Det er tid for å tenke nytt innen hele skogbrukets verdikjede. Hvordan skal rammevilkårene for en så sentral og fremtidsrettet næring som skogbruket fastsettes? Jeg mener at skogbruket må ut av jordbruksoppgjøret og bli behandlet som en selvstendig næring i en egen post på statsbudsjettet. Når jeg har tatt til orde for dette, blir jeg møtt med at «det er bedre med litt penger over jordbruksoppgjøret, enn ingen penger i det hele tatt» – og med henvisning til Sponheims nedleggelse av skogpolitikken.
Dette er for defensivt! Jeg erfarer at både jordbruket og skogbruket taper på at skogbruket er en del av jordbruksoppgjøret, i den form det er i dag.
Skognæringa har en stor samfunnsøkonomisk betydning, og bidrar med en årlig verdiskaping på ca 45 milliarder kroner, og gir arbeid til over 30 000 mennesker – de fleste i distriktene. Tradisjonell bruk av tre vil utvides med nye måter å bruke skogens råstoff på, ikke minst i ei tid med økende fokus på fornybare ressurser, binding av karbondioksyd og klima. Vi trenger skog til mer enn ved på peisen og kan brukes til langt mer enn det i dag er forsket og utviklet.
Skogbruket fikk i år et større økonomisk løft utenom jordbruksoppgjøret enn innenfor. Årets beløp ble på 204 millioner kroner innenfor jordbruksoppgjøret, og skal bl.a. brukes til planting, ungskogpleie og bygging av skogbilveger. Avtalt ramme for skogbruket fordeles etter jordbruksoppgjøret av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Staten og der også Norges Skogeierforbund deltar.
Regjeringens tiltakspakke til skogbruket er på 750 millioner kroner som felles satsing på skogbruket utenom jordbruksoppgjøret. Dette omtales av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum som god start på økt satsing på skogbruket. Dette er en invitasjon til opptrapping for skogen i tida som kommer.
Rammen og forhandlingsområdene for jordbruket og skogbruket er forskjellige. Bevilgninger til skogbruket er oftest ment å støtte investeringer som først gir avkastning innenfor et 30 – 100 års perspektiv. Resultatene av å ha skogbruket under jordbruksavtalen er ikke gode nok for ei næring som sliter minst like mye økonomisk som jordbruket. I kystskogbruket er heller ikke skogfondordningen av naturlige årsaker ikke like utbygd som i innlandet.
For jordbrukets del teller de 204 millioner kroner som går til skogbruket, med når inntektsmulighetene for bonden pr. årsverk fremstilles. Nå er jo den største delen av jord- og skogbruk i Norge gardsskogbruk, men det blir feil med denne form for blanding.
Hvordan skal så rammevilkårene for skogbruket fastsettes? Det er sikkert flere alternativ. En mulighet kan være at det innføres separate forhandlinger for skogbruket som en forbedring av dagens forhandlingsinstitutt. Det beste er etter min mening at skogbruket tas ut av jordbruksoppgjøret og at staten og skognæringa arbeider aktivt for å løse utfordringene for underfinansieringa i skogbruket. Skogbruket må få en egen, samlet og større post over statsbudsjettet uavhengig av jordbruksavtalen!
Legg igjen en kommentar