Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2012

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet

Norsk mat- og ullproduksjon på norske ressurser

Norsk mat- og ullproduksjon på norske ressurser

 

Hvor er vi?

Den norske matproduksjonen baserer seg i stadig større grad på importerte innsatsfaktorer. De siste ti årene har det fulldyrka arealet per person i Norge minket fra 2 daa/person til 1,7 daa/person. Samtidig har kraftfôrimporten økt. Vi beslaglegger i dag 2,3 millioner dekar i utlandet for å produsere kraftfôr til norske dyr. For ti år siden var dette tallet 1,5 millioner dekar. Fortsetter utviklingen, vil vi i2030 habehov for nærmere 4 millioner dekar i utlandet for å få kraftfôr til dyrene våre. Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for et norsk jordbruk som baserer seg på våre egne ressurser. Et ressurstilpasset jordbruk, som tar utgangspunkt i våre naturgitte forutsetninger. Når vi vet at vi i Norge vil være 1 million flere borgere i 2030, og at verdens matproduksjon vil måtte økes med 70 % innen 2050 for å mette alle, er et jordbruk basert på lokale ressurser en forutsetning for å lykkes.

 Arbeidsinntekta til den norske bonden i gjennomsnitt er 140 000 kr pr årsverk. Arbeidsinntekta har ikke økt siden 1978.

Kilde for arbeidsproduktivitet: NILF-notat 2010-14 av Agnar Hegrenes.

Kilde for vederlag til arbeid: Totalkalkylen NILF (fratrekk 5 % egenkapitalkostnad)  

Hvorfor er vi her?

Hovedårsaken til at norsk jordbruk befinner seg i denne situasjonen er i stor grad politisk styrt. Det er en villet utvikling. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har arbeidet for en alternativ utvikling med konkrete tiltak. Det vil vi fortsette med.  

 Demokratiet fungerer ikke

Årets jordbruksoppgjør er en provokasjon mot landsmøtevedtakene i regjeringspartiene. Det er alvorlig når demokratiet ikke fungerer. Etter at landsmøtene i alle de tre regjeringspartiene, med litt ulike formuleringer, har vedtatt at jordbruket skal få et løft, så er det fremdeles noen håndfulle topp-politikere og embetsverket i finansdepartementet som styrer landbrukspolitikken. Regjeringen følger ikke opp landsmøtevedtakene. Den rød-grønne regjeringen verdsetter i liten grad jordbruksarbeid.        

Hvor vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag?

Norsk matproduksjon trenger en annen landbrukspolitikk, som er økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig. Det trengs helt andre grep til enn det som fremkom i årets jordbruksforhandlinger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å sikre sunn norsk matproduksjonen på norske ressurser – over hele landet. Jordbruksarbeid må verdsettes. Norske bønder skal ha en arbeidsinntekt på nivå med andre grupper.   

 Hva gjør vi for å nå disse målene?

I tillegg til det økonomiske kravet om lik inntektsutvikling med andre grupper i kroner og en start for å utjevne inntektsforskjellene, krevde Norsk Bonde- og Småbrukarlag nye tiltak for de to andre hovedprioriteringene NBS hadde ved årets jordbruksforhandlinger: Styrking av matproduksjonsevnen og utvikling av et ressurstilpasset jordbruk. For nærmere opplysninger henviser vi til kravdokumentet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag som ligger på vår hjemmeside www.smabrukarlaget.no.

 Styrking av matproduksjonsevne: Innsatsfaktorer som jordbruksareal, mennesker, maskiner/utstyr og dyr/plantemateriale må utvikles med utgangspunkt i flere perspektiver og nye virkemidler. Jordvernet må styrkes, samtidig som det bevilges midler til grøfting og nydyrking. Grasressursene i utmarka må brukes. Antall rovvilt må reduseres betraktelig. Det er under dette punktet også viktig å stoppe bruksavgangen. Undersøkelser viser at når et gårdsbruk nedlegges og jorda lagt som tilleggsjord til et annet bruk, går 1/3 av arealet ut av drift.

 Utvikling av ressurstilpasset jordbruk: Konkurranseevnen til de gras- og beitebaserte produksjonene må styrkes. Derfor må kraftfôrprisen opp. Det må også settes økt fokus på at bruksutbygginger skjer i samsvar med brukets ressurser. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse må trekkes fram som en kostnadseffektiv løsning. Dette vil hjelpe til med å holde kapitalkostnadene per produsert enhet nede, og vil følgelig styrke det økonomiske resultatet på hvert enkelt bruk. Vi må utvikle nye maskiner og metoder. Menneske-maskin-miljø systemet må utvikles med lokalt og globalt perspektiv.

 Importvernet må styrkes. Prisene på jordbruksvarer må økes. De siste 50 årene har norske borgere gått fra å bruke 40 til 11 prosent av utgiftene våre på mat. I Norge får bonden utbetalt kr 4,60 i pris per liter melk. Forbrukeren betaler i butikken i Norge kr 14,40. I Danmark er tilsvarende tall: kr 2,76 til bonden – kr 6,89 pr liter i butikk. Det må bli fokus på matens innhold og kvalitet relatert til helse.           

 Jordbrukspolitikken angår alle. Den handler om matvaresikkerhet inn i en uviss framtid og den handler om hvordan landet skal se ut. For å sikre bred folkelig støtte til jordbrukspolitikken, bør jordbruksavtalen vektlegge de bidrag som avtalen yter til å skape slike fellesgoder. Forskning utført bl.a. ved Norsk senter for bygdeforskning viser at støtten til jordbruket avhenger av at bosetting og kulturlandskap opprettholdes. Den kontinuerlige strukturrasjonaliseringa vil over tid svekke legitimiteten og den folkelige støtten til jordbrukspolitikken.

 

Jordbruksavtalen i dagens form er primært et inntekstsoppgjør for de til enhver tid gjenværende bøndene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er opptatt av at Jordbruksavtalen må få en bredere samfunnsmessig forankring og ses som samfunnets oppgjør med næringa for produksjon av kollektive goder. Det må utvikles parametre som viser i hvilken grad jordbruksavtalene kan bidra til for eksempel matvareberedskap, bosetting i næringssvake strøk, kulturlandskap, miljø- og ressursvern osv. Den enkelte jordbruksavtale må utformes slik at den gir optimal uttelling på slike parametre i tillegg til inntektsmålet. 

 Familiejordbruket er fremtidens jordbruk

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en del av den verdensomspennende bonde- og småbrukerbevegelsenLa ViaCampesina(oversatt til norsk betyr ordene Bondens Vei). Jeg er medlem av den globale komitéen for bærekraftig familiejordbruk, og erfarer at i mange land i verden løftes styrking av familiejordbruket frem som en del av løsningen på fremtidens utfordringer. I samtale med Professor dr Wangari Maathai (Nobels Freds Pris vinner) forteller jeg henne at i sjela til den norske bonden ligger å overbringe familiebruket til neste generasjon i bedre stand en da man selv overtok. Wangari Maathai utbryter: ”Dette er den største gaven Norge kan overbringe verdenssamfunnet. Dette er svaret på bærekraftig forvaltning”.

 

Reklamer

Read Full Post »

 

Handlingsrommet i tollvernet må nyttes

Handlingsrommet i tollvernet må nyttes

 

Tollvernet for norske jordbruksprodukter

Det norske tollvernet for bl.a. jordbruksprodukter ble klarlagt i forbindelse med GATT/WTO runden i 1993. Under disse forhandlingene valgte Norge å benytte seg av muligheten til å binde tollsatsene både i form av kronetoll og prosenttoll. Norge praktiserer et mye mer liberalt tollregime enn det tollvernet Norge formelt har i henhold til bindingslisten i WTO.

Det som først og fremst kjennetegner det norske tollvernet, er at tollsatsene er høye for varer som produseres i Norge, mens de er lave eller ikke eksisterende for varer som vi ikke produserer.

46 % av alle typer landbruksvarer er tollfrie å importere til Norge. I EU er tilsvarende tall 30 %. Norge har altså relativt åpne grenser for import av matvarer, noe som også vises gjennom at vi importerer stadig mer: Importen av landbruksvarer har økt fra 13 mrd kroner i 1995 til over 40 mrd kroner i 2011. I samme periode har eksporten av landbruksvarer fra Norge ligget konstant på rundt 4 mrd kroner. Danmark og Sverige eksporterer alene landbruksvarer for 7,3 milliarder kroner til Norge.

49 MUL-land har fått fri markedstilgang til Norge. I tillegg har 14 andre lavinntektsland fått tollfri adgang til Norge. Det er altså over 60 land som ikke møter noen tollbegrensninger om de vil eksportere mat til Norge. Likevel står de for under 2 % av importvolumet. Det er flere årsaker til dette, bl.a. at flere av de minst utviklede landene har for eksempel lav produksjon og mangelfulle løsninger for lagring og transport. I tillegg mangler mange land tilsyn og sertifiseringsordninger som for eksempel veterinærkontroll av husdyr og kjøtt og kontroll av plantemateriale. Flere av de minst utviklede landene er også netto matvareimportører og har en landbruksproduksjon som ikke på langt nær dekker egen etterspørsel. I tillegg møter disse landene sterk konkurranse, især fra EU.

80 % av importen av landbruksvarer til Norge kommer fra industriland, og da spesielt EU, som står for nesten 70 % av all import. Målet i EUs handelsstrategi er å skaffe foretak i EU bedre markedstilgang og en rådsuttalelse fra 2009 i forbindelse med landbruksforhandlingene mellom EU og Norge illustrerer dette: ”Når det gjelder landbruk har EU ønsker om å øke handelen med Norge vesentlig, og er derfor skuffet over mangelen på framgang omkring liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter.”

I 2011 importerte Norge mat fra EU til en verdi av nesten 27 milliarder kroner. Dette er det samme som summen av all førstehåndsomsetning av landbruksvarer i Norge.

Importsituasjonen for ost

Om lag 50 % av melka som produseres i Norge, går med til å produsere ost. Å sikre avsetning på norsk ost er dermed en svært viktig forutsetning for å opprettholde/øke den norske melkeproduksjonen.

Før fjorårets jordbruksforhandlinger krevde jordbruket en overgang fra kronetoll til prosenttoll på ost. Dette resulterte i reaksjoner fra bl.a. handelsnæringen, som hevdet at prosenttoll på ost ville svekke mangfoldet i butikkhyllene. Dette er en svært lite nyansert påstand. Handelsnæringen var allerede kjent med at den tollfrie importkvoten på ost skulle økes fra 4500 tonn til 7200 tonn fra 1.januar 2012. Import av ost fra EU utenom kvoten har vært nesten på nivå med det volumet som kommer innenfor ostekvoten. Istedenfor at kvotene skulle gi en kvantumsbegrenset markedsadgang, åpner de tollfrie kvotene for økt import utover kvotene som følge av at tollen på osten som importeres utenfor kvoten kan fordeles på hele importkvantumet (både det som importeres tollfritt og det som importeres med vanlig toll). Om kvotene skulle ha fungert etter hensikten, og gitt en kvantumsbegrenset markedsadgang, måtte det generelle tollvernet ha gitt reell beskyttelse. Slik er det ikke i dag.

Med grunnlag i erfaringer fra tidligere kvoteutvidelser, er det god grunn til å tro at det fortsatt vil importeres betydelige mengder ost utover importkvotene. Etter utvidelsen av den tollfrie importkvoten, kan vi vente en total osteimport til Norge på opp mot 14 000 tonn, tilsvarende 20 % av ostemarkedet i Norge (totalt osteforbruk på 72 000 tonn). Tar man med grensehandelen (4600 tonn) i regnestykket, vil over 25 % av osten som konsumeres i Norge ha sitt opphav i utlandet. Det er også viktig å understreke at importen av ost vil øke, uavhengig av om man velger kronetoll eller prosenttoll på ost.

Hvilke oster importeres?

Norge importerte i 2011 10 900 tonn ost, tilsvarende 15 % av ostemarkedet i Norge. I 2011 hadde EU en tollfri importkvote til Norge på 4500 tonn, mot 7200 tonn fra og med 2012.

I tabellen under er det en oversikt over hvilke oster som ble importert (kilde: Statens landbruksforvaltning, markedsrapport 2011):

Type ost Importvolum (tonn) Endring 2010-2011
Roquefort

52

-4 %

Gorgonzola

47

-1 %

Annen blåmuggost

705

-7 %

Feta- og fetaliknende ost

2 303

+ 19 %

Camembert

189

+ 8 %

Brie

1 121

+ 10 %

Annen hvitmuggost

156

+ 4 %

Andre upasteuriserte oster

236

+ 7 %

Fersk ost

3 053

+ 30 %

Mysost

1

-96 %

Revet ost og ostepulver

568

-1 %

Smelteost

367

+ 4 %

Andre typer ost

2 096

+ 7 %

Sum Totalt

10 894 tonn

+ 13 %

 

Som det går fram av tabellen over, er mulighetene for å øke importen av ”spesialoster” stor. Hvilke oster som importeres er imidlertid opp til importørene.

Realitetene er at det i hovedsak er rimelige volumoster, som til forveksling er lik norsk Norvegia og Jarlsberg, som blir prioritert i importen fordi dette er ”best butikk.” Importen av denne typen oster er ikke en garanti for et større mangfold i norske butikkhyller. Det er imidlertid en garanti for at etterspørselen etter norsk melk til produksjon av norsk ost blir mindre, som følge av presset fra meieriforetak med eksportrettede interesser, slik som Arla.

Norge har i likhet med de fleste andre land i verden et tollvern for å beskytte de produktene vi produserer selv. Det er ikke et mål at tollvernet verken skal være høyest mulig, eller at norske forbrukere utelukkende skal spise norske produkter.

Men det som er hele poenget med tollvernet, både i Norge og andre land, er at det skal gi reell beskyttelse for de produktene vi ønsker å beskytte. Målet med det norske landbruket er å dekke hjemmemarkedet med matvarer vi har naturlige forutsetninger for å produsere her. Skal vi klare dette, er landbruket i Norge avhengig av rammevilkår som sikrer avsetning på produktene og en pris som gjenspeiler produksjonskostnadene og en akseptabel betaling til bonden. Tollvernet er en svært viktig del av disse rammevilkårene, og kan slik sett sammenlignes med betydningen tariffavtaler har for vanlige arbeidstakere. Vi er nå i en situasjon der eventuelle målprisøkninger på melk vil bli vanskelig å ta ut i markedet som følge av at kronetollen på ost ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot importkonkurransen.

Den generelle økningen i importen, samt økningen av de tollfrie importkvotene, viser at norsk landbruksproduksjon er under stort press fra utenlandsk konkurranse. Når en ser på importstatistikken over hvilke oster som faktisk importeres, og økningen i den tollfrie importkvoten, ser man at forholdene ligger svært godt til rette for å få flere utenlandske spesialoster inn i norske butikkhyller. Samtidig kan vi sikre avsetning av norske oster ved å legge om fra kronetoll til prosenttoll.

Handlingsrom i tollvernet og målretting av budsjettmidler

For en rekke produkter gir ikke dagens tollvern tilstrekkelig beskyttelse og dette begrenser muligheten for prisuttak i markedet. Innenfor grøntsektoren, korn og kjøtt er importen økende, og skjer på bekostning av norsk produksjon. For en vesentlig del av disse vil omlegging fra kronetoll til prosenttoll gi et fungerende importvern.

Det er ikke gitt at prosenttoll i alle tilfeller vil gi en bedre beskyttelse enn kronetoll og vurderingen om hvilken tollbinding som brukes må vurderes individuelt fra vare til vare. For kjøtt og egg vil for eksempel prosenttoll gi en gjennomgående bedre beskyttelse enn kronetoll, med unntak av en del sorteringer av storfe og svin som vil ha en bedre beskyttelse med kronetoll.

I Meld.St.9 om Landbruks- og matpolitikken, står bl.a. følgende om tollvernet (side 75): Regjeringen vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk.

Dette er en svært positiv formulering og vi forventer at den følges opp gjennom at handlingsrommet i tollvernet og retten til å velge mellom kronetoll og prosenttoll utnyttes langt mer aktivt enn i dag.

Dersom handlingsrommet i tollvernet utnyttes, skaper man rom for målprisøkninger og legger slik sett til rette for at volumprodusentene kan hente en større del av sin inntekt i markedet. Dette skaper rom for at budsjettmidlene kan målrettes på en annen måte enn i dag. Budsjettmidlene bør anrettes slik at de i større grad treffer den aktive bonden og bidrar til at de landbrukspolitiske målsetningene, om et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, nås.

Read Full Post »

Velkommen til Finnskogen

Velkommen til Finnskogen

INVITASJON  TIL   SOMMERTREFF

 Tid:    Fredag 13. juli klokka 19.00

Sted:   Finnskogen Kro og Motell, Grue Finnskog

Bonde- og Småbrukarlaget inviterer til sommertreff med god mat og drikke i Finnskogens hovedstad.

 Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), er møteleder og fremfører innimellom dikt av æresmedlem i NBS, Åsta Holth. 

Prosjektkoordinator for 100 års jubiléet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Renathe Svarte, forteller om planene for

                      ”NBS 100 år i 2013”.

 I hele 2013 vil det være aktiviteter landet rundt, og 23. – 25. august 2013 på Lillehammer blir det storstilt markering med spennende debatter, flotte kulturinnslag, viktige markeringer og mange engasjerte mennesker.  

Fylkesleder Ståle Støen kommer og forteller om fylkeslagets planer for 2013  

Grue Bonde- og Småbrukarlag har nedsatt egen arrangementskomité for NBS 100 år. Hva vil DU skal skje lokalt på Finnskogen, i Grue, Odal, Eidskog, Våler, Åsnes, Kongsvinger? Samarbeid med Grue? Hva skal skje i Hedmark – resten av landet? Møt opp og kom med dine ønsker og idéer.

Av hensyn til bevertningen: Meld deg på til Merete på 90 16 30 92  

 Velkommen!  Ta med venner og kjente!

Velkommen til Finnskogen

Velkommen til Finnskogen

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag søker etter

Prosjektleder

til vårt prosjekt ”Matnyttig mobilisering – gi oss mer lokalmat”

Prosjektet har et tidsrom fra 01.08.2012 – 31.12.2013 med muligheter for forlengelse. Stillingen vil være en

100 prosents stilling. Arbeidssted er ved vårt hovedkontor i Øvre Vollgt. 9 i Oslo.

Prosjektet skal mobilisere flere råvareprodusenter til å bli videreforedlere og omsettere av lokalmat. I tillegg

skal det etableres et mat- og kulturstipend som skal deles ut første gang i 2013.

I 2013 fyller Norsk Bonde- og Småbrukarlag 100 år.

Prosjektet utgjør en av fire grunnsøyler i jubileumsmarkeringen.

Vi søker etter en person med gode kunnskaper om og interesse

for videreforedling av lokale råvarer.

Prosjektleder vil ha ansvar for:

• Etablere et nettverk av matinspiratorer

• Mobilisere råvareprodusenter til å starte med videreforedling

• Arbeide for å bedre rammevilkårene for lokalmatprodusenter

• Etablere et mat- og kulturstipend

Tidligere erfaring fra prosjektledelse er en fordel.

Sekretariatet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag består av 8 personer. Vi har et godt arbeidsmiljø og fleksible

arbeidstidsbestemmelser. God arbeidslyst og en positiv innstilling til arbeidet er nødvendige forutsetninger.

Lønn etter avtale. Fri jul og påske. Spørsmål om stillingen kan rettes til Olaf Godli eller John Petter Løvstad på

tlf. 24 14 89 50. For øvrig kan du finne informasjon om oss på vår hjemmeside: http://www.smabrukarlaget.no

Skriftlig søknad sendes innen fredag 20. juli 2012

til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgt 9, 0158 Oslo, eller via e-post til post@smabrukarlaget.no

 

 

Read Full Post »

Velkommen til Finnskogen

Velkommen til Finnskogen

INVITASJON  TIL   SOMMERTREFF

 Tid:    Fredag 13. juli klokka 19.00

Sted:   Finnskogen Kro og Motell, Grue Finnskog

Bonde- og Småbrukarlaget inviterer til sommertreff med god mat og drikke i Finnskogens hovedstad.

 Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), er møteleder og fremfører innimellom dikt av æresmedlem i NBS, Åsta Holth. 

Prosjektleder for 100 års jubiléet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Renathe Svarte, forteller om planene for

                      ”NBS 100 år i 2013”.

 I hele 2013 vil det være aktiviteter landet rundt, og 23. – 25. august 2013 på Lillehammer blir det storstilt markering med spennende debatter, flotte kulturinnslag, viktige markeringer og mange engasjerte mennesker.  

Fylkesleder Ståle Støen kommer og forteller om fylkeslagets planer for 2013  

Grue Bonde- og Småbrukarlag har nedsatt egen arrangementskomité for NBS 100 år. Hva vil DU skal skje lokalt på Finnskogen, i Grue, Odal, Eidskog, Våler, Åsnes, Kongsvinger? Samarbeid med Grue? Møt opp og kom med dine ønsker og idéer.

Av hensyn til bevertningen: Meld deg på til Merete på 90 16 30 92  

 Velkommen!  Ta med venner og kjente!

Read Full Post »

Landbruksseminar

Image

 Sted:          Stortinget, Auditoriet, N-116, Nedre Vollgate 20

 Tid:            onsdag 13. juni kl. 12.00 – 15.00

 Arrangør: Fremskrittspartiet

 Har dagens norske landbrukspolitikk spilt fallitt og hvordan vil landbruket og matvaremarkedet se ut i Norge i fremtiden?

Her vil det komme synspunkter fra mange sentrale aktører i landbruksnæringen og matvare markedet.

 Kl 12.00 – 12.10

Siv Jensen åpner seminaret

Kl 12.10 – 12.30   Utfordringer og muligheter

Landbruksforsker Ivar Gaasland,

 Kl 12.30 – 12.50   Norsk Bonde og Småbrukarlag

 Leder Ann Merete Furuberg

 Kl. 12.50 – 13.10   Virke

Direktør handel, Thomas Angell

Kl 13.10 – 13.30   Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning            

Ivar Pettersen

Kl. 13.30 – 13.50   Norges Bondelag

Seniorrådgiver Anders Huus

 Kl. 13.50 – 14.05

Pause

Kl. 14.05– 14.25   Norgesgruppen

Bård Gultvedt

Kl. 14.25 – 15.45   Mulighetene i Norge

Arla Foods,Søren Hendriksen fra København

 Kl. 15.45 – 15.05   Tine

Kl. 15.05– 15.20

Spørsmål og oppsummering

 Seminaret er gratis. Meld deg på til bente.dagslet@stortinget innen 11. juni.

NB! Begrenset antall plasser

 

 

 

 

Read Full Post »

Notat

til

Stortingets næringskomité

vedrørende

Prop. 122 S

(2011 – 2012)

om

Jordbruksoppgjøret 2012 – endringer i statsbudsjettet

for 2012 m.m.

 

 

Hvorfor vil ikke politikerne satse på matproduksjon i Norge? Eller finnes noen?

Hvorfor vil ikke politikerne satse på matproduksjon i Norge? Eller finnes noen?

 

 

Torsdag 31. mai 2012

 

Grunnlagsmateriale for forhandlingene

 

Alle involverte parter, dvs. både faglagene og staten, tar utgangspunkt i det omforente materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). Tallene viser at jordbruket vil få en inntektsvekst fra 2011 til 2012 (før avtale) på 29 100 kroner per årsverk. Av dette er 6 100 kroner kompensasjon for kostnader som ikke framkommer i Totalkalkylen; Fra 2012 ble trygdeavgiften for næringsinntekt i jord- og skogbruk hevet fra 7,8 til 11 %, og dette har blitt kompensert for gjennom et utvidet jordbruksfradrag og gjennom at tilskuddet til medlemsavgift i folketrygden har blitt omfordelt til andre formål i avtalen.

Som følge av en nedgang i jordbruksinntektene fra 2010 til 2011, har inntektene i jordbruket økt med 28 600 kroner frå 2010 til 2012, og vederlag til arbeid og egenkapital (inkl. jordbruksfradraget) er for 2012 beregnet til å bli 287 400 kroner. I samme periode har sammenligningsgruppen hatt en lønnsvekst på 34 400 kroner, og gjennomsnittslønnen i sammenligningsgruppen er beregnet til å være 469 300 kroner i 2012.  

Dette viser at sammenligningsgruppen ligger ca 180 000, – over jordbruket i inntekt pr årsverk.   

 

Forventninger til årets forhandlinger

 

Jordbruket hadde store forventninger til årets jordbruksforhandlinger, med bakgrunn i Stortingets behandling av meldingen om landbruks- og matpolitikken i april 2012. Da meldinga ble lagt fram før jul 2011, fikk Regjeringen ros for gode ambisjoner på vegne av landbruket, mens de fikk kritikk for manglende tiltak for å nå målene. Som svar på dette, har landbruksministeren og flere sentrale politikere sagt at konkretiseringen av meldinga skulle skje gjennom jordbruksforhandlingene.

Behandlingen i Stortinget dokumenterte et klart behov for en økning i norsk matproduksjon på linje med befolkningsveksten, en sterkere satsing på distriktsjordbruket og sikring av rekruttering til næringa. Jordbrukets krav var en direkte oppfølging av disse utfordringene.

Økt matproduksjon, økte inntektsmuligheter

Hovedmålet i landbruks- og matmeldinga, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, er økt matproduksjon med 20 prosent på 20 år, med vekt på bruk av norske ressurser over hele landet:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele landet i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden ha et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.”

 

Videre framgår det av meldinga at:

”Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene.”

 

Meldinga slår fast at inntekts- og velferdspolitikken fra 2005 skal videreutvikles:

”Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005”. Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller i 74 900 kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller 91 000 kroner per årsverk, iflg. Normaliserte regnskap utarbeidet i 2011.”

Stortinget har ved behandlingen slått fast at:

”Komitéens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005.”

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener begrepet ”videreutvikle inntektspolitikken” innebærer at det skal legges til rette for en forsterket inntektsvekst for jordbruket i forhold til perioden 2006-2010. Regjeringen tilbød ved årets jordbruksoppgjør rammevilkår som gir grunnlag for en inntektsvekst på om lag 13.000 kroner pr årsverk fra 2012 før avtale til 2013. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2012 med om lag 5000 kroner dersom de foreslåtte økningene i målpriser i statens tilbud realiseres fra 1. juli 2012. Resten, 8000 kroner kommer som en økning i 2013. Dette er klart lavere enn de 17.400 kroner som andre grupper i samfunnet forventes å få. Tilbudet innebærer derfor ikke en videreutvikling av inntektspolitikken som er ført etter 2005.

Den lille påplussingen som jordbruket hadde fått ved en eventuell fremforhandlet avtale ville i liten grad endret dette bildet. Jordbruket fikk tilstrekkelig informasjon, og gikk derfor til brudd i årets jordbruksforhandlinger.

Tollvern

 

Å sikre et effektivt tollvern er et av de viktigste verktøyene for å oppnå målet om økt matproduksjon. Et effektivt tollvern er garantien for avsetningen av norske landbruksprodukter, sikrer bøndene en akseptabel betaling for produktene, og har slik sett samme verdi som en tariffavtale har for en arbeidstaker.

46 % av alle typer landbruksvarer er tollfrie å importere til Norge. I EU er tilsvarende tall 30 %. Norge har altså relativt åpne grenser for import av matvarer, noe som også vises gjennom at vi importerer stadig mer: Importen av landbruksvarer har økt fra 13 mrd kroner i 1995 til rundt 40 mrd kroner i 2011. I samme periode har eksporten av landbruksvarer fra Norge ligget konstant på rundt 4 mrd kroner. I 2011 importerte Norge mat fra EU til en verdi av nesten 27 milliarder kroner, omlag det samme som summen av all førstehåndsomsetning av landbruksvarer i Norge.

For en rekke produkter gir ikke dagens tollvern tilstrekkelig beskyttelse og dette vil begrense muligheten for prisuttak i markedet. På sikt kan det også medføre problemer med å sikre avsetning på norske produkter. Innenfor grøntsektoren, flere anvendelser av melk, korn og kjøtt er importen økende, og for en vesentlig del av disse vil omlegging fra kronetoll til prosenttoll gi et fungerende importvern.

Det er ikke gitt at prosenttoll i alle tilfeller vil gi en bedre beskyttelse enn kronetoll og vurderingen om hvilken tollbinding som brukes må vurderes individuelt fra vare til vare. Et eksempel er kjøttdeig, som har et betydelig sterkere vern ved bruk av kronetoll enn prosenttoll.

I landbruksmeldinga heter det at ”Regjeringen vil sikre et importvern som gir beskyttelse gjennom hele verdikjeden og utnytte handlingsrommet for å føre en nasjonal landbrukspolitikk.”

 

Dette ble ytterligere forsterket i innstillinga fra Næringskomiteen til Stortinget om landbruksmeldinga:

”Importvernet gjør det mulig å bruke norske ressurser til matproduksjon, det sikrer avsetningen av norske landbruksvarer og gjør det mulig å oppnå avtalte priser i jordbruksavtalen. Flertallet (komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre) er kjent med at Norge etter gjeldende WTO-avtale har adgang til å benytte enten kronetoll eller prosenttoll for de viktigste landbruksvarene. Flertallet er enig i at dette handlingsrommet må utnyttes for å sikre et velfungerende importvern også i fremtiden.”

Norsk Bonde- og Småbrukarlag konstaterer at Regjeringen så langt har valgt ikke å utnytte handlingsrommet i tollvernet for å sikre avsetningen av norske landbruksvarer. Skal man klare å nå ambisjonene om økt å øke matproduksjonen og videreutvikle inntektene i jordbruket, må imidlertid dette handlingsrommet utnyttes.

 

Sentrale utviklingstrekk i norsk landbruk

Den nye Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken legger til grunn at norsk matproduksjon skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning, 1 % per år, og at selvforsyningsgraden skal videreføres om lag på dagens nivå. Meldinga legger også til grunn at produksjonsøkningen i størst mulig grad skal skje på norske ressurser, distriktsjordbruket skal styrkes og en variert bruksstruktur og landbruk over hele landet skal videreføres.

Produksjonen av flere norske jordbruksprodukter er fallende, og konkurransen fra importerte varer er økende, dels som følge av tollvernet ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for flere varer, og dels som følge av at norsk produksjon ikke dekker etterspørselen.

Tabell 1: Volumindekser, normaliserte regnskaper. 2010 = 100 (Kilde: Totalkalkylen)

 

2004

2006

2008

2010

2012*

Korn, erter og oljefrø

109,5

106,9

104,3

100

97,0

Sum planteprodukter

103,5

101,6

104,5

100

97,4

Ku- og geitmelk

101,0

99,7

101,4

100

99,6

Sum storfe

103,1

104,5

103,2

100

94,3

Sum sau/lam

106,8

102,9

98,7

100

99,5

Sum gris

88,2

90,4

95,3

100

103,7

Sum fjørfeslakt

63,5

74,0

100,6

100

108,2

Egg

88,0

85,4

94,1

100

105,0

*: Budsjett.

Som det går fram av tabellen over, er trenden siden 2004 fallende volumer for de fleste produksjoner, med unntak av gris, fjørfeslakt og eggproduksjon som har hatt en sterk vekst. Tabellen over viser klart og tydelig at utviklingen de senere år går i stikk motsatt retning av Stortingets vedtak om å øke matproduksjonen hovedsakelig på norske ressurser.

Kornproduksjonen

 

Fra 1990 til 2010 falt kornarealet i Norge med 640 000 dekar, og er nå tilbake på 1975- nivå. Dersom det ikke tas grep for å snu utviklingen, er det ventet at arealet vil falle med ytterligere 300 000 dekar innen 2020. Dette vil føre til at gapet mellom etterspørsel og norsk produksjon av korn vil øke ytterligere.

Arealproduktiviteten på det norske kornarealet kan økes betydelig, og en økning i arealproduktivitet vil også være svært viktig for å øke norsk kornproduksjon. Det er imidlertid svært lite sannsynlig at økt avlingsvekst alene kan kompensere for et fallende kornareal og økt etterspørsel etter korn.

Om kornarealet fortsetter å falle med 30 000 dekar per år, vil vi i2020 haom lag 2,7 millioner dekar kornareal. Om den totale produksjonen skal fortsette å være på dagens nivå, forutsetter det en årlig avlingsvekst på 10 kg/dekar, mot om lag 1 kg/dekar i dag.

Dette viser nødvendigheten av å øke både arealproduktiviteten og jordbruksarealet i Norge. Dersom man ikke klarer dette, vil vi ikke klare å øke norsk matproduksjon i takt med etterspørselen fra en økende befolkning.

Storfekjøttproduksjon

 

På tross av at det både er markeds- og ressursgrunnlag for å øke produksjonen av kjøtt basert på grovfôr og beite i Norge, er det et økende underskudd av norskprodusert storfekjøtt. Årsakene til dette er et fallende antall melkeku som igjen fører til færre kalver per ku. Den spesialiserte kjøttproduksjonen på ammekyr har ikke klart å kompensere for dette.

Underskuddet i storfemarkedet fortsetter å øke, og siste prognose for 2012 viser et estimert underskudd på 9 200 tonn. Dette behovet vil dekkes gjennom import under administrative tollnedsettelser som kommer i tillegg til importkvoten på 6 900 tonn. Dette betyr at 16 100 tonn storfekjøtt er ventet å bli importert til Norge i 2012, noe som er historisk høyt. Til sammenligning er den norske produksjonen anslått til å bli 78 650 tonn i 2012. Dette betyr igjen at 17 % av salget av storfekjøtt i 2012 vil bli dekket av importerte varer.

Produksjonen av storfekjøtt har en fallende trend, samtidig som at salget øker. Importbehovet vil dermed bli stadig større i årene framover.

Selvforsyningsgrad

 

Norge hadde i 2010 en selvforsyningsgrad inkludert fisk på 46 %. Selvforsyningsgraden beregnes også kun for varer produsert i norsk jordbruk, og varer produsert i norsk jordbruk, korrigert for import av fôrråvarer.

Korreksjonen for importerte fôrråvarer varierer mellom år, men viser at det er et økende innslag av importerte fôrråvarer i husdyrproduksjon i perioden 2000 til 2010. I år 2000 var selvforsyningsgraden korrigert for import av kraftfôr 4 % lavere enn selvforsyningsgraden som ikke var korrigert. I 2010 var denne forskjellen økt til nær 6 %. Dette betyr at Norge i 2010 hadde en selvforsyningsgrad på varer produsert i norsk jordbruk korrigert for kraftfôrimport på 39,1 %.

Tabell 2: Dekningsgrad og selvforsyningsgrad, 2000-2010 (Kilde: NILF).

  2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Selvforsyningsgrad (inkludert fisk), %

50

51

46

50

53

52

54

52

52

48

46

Produsert i norsk jordbruk, %

49

50

45

49

51

51

52

51

50

46

45

Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr %

46

46

41

44

47

47

48

45

45

42

39

 

Fiskens bidrag i selvforsyningsgraden

 

De siste ti årene har selvforsyningsgraden av jordbruksvarer (eksl.fisk) ligget rundt ett prosentpoeng lavere enn selvforsyningsgraden inkludert fisk. Årsaken til at fisk utgjør en så liten del av selvforsyningsgraden er at fisken har et relativt moderat energiinnhold, samtidig som at fisk utgjør en liten del av dagens matforbruk.

Ifølge Havforskningsrapporten 2011, ble det i 2010 produsert om lag 1 million tonn laks i Norge. For å produsere dette gikk det med 1,25 millioner tonn fiskefôr, hvorav fett- og proteinbehovet ble dekket av fiskemel og fiskeolje. Ifølge rapporten er det lite trolig at kvantumet fiskemel og fiskeolje kan økes i vesentlig grad, noe som innebærer at oppdrettsnæringen på sikt vil bli mer avhengig av vegetabilske fôrmidler.

Behovet for karbohydrater i fiskefôret dekkes ifølge rapporten av hvete fra USA, på et areal på 600 000 dekar. Skulle protein- og fettbehovet i fiskefôret blitt dekt av vegetabilske fôrmidler, ville man hatt behov for om lag 6,5 millioner dekar kornareal i tillegg til de 600 000 dekarene som går med til å dekke behovet av karbohydrater i dag.

En betydelig del av fôret i den norske oppdrettsnæringen har altså opphav i andre land enn Norge, og denne andelen er ventet å øke i framtida. Oppdrettsnæringens bidrag til den reelle norske selvforsyningen vil dermed også minke i årene framover.

Konkret til årets avtale

Økte inntektsmuligheter

 

Økte inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Jordbruket ligger i snitt 180 000 kroner under andre grupper i inntektsnivå. Jordbruket krevde en betydelig reduksjon i dette inntektsgapet, men må konstatere at staten har lagt fram et tilbud til jordbruket som øker inntektsforskjellene framfor å minke dem.

Sysselsetting og arbeidsproduktivitet

 

Siste 10-årsperiode har jordbruket hatt en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 6,3 prosent per år. Årsaken til dette er en sterk nedgang i arbeidsforbruket, samtidig som at hvert årsverk har produsert stadig mer. Økt produktivitet er i utgangspunktet positivt i enhver næring. Det bør imidlertid være en forutsetning at de til enhver tid gjenværende bøndene i næringa, sitter igjen med en produktivitetsgevinst i form av økte inntektsmuligheter. Vi konstaterer at staten ikke kom jordbruket i møte på dette punktet i sitt tilbud.

Rekruttering til landbruksnæringa

 

Det er mange utfordringer knyttet til å øke rekrutteringen til jordbruket, og gjennomsnittsalderen for nye brukere er høy. Ifølge SSB er snittalderen for folk som overtar en landbrukseiendom 50,7 år. I de tre nordligste fylkene er den 55 år. For å styrke økonomien til nye eiere ved generasjonsskifte, og for å gjøre det mer attraktivt for ungdom å gå inn i næringa, foreslo jordbruket å innføre et oppstartstilskudd til nye brukere under 35 år. Tilskuddet var på 30 000 kroner i et engangsbeløp, og det var foreslått å avsette 21 millioner kroner til ordningen i 2013. Vi konstaterer at staten ikke kom jordbruket i møte på dette punktet.

Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen

 

Som tidligere nevnt, er underskuddet på norsk storfe stort og økende. For å imøtekomme dette, foreslo jordbruket å sette av 234 millioner kroner til et nytt tilskudd til storfe av god kvalitet, etter mønster av lammeslakttilskuddet. Vi konstaterer at staten ikke kom jordbruket i møte på dette punktet.

Tollvern

 

Jordbruket har gjentatte ganger understreket behovet for å få et velfungerende tollvern, gjennom å praktisere en veksling mellom kronetoll og prosenttoll ved innførsel av landbruksvarer til Norge, etter hva som til enhver tid gir best beskyttelse. Vi konstaterer at staten ikke har kommet jordbruket i møte på dette punktet, heller ikke i jordbruksforhandlingene.

Grøfting og drenering

 

For å møte behovet for økt matproduksjon, økt arealproduktivitet og for å imøtekomme klima- og miljøutfordringer, foreslo jordbruket at grøfting og profilering ble inkludert som et klimatiltak innenfor SMIL- ordningen. Bevilgningen til SMIL ble derfor foreslått økt fra 120 til 270 millioner kroner. Det er derfor positivt at staten i sitt tilbud foreslår å etablere et tilskudd til grøfting innenfor SMIL- ordningen med en ramme på 100 millioner kroner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg 1: bruddprotokoll

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg.

Dagsprotokoll av 12. mai 2012.

 

1. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til Jordbrukets krav av 27. april og Statens tilbud av 9. mai. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser videre til den grundige gjennomgangen av landbruks- og matpolitikken som er gjort i Meld. St. 9 (2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords” og Stortingets behandling av denne i Innst. 234 S (2011-2012). Gjennom behandlingen er mål og ambisjoner for norsk landbruk og matproduksjon trukket opp. Jordbrukets forhandlingsutvalg har lagt til grunn at årets jordbruksforhandlinger skulle føre fra ”Ord til handling” og sikre økt matproduksjon basert på norske ressurser – over hele landet. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at Statens tilbud ikke representerer et vendepunkt som gjør at Stortingets mål kan nås.

2. Meldinga slår fast at inntekts- og velferdspolitikken fra 2005 skal videreutvikles:

”Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005”. Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller i 74 900 kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller 91 000 kroner per årsverk, iflg. Normaliserte regnskap utarbeidet i 2011.”

 

Stortinget har ved behandlingen slått fast at:

”Komitéens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005.”

 

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener begrepet ”videreutvikle inntektspolitikken” innebærer at det skal legges til rette for en forsterket inntektsvekst for jordbruket i forhold til perioden 2006-2010. Regjeringen tilbyr ved årets jordbruksoppgjør rammevilkår som gir grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13.000 kroner pr årsverk fra 2012 til 2013. Dette er klart lavere enn de 17.400 kroner som andre grupper i samfunnet forventes å få. Tilbudet innebærer derfor ikke en videreutvikling av inntektspolitikken som er ført etter 2005. Statens tilbud følger ikke opp inntektsmålsettingen gitt fra Stortinget ved behandlingen av Meld. St. 9 (2011-2012).

3. Siste 10-årsperiode har jordbruket hatt en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 6,3 prosent per år. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at produktivitetsveksten må komme næringa til gode i form av økte inntektsmuligheter. Vi konstaterer at staten ikke har kommet oss i møte på dette området.

4. Hovedmålet i landbruks- og matmeldinga, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, er økt matproduksjon med 20 prosent på 20 år, med vekt på bruk av norske ressurser over hele landet:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som positivt at det i meldingen legges opp til å ta hele landet i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite. Vi skal også i fremtiden ha et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.”

Videre framgår det av meldinga at:

”Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene.”

Vi viser også til det omforente tallmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket. Referansebrukene viser at alle produksjonene har en årsverksinntekt som er langt lavere enn andre grupper i samfunnet. Dagens lønnsomhet er ikke tilstrekkelig for å sikre rekruttering og økt matproduksjon. Statens tilbud innebærer en svekking av inntektsutviklingen til bøndene i forhold til resten av samfunnet. Dette vil ytterligere forverre mulighetene til å nå det landbrukspolitiske hovedmålet som Stortinget vedtok for en måned siden.

5. Jordbrukets forhandlingsutvalg viser til de uformelle møter som er gjennomført etter at Staten la fram sitt tilbud 9. mai. Disse har ikke gitt grunnlag for at vi kan gå inn i forhandlinger med basis i Statens tilbud. Jordbrukets forhandlingsutvalg kan ikke ta ansvar for et jordbruksoppgjør som ikke følger opp de mål Stortinget vedtok 12. april ved behandlingen Meld. St. 9 (2011-2012).

 

Read Full Post »

Older Posts »