Statsråd, øvrig forsamling!
Jeg har fått oppgaven å svare på spørsmålet
«Trenger vi en ny «småbruksskole» på Sem?»
Mitt svar er «Ja, vi trenger ei «småbruksskole»
for å lære at det er sunn mat som gir oss
livskraft og mental helse. Og vi trenger ei
«småbruksskole» for å lære hvordan vi skal
produsere sunn mat.
Jeg skal begrunne dette nærmere i mitt
foredrag.
«Små barn som spiser mye usunn mat, har
større risiko for å få adferdsproblemer. Samme
effekt er det hvis mor spiser veldig usunt mens
hun er gravid».
Det er konklusjonen til forskere ved
Folkehelseinstituttet i Norge som
har sett på data fra 23 000 kvinner som deltar i
mor- og barnundersøkelsen, skrev Aftenposten
- september 2013.
Den senere tiden har det vært stor
oppmerksomhet rundt antibiotikaresistente
bakterier i norsk husdyrhold, etter at det ble
oppdaget antibiotikaresistente gule
stafylokokker, også kalt MRSA i noen norske
svinebesetninger, og det ble kjent at norsk
kylling inneholder bakterier med egenskaper
som gjør dem resistente mot antibiotika
(ESBL). I 2012 ble ESBL-positive E. coli
påvist i 32,2 % av undersøkte
forbrukerpakninger med kyllingfilet.
Om vi skal kunne bekjempe problemet med
antibiotikaresistens, er det avgjørende at det
settes inn tiltak for å fjerne dyremateriale som
er bærere av slike bakterier fra norsk dyrehold.
Resistens mot antibiotika er i første rekke et
folkehelseproblem, og det anslås at om lag
25.000 mennesker dør årlig i Europa som følge
av resistens. ESBL i norsk slaktekylling har
mest sannsynlig kommet i fjørfepopulasjonen
ved import av avlsdyr. Rundt 90 prosent av all
kylling som omsettes i det norske markedet i
dag stammer fra det internasjonale selskapet
Aviagen. Det foregår i dag ikke norsk
avlsarbeid på slaktekylling og verpehøns.
Om dette problemet skal kunne bekjempes, må
myndighetene sikre at slikt dyremateriale ikke
brukes i norsk husdyrhold. Det er avgjørende
at produsenter som er rammet ikke blir
økonomisk skadelidende ved sanering. Inntil
den norske husdyrpopulasjonen er erklært fri
for disse bakteriene, er det svært viktig at
forbrukerne får god informasjon om risikoen
knyttet til å spise disse produktene og hvordan
produktene skal håndteres for å minimere
risikoen for å bli smittet av
antibiotikaresistente bakterier.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å
fjerne dyr med antibiotikaresistente bakterier
fra Norge
Forskningsresultatene til Dr. Anna Haug &
Co. ved Universitetet i Ås viser at kjøtt av
kylling som fôres med soya, inneholder
arakidonsyre. Hva er galt med arakidonsyre,
og hvordan kan vi redusere den? Svar: 1.
Arakidonsyre omdannes til hormonlignende
stoffer som i overskudd forverrer betennelse,
smerte, hjerte- og karsykdommer og kreft. 2.
Arakidonsyre i kjøtt kan reduseres: Bruk
mindre soyaolje i fôret – bruk mer gras og linolje og rapsolje i fôret.
Kjøtt fra dyr som lever på beite er meget
næringsrikt, og det sunneste vi kan spise. Kjøtt
fra kylling og gris kan imidlertid forbedres.
«Du blir hva du spiser».
Dette gjelder også for
husdyra våre. Sammensetningen av kjøttet
bestemmes i stor grad av fôrets
sammensetning. Produksjonsmåte er viktig.
Matvareberedskap er samfunnssikkerhet
Tilgang til sunn mat og vann er blant
menneskers aller mest grunnleggende behov,
og dermed viktige forutsetninger for
samfunnssikkerhet. For å vurdere sårbarheten i
norsk matproduksjon og matforsyning, er det
viktig med kunnskap om hvilke faktorer som
kan påvirke dette på kort og lang sikt. FNs
klimapanel fastslår at etterspørselen etter mat
vil stige med 14 % hvert tiende år. I samme
periode vil matproduksjonen synke med 2 %.
Faren for ressurskonflikter mellom land vil
trolig øke betydelig.
Helsepolitikk, matpolitikk og forsvarspolitikk
må sees i sammenheng!
Sunn mat og sunn matproduksjon er
beredskap.
Å produsere sunn mat, ta vare på naturen –
jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet,
er avgjørende for menneskers og dyrs
eksistens. Vi må innføre omfattende merking
slik at forbrukeren får reelle valgmuligheter.
Det må fokuseres på sammenhengen mellom
produksjonsmåte, matkvalitet og helse. God
dyrevelferd med god plass, godt stell av hvert
dyr og profesjonell medisinoppfølging må
videreutvikles.
Småskala matproduksjon er best for helsa
En viktig debatt om sammenhengene mellom
jordbruksmetoder, matkvalitet og helse har
nådd Norge. Industrilandbruket med sin store
dyretetthet og store produksjonsenheter har
skapt store helseproblemer både for dyr og
mennesker. Mange land må endre måten de
produserer mat på hvis de skal kunne redusere
en uforsvarlig høy medisinbruk og stoppe
utbredelsen av multiresistente bakterier blant
dyra. Biologi og helse må vektlegges foran
kortsiktig effektivitet og økonomi.
I småskalalandbruk er smittepresset relativt
lavt, og de driver ikke større enn at de har tid
til å ta seg av hvert dyr.
Danmark har derimot enorme utfordringer i sin
svineproduksjon. Svenske butikker boikotter
dansk kjøtt fordi danske bønder kuperer (kutter
- av) halene på grisene, driver et industrielt
dyrehold der dyrevelferd ikke står øverst på
lista og har et urovekkende høyt
medisinforbruk. Danmark og mange andre
land med store fjøs og mange dyr samlet på et
lite område behandler ikke bare det dyret som
blir sykt, men hele den flokken dyret går
sammen med, enten de er syke eller ikke.
Dette gjøres fordi det er effektivt og for å
forebygge at de andre dyra skal bli syke. I
Danmark er MRSA blitt så omfattende at
bøndene har gitt opp å bekjempe bakteriene og
bruker medisinen for å dempe konsekvensene
av sykdommen. Slik bruk av antibiotika finnes
i mange andre land.
I et innlegg i Adresseavisen 8. juli i år tar
professor ved NTNU, Steinar Westin, til orde
for å forby import av dansk svinekjøtt. Han er
redd for at antibiotikaresistente bakterier vil
følge med og smitte oss som bor her. Kommer
slike bakterier inn på et sykehus, kan følgene
bli katastrofale fordi pasienter må isoleres, og
alt og alle må desinfiseres for å bli kvitt
bakterien. Får slike bakterier overtaket, vil ei
lita rift i en finger kunne være dødelig.
I EU er antibiotika i fôret forbudt som
vekstfremmende middel, men går vi til USA,
er det utstrakt bruk av antibiotika i fôret. Både
medisin i fôret og puljebehandling av dyr fører
til underbehandling av bakterien slik at de
svake bakteriene dør, mens de sterke overlever
og etter hvert blir resistente. Puljebehandling
av dyr, der alle dyr i en gruppe blir behandlet
selv om bare ett dyr er sykt, er vanlig i land
med mange dyr i ett og samme fjøs. Hvis disse
bakteriene, som MRSA, smitter mellom dyr og
mennesker, kan utgangen bli dødelig.
Det er bare én måte å snu denne onde spiralen
på, nemlig å drive et landbruk med mindre
medisinbruk. Vi må bort fra stor dyretetthet i
store fjøs som ligger like ved hverandre, noe
som fører til et enormt smittepress dyr
imellom, for mennesker, insekter og fugler, og
over til en småskalaproduksjon som vektlegger
biologiske prosesser og fagkunnskap foran
kortsiktig effektivitet.
Høyre og Frp – Regjeringa setter inn
Virkemidler for å stimulere til færre og større
bruk. De ønsker også å øke handelen med
matvarer med utlandet, en politikk som fører
oss mot danske tilstander.
Jeg advarer mot en slik politikk. Småbruk har
en mer helsefremmende matproduksjon, noe
som kommer norske forbrukere til gode. Det er
viktigere å ta vare på en sunn, norsk
matproduksjon og folks helse enn kortsiktig
effektivisering og svekka tollvern for norsk
landbruk.
Det er småbruks måte å produsere
mat på som er framtidsretta, med et landbruk
spredt over hele landet i et levende
kulturlandskap, med god helse for folk og dyr.
Vi må samle og spre kunnskap om sunn
matproduksjon! Kurssteder og skoler må gi
undervise i småskala jordbruk!
Det er ei ære å stå nettopp her i Asker og få
snakke om betydningen av å opprette ei
«småbruksskole»
– eller skal jeg heller si GJENREISE?
Det er 100 år siden daværende Statsminister
fra Venstre stilt kabinettspørsmål om
opprettelsen av «Småbrukerlærerskolen» på
Sem. Etter mange år med vellykket drift
ble den nedlagt.
Når det nå planlegges et nasjonalt/regionalt
kompetansesenter i Asker, må det – etter min
oppfatning – inneholde ei «småbruksskole».
Ei «småbruksskole» som sprer kunnskap om
sunn mat og sunn matproduksjon, både til
småbrukere som produserer mat for salg eller
småbrukere som produserer deler av sin egen
mat i parseller eller i balkongkasser!
La oss gå i gang: Etabler «Småbruksskolen»!
Legg igjen en kommentar