Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2012

Bygg opp igjen beredskapslager av matkorn og fôrkorn

Et ledd i å trygge matsikkerheten er å bygge opp igjen beredskapslager for matkorn og fôrkorn. Dette er en viktig statlig oppgave. Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller derfor til Regjeringen å prioritere beredskapslager av matkorn og fôrkorn i arbeidet med neste års statsbudsjett. 

I mellomkrigstida ble det i Norge bygd opp beredskapslager av mat og fôrkorn. I 1940, etter krigsutbruddet, ble disse lagra tatt i bruk. Lagrene forsynte landet med mat og fôr til utgangen av 1941. Fra 1995 er lagrene blitt trappet ned, og i 2003 ble de avviklet.

Ved jordbruksoppgjøret i 2011 lyktes det Norsk Bonde- og Småbrukarlag å få med både Norges Bondelag og staten på at det ble vedtatt å bygge opp beredskapslager av såkorn. Prosjektet fikk arbeidstittelen “Farao +”

På grunn av flom, tørke og politisk uro har tilførslene av korn internasjonalt blitt mer usikre enn på lenge. I Norge var fjorårets kornhøst sterkt svekket av unormalt store nedbørsmengder.

Nabolandet Finland har fremdeles et høgt nivå på lagerhold. For matkorn har landet her en buffer på 2 års forbruk. For fôrkorn rekker lagrene til ca 1 år.

For eksempel også i Saudi-Arabia bygges det nå opp lager av matkorn. Det hevdes at penger på bok ikke er nok – og for usikkert – til å kunne trygge folkets matsikkerhet. 

For Norge sin del ville et lagerhold på for eksempel 6 mndr. bety 50 000 tonn for matkorn. I følge i ei beregning som Norske Felleskjøp har gjort, ville dette kunne gjennomføres for ca. 14 millioner kr. årlig. Lagerkapasiteten er tilstrekkelig allerede i dag.

For fôrkorn er dette mer krevende. Her trengs det et volum på ca. 300 000 tonn. Denne lagerkapasiteten har vi ikke lenger i dag i Norge. Skulle vi satse på 6 mndr. lagring også her, vil Norge måtte bygge ut denne kapasiteten. Dette kan gjøres på den måten at en bygger ut tørke og lagerkapasitet både på gardsanlegg, kornmottak og ved lageranlegg i tilknytning til industrien. Kostnadene ved å satse på gardsanlegg er stipulert til ca. 2 mrd kr. Ensidig utbygging av kornmottak ville kunne gjennomføres for ca. 1,2 mrd.kr.

Styret i Norsk Bonde og Småbrukarlag mener at situasjonen med hensyn til uro, klimaendringer, befolkningsutvikling m.m. tilsier at Norge må bygge opp igjen slike lagre. Det er ei statlig oppgave å sette en slik beredskapslagring ut i livet.

Som et ledd i å trygge landets matsikkerhet må Regjeringen prioritere matkornlaget og fôrkornlager i kommende års statsbudsjett!

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag    

 

 

Reklamer

Read Full Post »

Statsminister!

Utnytt handlingsrommet i tollvernet – målrett budsjettmidlene

Den nye Stortingsmeldinga om landbruks- og
matpolitikken legger opp til at matproduksjonen i Norge
skal økes, at produksjonsøkningen i størst mulig grad
skal skje på norske ressurser og at selvforsyningsgraden
skal holdes på dagens nivå.

Med økt befolkningsvekst innebærer dette en økning i
matproduksjonen på 1 % per år. Norsk Bonde- og
Småbrukarlag stiller seg bak denne ambisjonen, men vi
etterlyser tiltak som kan bidra til å nå målsetningen om
økt matproduksjon gjennom et aktivt landbruk over hele
landet.

Med tanke på utviklingen i norsk landbruk de siste
tiårene, er det noen utfordringer som må løses dersom vi
skal kunne realisere denne produksjonsøkningen. For
mens veksten i arbeidsproduktiviteten i jordbruket har
vært på 6 % per år de siste ti årene, har
arealproduktiviteten stagnert og det fulldyrka arealet i
Norge, spesielt kornarealet, går ned. Fra 1991 til 2010
har kornarealet gått ned med 640 000 dekar, og er nå
tilbake på 1975-nivå.

I samme periode har befolkningen i Norge økt med 1
million mennesker.

Den negative utviklingen i jordbruksarealet har bidratt
til at den norske matproduksjonen i stadig større grad
baserer seg på importerte fôrråvarer.

Mens vi i 1991 hadde en selvforsyningsgrad korrigert
for import av fôr på 46 %, gikk denne
selvforsyningsgraden ned til 39 % i 2010.

For å klare å øke matproduksjonen med mer bruk av
norske ressurser, er det flere forhold som må være på
plass. Inntektene i jordbruket må komme på et slikt nivå
at det blir mer attraktivt for ungdom å jobbe i næringa.
Dette kan sikres både ved å gi jordbruket rom for å ta ut
høyere priser for produktene sine, samtidig som at
budsjettmidlene målrettes bedre enn i dag. I tillegg må
det stimuleres til tiltak som bidrar til å øke
arealproduktiviteten og øke jordbruksarealet. Norsk
Bonde- og Småbrukarlag mener derfor at følgende er
nødvendig om matproduksjonen skal kunne økes:

– Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes.
Beskyttelsen som tollvernet gir er ikke så solid som det
ofte fremstilles som. I løpet av de siste ti årene er
verdien av den årlige importen av landbruksvarer
doblet, og utgjorde i 2010 en verdi på 34 mrd. kroner.
Importen av melkeprodukter er femdoblet siden 2000,
fra om lag 5000 tonn til 25 000 tonn, og Norge var i
2011 nettoimportør av meieriprodukter. Det er derfor
nødvendig at det legges føringer for utnyttelsen av
handlingsrommet i tollvernet, slik at det til enhver tid
gir best mulig beskyttelse og slik at målprisene som
framforhandles gjennom jordbruksforhandlingene kan
tas ut i markedet.

Ved fjorårets jordbruksoppgjør da prosenttoll på ost var
oppe til diskusjon uttalte blant andre handelsnæringen at
prosenttoll på ost ville svekke mangfoldet i
butikkhyllene. Dette er en svært lite nyansert påstand:
Fra 1. januar 2012 ble importkvotene på ost fra EU økt
fra 4500 tonn til 7200 tonn. Med denne økningen er det
ventet en total osteimport til Norge på 14 000 tonn, eller
21 % av ostemarkedet i Norge.

– Gjennom å utnytte handlingsrommet i tollvernet,
legger man til rette for at volumprodusentene kan hente
en større del av inntektene sine fra markedet. Samtidig
åpner dette for at man i større grad kan bruke
budsjettmidlene til å nå de landbrukspolitiske
målsetningene. Budsjettmidlene må i større grad enn i
dag bidra til å jevne ut forskjeller mellom produksjoner
og ulike geografiske områder, og bidra til å opprettholde
et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele
landet.

– Produktiviteten på arealene må økes og
jordbruksarealet må økes. Klarer vi ikke dette, så klarer
vi ikke å nå målsetningen om å øke matproduksjonen.
For å få opp produktiviteten i kornproduksjonen må
forholdet mellom priser og tilskudd i kornproduksjonen
endres. Om kornprisen økes, vil produsentene få et
sterkere incentiv til øke produksjonen på sine arealer.

– Det må innføres støtte til drenering og nydyrking.
Ifølge Landbrukets utredningskontor har 7 av 10
kornprodusenter dårlig drenert jord, og et estimert
avlingstap på 90 kg/dekar som følge av dette. Et
tilskudd til drenering vil dermed bidra til både økt
arealproduktivitet og bedre økonomi i produksjonene.
Det må også innføres støtte til nydyrking, slik at det
totale jordbruksarealet kan økes.

Tilgangen til areal og produktiviteten på arealene er
grunnlaget for all jordbruksproduksjon, enten det er
planteproduksjon eller husdyrproduksjon.

Skal matproduksjonen i Norge økes, er vi nødt til å

øke produktiviteten på arealene, stoppe avgangen av

fulldyrka jord, og øke det totale jordbruksarealet i

Norge.

Read Full Post »

Fare for demokratiet

 

Fare for det norske demokratiet

 

Nå må Stortingspolitikerne ta tak!

Jeg reagerer sterkt på at Miljøverndepartementet overprøver rovviltnemndenes vedtatte gaupekvoter og et bredt stortingsforlik om rovdyr.

Dagen før gaupejakta startet, omgjorde Miljøverndepartementet de regionale rovviltnemndenes vedtak om kvoter for gaupejakt i Regionene 7 (Nordland), 6 (Midtnorge) og 2 (Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud). Vedtaket kommer etter klagebehandling i Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementets vedtak er ikke i tråd med rovviltforliket som Stortinget inngikk i juni 2011. Derfor er dette en svært alvorlig sak som Stortingspolitikerne øyeblikkelig må ta tak i.

Read Full Post »