Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2014

KrF og V oppnådde lite: Strukturendringene som regjeringen foreslo, ligger hovedsakelig fast. Og inntektsgapet øker 

 Regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti har i kveld nådd en enighet om årets jordbruksforhandlinger. Avtalen innebærer at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud på 250 millioner kroner ikke blir gjennomført, men at strukturendringene som regjeringen foreslo, hovedsakelig ligger fast.

 Strukturprofilen fra statens tilbud ligger i stor grad fast, mens de 250 millionene som Venstre og Krf har forhandlet fram, blant annet benyttes til å styrke melkeproduksjonen, kornproduksjonen og de minste sauebruka.

 -Med tanke på de dramatiske endringsforslagene som regjeringen la opp til i sitt tilbud, er ikke den økonomiske rammen det viktigste i årets forhandlinger. Det er positivt at enigheten mellom regjeringen og Venstre og Krf medfører at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud ikke blir gjennomført, at avløserordningen styrkes og at tidligpensjonsordningen videreføres. Retningen for oppgjøret er imidlertid den samme, og regjeringens frislipp har fått støtte. Dette er ikke en avtale som vil føre til økt matproduksjon på norske arealressurser, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

I partiprogrammet til Krf står det følgende om inntektsutviklingen i jordbruket:

 «(Krf vil) sikre bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper».

Pål Farstad i Venstre uttalte 7. mai til avisen Nationen at «Vi ønskjer at jordbruksoppgjeret skal gi ei inntektsutvikling på nivå med den som blei forhandla fram i fjor».

 -Etter vår oppfatning er ikke den avtalen Venstre og Krf har kommet fram til med regjeringen i samsvar med de målsettingene som Venstre og Krf selv har uttalt at de har for norsk landbruk. Dersom en skulle ha nådd kronemessig lik inntektsutvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, måtte jordbruket minst ha fått en økning på 320 millioner kroner, i motsetning til de 250 millionene som regjeringen og Venstre og Krf har kommet fram til i dag. Denne avtalen vil ikke bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, snarere tvert imot,  avslutter Furuberg.

 

Reklamer

Read Full Post »

Merete Furuberg

Vil du at maten din skal produseres av jorda i

landet ditt?

Vil du at bonden/småbrukeren som produserer

maten din skal ha ei anstendig lønn?

Vil du ha trygg matproduksjon uten uforsvarlig

medisinbruk?

Vil du ha liv i bygde-Norge?

Bli med oss i kampen!

Kampen står om hvordan maten i Norge skal

produseres – om mattryggheten for landets

innbyggere – om dyrevelferd og folkehelse –

kulturlandskap og reiseliv  – om klima og miljø –

om vi skal ha familiejordbruk på norske arealer

eller industri/selskapsjordbruk basert på importert

arbeidskraft og importert for.

 

Kampen står ikke bare om bondens arbeidsplass,

men også om alle de 40 000 industriarbeidsplasser

som er avhengige av bondens produksjon. Kampen

står om alle arbeidsplasser i bygdesamfunnet som

bonden er med og beskjeftiger: rørlegger,

elektriker, snekker m.m.

Kjære Stortingspolitiker:

Landbruks- og matministeren uttaler sitat: «det er

sedvane for at Stortinget vedtar statens tilbud ved

brudd». Det er riktig…

Vis opprinnelig innlegg 228 ord igjen

Read Full Post »

Vil du at maten din skal produseres av jorda i

landet ditt?

Vil du at bonden/småbrukeren som produserer

maten din skal ha ei anstendig lønn?

Vil du ha trygg matproduksjon uten uforsvarlig

medisinbruk?

Vil du ha liv i bygde-Norge?

Bli med oss i kampen!

Kampen står om hvordan maten i Norge skal

produseres – om mattryggheten for landets

innbyggere – om dyrevelferd og folkehelse –

kulturlandskap og reiseliv  – om klima og miljø –

om vi skal ha familiejordbruk på norske arealer

eller industri/selskapsjordbruk basert på importert

arbeidskraft og importert for.

 

Kampen står ikke bare om bondens arbeidsplass,

men også om alle de 40 000 industriarbeidsplasser

som er avhengige av bondens produksjon. Kampen

står om alle arbeidsplasser i bygdesamfunnet som

bonden er med og beskjeftiger: rørlegger,

elektriker, snekker m.m.

Kjære Stortingspolitiker:

Landbruks- og matministeren uttaler sitat: «det er

sedvane for at Stortinget vedtar statens tilbud ved

brudd». Det er riktig at statens tilbud (med noen

unntak) har blitt vedtatt i Stortinget, men

situasjonen i år er så spesiell at det ikke bør være

automatikk i dette.

Det Listhaug egentlig inviterer Stortinget til, er

både å vedta regjeringens økonomiske ramme for

oppgjøret, og samtidig vedta en helt ny

landbrukspolitikk gjennom måten budsjettmidlene

brukes på.

Dette inviteres du som Stortingspolitiker til å gjøre,

uten at det er gjennomført en reell diskusjon om

hvorvidt Listhaugs forslag har politisk flertall på

I Hovedavtalen for jordbruket står det:

“Avtaleverket for jordbruket har til formål å

regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte

mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende

regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift”.

Jordbruksforhandlingene skal altså brukes til å nå

de politiske målene med landbrukspolitikken. Da

er det nødvendig at Stortinget avklarer målene.

Kjære Stortingspolitiker: La ikke Listhaug få

snikinnføre FrP’s landbrukspolitikk.

 

Bønder, småbrukere – Kjære Venner av norsk

landbruk!

 Det er framtida for norsk landbruk det handler om!

Det handler om bosetting og næringsvirksomhet og

verdiskaping over hele landet.

 Det handler om miljø og internasjonal solidaritet,

det handler om levende kulturlandskap og om

levende bygder.  Det handler om hva slags

landbruk og matproduksjon vi skal ha i landet vårt!

 

Det handler om vi skal produsere mat på jorda vår!

 

Vi vil ha folk i arbeid  –  jord i hevd !

 

 

Read Full Post »

I NRK- debatten torsdag kveld 15. mai uttalte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug at en bonde med et gjennomsnittlig melkebruk med 24 årskyr vil tjene 670.000 kroner som følge av statens tilbud. Listhaug unnlater å si at dette er inntekt for ca to årsverk i arbeidsinnsats.

 I pressemeldingen fra staten etter bruddet i jordbruksforhandlingene står det følgende:

«Tilbudet gir grunnlag for en inntektsøkning på ca. 16.000 kroner for et gjennomsnittlig stort melkebruk med 24 kyr. Med en arbeidsinnsats på i underkant av to årsverk vil den samlede inntekten på en slik gard være ca. 670.000 kroner.»

Dette budskapet ble gjentatt av statsråden under NRK- debatten.

Denne beregningen tar utgangspunkt i referansebruksberegningene som brukes for å vise utslaget av jordbruksoppgjøret. Referansebruk nummer 1 er et bruk med 24 årskyr. Dette bruket har en årsverksinntekt på 335.700 kroner før oppgjøret i 2014. Arbeidsforbruket på dette bruket er 1,95 årsverk. Tilbudet fra staten legger grunnlag for en inntektsvekst på dette bruket på 8.300 kroner per årsverk, slik at årsverksinntekta øker til 343.000 kroner. Dersom en ganger opp dette tallet med det totale arbeidsforbruket på et slikt bruk, 1,95 årsverk, får man et totalt vederlag til arbeid og egenkapital på dette bruket på 670.800 kroner.

Når en beskriver inntektsutviklingen i jordbruket, måler man inntektsutviklingen per årsverk, ikke per bruk. Effekten av statens tilbud vises i tabellen under. Her er også utviklingen for lønnsmottakere lagt inn:

                                                                                                                  2014                    2015                       Endring

Årsverksinntekt, gjennomsnittlig melkebruk med 24 årskyr:      335.700              343.000                 +8.300 kr

Lønnsmottakere:                                                                                 505.300              523.000               +17.700 kr

 

 Tallene i tabellen over er hentet fra statens tilbud. Tabellen viser klart at et gjennomsnittlig melkebruk vil få en inntektsutvikling per årsverk som er svakere enn det som lønnsmottakere kan forvente. Dette er bevisst tallforvirring fra Statsrådens side.

 

 

Read Full Post »

Ikke fem flate øre? Listhaug lyver

Landbrukspolitikken i Norge er av mange omtalt som fryktelig komplisert og vanskelig å forstå. Det er derfor synd at vi har en Landbruks- og matminister som bidrar til å komplisere enda mer. 

På pressekonferansen etter bruddet i jordbruksforhandlingene tirsdag 13.mai, sa Listhaug følgende: «I dag er det støtte opp til 198 sau, etter det så får du ikke fem flate øre. Nå får du muligheten til å bli større og til å tjene mer.» Denne uttalelsen inneholder flere faktafeil som det er grunn til å ta tak i.

For det første: det er ingen produksjonsbegrensninger når det gjelder produksjonen av sau og lam i dag. Muligheten til å bli større er altså der allerede. Det er ikke riktig slik Listhaug hevder, at dersom du har mer enn 198 sau, så får du ikke fem flate øre: om du har 1000 sau på beite, så får du tilskudd for alle sammen. Og leverer du 999 lam til slakt, så får du tilskudd for alle sammen, så lenge slaktene har god nok kvalitet. Det er for øvrig heller ingen begrensninger for hvor stort en kan drive verken når det gjelder storfekjøtt eller korn. Grunnen til gårdsbrukene i Norge har den strukturen den har, skyldes ikke først og fremst tilskudds- eller produksjonsbegrensninger, men heller geografien i landet vårt.

Landbrukspolitikken i Norge er et system som er bygd opp for å utjevne forskjeller mellom små og store gårdsbruk og ulike landsdeler. Med statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger, har regjeringen tatt ett første steg i å snu opp ned på dette. Det vil på sikt bety at nedleggingen av gårdsbruk skyter fart, og at mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Resultatet av dette er lavere matproduksjon, stikk i strid med regjeringen og Stortingets mål for norsk landbruk.

Det er litt underlig at en statsråd som beskylder jordbruket for svartmaling og skremselspropaganda, bommer så totalt når hun beskriver det systemet hun ivrer etter å forandre. Men det skyldes kanskje bare at landbrukspolitikken er for vanskelig?

 

Read Full Post »