  Støtter du merknaden ovenfor?

 

 

 

Reklamer

Dagens jordbrukspolitikk fører til overproduksjon i husdyrproduksjonene våre, fall i pris til produsent, samtidig som produksjonen løsrives ressursgrunnlaget. Det brukes for mye penger på investeringsmidler til kapasitetsøkning og prisnedskrivninger til kraftfôr, og for lite til jord og hvordan denne forvaltes best mulig. Matprodusenten settes i en svært sårbar situasjon, samtidig som økologien og landets matsikkerhet trues.

Situasjonen gjør at jordbruket må fokusere på produksjonsmåte og stille spørsmålet: hvordan skal vi produsere mat i Norge? Volumet må samsvare med jordressursene og samtidig reguleres etter etterspørsel. Samtidig må det legges til rette for at produksjoner som korn, potet, grønnsaker, frukt og bær styrkes og kan foregå på et mangfold av bruksstørrelser.

Dette danner bakteppet for Norsk Bonde- og Småbrukarlag inn i kommende jordbruksforhandlinger.

 Uttalelse fra styremøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 23.01.18

Kontaktperson:

Leder Merete Furuberg

Tlf 90 16 30 92

Oslo tingrett stopper ikke ulvejakta!

  • Det er viktig framgang for miljø, folk og fe, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en kommentar.

I fjor ble ulvejakta stanset. I vinter vil verken Regjeringen eller Oslo tingrett gjøre det.

Retten slår fast at vi har ansvar for ei skandinavisk, ikke ei særnorsk stamme.

Rovdyrpolitikken må bli vurdert ut fra hensynet til både folk og dyr.

Det var viktig og riktig at Oslo tingrett ikke stoppet ulvejakta nå. Det ville være en uholdbar situasjon både politisk og for de lokalmiljøa som har ulven på gardstunet, og det hadde være i strid med politikken Stortinget har lagt til grunn i ulveforliket.

  • Det er ikke opp til retten å avgjøre bestandsmålet! Det er det Stortinget med ansvarlige politikere som gjør, fastslår Furuberg.

 

Åpent brev til Morten Ørsal Johansen og Tor André Johnsen

 Vedr. flytting rovvilt fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet

Hei

Gratulerer med gjenvalg; Tor Andre Johnsen og Morten Ørsal Johansen. Valgresultatene taler sitt tydelige språk. Dere er fortsatt i posisjon!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), har store forventinger til dere. For bare to uker siden sto dere fram og ville flytte rovviltforvaltingen fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet. NBS kommenterte samme dag til Nationen, at utspillet er interessant og at hovedmålene deres på dette punktet ser ut til å være felles med våre.

Norges Bondelag ser også ut til å ha samme mål, men de omtalte forslaget med stor skepsis siden dette først ble kjent mot slutten av valgkampen.

NBS arbeider for å bruke norske utmarksressurser til matproduksjon og til nytte og glede for hele befolkningen. Norsk rovdyrpolitikk beslaglegger, direkte og indirekte, en stadig større del av befolkningens rettigheter til å produsere mat og å utøve annen verdiskaping på eiendommene sine.

Når rettigheter blir ekspropriert, er dette å ta fra noen. Når det ikke erstattes, er dette et overtramp. Beiteretten er i likhet med som eiendomsretten blant forutsetningene for å drive næringsvirksomhet i utmarka.

Norsk rovdyrpolitikk er gradvis utviklet fra å skulle ta vare på den siste rest av rovdyr, til å gi dem den altoverskyggende plassen. Alle former for rettigheter i utmarka svekkes gradvis for at den ende som noen få personers villmark.

Norske politikere tør ikke stå frem og fortelle at dette er et planlagt yrkesforbud. De ofrer matproduksjonen til fordel for pressgrupper som kniper igjen sine øyne og sier beitenæringen må vike. Å koble beitenæringen direkte med matproduksjonsmål forties, – også av Stortinget. Der isoleres debattene til enten matproduksjon, distriktspolitikk eller rovviltpolitikk som i et bevisst spill for å trenere sammenhenger.

Norske rovviltbestander er tallrike og målene er nådd. Derfor må den Norske regjeringen ikke fortsette å nedlegge yrkesforbud for enda flere. Heller ikke den norske befolkningen må miste sine rettigheter til få tilgang til norsk mat produsert på norske ressurser.

Vis nå alle skeptikere at dere er imot yrkesforbud for beitebrukere! Bevis gjennomførings- og gjennomslagskraften! Tilpass rovviltpolitikken til mat og distriktspolitikken! Begynn med å flytte rovviltpolitikken fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.

Pass på at politisk intensjon følges av forvaltingen.

Vi samarbeider gjerne.  NBS har forventinger til dere!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Maurstadprisen gis til personer som kommer seg tilbake fra alvorlig sykdom eller annen livskrise. Toralv Maurstad var foranledningen til at prisen ble opprettet og gitt ham i 2016 etter at han med stor viljestyrke og hard trening kom tilbake til scenen etter et alvorlig slag våren 2016.

Maurstadprisen 1Ann Merete Furuberg tildeles Maurstadprisen av fylkesordfører Dag Rønning i Hedmark og Toralf Maurstads kone, Beate Eriksen

Ann Merete Furuberg fra Grue Finnskog ble født i 1955. Hun gikk på Kongsvinger gymnas og studerte skogbruk ved Norges landbrukshøgskole, og maskinlære og produktutvikling på Norges Tekniske Høgskole. Hun har doktorgrad i skogbrukets driftsteknikk (1991). Hun driver gård med 3000 dekar skog og har sau, mohairgeiter, mjølkegeiter, høner, griser, frukt, bær og grønnsaker. I tillegg til å levere til Nortura, har hun utsalg i den lokale butikken og salg av lokalmat direkte fra gården. Hun har hytteutleie og utleie av rom i hus på gården, og driver Finnskogen Natur-Kultur-Helse Gård.

Hun har vært ansatt i skogforskningen på Ås i en årrekke, og har arbeidet med forskning, undervisnin og veiledning av  studenter.

Hun har hatt en rekke verv både nasjonalt og internasjonalt i skogbruk, jordbruk og politikk.

Hun var gruppeleder for Sp i fylkestinget i Hedmark i 12 år, nestleder i Kommunenes Sentralforbund og satt i kommunestyret i Grue. Merete hadde vært fylkesleder i Hedmark Bonde- og Småbrukarlag før hun i 2010 ble valgt til leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hun ble senest gjenvalgt for en ny periode, 2016-17, på landsmøtet i 2016. Hun fikk Eidsvold Værks Skogpris som medstifter, organisasjonsbygger og leder av «Jenter i skogbruket». Hun har internasjonal forskerpris.

Hun var nestleder i Nei til EU, styremedlem i Glommen Skog og leder i Hedmark Skogselskap.

 

Sterk forhandler

I dag er Merete Furuberg talsperson i en organisasjon som hvert år forhandler med Staten om bondens rammevilkår. Kortreist mat, miljøvennlig produksjon, lokal foredling, god dyrevelferd og levende kulturlandskap er alle viktige saker.  Det er også viktig å sikre at bøndene ikke blir hengende etter andre yrkesgrupper når det gjelder inntekter. Hun står fram som en uredd forhandler og målbærer småskalajordbruket som en viktig del av landets matforsyning, distriktsbosetting og landskapspleie med beitedyr.

 

Arvelig disponert for kreftsykdom

Da Merete Furuberg var midt i 40-åra, ble hun operert for kreft i underlivet. Fire store operasjoner, 31 strålebehandlinger og seks cellegiftkurer ble gjennomført i år 2000. Nye operasjoner kom til i 2013. En mutasjon langt tilbake i generasjonene har ført til en genfeil som går i arv. Den fører til at hun er programmert til å få kreft. Det er noe som har fulgt farsslekta fra Finland. Man vet ikke når det startet, men faren ble operert for tykktarmskreft da han var 49. Da han var 69, ble han operert for kreft i urinveiene. Kvinnene på farssiden får kreft i underlivet når de er i 40-årene.

Senere har det kommet nye svulster, ikke som spredning, men som nye kreftformer. Hun er nå operert for fire kreftformer og venter på den neste i urinveiene. Helt siden faren ble kreftoperert for første gang, har hele familien gått til jevnlige kontroller i et kreftprogram. Også søsteren og datteren bærer genet, men ikke sønnen. Dermed kan man være forberedt.

I 2016 hadde Merete Furuberg en ny runde med kreft. Det ble 5 nye cellegiftkurer og en stor operasjon på Radiumhospitalet. Hun fikk både kolostomi og urostomi.

Fra 1. januar 2017 var hun tilbake som leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Åpen om tabuer

Småbrukarlagets leder er åpen om kreften, og snakker gjerne om sykdommen, også når hun er nyoperert og tilbake på jobb, som nå. Særlig snakker hun om tabukreften, den som rammer så mange kvinner: kreft i eggstokker, livmor og livmorhals. Hvert år får over 300 kvinner livmorhalskreft, 70 dør av sykdommen.

Da Merete lå nyoperert på sykehuset i 2000, oppdaget hun at det ikke fantes noen interesseorganisasjon for underlivsopererte kvinner. Året etter var hun med på å etablere «Foreningen for gynekologisk kreftrammede», og sa ja til å være en talsperson. Siden den gang har hun gitt et utall intervjuer, også mens hun lå med slanger i kroppen på sykehuset. Og hun har holdt mange foredrag om underlivskreft for både kvinner og for menn.

For mange kvinner fører slik kreft til store omveltninger i livet, både mentalt og fysisk. I foreningen heter det seg at kvinner med slik kreft «mister både livmor og ektemann». Merete mener at alle kvinner som har trøbbel med underlivet bør sendes til ultralyd. Men det stopper hos politikerne, som mener kostnadene blir alt for store.

 

Kreftkampanje

Merete fronter Kreftforeningens Sjekk deg-kampanje. Kampanjen skal få jenter til å ta celleprøve for å teste på livmorhalskreft. Budskapet er enkelt: ta en celleprøve hos fastlegen og unngå livmorhalskreft. Det kan redde mange liv og hjelpe kvinner til å slippe mye lidelse og smerte.

 

Forbilde til å hedre

Merete Furuberg har vært gjennom mer enn de fleste, men har klart å hente styrke både fysisk og mentalt til å komme tilbake. Hun har fått drapstrusler og opplevd identitetstyveri. Den gang i 2000 gikk hun rundt og tok adjø med alt og alle.

Det er ikke funnet spredning, verken i vevs-prøver eller i de 20 lymfeknutene som ble fjernet og testet i 2016. Merete føler at hun enda en gang får livet igjen som gave.

Og hun skal bruke det til å leve og fortsatt yte sitt beste for andre kreftpasienter, familien og for bønder, småbrukere og bygdene.  Vi takker for alt Merete Furuberg har gjort som forbilde for de som rammes hardt av alvorlig og livstruende sykdom

BB

Knyken

Beklager «unge dame»!

Jeg var i gledesrus over at ENDELIG var det like mange kvinner som menn i panelet i en landbruksdebatt. Og kvinnene var ikke bare eldre representanter i 60 – 70 åra som har kjempet i likestillingskampens første år.

For meg som har hatt sterkt engasjement i alle år i «Kvinner i Skogbruket» og i likestillingsarbeid i jordbruket, ble dette en stor opplevelse.

Jeg til og med reiste meg i mitt første tilsvar til ei av kvinnene i panelet for i enda større grad å kunne se og oppleve at her var det virkelig 50 % kvinneandel.

Og så ble muligens blandingen av glede over denne opplevelsen og samtidig skulle gi tilsvar til et innlegg som forsvarte Regjeringens jordbrukspolitikk som går i feil retning, fullstendig gal da ordene kom ut fra hodet mitt!

Jeg har nok sagt ordene «unge dame» i feil setting i mitt svar til Høyres Guro Angell Gimse, siden reaksjonen kom fra henne på twitter. Jeg beklager det! 

Men jeg beklager IKKE ordene i resten av innlegget mitt om at Høyres landbrukspolitikk går i feil retning – også i et klimaperspektiv! Det mener jeg!

Dette skjedde under Familie- og landbruksdagen i KNYKEN i Orkdal 19. august som KrF arrangerte. Dagen startet kl. 12.00 med et familievennlig program, med dyr og aktiviteter.

Det var «sofa-prat» med bl.a. Geirmund Lykke, KrF sin førstekandidat til Stortinget. Det var grilling, «svartkjelkaffe» med vafler, og mye annet.

Landbruksdebatten ble ledet av Øystein Syrstad.

Hovedtema: Hvordan kan landbruket klare utfordringen med 20% økning i produksjonen, og samtidig redusere klima-belastningen.

Liste over deltagere i paneldebatten:

Debattleder Øystein Syrstad, TINE

Merete Furuberg, Norsk Bonde og Småbrukarlag

Lars Morten Rossmo, Jordvernalliansen og Landbruk 21

Alf Daniel Moen, Kystskogmeldingen

Kari Åker, Sør Trøndelag Bondelag

Guro Angell Gimse, Høyre

Geirmund Lykke KrF

Takk for at jeg fikk delta! Gratulerer til arrangør for vellykket gjennomføring!

Hilsen

Merete Furuberg

Oversikt over krav og avtaler 2010-2017, mill. kr                                                                            

  20210 2011 2012 2013 2014

 

2015 2015

Rev.

2016 2017
                   
Jordbrukets krav 1865 2600 2205 1970 1500 950   860 1450
Priser 620 580 445 583 365 380   193 150
Friske budsjettmidler over jordbruksavtalen 1140 1875 1537 1146 965 490   577 1150
Gjenbruk av ledige budsjettmidler fra forrige års avtale 60 45 33 51 60 25   56 79
Endring i jordbruksfradrag (skattefradrag)                  
Inntektsvirkning av skattefradrag 45 100 190 190 110 55   34 71
Investeringspakke (100)                
Bortfall av el. avgift                  
                   
Statens åpningstilbud 750 1000 900* 1020 150 90 295 90 410
Priser 280 535 330 470 340 190 265 125 150
Friske budsjettmidler over jordbruksavtalen 330 315 227 390 -250 -110 0 -70 177
Gjenbruk av ledige budsjettmidler fra forrige års avtale 60 60 33 51 60 30 30 56 79
Inntektsvirkning av skattefradrag 80 90 35 110 0 -20 0 0 4
Investeringspakke/ Engangsbevilgning til LUF      

275 *

           
Bortfall av el. avgift                  
                   
Tilbud/krav – % 40 38 41*/28 52 10 9,5 31,0 10,5 28,3
Avstand i kroner     1305 950 1350 860 655 750 1040
Endelig ramme for oppgjøret

 

Priser

Friske budsjettmidler over jordbruksavtalen

Gjenbruk av ledige budsjettmidler

fra forrige års avtale

Endring i jordbruksfradrag (skattefradrag)

Inntektsvirkning av skattefradrag

Tiltakspakke

Engangsbevilgning LUF

Bortfall av el. avgift

950

 

420

375

 

 

60

 

 

95

1420

 

860

365

 

 

60

 

 

135

900*

 

330

227

 

 

33

 

 

35

 

275

1270

 

580

500

 

 

50

 

 

140

425

 

340

0

 

 

60

 

 

25

  400

 

315

45

 

 

30

 

 

10

350

 

190

100

 

 

56

 

 

4

 

 

 

 

 

 
Avtale/krav – % 51,0 54,6 41,0 64 28   42 40,5  
”Forhandlingsgevinst” 200 420 0 250 (275)   105 260  
Status Avtale

med NB

Avtale

med

NB

Felles

brudd

Avtale

med

begge

Felles

brudd

  Avtale

med NB

Avtale

med

NB

Felles

brudd