Inn på Tunet utvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal etableres et nasjonalt kompetansesenter for Inn på Tunet.
Mandag 8. august var vi på befaring til Sem i Asker og ble omvist på NaKuHel-senteret og i Sem gjestegård. Vi var inne i lokalene til den gamle småbrukerlærerskolen.
Senteret skal kunne åpnes høsten 2013. 22. november kan være en aktuell dato. Den dagen i 1913la Cock-Jensenkomiteen fram si innstilling om å skape en lærarhøgskule som skulle omfatte utdanninga av småbrukslærarar, vaksenopplæring og skular for småbrukarar.
Hvorfor ikke legge kompetansesenteret på dette stedet? Her oser det av historiske verdier og lokalene er intakt!
I de senere år har det kommet en rekke tilbud om IPT utdanning ved videregående skoler, høgskoler og ved UMB. I tillegg blir det arrangert konferanser av mange slag, gjerne en meget stor en gang i året. Dette har vært veldig bra for kunnskapsutviklingen på feltet.
Men det er noe viktig som ikke er godt nok utbygd og hvor kvaliteten i fylkene er varierende.
Etter mitt syn er bonden/bondekona/tibyderen av tjenester krumtappen i å bringe IPT feltet videre. De ovennevnte tilbud krever tid og de er ikke alltid målrettet nok mot tilbydernes behov. Å avse nok tid når du står oppe i tiltak/tjenester mot brukere som ofte er krevende kan være meget vanskelig for mange.. Et kompetansesenter for IPT bør først og fremst ta hensyn til dette. Så er det fint at mer varige utdanninger er et supplement.
Min erfaring er at tilbyderne av tjenester står overfor følgende utfordringer:
- Hvordan sikre gode avtaler med kommunale, fylkeskommunale og andre kjøpere. Forhandlingsinnsikt er nødvendig.
- Hvordan setter jeg pris på mine tjenester, i dette tilfelle meg selv. Jeg har møtt mange dyktige og beskjedne tilbydere som setter for liten pris på seg selv i dobbelt forstand. Her er mental styrke og empowerment viktige begreper.
- Hvordan markedsfører jeg meg – og hvor. Igjen; tør jeg stå fram med nok styrke.
- Hvordan velger jeg det rette tilbud, som passer meg i den livsfase og familiesituasjonen jeg er nå? Som inspirerer meg og engasjerer meg?
- Hvordan legger jeg opp virksomheten bærekraftig så jeg ikke sliter meg ut. Finnes det vikarmuligheter?
- Budsjett, regnskapsfører, selskapsform, skatt osv. Her trengs enkle råd og gode kontakter
Det er de entreprenørielle og menneskelige egenskapene som settes på prøve. Her trenges det kunnskap og veiledning. Min erfaring er at dette skjer best i små seminarer sammen med likesinnede, der det er god anledning til å stille spørsmål og til å utveksle erfaringer.
At dyr, natur og enkle arbeidsoppgaver er viktig, det vet bøndene mye om. Det de særlig trenger er god selvfølelse, pågangsmot og entreprenøriell forståelse. Mange av tilbyderne har jo ofte slik erfaring som bønder eller på andre måter. Den må trekkes fram og videreutvikles.
Menneske, dyr og natur
Dette må eg seie høyres svært lovandes ut! Det er jo akkurat det me treng, for å kunne kvalitetssikre eksisterande og framtidige Inn på Tunet tiltak. Ein stad å henvende seg, der ein kan få dei svara ein treng. Å kunne stå rusta i forhandlingane med kommunar og andre institusjonar, for å få det beste tilbodet for både brukar og ikkje minst den som skal tilby tenestane. Selvfølelse og pågangsmot treng ein absolutt når Ipt fjellet skal bestigast, for her går man sjeldan den lette vegen.
Kjære Margrete Dysjaland
Takk for kommentaren din. Jeg skal ta den med i mitt videre arbeid!
Merete Furuberg
Veldig bra dette som står i innlegget. Det du skriv om er utfordringane til IPT-bonden, og som er avgjerande om me får det til/ held ut eller ikkje. Kanskje det burde stått noko om at det og må vera ein stad der IPT-bonden kan ta kontakt pr telefon og få hjelp, anten i form av eit direkte svar eller hjelp til å komma vidare for å finna svara.
Ein kommentar om kva Inn på tunet i denne samanhengen handlar om: ”Det er ikkje til å bli rik av, men det skal gi ei inntekt til å leva av og ein kvardag til å leva med».