Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2012

Fremtidens jordbruk av Grønt Spa’tak deltager Vilde Elgaaen

Den 23.juli ble Merete Furuberg, lederen i Norsk Bonde – og Småbrukarlag, invitert til befaring på et biogassanlegg og besøk på et andelsjordbruk i Telemark, i regi av Vestfold Bonde – og Småbrukarlag.

Som deltagere på Grønt Spa’ tak prosjektet og gjester hos Merete fikk også to jenter fra Natur og Ungdom være med på besøket.

Vi begynte på Foss Biolab, gården til Knut Vasdal, med orientering og rundtur på biogassanlegget.
Anlegget, som er et pioneeranlegg i sin klasse, var utrolig spennende og viste frem en god del teknologi som er egnet for fremtidens gårdsdrift.

Det beste med biogassanlegget var det at det var i veldig riktig dimensjon. Det var ikke et gigantisk, kostnadskrevende anlegg men et anlegg som kan være på enhver gård. Og også det at det produserer flere, fullgode produkter. Det var utrolig viktig og fremtidsrettet, sier Merete Furuberg.

Etter besøket dro vi videre til Århus Gård, en økologisk andelsgård på Århus, tre kilometer nord for Skien;  eid av Telemark Landbruksselskap. Der så vi hvordan andelsjordbruk fungerer i praksis. Andelsgårdens daglige drift står gartneren Tom Harald Eckell for. På gården dyrkes økologiske grønnsaker, urter og bær som alle de 150 andelseierne fritt kan gå og plukke sin del av. En andel koster kroner 1800,-, og da kan man høste hver uke gjennom hele sesongen. Hvor mye du høster avhenger av størrelsen på andelen din – en vanlig andel tilsvarer omtrent en voksenpersons forbruk for en uke. Hva og hvor mye som kan høstes hver uke blir både lagt ut på nettsidene og slått opp på oppslagstavla på gården

 Det at dette er et tilbud som eksisterer er jo kjempebra. Dagens forbrukere, i hvert fall oss yngre, er veldig opptatte av hvor maten vår kommer fra, og når vi selv kan komme og plukke til eget bruk gjør det oss også mer bevisste på hvor mye mat som faktisk kastes. Jeg håper denne typen måte å drive jordbruk på sprer seg, sier Vilde Elgaaen, nestleder i Østfold Natur og Ungdom.

Telemark landbruksselskaps andelsbruk har gått i null siden oppstart, da medregnet en 100% ansettelse av gartner.

Read Full Post »

Image

Det er positivt at flere aviser bringer den alvorlige situasjonen verden står overfor, nemlig ei ny matkrise. Dette er utfordringer Norge må ta tak i. Imidlertid er ikke løsningen økt global frihandel, slik bl.a. lederartikkelen i Dagens Næringsliv tar til orde for mandag 23. juli.

Global frihandel av mat er negativt av flere grunner. For det første sikrer ikke fri flyt og mer handel over landegrensene verdens fattige mer mat. Ordningen er gunstigst for de rikeste landene og de rikeste innbyggerne. For det andre sikrer ikke lang transport av mat verken fersk mat eller spesielt god mat. Avstanden må være kortest mulig fra jord til bord for å sikre fersk og sunn mat som unngår lagringsskader og som ikke er tilsatt usunne lagringsstoffer for å tåle transporttid over store avstander. For det tredje stimulerer dette virksomheten til multinasjonale selskap og begunstiger deres handel og inntekt, noe som igjen går ut over lokale markeder. De fattige landene må få beholde maten sin sjøl – lokale bønder må få produsere til sine lokale markeder.

Løsningen på matkrisa er at alle land i verden øker sin sjølforsyningsgrad så langt råd er. Matsikkerhet og matsuverenitet må få økt fokus: et hvert land skal ha rett og plikt til i størst mulig grad brødfø egen befolkning på basismat. Lokal handel og lokale markeder må stimuleres, der det er kortest mulig avstand mellom matprodusenter og matkonsumenter.

Løsningen på matkrisa er ikke å ta maten fra hendene til fattige som sulter for så å transportere maten halve jorda rundt til de rikes bord!

Read Full Post »

Flomrammede bønder må få praktisk hjelp og penger til å utbedre skadene raskest mulig. Bøndene er helt avhenging av både praktisk og økonomisk hjelp til oppbyggingen etter storflommen, ellers kan de måtte legge ned brukene, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Flomrammede bønder som jeg har snakket med, frykter mye slit og økonomiske tap. Jeg vil reise på befaring til Troms og møte flomrammede bønder, samt snakke med lokale og sentrale myndighetspersoner. Bøndene må ikke lide økonomiske tap, og de må få støtte i en tøff og belastende situasjon. Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal gjøre det vi kan for å påvirke for å få rettet opp svakheter i gjeldende erstatningsordninger, slår Merete Furuberg fast.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tlf:  90 16 30 92

      

Read Full Post »

Image

Over hele Europa konsentreres landbruket på færre og større gårder. Tanken har vært at store enheter skaper et mer robust og bærekraftig landbruk, lønnsomheten blir bedre og maten billigere. Norge ligger langt framme i denne utviklingen, og landbruket har en produktivitetsvekst som ingen andre næringer i landet kan måle seg med. I likhet med europeiske bønder opplever imidlertid ikke norske bønder at den økte effektiviteten har ført til bedre lønnsomhet.

Det norske og det europeiske landbruket har flere likhetstrekk, blant annet når det gjelder subsidier og tollbeskyttelse. Det norske landbruket er imidlertid langt mer politisk styrt enn det europeiske, og utviklingen i det norske landbruket er i stor grad et resultat av politiske beslutninger. De ti siste årene har vi i Norge halvert antall melkebruk fra 22 000 til om lag 10 500. De gjenværende bøndene produserer nesten like mye melk som 22 000 bønder gjorde for ti år siden.

Selv om produksjonen øker, og selv om bøndene som driver stort mottar mye i tilskudd, henger ikke nødvendigvis inntektene med. Avisa VG skrev i fjor om en av landets største kjøttprodusenter, som på tross av å ha mottatt nesten 2 millioner kroner i tilskudd, satt igjen med 106 000 kroner. Gjennom en undersøkelse utarbeidet av Tine og Innovasjon Norge vises det til et melkebruk med en lønnsevne på 77 kroner per time, på tross av at bruket har fått 1,8 millioner kroner i engangs investeringstilskudd og mottar 1,2 millioner kroner i årlig tilskudd.

En av årsakene til at det er slik, er at kostnadsnivået i Norge er høyt og at landbruket i stadig større grad har blitt en kapitalintensiv næring. Når bøndene utvider drifta og produserer mer mat, må det investeres i større og mer effektive maskiner, og det må settes opp større driftsbygninger. Med økende produksjon følger også et økende behov for for eksempel drivstoff og gjødsel. Disse innsatsfaktorene er dyre, og en stadig større del av inntektene i jordbruket går med til å dekke kostnader, hele 65 % i 2010.

Hovedmålet med norsk landbruk er å dekke hjemmemarkedet med varer vi har gode forutsetninger for å produsere her. I tillegg skal landbruket bidra med sysselsetting, bosetting og produksjon av miljøgoder som for eksempel kulturlandskap. Måloppnåelsen er imidlertid svak:

Jordbruksarealet blir mindre og mindre, kulturlandskapet gror igjen, rekrutteringen er sviktende og inntektene er ikke konkurransedytige. Norsk landbruk beslaglegger nå 2,5 millioner dekar i utlandet til produksjon av dyrefôr. Til sammenligning er det norske kornarealet på 3 millioner dekar. En økende del av den norske matproduksjonen skjer altså på andre lands ressurser.

På bakgrunn av disse utviklingstrekkene ble Stortingets vedtak fra april om å øke matproduksjonen med 20 % på 20 år svært godt mottatt, og forventningene til årets jordbruksoppgjør ble svært høye.

En måned etter brøt et samlet jordbruk forhandlingene med staten. Mens andre grupper i samfunnet er ventet å få en lønnsøkning på 17.400 kroner, ble bøndene tilbudt 13.000 kroner i økte inntektsmuligheter. Legger man til at norske bønder ligger 180.000 kroner under gjennomsnittet i inntektsnivå, ser man at statens tilbud ikke egnet seg for å skape begeistring.

Norske bønder er klare til å oppfylle ambisjonene Stortinget har på vegne av landbruket. Men for å klare det, må bøndene få rammebetingelser som gjør at inntektsnivået kan løftes og som gjør landbruket til et attraktivt yrkesvalg for ungdom. Norske bønder har investert millioner av kroner i å øke matproduksjonen, og bør få signaler om at de ikke skal være nødt til å produsere maten på dugnad.

 Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Mohairgeit - Grønt Spa'tak ungdommer i kontakt med dyr

Mohairgeit – Grønt Spa’tak ungdommer i kontakt med dyr

Sunniva Herrestad (16) – 99494600 – Oslo
Svein Torjus Valler (18) – 94870616 – Oslo
Henrik Madsen (18) – 47677229 – Bergen
Cassandra B. Hubbard – 41106448 – Fjell (like utenfor Bergen)

Vi har vært på Grønt Spa’tak, som er et opplegg arrangert i samarbeid med Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag der ungdom får mulighet til å lære om og arbeide med jordbruk. På Furuberget gard og skog har vi sammen tilbragt 10 dager hver hos Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som bor i Finnskogen i Grue, Hedmark. Arbeidsoppgavene som vi har fått tildelt har vært varierte. Blant annet så har vært med på å mate dyr (sauer, geiter og kaniner); laget fôr til vinteren (lagt høyet i ranker, gjort dem til rundballer for å så dekke med plast) og vært med på beitetilsyn.

Under oppholdet vårt har vi også fått oppleve lokalkulturen til Republikken Finnskogen under den årlige feiringen Finnskogdagene, blant annet ved å delta på begivenheter som brudemarsj og teaterstykket ”Spillet om Innvandrerne”. Cassandra deltok selv på den årlige brudemarsjen, der hun var med og holdt styr på opptogets hester. Vi var også med og gjorde i stand tribunen til skuespillet.

Grunnen til at vi valgte å delta på Grønt Spa’tak er at vi hadde lyst til å få bedre innsikt i jordbruket og hva det innebærer. Ettersom det å drive gård i Norge stadig blir vanskeligere, legges det årlig ned mange smågårder. Samtidig blir den matproduksjonen som er igjen i Norge stadig mer sentralisert. Dette er negativt ettersom levetilstandene til dyrene og miljøet ofte blir nedprioritert hos storindustrien. Sentraliseringen medfører også at de ressursene og arealene som vi har til dispensasjon forsvinner og gror igjen.
Det har nå kommet så lang at Norge nå kun er 50% selvforsynt med mat – og dersom vi korrigerer for import av fôr til dyra, er selvforsyningsgraden så lav som 39 %. Resten av maten vi spiser er mat som er importert fra utlandet. Skulle vi bli utsatt for en katastrofe av et eller annet slag (type miljøkatastrofe, finanskrise, krig osv.), risikerer vi å slite med matmangel. Særlig ville dette gått ut over de større byene, ettersom grunnlaget for matproduksjon i disse områdene er dårlig.
Derfor synes vi at det bør arbeides for en bedre jordbrukspolitikk, som er mer vennlig mot bønder og smågårder. Det bør også jobbes for å gjøre Norge i mye større grad selvforsynte.

Mer info, se: http://nu.no/groent-spa-tak/ungdom-tar-et-spa-tak-for-miljoevennlig-landbruk-article4567-144.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Republikken_Finnskogen

Read Full Post »