Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2015

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med 1. mai!

 

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap

innrammes av sterke fjell og vår i lufta.

 

Takk for innbydelsen! Norsk Bonde- og

Småbrukarlag er stolte over å bli invitert.

Jeg er ydmyk.

 

Og jeg personlig er spesielt glad over å få komme hit til

Sulis: for 40 år siden bodde jeg her 1 år og var lærervikar.

 

 

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen

har fått til mye sammen gjennom vår 100 årige

historie. Og vi må stå sammen og kjempe

kamper fremover.

 

Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha

fellesskapsløsninger og fordele og skape

verdier og velferd, og de som vil overlate alt til

markedet. Derfor må vi engasjere oss både

faglig og politisk.

 

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og

småbrukere og bønder finner sammen, at

politikken flytter seg og samfunnet endres.

Den norske samfunnsmodellen med stor grad

av likhet og omfordeling er et resultat av en

storstilt allianse mellom arbeidsfolket og

bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i

produksjonsapparatet i realøkonomien, i

forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige

velferden mot handels- og

spekulasjonsøkonomien.

 

Dette har vi lett for glemme og vi tar det for

gitt. En sterk infrastruktur av offentlige

velferdstjenester basert på høy kvalitet,

fellesfinansiering, likebehandling og tilgang

oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat

av kamp, politisk styring og demokratisk

kontroll. Det er politiske vedtak som setter

rammene og styrer samfunnsutviklingen, som

både skapte de nordiske velferdsstatene og

som kan bryte dem ned igjen. Og det er

politiske beslutninger som ligger bak den

bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler

av verden.

 

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den

norske modellen er under et konstant press fra

dem som vil omsette fellesskapets verdier i

markedet og som kun ser finansielle

pengeverdier, ikke de realøkonomiske

verdiene og produksjonsapparatet som

bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og

representerer. Den realøkonomiske

verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag

for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som

sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale

lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi

representerer.

 

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med

sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk

politikk. Som sjøleiende er bonden både eier

og arbeidsmann, vi har en sterkt definert

eiendomsrett, men med eiendomsretten

følger like sterkt definerte plikter og

samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt

areal til oppgaver for fellesskapet samtidig

som vi bønder skal både ha avkastning på den

investerte kapitalen vi tilfører bruket, og

timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til

samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets

naturressurser til matproduksjon og annen

verdiskaping, kan det ikke være tvil om at

nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til

grunn for bondens næringsvirksomhet.

 

Det er en gjensidig avhengighet i

interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og

sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er

situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de

store jordeierne på landsbygda alliert seg med

kapitalelitene i byene og representerer de

sterkeste motkreftene mot all politikk som

ønsker å utjevne forskjeller, utvikle

fellesskapsgoder, felles eierskap til

infrastruktur

 

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by

og bygd og gardbrukere er helt avgjørende for

hvilken politikk som føres og for hvilken

samfunnsmodell vi får her i Norge, er

forvaltningen av norsk matproduksjon helt

essensiell. Det er god grunn til bekymring for

den utviklingen vi ser med arealavgang,

bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet,

utarming av bygdene og manglende

lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker

dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at

matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for

finanskapitalen og at vår matproduksjon i

økende grad baserer seg på andre lands

ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette

landbruket er ikke til fordel for bøndene eller

arbeidsfolk. En svekking av landbruket og

infrastrukturen for matproduksjon, svekker

den norske bonden og den norske arbeideren,

og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

 

Den internasjonale matforsyningssituasjonen

er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere

har vært klar over. FNs klimapanel slo i år for

første gang fast at matproduksjon er den

største utfordringen. Med pågående finans-,

klima- og matkriser må det komme ny politikk,

nye ordninger og nye strukturer som endrer på

de grunnleggende årsakene til at disse krisene

oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling i landbruket

skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og

gardbrukere.

 

Vi må stå sammen!

Advertisements

Read Full Post »

Jordbruksinntektene ligger an til å øke med 827 millioner kroner fra 2014 til 2015. Knapt 600 millioner kroner skyldes rentenedgang. Det viser tall som i dag ble lagt fram av Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ). Tallene viser stor variasjon i inntektsutvikling mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser.

De totale produksjonsinntektene (inkludert tilskudd) ligger an til å øke med 724 millioner kroner fra 2014 til 2015. Kapitalkostnader og ikke- varige produksjonsmidler (variable kostnader) ligger an til å øke med 476 millioner kroner. Når realrenten på lånt kapital ligger an til å gå ned med 579 millioner kroner, vil altså inntektene totalt sett øke med 827 millioner kroner.

Per årsverk betyr dette en inntektsvekst fra 2014 til 2015 på om lag 27.000 kroner målt som vederlag til arbeid og egenkapital inkludert inntektseffekten av jordbruksfradraget.

Referansebruksberegningene viser imidlertid at det er stor variasjon i inntektsutviklingen mellom både produksjoner og bruksstørrelser.

Som følge av fjorårets jordbruksavtale mellom regjeringen og støttepartiene, ligger melkebruk med 14 årskyr (referansebruk nr. 12) an til å få knapt 5.000 kroner mindre i tilskudd i 2015 enn i 2014. Melkebruk med 54 årskyr (referansebruk nr. 14) kan vente å få knapt ca. 50.000 kroner mer i tilskudd i 2015 enn i 2014. Se vedlegg.

  • Rentenedgangen er godt nytt for dem som har investert mye de siste årene. Likevel viser tallmaterialet med all tydelighet den politikkendringen som kom med fjorårets jordbruksavtale. Dette var en viktig årsak til at vi brøt fjorårets forhandlinger. Små og mellomstore bruk får mindre tilskudd, mens store bruk får mer. Det er negativt, særlig for distriktsjordbruket, hvor flertallet av de mindre gårdsbrukene befinner seg, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Ser en på den totale inntektsutviklingen for referansebrukene, er tendensen den samme; de største brukene øker sine inntekter forholdsvis mye, mens mindre bruk får en svakere inntektsutvikling. Særlig innenfor kornproduksjonen er inntektsutviklingen svak. Selv de største kornbrukene med over 800 dekar må belage seg på inntektsnedgang fra 2014 til 2015.

  • Med tanke på fjorårets jordbruksavtale er det ikke overraskende at kornøkonomien fortsatt svekkes. Dette må imidlertid snus dersom vi skal klare å øke kornproduksjonen i årene framover. Å øke kornproduksjonen er nøkkelen for å øke den totale norske matproduksjonen på norske arealressurser, avslutter Furuberg.

Read Full Post »