Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2013

Foredrag av Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 Se oftere mot nord

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

 

Finn den ulendte stien. Hold den.

 

Den er kortere.

 

Nord er best.

 

Vinterens flammehimmel,

 

sommernattens solmirakel.

 

Gå mot vinden. Klyv berg.

 

Se mot nord.

 

Oftere.

 

Det er langt dette landet.

 

Det meste er nord.

 

 

Jeg velger Rolf Jakobsens dikt «Se oftere mot nord» til 100 årsdagen.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gått mot vinden og holdt den ulendte stien – og vunnet frem i storm og kjempet fram nybrottsarbeid. Rett ryggen – vi kan være stolte av historia vår! Selv om mye gjenstår. Kampen er ikke slutt!

 

Jeg er ydmyk og takknemlig over å kunne få stå her på 100 årsdagen til en organisasjon med så sterk historie og så mye sjel, med så mange ildsjeler, så mange sterke personligheter med så mye kjærlighet til jorda, til dyra, til landet.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært med på å bygge landet i 100 år. Og vi er en sprek 100 – åring som er i hundre for sunn matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag trengs mer enn noensinne!

 

Vi trengs mer enn noen gang i historia for å kjempe for distriktsjordbruket, familiejordbruket, små og mellomstor bruk, matproduksjon med driftsvansker, bruk av beiteressurser, internasjonal solidaritet, matproduksjon ut av WTO, lokalmat med mye mye mer.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag trengs i 100 år til – minst!

 

Norsk Småbrukerforbund ble stiftet 21. juni 1913 på Eidsvoll med følgende formål:

 

”Faglig og upolitisk sammenslutning av lag, hvis for maal er at fremme medlemmernes økonomiske interesse gjennem fagopplysning samt gjennem samvirke og samarbeide. ”

 

Bakgrunnen for stiftingen var at ildsjeler så behovet for felles opptreden, samvirkeorganisering, og faglig opplysning blant bønder og landarbeidere i Norge. I tillegg var jordspørsmålet sentralt. I 1919 ble navnet endret til Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) som organisasjonen heter i dag. Til alle tider har NBS hatt både store og små bønder som medlemmer. Storbønder uttrykker at de er medlemmer fordi de er enige i programmet og det næringspolitiske synet NBS står for.

 

En viktig kampsak var å få eget undervisningssystem for småbrukere. Daværende statsminister Gunnar Knudsen (V) forkastet den proposisjonen om landbruksundervisninga som ble lagt fram i 1913. I 1914 vedtok Stortinget å opprette småbrukerlærerskolen etter at Statsministeren stilte kabinettspørsmål for å få vedtaket igjennom. Denne undervisningsformen foregikk frem til 1960.

 

En annen hovedsak har vært ”jordspørsmålet”: kampen for at flere skulle eie jord gjennom arbeiderbruka, husmannsbruka, bureisingsbruka til dagens kamp for familiebruk, bo- og driveplikt – prinsippet om at den som driver jorda skal eie jorda.

 

NBS har banet vei for likestilling. Som den eneste landbruksorganisasjonen, støttet NBS endringen av Odelsloven i 1974 der kvinner og menn fikk like rettigheter juridisk. NBS hadde også den første kvinnen i forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingene (Gunhild Løvås, 1982), den første kvinnelige lederen (Aina Edelmann, nå Bartmann, 1992) og den første kvinnelige generalsekretæren (Randi Karlstrøm, 1992).

 

Det er umulig i et kort innlegg på 15 minutter å fremstille hele historia. Og kanskje jeg er for «inhabil» til å kunne gjøre en vurdering. Men etter å ha lest historia til både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag, vil jeg stille spørsmålet: Hvordan hadde det sett ut uten Norsk Bonde- og Småbrukarlag? Og særlig i tider der Norges Bondelag opptrådte synlig med   slagordet: «Færre, men sterkere»……………

 

Det har vært – og er – bruk for oss!

 

Av nybrottsarbeid og nye tiltak NBS har fått igjennom vil jeg nevne: Hovedavtalen som førte til jordbruksforhandlinger med staten, Bondens Marked, Grønn Omsorg/Inn på Tunet og Verdiskapingsprogrammet/Lokalmat – og for også å nevne seieren under årets jordbruksforhandlinger: Driftsvansketilskudd – arbeid for små skifter, bratt, bløtt, langt mot fjell, fjord, vest og nord.

 

«Det er langt dette landet.

 

Det meste er nord.»

 

Uten NBS hadde ikke arbeidsgruppe «Driftsvansketilskudd» sett dagens lys!

 

Det har vært – og er – bruk for oss!

 

Alliansebygging har vært – og er – en strategi NBS har. Samarbeidet med LO generelt – og Fagforbundet spesielt – er viktig. NBS er eneste landbruksorganisasjonen som inviteres og deltar under LO-kongressen. Og NBS er den eneste landbruksorganisasjonen som har plass i styret i «For Velferdsstaten»

 

I 1993 etablerte NBS og Natur og Ungdom samarbeidet «Grønt Spa’tak», som altså i år feirer 20 år. Miljøengasjert ungdom kobles sammen med bønder som forvalter og bruker naturen til matproduksjon. Tusenvis av ungdommer har fått erfare livet på landet gjennom å være med på aktivt gårdsarbeid, fått lære hvordan naturvennlig matproduksjon foregår og fått kjenne rovviltkonfliktene tett innpå seg når de går beitetilsyn.

 

Økende fokus på internasjonale forhold, gjennom WTO- og GATT- diskusjonene, satte også fart i den internasjonale orienteringa i NBS gjennom den europeiske småbrukerbevegelsen CPE, som seinere inngikk i den globale organisasjonen La Via Campesina. Gjennom engasjementet i La Via Campesina, som i år også feirer 20 års-jubiléum, bragte NBS matsuverenitet inn i debatten.  

 

Helt siden starten i 1913 har NBS hatt en bred tilnærming til lokale, nasjonale og internasjonale problemstillinger innenfor landbrukspolitikk, bygdeutvikling og miljøspørsmål. For de nærmeste årene er det Stortingsmelding nr. 9 som vil danne grunnlaget for utformingen av landbrukspolitikken. Her legges det opp til at norsk matproduksjon skal økes med 20 % de neste 20 årene for å møte etterspørselen fra en økende befolkning. I tillegg skal distriktsjordbruket styrkes og mest mulig av produksjonsøkningen skal skje på norske ressurser. Er det sagt – verbalt. NBS må gå i bresjen for å utvikle politikken og de konkrete virkemidlene.

 

Dette innebærer at politikken må utformes slik at vi tar i bruk mer utmarksbeite enn i dag, at jordbruksarealene ikke går ut av drift eller bygges ned, sikrer at det produseres mat over hele landet og at inntektene i næringa er konkurransedyktige sammenlignet med andre næringer.

 

På produksjonssida er det store utfordringer, noe som vises spesielt godt innen korn- og storfekjøttproduksjonen: Kornarealet falt med 640.000 dekar fra 1991 til 2010, og er nå samme nivå som i 1975. Produksjonen av storfekjøtt er i tilbakegang, og i 2013 er det ventet at det er behov for å importere nær 20.000 tonn storfekjøtt, mens den norske produksjonen er ventet å ligge på 80.000 tonn.

 

Inntektene i jordbruket har økt under den rødgrønne regjeringen, fra knapt 160.000 kroner til 258.000 kroner i 2011. Dette er en positiv utvikling, men tar man i betraktning at gjennomsnittsinntekten ellers i samfunnet ligger ca. 180.000 kroner over jordbruket, er det en lang vei å gå før inntektsnivået i næringa er konkurransedyktig.

 

Sett i lys av landbruksmeldinga, er det altså tunge trender som ikke bare må stoppes, men også snus, for at målet om produksjonsøkning skal kunne bli nådd.

 

En viktig forutsetning for å øke matproduksjonen er ett tollvern som gir reell beskyttelse. Det er derfor positivt at regjeringen har lagt om fra kronetoll til prosenttoll på ost, lam og storfe.  Og importvernet må styrkes ytterligere. Dette gir rom for prisøkninger som gir reell inntektsvekst for bøndene.

 

Norsk jordbruk mottar rundt 12 – 13 milliarder kroner over statsbudsjettet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det er behov for å øke overføringene, men ser man på historien er det lite trolig at overføringene alene skal kunne dekke inntektsveksten i jordbruket. Under den rødgrønne regjeringen har overføringene økt med ca. 3 milliarder kroner, mens målprisene har økt med ca. 5,5 milliarder kroner.

 

Til sammenligning: Jordbruksoppgjørene fra 1974 til 1978 tilførte jordbruket 28 milliarder kroner omregnet i 2010-kroner.

 

Høyre foreslår på sin side å redusere budsjettoverføringene med 1,5 milliard kroner, og FrP foreslår å kutte over 5 milliard kroner. Dette viser at høstens stortingsvalg kan få store konsekvenser for norsk jordbruk de neste årene.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kjempet for å bedre bøndenes rammebetingelser i 100 år. Det skal vi fortsette med, og derfor må vi arbeide for rammevilkår som gjør det mulig å ta ut så høy pris som mulig for våre produkter, samtidig som vi må være villige til å se på hvordan overføringene kan brukes best mulig i forhold til målene om landbruk over hele landet, et levende kulturlandskap og distriktsbosetting. Dette må til, både for å klare å øke matproduksjonen, for å sikre at overføringene har legitimitet og støtte i befolkningen.

 

Visjonen vår er:

 

«Med kjærleik til jorda skal vi saman skapa verdiar»

 

Og hovedmålet er:

 

«Folk i arbeid – Jord i hevd»

 

 

Se oftere mot nord, skriver Rolf Jakobsen

 

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

 

Finn den ulendte stien. Hold den.

 

Den er kortere.

 

Nord er best.

 

Vinterens flammehimmel,

 

sommernattens solmirakel.

 

Gå mot vinden. Klyv berg.

 

Se mot nord.

 

Oftere.

 

Det er langt dette landet.

 

Det meste er nord.

 

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gått – og går – mot nord, på den ulendte stien, som er kortest – mot målet!

 

I 100 år – og vi skal gå i 100 år til – minst!

 

Gratulerer med dagen!  

 

 

 

 

    

 

 

Advertisements

Read Full Post »

Kjære Hege og Helge!
Gratulerer med tildelingen av det nasjonale
kvalitetsmerket Olavsrosa!
Det er ei ære for meg å få hilse fra Norsk Bonde- og
Småbrukarlag!
Jeg er ydmyk og stolt over å få lov til å lede en
organisasjon som bl.a. arbeider for å fremme slik
virksomhet som dere har valgt som levebrød.

Dere, som Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa
sier, viser veg til enestående opplevelser rotfestet i
den norske kulturarven.

Olavsrosa symboliserer stor respekt for fortida, men
også glede, nytte og spennende opplevelser i dag.

Det har dere fått til her!

Du fortalte meg, Hege at Glittersjå Fjellgård ligger på
760 moh på solsiden av
Murudalen, ved foten av Jotunheimen og med en
himmelsk utsikt til selveste Glittertind. Gården har
105 da dyrka mark, 360 da furuskog og 140 da med
inngjerdet beite. Dere har et stort tun mellom gamle
tømmerhus, en nybygget stall , håndlaftet gjestehus
og bryggerhus med kafeteria og vedfyrt bakerovn.
Rundt husene vrimler det av frittgående dyr,
hovedsakelig av gamle norske husdyreraser. I tillegg
har dere Shetlandsponnier og ”eventyrlige” hester.

Dere serverer kortreist og ureist mat! Og ofte lukter
nybakt brød fra bakerovnen vår

Dere var med å bygge opp, og drive Langedrag
Naturpark og Leirskole helt fra starten i 1978. Begge
er dere utdannet som lærer.

Helge har jobbet som leirkolelærer, som tømrer og
Snekker.

Dere har tatt initiativet til å etablere Jo Gjende-
trippelen. 3 årlige og uavhengige Jo Gjende-
arrangementer i hans egen ånd, og i et samarbeid
med aktuelle idrettslag og foreninger i Heidal, Sel og
Vågå. Målet er å skape lokal entusiasme og nasjonal
oppslutning, samt aktiviteter og inntekter for lokale
lag og bedrifter.

Dere uttrykker at arrangementene skal ha en
miljøvennlig og folkelig profil, baserts på Jo Gjende
sine sterke og klare holdninger til livet og naturen.

Dere ønsker å tilby en alternativ utfordring for folk
som liker å ha noe fysisk krevende mål å strekke seg
mot, en utfordring som motiverer til trening og sunn
livsførsel og en opplevelse som gir enestående
naturinntrykk, fellesskap og godt vennskap med
likesinnede.

Som Jo Gjende er dere blitt fjellfolk –
med naturforståelse, styrke, mot og utholdenhet
Dere viser respekt og ydmykhet for sammenhengen
og lovmessigheten i naturen.

Dette gir dere til gjestene som kommer hit til
Glittersjå fjellgård. Dette formidler dere og lærer bort
til elevene. Dere tilbyr alternativ skole og bruker
gården som læringsarena.

Dere fremstår som modell som på en helhetlig måte
kan bidra til å fremme helsen, miljøet og livskvaliteten
i fremtidens samfunn. Natur- og
kulturaktiviteter, opplevelser og deltakelse i et
inkluderende fellesskap bidrar til økt helse, trivsel,
mestring og funksjonsevne for mennesker.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har arbeidet for
sunn matproduksjon og for å bedre bøndenes
rammebetingelser i 100 år. Det var inntekt,
folkeopplysning og samvirke som stod i sentrum da
organisasjonen ble stiftet på Eidsvoll, 21. juni i 1913.
100 år senere er dette fremdeles viktige oppgaver for
NBS. Det er i dag, som for 100 år siden, et stort behov
for å spre kunnskap om norsk matproduksjon. Det er
avgjørende, i et nasjonalt og globalt perspektiv, at vi
prioriterer økt norsk matproduksjon på norske
fornybare ressurser, over hele landet. Landets
matproduksjonsevne må styrkes!

I hundre for framtidas landbruk
Det er framtida for norsk matproduksjon og norsk
landbruk det handler om! Det handler om bosetting
og næringsvirksomhet over hele landet – produksjon
av gode, norske råvarer hos den enkelte bonde,
industriarbeidsplasser innen videreforedling av
bondens råvarer og alle tusener av arbeidsplasser som
er ringvirkningseffekten av landbruket. Det handler
om miljø og internasjonal solidaritet, det handler om
levende kulturlandskap og om levende bygder. Det
handler om hva slags landbruk og matproduksjon vi
skal ha i landet vårt!
Inntrykket er at Finansdepartementet, flere politiske
partier og krefter inne samfunnet for øvrig har et
ønske om å redusere bevilgningen til jordbruket mest
mulig. Inntektsvekst i jordbruket skal skje gjennom en
forsterket rasjonalisering, bygd på forutsetningen om
at stordrift vil gi reduserte enhetskostnader og
dermed større inntektsmuligheter for de bøndene
som er igjen. Dette er en feilslått forutsetning, bl.a.
fordi stordriftsfordeler sjelden oppnås i biologiske
produksjoner gjennom et lengre perspektiv og fordi
naturgitte forhold i Norge ikke gir stordriftsfordeler.
Regjering og Storting må prioritere matsikkerhet og
beredskap. Skal man få til det, må matproduksjonen
økes på norske ressurser – over hele landet. Og det vil
koste penger!

Kursendringen starter med premisset økt
matsikkerhet istedenfor dagens svekkede
matsikkerhet. Dette får konsekvens for
produksjonsmåte og spiseseddel.
Ny politikk og nye virkemidler må utvikles for å møte
disse utfordringene. Mange kritiserer norsk
landbrukspolitikk. Nå må vi over i fasen å konkretisere
og utvikle nye virkemidler for å løse utfordringene i
befolkningsvekstens og klimaendringens tid.

– Mat angår alle. NBS vil at alle skal engasjere seg i
hvordan den norske maten skal produseres i dag og i
framtiden

Kjære Hege og Helge!
Dere representerer verdier dagens samfunn og
ikke minst framtida trenger!

Glittersjå Fjellgård – navnet i seg sjøl sier mye!

Vi kan sjå, oppleve, nyte, drømme, føle, smake, gi oss
hen og beundre.

Her er en atmosfære og en varme som mer enn noe annet vitner om at her er lagt ned ressurser av kjærlighet til naturen, historia, kulturarven, dyra og matproduksjonen.

Igjen gratulerer med tildelingen av Olavsrosa – og
lykke til i framtida!

Read Full Post »