Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2013

Den 17. april er den internasjonale småbrukerdagen – en kampdag for en verdig matproduksjon. Dagen markeres over hele verden i regi av La Via Campesina, som er den globale bevegelsen Norsk Bonde- og Småbrukarlag er medlem av. Vi kjemper for å bli kvitt sulten i verden, samtidig som vi vil ta tilbake kontrollen over matproduksjonen fra den multinasjonale agroindustrien. Familiejordbruket må gjenreises! Matproduksjon må skje på agroøkologiske prinsipper!

De siste 50 årene er preget av en industrialisering av matproduksjonen som har ført til et stort tap av biologisk mangfold, særlig i USA og deler av Europa. Industriell matproduksjon utgjør  en liten del av verdens matproduksjon, men er ansvarlig for en stor del av klimautslippene, overforbruket av vann og flere alvorlige helseproblemer. Organiseringen av det industrialiserte landbruket fører ofte til arbeidsløshet, fattigdom og emigrasjon til slum i byene. Overproduksjonen av mat i Europa krever enorme landområder i andre verdensdeler. Flere land har slavelignende arbeidsforhold for landarbeiderne. Stadig flere mennesker har kun tilgang til billig mat av dårlig kvalitet. Et fåtall tjener store penger på mat, mens miljøet og folkehelsen taper.

La Via Campesina arbeider for matproduksjon bygd på agroøkologiske metoder, fullt på linje med hva de fleste forbrukere ønsker. Måten vi produserer mat på må være både sunn, økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig, rettferdig og gagne fremtidige generasjoner. I tillegg må matproduksjon endres slik at den bidrar i kampen mot klimaendringer, ikke forsterker dem. Parallelt med dette blomstrer folks motstand som en naturlig følge av at storselskapene har fått maktapparat og lovverk tilpasset sine behov, og profitten for de få har blitt ødeleggende for befolkningens behov og rettigheter.

Forbrukere har, i nært samarbeid med miljø-, kvinne- og småbrukarbevegelsen, oppnådd store internasjonale resultater de siste årene. Kampen mot GMO og kampen mot landran (landgrabbing) for plantasjedrift av palmeolje, biodrivstoff og annen monokultur er noen av våre viktigste seire. Den internasjonale småbrukerbevegelsen La Via Campesina er en viktig stemme etter lanseringen av begrepet matsuverenitet for snart 20 år siden. I samarbeid med FN-systemet arbeider vi med å sikre familiejordbruket rettigheter. Jordreformer er tilbake på den internasjonale agendaen, helt i tråd med FN sine egne mål om retten til mat.

Folks mistillit mot dagens system fører til at brede allianser dannes, blant annet sammen med sterkere urfolksbevegelser med gjenfunnet identitet, der mye gammel kunnskap hentes fram innen både helse og matproduksjon.

Den internasjonale kampdagen 17. april for småbrukere ble startet for å minnes massakren av småbønder som kjempet for jordreformer og rettferdighet i Brasil i 1996. 1500 var samlet for å be om en rettferdig landbrukspolitikk da de ble brutalt skutt ned. 19 ble drept og 69 ble skadet. Kampen for jorda, vann og andre naturressurser krever hvert år svært mange liv. De som slåss mot store multinasjonale selskap blir ofte kriminalisert og stemplet som utviklingsmotstandere. Norsk Bonde- og Småbrukarlag får meldinger om fengslinger, forfølgelser og drap i noen av våre søsterorganisasjoner.

Vi må alle spørre oss selv hvem som tjener på systemet slik det er i dag. De miljømessige, økonomiske og sosiale krisene øker, men vi ser få tegn til vilje til endringer fra styresmaktene, den såkalte internasjonale «eliten». Tvert imot intensiveres kampen for å få tak i naturressurser for profittens del og makten samles i stadig færre hender. Flere regjeringer er også i hendene på storkapitalen og våre allianser i flere land avslører ofte direkte lenker mellom multinasjonale selskap og politiske beslutninger.

Jord, vann, frø og skog har blitt kommersialisert i et spill der spesielt landbruksbefolkningen rammes. Befolkningen øker. Panikken brer seg. Agroindustrien trenger land, ikke hender! Matproduksjonen okkuperes av multinasjonal kapital og jordens helse settes på spill!

17. april er kampdag for en ny politikk for å utrydde sulten i verden og for å få til en global bærekraftig matproduksjon! Fremdeles dør 20.000-30.000 mennesker av sult og sultrelaterte sykdommer daglig, omtrent halvparten av disse er barn under 5 år. Hvorfor skjer dette når kloden i dag kan produsere sunn og nok mat til 9 milliarder mennesker? Av verdens 7 milliarder mennesker er 1/3 knyttet til småbruk, kystfiske eller annen primærnæring. For å bekjempe sult og fattigdom trenger alle disse menneskene god tilgang til produktive ressurser og utvikling av landsbygda.

Matproduksjon er mer enn landbruks- og fiskeripolitikk; Matproduksjon er også knyttet til handel, energi, miljø, menneskeretter og kultur. Ikke minst er mat makt! Makt til å tjene mye penger eller makt til å fordele maten rettferdig! Vi i den internasjonale småbrukerbevegelsen kjemper for solidaritet, matsuverenitet, sunn mat og sunn matproduksjon!  

Advertisements

Read Full Post »

I 2012 vedtok Stortinget ei stortingsmelding om mat og landbruk som sier vi skal øke matproduksjonen i Norge i takt med befolkningsveksten. I meldinga slås det fast at vi fortsatt skal ha landbruk over hele landet, en variert bruksstruktur og vi skal øke matproduksjonen hovedsakelig på norske ressurser. Konkurransedyktige inntekter er det viktigste virkemiddelet for å nå disse målene.

Utviklingen i jordbruket går imidlertid i motsatt retning av det som stortingsflertallet ønsker.
Jordbruksarealet går ned, især kornarealet, som har falt med drøyt 750.000 dekar siden 1991. Bare fra 2011 til 2012 gikk kornarealet ned med 57.000 dekar. Samtidig som kornproduksjonen går ned, gras og beiteressurser står ubrukt og landet gror igjen, produseres en stadig større andel av husdyrproduktene på importert kraftfôr.

Mer enn halvparten av dagens grøftesystemer er mer enn 30 år gamle, og i løpet av den neste tiårsperioden er det behov for å grøfte mer enn 1,5 millioner dekar. Investering i jord og god agronomi for å sikre matproduksjonen for framtidige generasjoner må sees på som et samfunnsansvar på lik linje med investeringer i samferdsel, utdanning og helsesektoren.

Det er underdekning av storfekjøtt på nær 20.000 tonn, som Norge har svært gode forutsetninger for å produsere, og underskuddet er ventet å øke i årene framover. Det er også et økende underskudd av lammekjøtt, antallet gårdsbruk i drift reduseres år for år og i flere områder av landet er jordbruket i ferd med å forsvinne.

Skal produksjonen av mat økes, må det være lønnsomt å produsere mat, og skal den økes på norske ressurser, må det settes inn virkemidler som gjør det lønnsomt å utnytte disse ressursene.

De siste årene har norsk jordbruk hatt en sterk produktivitetsframgang, hvor stadig mer mat produseres av stadig færre bønder. Dette må belønnes med langt bedre inntekter enn det vi har i dag. Norske bønder tjener i gjennomsnitt drøyt 180.000 kroner mindre enn andre grupper i samfunnet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer derfor at Regjeringen tar sine egne og Stortingets mål for norsk jordbruk på alvor, og sørger for et jordbruksoppgjør i 2013 som vil bidra til at produksjonen av sikker og god mat økes, og som vil bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Dette må gjøres ved å utnytte omleggingen av tollvernet fullt ut for å øke prisene til bonden, samtidig som det må bevilges betydelig mer budsjettmidler. Det er nødvendig for at det skal bli lønnsomt å investere i jorda og for å sikre at jordbruket i distrikts- og utkantområder opprettholdes.

Read Full Post »