Ti punkts krav til Stortinget om Landbruks- og matmeldinga fra NBS
Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sammenfatter følgende 10 punkts hovedkrav til forbedringer av Landbruks- og matmeldinga når vedtaket skal fattes på Stortinget:
– Styrk jordvernet: Det må legges inn en nullvisjon for nedbygging/omdisponering av matjord.
– Nydyrkingsprogram utenom jordbruksavtalens rammer: Det må innføres et mål for fulldyrka jord som tilsvarer 2 daa/person. Dette betyr at det fram mot 2030 må dyrkes opp 3,8 millioner dekar. Det må innføres et tilskudd til grøfting og profilering, slik at produktiviteten på arealene våre kan økes.
– Økt selvforsyningsgrad på norske ressurser: Ved beregning av selvforsyningsgraden, må det korrigeres for importerte kraftfôrråvarer, også for fisk. En økning av matproduksjonen på importerte ressurser styrker/opprettholder ikke selvforsyningsgraden vår reelt, tvert imot.
– Tett inntektsgapet: Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Inntektsløft er tvingende nødvendig for å redusere inntektsforskjellene til andre grupper slik at matprodusentene blir i næringa og rekrutteringa sikres.
– Stopp bruksnedlegginga og styrk distriktsjordbruket: Det må skje en styrking av geografisk produksjonsfordeling og gis rammevilkår som sikrer et landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur.
– Styrk samvirket: Samvirket skal være avtaker av norske råvarer over hele landet til samme pris uansett leveransens størrelse og beliggenhet. Samvirkebasert markedsregulator må opprettholdes og styrkes.
– Forbedring av jordbruksforhandlingene: Det må bli reelle jordbruksforhandlinger.
– Grovfôr og beiteprogram: Satsingen på grovfôr og beite må økes. Utmarksressursene representerer et stort potensial for økt matproduksjon i Norge. Rovviltutfordringen må bli løst. Produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet må opprettholdes.
– Tollvern: Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes, slik at det til enhver tid gir best mulig beskyttelse og slik at målprisene som framforhandles gjennom jordbruksforhandlingene kan tas ut i markedet. Et konkret eksempel vil for eksempel være en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på ost.
– Resultatindikatorer for gjennomføring av landbrukspolitikken: Utfordringen med de landbrukspolitiske målsetningene er at det ikke er definert klare måltall for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Riksrevisjonen undersøkte måloppnåelsen og styringen i jordbruket jf. Dokument 3:12 (2009-2010). Riksrevisjonens undersøkelse viser at måloppnåelsen i landbrukspolitikken er svak, og på bakgrunn av dette ønsker Landbruks- og matdepartementet å videreutvikle målstyring og resultatkontroll på det landbrukspolitiske området. Måloppnåelsen vil bli vurdert ut fra et sett med resultatindikatorer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en debatt om mål- og resultatstyringen i landbrukspolitikken velkommen. Det er viktig at indikatorene som tas i bruk er målbare, og at det knyttes måltall til hver indikator. Eksempler på slike indikatorer kan være gjengroing, fulldyrka areal per person, antall beitende dyr, mål for rekruttering og likestilling, eller distriktsjordbrukets andel av den totale jordbruksproduksjonen.
Merete Furuberg
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Mange gode hovudargument som treng intensiv oppfylgjing heile tida.Samvirkeutviklinga og kontroll/regulering her , er svært avgjerande for landbruk i heile landet og faglaga skal sjølvsagt ha målsetjingar, men det er absolutt eit alfa omega og bruka ein tøffare handlingsoffensiv her.
Nydyrking,stimulangs til grøfting m.m. er og eit grunnleggjande faktor for å verta sjølvforsynande som auka inntektsgrunnlag på sikt.
Det som elles skjer med norsk Landbruk er og at BONDEN og hans/hennar kompetanse vert nedvurdert med stadig nye lovpålegg/krav som i realiteten innebær direkte avgong og inngripen i den daglege styringa som langt ifrå kan kallast til sjølvstendig næringsdrivande.
reguleringer til såkalla sysselsetjingsstyring,rådgjevingskompetanse i form av den byråkratiske styringa har teke fullstendig over og det er ein stor årsak til at vi har fått avgong i yrket.
Intektsmessig har dette igjen ført til strukturdrivande opplegg.
Jordbruksforhandlingar er ikkje reelle, talmaterialet i grunnopplegget må avspegla resultatet – her er rekneskapskontora den beste meiningsmåling.
Konklusjon: faglaga må visa klør, her er det sterkaste lut og underbygt henvisningar ein må ta i bruk, steilt på krava er eit must – av den enkle grunn, landbruket er nedvurdert på fleire plan.