Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2014

Møte med Orkla

Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde fredag møte med Orkla for å diskutere utfordringer i verdikjeden for mat. Særlig ble den landbrukspolitiske situasjonen og den såkalte RÅK- ordningen diskutert.

RÅK- industrien er en svært viktig avtaker av norske jordbruksvarer. 72 prosent av det norske matkornet, og 14 prosent av all norsk melk er råvarer til RÅK- industrien. Det er 13.700 sysselsatte i den delen av RÅK- industrien som bearbeider jordbruksvarer, og omsetningen i denne delen av matindustrien ligger på om lag 27 mrd. kroner. Slik sett er norsk jordbruk og matindustri i et skjebnefellesskap når det gjøres endringer i landbrukspolitikken. 

 – Det er svært viktig at det legges til rette for forutsigbare rammebetingelser dersom norsk matindustri skal kunne konkurrere på like vilkår med utenlandske bedrifter. I denne sammenhengen er det viktig at det er bred politisk enighet om RÅK- ordningen, sier konserndirektør i Orkla, Håkon Mageli (bildet), som deltok på møtet med NBS.
Orkla er en del av den såkalte Matindustrialliansen, som i tillegg består av Nortura, Mills, Kavli, Tine og Hansa/Borg bryggerier, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NHO Mat og Landbruk og NHO Mat og Drikke. I plattformen til Matindustrialliansen heter det at alliansen bl.a. vil jobbe for en effektiv og framtidsrettet verdikjede, et forutsigbart og robust importvern og en RÅK- ordning som sikrer konkurransekraft.
– Norsk jordbruk og matindustri er avhengige av mange av de samme virkemidlene for at verdikjeden for mat skal kunne vokse i framtida, og for at vi skal kunne øke norsk matproduksjon, slik regjeringen og Stortinget ønsker. Det er derfor svært positivt at Orkla og Matindustrialliansen er tydelige på at viktige bærebjelker i landbrukspolitikken, som f.eks. tollvernet må videreføres, sier Olaf Godli, generalsekretær i NBS.

På møtet deltok Håkon Mageli og Nils Kristian Nersten fra Orkla, og Olaf Godli, John Petter Løvstad og Einar Meisfjord fra NBS.  

RÅK står for råvarepriskompensasjon, og RÅK- ordningen har som hensikt å utligne for råvareprisforskjeller for produksjon foretatt i Norge og tilsvarende produksjon utenlands, slik at det er full konkurranse på produksjonen av RÅK- varer. Produksjonen av flere jordbruksvarer i Norge er beskyttet mot importkonkurranse gjennom tollvernet, mens det er utstrakt handel mellom Norge og EU av RÅK- varer. Handelen med RÅK- varer er regulert i EØS- avtalens protokoll 3. Eksempler på RÅK – varer er pizza, sjokolade, ulike typer pålegg, etc.

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jordbruksareal som et av våre prioriterte områder ved årets jordbruksforhandlinger, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette er en viktig og nødvendig prioritering fordi situasjonen er alarmerende.

Det er stor nedgang i jordbruksareal som er i drift. Dette dokumenterer rapporten «Jordbruk og miljø», som viser status for jordbruksnæringa, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning. Det fulldyrkede jordbruksarealet i Norge er redusert med åtte prosent siden årtusenskiftet. På samme tid har 37 prosent av bruk som driver jordbruksdrift blitt borte. I årets utgave av rapporten blir det vist til at jordbruksarealet i drift er redusert med 4,4 prosent til 9,93 millioner dekar fra 1999 til 2012.

Fulldyrka areal i 1995 var 8.984 mill. dekar, mens befolkningen i 1995 var 4.348 millioner. Fulldyrka areal per person i 1995 var 2.06 dekar. Fulldyrka areal i 2012 er 8.160 mill. dekar, mens befolkningen i 2012 er økt til 5.064 millioner. Dette betyr at fulldyrka areal per person i 2012 er redusert til 1.61 dekar. Prognoser viser at Norge i 2030 har 6 millioner innbyggere. Med samme utvikling i fulldyrka areal som vi har hatt fra 1995, vil vi da ha 1.22 dekar fulldyrka jord per innbygger.

  • Den dramatiske nedgangen i jordbruksareal er en fare for landets matsikkerhet, fastslår Merete Furuberg, som krever en tiltaksplan for økt jordbruksareal i Norge.

 

Read Full Post »

   Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil styrke familiejordbruket og legge til rette for en bærekraftig matproduksjon på norske ressurser over hele landet. En slik satsing vil ivareta matjorda, matvareberedskapen, kulturlandskapet og bosettingen.

Signalene fra regjeringen når det gjelder jordbruket har skapt stor usikkerhet i næringa, og det er høyst usikkert hvilken jordbrukspolitikk det er flertall for på Stortinget. En samlet næringskomite uttrykte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst at lønnsomheten i jordbruket må bedres og at man i landbrukspolitikken skal ha fokus på økt produksjon og økt selvforsyning. Det blir opp til regjeringen å vise at den er villig til å bruke virkemidler for å oppnå disse målene.

 Norsk jordbruk er en del av en komplett verdikjede som står for stor verdiskaping og som sysselsetter nær 90.000 mennesker landet rundt. Denne verdikjeden er avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser i årene framover. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er avgjørende at landbrukspolitikken utformes på en slik måte at hele verdikjeden kommer styrket ut.

 Innenfor jordbruket er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om jordbruksproduksjonen de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk og jordbruksareal i drift.

Særlig gjør dette seg gjeldende i Nord- Norge, på Vestlandet, i Telemark og i Agder- fylkene. Utviklingen i disse områdene ble i Stortingsmelding 9 beskrevet som «særlig bekymringsfull» med hensyn til antall bruk og jordbruksareal. Dersom utviklingen i disse områdene skal snus, er ikke svaret å fjerne struktur og geografisk differensiering i virkemidlene, slik regjeringen tar til orde for i regjeringsplattformen.

 Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor sterkt advare mot regjeringens forslag om å fristille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken, flate ut struktur- og distriktsprofilen i virkemidlene, og heve kvote- og konsesjonsbegrensingene. Videre mener fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at jordbruksforhandlingene til våren må resultere i følgende:

–              Kompensasjon for økte kostnader

–              Bøndene må sikres samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper

–              Avstanden i inntekt mellom bønder og andre grupper må reduseres

Dette er avgjørende for å skape optimisme i næringa, og for å nå regjeringens mål om økt matproduksjon, høyest mulig selvforsyning og økt rekruttering til landbruket.

Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

– Norsk mat skal produseres på norske ressurser uten innslag av palmeolje, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som er glad for at Felleskjøpet vil fase ut bruken av palmeolje.

NRK har i dag skrevet om bruken av palmeolje i kraftfôr til melkekyr. Etter hvert som melkeproduksjonen har blitt stadig mer intensivert, har bruken av palmitinsyre, som er et biprodukt av palmeolje, i fôret økt. Årsaken til dette er at palmitinsyren bidrar til å opprettholde fettprosenten i melka og fordi det har hatt positive effekter for kuas fordøyelse. Felleskjøpet fôrutvikling har de siste årene jobbet for å finne alternative fettkilder, og vil i løpet av de neste 3-5 årene fase ut bruken av palmeolje.

 – Det er bra at Felleskjøpet vil fase ut bruken av palmeolje i sine kraftfôrblandinger. Det er bra for miljøet og viktig for legitimiteten til norsk matproduksjon. Norsk melk skal produseres på gras, beite og norsk korn, uten innslag av palmeolje, sier Merete Furuberg, som også ønsker at innholdet i dyrefôret må merkes bedre.

 – Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for at norsk mat skal produseres på norske ressurser, at bøndene skal ha oversikt over innholdet i dyrefôret, og at forbrukerne skal vite hvordan og på hvilke ressurser maten er produsert. Jeg tror svært mange ikke var klar over at en del kraftfôrblandinger inneholder palmeolje, sier Furuberg som vil ha en sterkere satsing på utnyttelse av norske ressurser i matproduksjonen.

 – Dette viser hvor vanskelig det er å intensivere matproduksjonen på en bærekraftig måte. Om vi ønsker en bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser, trengs det politisk vilje og virkemidler som stimulerer til at norske fôrressurser blir utnyttet på en bedre måte enn i dag, avslutter Furuberg. 

 

Read Full Post »

Jordbruksforhandlingene 2014 – Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 Slagord: 

 Klima for trygg mat

Hovedmål:  

* Økt matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

*Økt produksjon av trygg og sunn mat som ivaretar landets beredskap og internasjonal solidaritet.

* Økt reell sjølforsyningsgrad.

*Økt reell inntekt for matprodusentene.

Prioriterte områder:

–              Rekruttering

–              Areal

–              Klima

Pilarer:

–              Full kostnadsdekning

–              Kronemessig lik inntektsutvikling

–              Nivåheving

Read Full Post »

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Regjeringen har som mål å øke norsk matproduksjon, legge til rette for høyest mulig selvforsyning, og samtidig skille landbruk fra distriktspolitikk, og legge til rette for større enheter i landbruket.

Representanter fra regjeringen har selv pekt på at utviklingen i norsk jordbruk på mange områder går i feil retning. Det blir stadig færre bønder, jordbruksarealet synker og selvforsyningsgraden er på sitt laveste nivå siden 1970- tallet. Endringene regjeringen legger opp til, vil forsterke denne utviklingen.

Virkemidlene i jordbrukspolitikken er i stor grad utformet for å sikre et jordbruk over hele landet og for å kompensere for skalaulemper. Mens det i noen områder av landet ligger til rette for større driftsenheter, er andre områder uegnet for dette.

Særlig gjør dette seg gjeldende i Nord- Norge, på Vestlandet, i Telemark og i Agder- fylkene. Utviklingen i disse områdene ble i Stortingsmelding 9 beskrevet som «særlig bekymringsfull» med hensyn på aktive bruk og jordbruksareal i drift.

Svaret på disse utfordringene er ikke å fjerne struktur og geografisk differensiering i virkemidlene, slik regjeringen tar til orde for i regjeringsplattformen. Med tanke på at utviklingen i disse områdene er «særlig bekymringsfull», burde det heller tale for at denne typen virkemidler blir forsterket.

Sylvi Listhaug har uttalt at hun ønsker en politikk til gode for dem som driver profesjonelt heltidsjordbruk. Det er for oss litt uklart hvem disse er. Om definisjonen går på driftsomfang vil svært mange bønder falle utenfor. Over halvparten av melkeprodusentene har færre enn 20 kyr, og over halvparten av sauebøndene har færre enn 50 vinterfôra sauer. Til sammen driver disse produsentene over 12.000 gårdsbruk i Norge.

Om en definerer «profesjonell heltidsbonde» ut fra hvor stor andel av inntekta som hentes fra gårdsdrifta, faller enda flere utenfor: I 2011 hentet knapt 13 prosent av bøndene mer enn 90 prosent av sin inntekt fra jordbruket.

Selv om utviklingen i jordbruket har gått mot færre og større bruk i mange år, blir fortsatt svært mye av maten produsert på mindre bruk og på arealer som gjør det vanskelig å ta i bruk stort og rasjonelt utstyr. 10 prosent av kornarealet og 30 prosent av engarealet ligger på skifter som er mindre enn 10 daa. 1,7 millioner dekar jordbruksareal ligger altså på skifter som er mindre enn 10 daa.

Skal regjeringen lykkes med sine mål om økt matproduksjon, høyest mulig selvforsyning og landbruk over hele landet, må den sikre at også disse arealene drives videre, og at også de mindre produsentene ser seg tjent med å fortsette i næringa. Det må regjeringen vise at den er villig til i jordbruksforhandlingene til våren.

 

Read Full Post »

I år – som FN har erklært som året for familielandbruket – er kvinner i La Via Campesina, Europa samlet i Norge på den internasjonale kvinnedagen. Vi ønsker å vise vår forpliktelse til å arbeide for retten til sunn og tilstrekkelig mat av god kvalitet for alle mennesker, innenfor agroøkologiske og sosiale rammer for produksjon og distribusjon.

Vi arbeider for kvinnebønders rett til lik deltakelse i matproduksjon, for juridisk anerkjennelse som produsenter av mat og for kvinnebønders garanti for tilgang til jord, frø og andre ressurser.

Tusenvis av kvinnebønder over hele Europa og på verdensbasis arbeider med prosjekter innenfor småskala jordbruk, som igjen er grunnlaget for et rikt og mangfoldig mattilbud. Kvinner er historiske voktere av nedarvet kunnskap og biologisk mangfold. Vi kvinnebønder sikrer vern av arealer og levende landskap.

Vi kvinnebønder fordømmer derfor nyliberalistisk politikk og angrep på bygdesamfunn verden over!

Vi kvinnebønder fordømmer angrep på kvinner og familiejordbruket, angrep som kommer fra Verdens handelsorganisasjon, Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Frihandelsavtalen som akkurat nå blir forhandlet med USA. En slik politikk kan være årsaken til tvungen migrasjon og enda flere dødsfall av mennesker som prøver å flykte fra fattigdom og nød.

Vi kvinnebønder kjemper for en bedre fremtid! Vi kvinnebønder kjemper for en ny modell og et nytt rammeverk for matproduksjon og matsuverenitet! Dette er viktig for å oppnå en radikal sosial endring i prosesser der verdier som likestilling og menneskerettigheter skal gå foran ensidige økonomiske interesser, kapitalistisk og patriarkalsk politikk.

Et mer egalitært Europa, med mer rettferdighet, kan bare oppnås dersom kvinner er involvert i viktige beslutninger og får større plass i alle beslutningsfora.

Vi vil også understreke vår avvisning av alle former for diskriminerende politikk. Vi vil også uttrykke vår støtte til kvinner i alle europeiske land, ja – over hele verden, som mobiliserer til forsvar for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter som understreker at vi kvinner har rett til å bestemme om våre kropper og våre liv.

La oss denne 8. mars forsvare våre rettigheter både som kvinner og kvinnebønder i hele verden!

På vegne av La Via Campesina Women Group

Merete Furuberg  (Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag)

 

Read Full Post »

Older Posts »