Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2011

Den psykiske belastningen er blitt for stor

Den psykiske belastningen er blitt for stor

Vil starte likemannsordning for bønder

Jeg har fått så mange henvendelser etter at jeg ble valgt til leder for 8 måneder siden at jeg ser at det er behov for å danne likemannsgrupper for bønder, forteller Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ordningen må omfatte hele landet, og jeg ser for meg et samspill med Landbrukets HMS-tjeneste.

– De fleste bønder som opplever å miste dyr i rovdyrangrep har behov for å snakke om sine opplevelser. Helsepersonell har ofte liten eller ingen erfaring med den problematikken bønder i rovdyrutsatte områder sliter med. Da er det godt å kunne snakke med en annen bonde som har vært gjennom det samme, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

I tillegg blir mange bønder utsatt for uholdbart psykisk press fra offentlige instanser. Flere bønder har også opplevd hærverk og sjikane fra private grupperinger i forbindelse med rovviltangrep. – Noe slikt skal ikke forekomme i et demokrati og i en rettsstat, og vi som bønder må bygge beredskap for å stoppe slike hendelser, fremholder Merete Furuberg.  

Sommeren 2010 opplevde hun selv å miste alle søyene sine i rovdyrangrep. Fortvilelsen hun følte ved å finne sterkt skadede dyr som fortsatt var i live er vanskelig å beskrive. Mennesker som ikke har opplevd det samme har vanskelig for å forstå. I tillegg var det forferdelig trusler, hærverk og sjikane. Hele beitelaget ble utsatt. Jeg fikk sterk motivasjon til å hjelpe andre. 

– Vi er flere som har følt behov for en likemannsordning for bønder. En ordning hvor man kan komme i kontakt med en likemann, en med samme erfaring som deg. En du kan snakke med om det som tynger deg, som forstår hva du forteller og som er kurset i likemannsarbeid, sier Merete Furuberg.

Mange frivillige organisasjoner har i dag en likemannsordning. En likemann er en samtalepartner du kan utveksle erfaringer med, en i samme livssituasjon.

 

Advertisements

Read Full Post »

Vår medfølelse fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag 

På vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag sender jeg tanker og medfølelse til alle pårørende som har mistet sine kjære, til de hardt skadde, til hjelpemannskap som nå gjør innsats, til mor Norge og den verden vi enda mer, plutselig og brutalt er blitt en del av.  

Denne ufattelige tragedien viser at livet aldri er en selvfølge, men vi må beholde troen på det gode. Vi må holde fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.

Nå må vi holde hodet kaldt og hjertet varmt! Vi må holde fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten. Vi må holde fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv.  

Jeg har vanskeligheter for å finne ord. Ufattelig bombing av regjeringsbygget! Ugjerningen på Utøya – angrepet på noe av det fineste i demokratiet: Ungdom som engasjerer seg for det de tror på.  Jeg uttrykker vår dypeste medfølelse til ungdomspolitikere i AUF nasjonalt og AUF i alle landets fylker.

For Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Merete Furuberg

leder

Read Full Post »

De siste ti årene har vi i Norge opplevd en sterk rasjonalisering i melkeproduksjonen. Antallet melkeprodusenter er halvert til om lag 11 000 og det er 75 000 færre melkekyr. På tross av dette er det totale melkevolumet om lag det samme. Norske melkeprodusenter har hatt en betydelig produktivitetsframgang, omstilt seg og effektivisert. Denne rasjonaliseringen har vært politisk styrt, og har sitt utspring i stortingsmelding nummer 19 (1999-2000) ”om norsk landbruk og matproduksjon” hvor det blant annet heter: ”Det er klare stordriftsfordeler i melkeproduksjonen. Det er nødvendig med en moderat strukturutvikling for å sikre produsentene økonomiske vilkår som kan bidra til framtidig rekruttering til melkeproduksjon.”

Denne stortingsmeldingen har lagt føringer for hvordan landbrukspolitikken har blitt utformet de siste ti årene. Blant annet har vi fått innført privat omsetning av melkekvoter (melkebørsen) produksjonsbegrensningene har blitt hevet flere ganger og det har blitt åpnet for å leie melkekvote. Parallelt med dette har bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) forvaltet av Innovasjon Norge i stadig større grad blitt brukt til effektiviseringer i melkesektoren. BU-støtte til tradisjonelt landbruk går i mer enn 50 % av tilfellene til melkeproduksjonsbruk. Videre er det de største brukene som får støtte: 52 % av de som har fått BU-støtte til tradisjonelt landbruk driver over 250 dekar jord, mens andelen bruk som har fått støtte og driver under 100 dekar er på 15 %.

Denne politikken har blitt ført for å skape et mer robust og bærekraftig landbruk. Intensjonen har vært å bedre lønnsomheten hos den enkelte bonde. Det viser seg nå at de mest omstillingsvennlige bøndene ikke sitter igjen med en rasjonaliseringsgevinst, på tross av at de mottar store statlige overføringer. Eksempler på dette framgår i en rapport fra Nordland, utarbeidet av TINE på oppdrag fra Innovasjon Norge og fylkesmannen i Nordland. Rapporten viser lønnsomheten på åtte store melkebruk som har bygd ut og økt produksjonen betraktelig mellom 2005 og 2008.  På tross av at disse brukene får betydelige årlige produksjons- og distriktstilskudd, har fått store investeringstilskudd og mottar rentestøtte, er lønnsevnen til dels svært svak.

Bruk nr

Årlige tilskudd

Investeringstilskudd

Antall årskyr

Melkekvote, liter

Total utbetaling av rentestøtte over 15 år

Lønnsevne, kr/time

1

906 899

1 162 000

44

324 000

308 156

157

2

905 899

990 000

32

236 000

276 210

155

3

781 020

1 184 000

46

300 000

385 020

37

4

659 749

622 299

34

197 000

60

5

1 230 737

1 800 000

73

439 000

502 200

77

6

646 725

688 000

31

148 000

191 952

151

7

576 781

880 000

28

186 000

186 000

83

8

747 461

1 040 000

51

386 000

301 320

65

Tabellen over er et klart eksempel på at rasjonaliseringspolitikken i landbruket ser ut til å ha slått feil ut. Bøndene effektiviserer og omstiller seg, men sitter ikke igjen med gevinst. Bruk nummer fem i undersøkelsen, ei samdrift, mottar 1,23 millioner i årlige tilskudd, 1,8 millioner i investeringstilskudd, rentestøtte på over 500 000 kr over 15 år og sitter igjen med en lønnsevne per time på 77 kroner. Dette er et signal om at pengebruken i norsk landbruk er alt annet enn bærekraftig.  Dette underbygges av at Sparebank1-alliansen, landets største bankgruppering for landbrukslån, i april uttrykte bekymring over betalingsevnen hos bønder etter store investeringer. Mislighold av lån øker, og næringsinntektene holder ikke tritt med kostnadsveksten. Sparebank1-alliansen har 17 000 landbrukskunder med en samlet lånesum på 20 mrd. kroner.

Utviklingen er heller ikke bærekraftig biologisk. Det fulldyrka arealet i Norge har gått ned fra 2 til 1,7 daa/person de siste ti årene, det laveste nivået noensinne. En stadig større del av norsk melkeproduksjon foregår på grunnlag av leid jord og importert kraftfôr. Samtidig fører rasjonaliseringen til at de oppgavene samfunnet har pålagt jordbruket å utføre, i mindre grad blir gjennomført; kulturlandskapet gror igjen på grunn av manglende beitebruk, det fulldyrka arealet minker og matproduksjonsevnen svekkes.

Dette har vært en styrt utvikling. Gjennom investeringstilskudd og statsfinansiert kapital skulle man oppnå et effektivt, robust og økonomisk lønnsomt landbruk. Utviklingen har kommet som følge av politiske vedtak, og at offentlig forvaltning og landbrukets egne rådgivere har heiet fram denne rasjonaliseringen. Er landbruksmyndighetene med statsråd Brekk i spissen fornøyd med denne bruken av offentlige midler når en ser resultatene? For tiden venter vi på en ny stortingsmelding om landbruk. Det gjenstår å se om myndighetene har tatt inn over seg resultatene av de siste års politikk, og gjennom den nye meldinga legger til rette for et mer økonomisk, sosialt og biologisk bærekraftig landbruk.

Read Full Post »

Hvor er vi?

Den norske matproduksjonen baserer seg i stadig større grad på importerte innsatsfaktorer. De siste ti årene har det fulldyrka arealet per person i Norge minket fra 2 daa/person til 1,7 daa/person. Samtidig har kraftfôrimporten økt. Vi beslaglegger i dag 2,3 millioner dekar i utlandet for å produsere kraftfôr til norske dyr. For ti år siden var dette tallet 1,5 millioner dekar. Fortsetter utviklingen, vil vi i2030 habehov for nærmere 4 millioner dekar i utlandet for å få kraftfôr til dyrene våre. Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for et norsk jordbruk som baserer seg på våre egne ressurser. Et ressurstilpasset jordbruk, som tar utgangspunkt i våre naturgitte forutsetninger. Når vi vet at vi i Norge vil være 1 million flere borgere i 2030, og at verdens matproduksjon vil måtte økes med 70 % innen 2050 for å mette alle, er et jordbruk basert på lokale ressurser en forutsetning for å lykkes.

Arbeidsinntekta til den norske bonden i gjennomsnitt er 140 000 kr pr årsverk. Arbeidsinntekta har ikke økt siden 1978.

Kilde for arbeidsproduktivitet: NILF-notat 2010-14 av Agnar Hegrenes.

Kilde for vederlag til arbeid: Totalkalkylen NILF (fratrekk 5 % egenkapitalkostnad)  

 Hvorfor er vi her?

Hovedårsaken til at norsk jordbruk befinner seg i denne situasjonen er i stor grad politisk styrt. Det er en villet utvikling. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har arbeidet for en alternativ utvikling med konkrete tiltak. Det vil vi fortsette med.  

 Årets jordbruksoppgjør

Et samlet jordbruk gikk inn i årets jordbruksforhandlinger med et overordnet mål om å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. For å få til dette, måtte staten ha presentert et tilbud med en ramme ut over 1,7 milliarder kroner. 1,7 milliarder innebærer kostnadsdekning og lik inntekstutvikling i kroner med andre grupper i samfunnet. I tillegg ble det krevd 900 millioner for å redusere noe av inntektsforskjellen i forhold til andre grupper. Etter flere dagers sonderinger meddelte staten at sluttresultatet ville ligge på 1,42 milliarder med noen mindre omdisponeringer i tillegg. Dette betydde i klartekst at dersom jordbruket inngikk en slik avtale med staten vil inntektsforskjellen mellom bønder og andre grupper øke. På dette grunnlaget meddelte jeg på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag at organisasjonen ikke kunne gå i forhandlinger og gikk derfor til brudd.

 Demokratiet fungerer ikke

Årets jordbruksoppgjør er en provokasjon mot landsmøtevedtakene i regjeringspartiene. Det er alvorlig når demokratiet ikke fungerer. Etter at landsmøtene i alle de tre regjeringspartiene, med litt ulike formuleringer, har vedtatt at jordbruket skal få et løft, så er det fremdeles noen håndfulle topp-politikere og embetsverket i finansdepartementet som styrer landbrukspolitikken. Regjeringen følger ikke opp landsmøtevedtakene. Den rød-grønne regjeringen verdsetter i liten grad jordbruksarbeid.        

 Hvor vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag?

Norsk matproduksjon trenger en annen landbrukspolitikk, som er økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig. Det trengs helt andre grep til enn det som fremkom i årets jordbruksforhandlinger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å sikre sunn norsk matproduksjonen på norske ressurser – over hele landet. Jordbruksarbeid må verdsettes. Norske bønder skal ha en arbeidsinntekt på nivå med andre grupper.   

Hva gjør vi for å nå disse målene?

I tillegg til det økonomiske kravet om lik inntektsutvikling med andre grupper i kroner og en start for å utjevne inntektsforskjellene, krevde Norsk Bonde- og Småbrukarlag nye tiltak for de to andre hovedprioriteringene NBS hadde ved årets jordbruksforhandlinger: Styrking av matproduksjonsevnen og utvikling av et ressurstilpasset jordbruk. For nærmere opplysninger henviser vi til kravdokumentet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag som ligger på vår hjemmeside www.smabrukarlaget.no.

Styrking av matproduksjonsevne: Innsatsfaktorer som jordbruksareal, mennesker, maskiner/utstyr og dyr/plantemateriale må utvikles med utgangspunkt i flere perspektiver og nye virkemidler. Jordvernet må styrkes, samtidig som det bevilges midler til grøfting og nydyrking. Grasressursene i utmarka må brukes. Antall rovvilt må reduseres betraktelig. Det er under dette punktet også viktig å stoppe bruksavgangen. Undersøkelser viser at når et gårdsbruk nedlegges og jorda lagt som tilleggsjord til et annet bruk, går 1/3 av arealet ut av drift.

Utvikling av ressurstilpasset jordbruk: Konkurranseevnen til de gras- og beitebaserte produksjonene må styrkes. Derfor må kraftfôrprisen opp. Det må også settes økt fokus på at bruksutbygginger skjer i samsvar med brukets ressurser. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse må trekkes fram som en kostnadseffektiv løsning. Dette vil hjelpe til med å holde kapitalkostnadene per produsert enhet nede, og vil følgelig styrke det økonomiske resultatet på hvert enkelt bruk. Vi må utvikle nye maskiner og metoder. Menneske-maskin-miljø systemet må utvikles med lokalt og globalt perspektiv.

 Importvernet må styrkes. Prisene på jordbruksvarer må økes.

De siste 50 årene har norske borgere gått fra å bruke 40 til 11 prosent av utgiftene våre på mat. I Norge får bonden utbetalt kr 4,60 i pris per liter melk. Forbrukeren betaler i butikken i Norge kr 14,40. I Danmark er tilsvarende tall: kr 2,76 til bonden – kr 6,89 pr liter i butikk. Det må bli fokus på matens innhold og kvalitet relatert til helse.           

Jordbrukspolitikken angår alle.

Den handler om matvaresikkerhet inn i en uviss framtid og den handler om hvordan landet skal se ut. For å sikre bred folkelig støtte til jordbrukspolitikken, bør jordbruksavtalen vektlegge de bidrag som avtalen yter til å skape slike fellesgoder. Forskning utført bl.a. ved Norsk senter for bygdeforskning viser at støtten til jordbruket avhenger av at bosetting og kulturlandskap opprettholdes. Den kontinuerlige strukturrasjonaliseringa vil over tid svekke legitimiteten og den folkelige støtten til jordbrukspolitikken.

Jordbruksavtalen i dagens form er primært et inntekstsoppgjør for de til enhver tid gjenværende bøndene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er opptatt av at Jordbruksavtalen må få en bredere samfunnsmessig forankring og ses som samfunnets oppgjør med næringa for produksjon av kollektive goder. Det må utvikles parametre som viser i hvilken grad jordbruksavtalene kan bidra til for eksempel matvareberedskap, bosetting i næringssvake strøk, kulturlandskap, miljø- og ressursvern osv. Den enkelte jordbruksavtale må utformes slik at den gir optimal uttelling på slike parametre i tillegg til inntektsmålet. 

 Familiejordbruket er fremtidens jordbruk

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en del av den verdensomspennende bonde- og småbrukerbevegelsenLa ViaCampesina(oversatt til norsk betyr ordene Bondens Vei). Jeg er medlem av den globale komitéen for bærekraftig familiejordbruk, og erfarer at i mange land i verden løftes styrking av familiejordbruket frem som en del av løsningen på fremtidens utfordringer. I samtale med Professor dr Wangari Maathai (Nobels Freds Pris vinner) forteller jeg henne at i sjela til den norske bonden ligger å overbringe familiebruket til neste generasjon i bedre stand en da man selv overtok. Wangari Maathai utbryter: ”Dette er den største gaven Norge kan overbringe verdenssamfunnet. Dette er svaret på bærekraftig forvaltning”.

 Debatt – studiearbeid  

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har konkrete forslag til ny politikk som må videreutvikles for å løse fremtidens utfordringer. Det er under utvikling debatt- og studiemateriell som grunnlag for aktivt engasjement rundt om i landet. Utpå høsten blir du invitert til å delta.

 Merete Furuberg

Leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »