Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2012

Ti punkts krav til Stortinget om Landbruks- og matmeldinga fra NBS

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sammenfatter følgende 10 punkts hovedkrav til forbedringer av Landbruks- og matmeldinga når vedtaket skal fattes på Stortinget: 

 – Styrk jordvernet: Det må legges inn en nullvisjon for nedbygging/omdisponering av matjord.

Nydyrkingsprogram utenom jordbruksavtalens rammer: Det må innføres et mål for fulldyrka jord som tilsvarer 2 daa/person. Dette betyr at det fram mot 2030 må dyrkes opp 3,8 millioner dekar. Det må innføres et tilskudd til grøfting og profilering, slik at produktiviteten på arealene våre kan økes.

Økt selvforsyningsgrad på norske ressurser: Ved beregning av selvforsyningsgraden, må det korrigeres for importerte kraftfôrråvarer, også for fisk. En økning av matproduksjonen på importerte ressurser styrker/opprettholder ikke selvforsyningsgraden vår reelt, tvert imot.

Tett inntektsgapet:  Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Inntektsløft er tvingende nødvendig for å redusere inntektsforskjellene til andre grupper slik at matprodusentene blir i næringa og rekrutteringa sikres.

– Stopp bruksnedlegginga og styrk distriktsjordbruket: Det må skje en styrking av geografisk produksjonsfordeling og gis rammevilkår som sikrer et landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur.

Styrk samvirket: Samvirket skal være avtaker av norske råvarer over hele landet til samme pris uansett leveransens størrelse og beliggenhet. Samvirkebasert markedsregulator må opprettholdes og styrkes.

 – Forbedring av jordbruksforhandlingene: Det må bli reelle jordbruksforhandlinger.   

 – Grovfôr og beiteprogram: Satsingen på grovfôr og beite må økes. Utmarksressursene representerer et stort potensial for økt matproduksjon i Norge. Rovviltutfordringen må bli løst. Produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet må opprettholdes.

 – Tollvern: Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes, slik at det til enhver tid gir best mulig beskyttelse og slik at målprisene som framforhandles gjennom jordbruksforhandlingene kan tas ut i markedet. Et konkret eksempel vil for eksempel være en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på ost.

– Resultatindikatorer for gjennomføring av landbrukspolitikken: Utfordringen med de landbrukspolitiske målsetningene er at det ikke er definert klare måltall for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Riksrevisjonen undersøkte måloppnåelsen og styringen i jordbruket jf. Dokument 3:12 (2009-2010). Riksrevisjonens undersøkelse viser at måloppnåelsen i landbrukspolitikken er svak, og på bakgrunn av dette ønsker Landbruks- og matdepartementet å videreutvikle målstyring og resultatkontroll på det landbrukspolitiske området. Måloppnåelsen vil bli vurdert ut fra et sett med resultatindikatorer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en debatt om mål- og resultatstyringen i landbrukspolitikken velkommen. Det er viktig at indikatorene som tas i bruk er målbare, og at det knyttes måltall til hver indikator. Eksempler på slike indikatorer kan være gjengroing, fulldyrka areal per person, antall beitende dyr, mål for rekruttering og likestilling, eller distriktsjordbrukets andel av den totale jordbruksproduksjonen.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Reklamer

Read Full Post »