Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2011

Statsminister!

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser - over hele landet

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser - over hele landet

De overordnede hovedmålene nedfelt i proposisjonen lagt frem som Landbruks- og Matdepartementets del av statsbudsjettet, støttes i store trekk av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Imidlertid er de konkrete virkemidlene verken store nok eller innrettet slik at Regjeringens egne overordnede mål for landbruks- og matpolitikken blir oppnådd. Mangelen på måloppnåelse ble som kjent også påpekt av Riksrevisjonen for tidligere år.

Budsjettet legger opp til en videreføring av politikken som har vært ført de siste årene, og på toppen økes matmomsen som vil begrense muligheten for målprisøkninger ved senere jordbruksforhandlinger. Den rød-grønne Regjeringen øker matmomsen for 3. gang. Økningen reduserer norsk matproduksjon sin konkurranseevne. Sverige har 12 % moms på mat. I Norge får vi nå 15 %. 

Budsjettet følger opp årets jordbruksavtale. Her kan nevnes fjerning av matproduksjonsavgiften, mer bygdeutviklingsmidler og en økning av maksimalsatsen for investeringsstøtte. Foruten dette gjøres det enkelte skattemessige justeringer, som økningen i saldoavskrivningene på næringsbygg, som også kommer jordbruket til gode. Dette er positivt.

Svært gledelig er det at Finansdepartementet i budsjettet synliggjør skogens rolle i klimapolitikken gjennom bl.a. å regne med CO2-opptak i skog i det norske klimaregnskapet. Budsjettdokumentet slår fast at stående kubikkmasse i norske skoger utgjør den største kilden for opptak av CO2. Dette er en milepæl i norsk skogpolitikk. 

Det er imidlertid beklagelig at det ikke settes av mer midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Regjeringen følger dermed ikke opp sine lovnader fra Soria Moria II – ikke heller rovviltforliket blir fulgt opp. I Miljøverndepartementets økte bevilgninger blir alle andre fulgt opp – bortsett fra oss som er næringsutøvere i utmarka, og spesielt oss beitebrukere som blir frarøvet beiteretten og muligheten til å produsere miljøvennlig, økologisk mat på landets egne ressurser.

Landbruksdepartementet hevder i sin pressemelding at budsjettet representerer en landbrukspolitisk snuoperasjon. Når Landbruksdepartementet kaller økning av matmoms og oppfølging av jordbruksavtalen som ble inngått mellom staten og Norges Bondelag i vår for en landbrukspolitisk snuoperasjon, vil jeg si at departementet har vært uheldig i sitt ordvalg.

Statsminister, Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil understreke at det trengs en landbrukspolitisk snuoperasjon dersom matproduksjonen i Norge ikke skal rakne. Derfor har vi forventinger til den kommende Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken, og at denne skal inneholde konkret produksjonsmål og konkrete virkemidler som ivaretar økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

Videre forventer vi at meldinga må inneholde konkrete inntektsmål. Soria Moria 2 bruker begrepet “å videreutvikle” landbruket og bønders kår, altså i forhold til utviklingen i den første fireårs-perioden. I den perioden fikk jordbruket faktisk en kronemessig inntektsvekst på linje med sammenligningsgruppen. Det ligger en klar forventning fra jordbrukets side om en tilsvarende utvikling i inneværende periode og i tillegg en faktisk  reduksjon i inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre. For å sikre rekruttering til næringen er det svært viktig at inntektene i jordbruket økes, og velferdsordningene forbedres.

Statistikk viser at det fulldyrka arealet i Norge er på et svært lavt nivå – jeg har ikke funnet noe land i verden med lavere matproduksjonsareal pr person. Det importeres stadig mer kraftfôrråvarer, selvforsyningsgraden reduseres, bruk legges brakk, det skjer konsentrasjon av matproduksjon til få områder i landet, rekrutteringen svikter. Det globale bildet for økt matproduksjon er mørkere.

 I fjor ble bønder og matproduksjonen i Nord- Norge rammet av katastrofelignende avlingsskader.

I år preger lignende tilstander jordbruket i Sør-Norge. Matjord står under vann. Flommen i vår er årsak til at noen bønder fremdeles ikke har fått gjort våronna. Regn og atter regn utover sommeren – og som fortsetter nå i høst – fører til fôrmangel, såkornmangel, at epler, plommer, grønnsaker ødelegges, at det norske kornet får laveste matkornandel på mannsaldre, at husdyrgjødsla ikke kan kjøres ut, møkk hoper seg opp, dyr må slaktes – matproduksjon er kommet i krise.

Det rapporteres om utfordringer i våre naboland, noe som i første rekke vil umuliggjøre import av såkorn. Nyhetene bringer informasjon om tørke eller flom og avlingssvikt i stadig større deler av verden – bl.a. som følge av klimaendringer. I tillegg øker befolkningen i verden – og i Norge.

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser svært alvorlig på situasjonen, og appellerer til Regjeringen i den kommende Stortingsmeldinga om landbruk og mat å sikre matproduksjon over hele landet.

 Statsminister: Det er nødvendig å øke norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

 Takk for oppmerksomheten!

 Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har alternativet

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har alternativet til en ny og bedre jordbruks- og matpolitikk! Og politikken vår skal bli enda bedre! Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vedtatt å gjennomføre en grundig videreutvikling av vårt konkrete alternativ som er nedfelt i en egen bok og et eget hefte som fokuserer handlingsprogrammet. Med på arbeidet inviterer vi forbrukerorganisasjoner, fagforbund, kvinneorganisasjoner, miljøbevegelsen, interesserte politikere m.fl. Vi vil ha gjennomslag for politikken vår!

I vårt land trenger vi en ny politisk kurs dersom jordbruket og matproduksjonen ikke skal rakne. Norsk Bonde- og Småbrukarlags budskap er forandring. Vi arbeider for et annet landbruk enn dagens. Vi vil ha norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Vi vil gi familiejordbruket et løft, slik som talspersoner for FN fremhever at familiejordbruket er svaret på framtidas utfordringer for verdens matproduksjon. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tradisjon for å drive politikkutvikling. Sjøl om enkelte av forslagene våre blir sett på som urealistiske i starten, har mange av dem fått gjennomslag etter noen år. Det viser at det nytter! Noen må våge å stille spørsmål ved vedtatte sannheter!

Virkeligheten for de aller fleste norske matprodusentene er tøff, og vi trenger talspersoner og en fagorganisasjon som tar bøndene på alvor og virkelig arbeider for å bedre kårene i norsk landbruk og på bygdene. Derfor er det helt uforståelig at Norges Bondelag går ut og benytter hersketeknikker for å kneble debatten, bl.a. gjennom å ta personen Svenn Arne Lie fremfor saklig å motbevise at hans tall og beskrivelser av virkeligheten i norsk landbruk er feil. Jeg har stilt spørsmålet til NILF om Svenn Arne Lies tall er feil. Svaret jeg fikk er at tallene er korrekte! I hva slags virkelighet er det da Norges Bondelag henter sin dokumentasjon som danner grunnlaget for at Norges Bondelag kan gå så sterkt ut i sitt forsøk på å kneble statsviter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie?

Vi trenger nytenkning for å finne fram til nye løsninger på gamle problemer. I allianse med forbruker-, miljø- og fagbevegelsen arbeider Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å stake ut en ny kurs. Som seriøse politiske premissleverandører er det vår plikt, – og vår rett, å vise hva vi vil. I dette arbeidet må vi våge å tenke langt fram. Vi må våge å sette oss mål som ikke kan oppfylles allerede i morgen, men som er visjoner for et bedre samfunn for våre etterkommere verden over. Det handler om vegen framover. Det handler om hvordan vi vil at landbruket og bygdene skal utvikle seg. Jo flere vi har med på laget, desto sterkere står vi!

Av forslag som Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter hvert har fått gjennomslag for kan nevnes satsingen på Grønn Omsorg (Inn på Tunet), Verdiskapingsprogram, satsing på lokal foredling, kortreist mat m.m.. Forslag som vi enda ikke har klart å få gjennom er bruk av lokale ressurser til fôr fremfor importert kraftfôr, grøftetilskudd, rekrutteringstilskudd, forvaltertilskudd m.fl.. I framtida trenger vi et landbruk med høyere verdsetting av lokale ressurser, mindre bruk av importerte kraftfôrandeler, redusert intensitet i produksjonen, økt lokal foredling, dyrevelferd, bondevelferd og mer verdiskaping tilbake til bygdene. Hovedproblemet i dag er ikke uansvarlighet hos den enkelte bonde, men en landbrukspolitikk som fører oss i feil retning. Det må bli samsvar mellom det som er økonomisk fornuftig og økologisk forsvarlig. Vi må få et landbruk som et økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig!

Matproduksjon i Norge eller asfalt

Matproduksjon i Norge eller asfalt

Read Full Post »