Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juli, 2015

UTTALELSE FRA ORDFØRERE I KOMMUNER SOM HELT ELLER DELVIS LIGGER I GRØNN SONE. (Grønn sone = prioriterte beiteområder)

Bakgrunnen for denne uttalelsen er den svært krevende situasjon som har oppstått for småfenæringa (det som er igjen av den), i de områder som innenfor Rovdyrforliket er definert som grønn sone. I det enstemmige Stortingsvedtaket fra 2011, punkt 2.2.19 heter det:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Et samlet Storting har altså slått fast at «Uttak skal gjøres raskt..Det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder..»!! Som et eksempel er Stange kommune i sin helhet en del av grønn sone. Det har i sommer vært kontinuerlige skader fra ulv. Sauebønder i Stange og Eidsvold opplever situasjonen som ekstrem. (Hamar Arbeiderblad 24. juni). De alvorlige problemene for småfenæringa begrenser seg dessverre ikke til Stange og Eidsvoll. Hvert år opplever mange kommuner i både Akershus og Hedmark, kommuner som ligger i grønn sone, store utfordringer knyttet til at Stortingets vedtak om at beitedyra har forrang i grønn sone. I fjor (2014) var for eksempel Folldal svært utsatt, det samme var området Sålekinna i Os og Tolga. I Eidsvoll anslår en at fram til midt i juli (2015) er det mellom 40 og 50 dokumenterte skader av ulv. Fra Tynset meldes det om store skader i Nord-Østerdal nå i juli.

Denne uholdbare situasjon gjelder ikke bare i Hedmark. Også i Oppland er det hvert år store skader i områder der beitedyr har forrang. I år har det ikke minst vært kommunene i midtdalen, eksempelvis Sør-Fron, som har opplevd store tap i områder der det etter rovdyrforliket ikke skal være rovdyr som representerer ett skadepotensialet. I avisas Gudbrandsdølen Dagningen (28.07.2015) uttaler leder av rovviltnemda i Oppland, Ivar Odnes, at det «aldri noensinne har vært mer ulv i Gudbrandsdalen»

 

Det er derfor ingen tvil om at Stortingets vedtak, med de forvaltningsgrep som en per i dag anvender, ikke blir implementert.

Det er snakk om ikke- målbare faktorer/lidelser for dyra og psykiske lidelser for eierne. Beitebrukerne selv kan fortelle om nærmet ufattelige scener. Et eksempel var en sau som vanligvis kom løpende når en var ute i skogen for å se om dyra, nå sto dyret fast i et kjerr fordi det hang fast i sine egne tarmer, etter å ha blitt skadet av ulv. «Jeg tar aldri med ungene til skogs etter dette», uttalte saueeieren. Det er en Høyesterettsdom på beiteretten i Norge.

I Stange, som altså ligger i grønn sone, var det for noen år tilbake nærmere 100 aktive brukere, som drev den mest økologiske og naturvennlige produksjon en kan tenke seg. Beitende dyr på fornybare ressurser, som representerer store verdier, og som holder et unikt kulturlandskap i hevd. «Norge er det einaste landet i Nord-Europa som enno har ein omfattende, tradisjonell bruk av utmarka i den boreale regionen (barskogsona). Dei nærliggjande områda i Sverige og Finland er mest fullstendig lagt ned når det gjeld beitebruk». (Professor Klaus Høiland, Universitet i Oslo, www.norskog.no,  27.02.2014). Vi i Hedmark og Akershus kan legge til områdene øst for Glomma under det samme resonnement. Og snart faller også «skansene» i grønn sone. I dag er det for eks. 14 aktive brukere igjen i Stange. Det er grunn til å understreke at bortfallet av beitedyr reduserer det biologiske mangfold, da flere 10 talls insekter og planter, sopp og mikroorganismer, som i dag er på rødlista, er avhengige av beitebruken.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at ikke denne negative utviklingen vil fortsette, dersom en ikke får en annen og mer offensiv forvaltning i grønn sone, dvs en forvaltning som gjør det mulig å se resultater på bakken som er i tråd med rovdyrforliket. Det er stor sannsynlighet for at trykket fra ulv mot de områder der beitedyra skal ha forrang (grønn sone) er vedvarende, fordi det stadig kommer «overskuddsulv», ulv som blir presset ut av flokkene i Sverige, og som er på søk etter revirområder vestover. Siden det i praksis ikke er beitedyr i rød sone, så trekker ulven raskt over i grønn sone fordi det er der «matfatet» nå finnes. Når det i rovviltforliket så klart og entydig slås fast at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder, og det er slik at det stadig blir påvist ulv i disse områdene, og ulven pr. definisjon representerer et skadepotensiale, så må forvaltningen av rovdyrforliket og ikke minst sonepolitikken endres og skjerpes, slik at det faktisk også i framtida blir mulig å ha beitedyr i grønn sone og utnytte verdifulle beiteressurser.

Så vidt vi forstår skal Stortinget i høst/vinter behandle ulvebestandsmålet i forbindelse med Rovdyrforliket. I denne sammenheng må en også presisere og forsterke forvaltningens handlingsrom i grønn sone, slik at forvaltningen av ulv faktisk står i forhold til Stortingets vedtak. (Det skal ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder.)

 

I denne uttalelsen har vi ikke tatt for oss det eventuelle handlingsrom som ligger i de internasjonale avtaler og forpliktelser Norge er en del av, slik som Bernkonvensjonen og Rio-konvensjonen, eller diskusjonen med Sverige om felles forvaltning. Vi inviterer altså ikke med denne uttalelsen til en overordnet og generell diskusjon om rovviltpolitikken som sådan. En slik diskusjon er selvsagt også svært viktig, men i vår sammenheng ønsker vi å sette fokus på forvaltningen i grønn sone. Vår ambisjon er å få en forvaltning av ulv som står i forhold til Stortingets vedtak, for deretter å kunne evaluere soner og rovdyrpolitikk på grunnlag av erfaringer en høster gjennom en bestemt og konsekvent forvaltning i tråd med forliket (Stortingets vedtak).

Etter vår oppfatning innebærer dette blant annet at det Stortinget må ha en grundig diskusjon om tiltak for at forvaltningen av rovdyrpolitikken skal leve opp til Stortingets intensjon. Dette vil innebære spørsmålet om at det i de prioriterte beiteområder skal være en stående fellingstillatelse uten forutgående søknad, at forvaltningen skal skje lokalt/kommunalt. Av andre tiltak for å få de facto en grønn sone vil være slik som bedre muligheter til å benytte helikopter ved uttak, bruk av opptrente ulvesporhunder ved fellingsforsøk, utarbeide og vedta felles kommunale beitebruksplaner osv.

Det er mange spørsmål som ikke er berørt i denne uttalelsen, og rovdyrpolitikken og forvaltningen av den står overfor mange dilemmaer og vanskelige utfordringer. Men i forbindelse med Stortingets forhandlinger i høst/vinter opplever vi det som svært avgjørende at forvaltningen i grønn sone følger Stortingets vedtak. Det er en livsviktig forutsetning for at verdifulle naturressurser kan høstes og at en legger forholdene til rette, slik at ei tradisjonell og verdifull næring også i framtida settes i stand til, på en bærekraftig måte, å produserer mat på fornybare ressurser!

Ordførerne i hedmark fylke fra Alvdal, Engerdal, Tynset, Tolga, Stor-Elvdal, Os, Ringsaker, Nord-Odal, Hamar, Løten (varaordfører), Rendalen (varaordfører) , Folldal (varaordfører) , Åsnes, Våler, Elverum, Stange

Ordførerne i Akershus fylke fra Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Nannestad

Ordførerne i Oppland fylke fra Gjøvik (varaordfører), Østre – Toten, Vestre- Toten, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Øyer (varaordfører).

Kontakt: Nils A. Røhne, Ordfører i Stange. Tlf. 91781757

 

grunn av ferieavvikling har nok ikke alle som vil slutte seg til dette initiativet hatt anledning til å svare, derfor vil flere komme til etter hvert. Men det er ingen tvil om at vi er i en situasjon der Stortinget har gjort et vedtak, og vedtaket ikke blir implementert i tråd med Stortingets vilje. Med en oppmerksomhet og med det engasjement som nå de områder som skal være uten rovdyr som representerer et skadepotensiale, så venter undertegnede spent på riksrevisorens gjennomgang av hvorvidt Regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Vi snakker i alle fall om et tresifret antall dyr som nå er tatt i områder der det etter Stortingets vedtak ikke skal være skadegjørere!!!

Nils A. Røhne

Reklamer

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for et mer miljø- og klimavennlig jordbruk. Vi vil bedre produksjonsmåten for å ivareta folkehelse, dyrevelferd, klima og miljø. Derfor hilser vi debatten som Civita reiser om klima og matproduksjon velkommen.

Men Civita må slutte med feilinformasjon!

Det hevdes at Civita vil tvinge norske bønder til å ta mer hensyn til miljøet i produksjonen av matvarer. Det er ikke noe annet vi bønder og småbrukere vil enn å produsere maten på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Vi bønder vet at vi må ivareta og samspille med miljøet for å opprettholde og forbedre vekstgrunnlaget for kommende avlinger. Gjennom generasjoner har den norske bonden ønsket å overføre eiendommen i bedre stand til etterkommerne. Nærmere bærekraftig utvikling kommer man vel neppe.

Civita reiser svært viktige spørsmål om klima og matproduksjon. Derfor må utfordringene belyses på en langt mer grundig måte enn det som Civita hittil har gjort.

Hvorfor er ikke fullstendig klimaregnskap beregnet og fremstilt for produksjon av rødt og hvitt kjøtt?

Hvorfor fremmes det ikke forbedrede produksjonsmåter for både rødt og hvitt kjøtt?

Hvorfor fremmes ikke endrede rammevilkår som gjør at vi bønder skal få lov til å produsere mer miljøvennlig og klimavennlig både hva angår rødt og hvitt kjøtt?

Civita setter rødt og hvitt kjøtt opp mot hverandre. I stedet burde Civita problematisert rundt produksjonsmåten av kjøttslagene for å gjøre den mer klima- og miljøvennlig og for samtidig at folke- og dyrehelsa blir forbedret.

Civita tar også i denne sammenheng til orde for at den norske borgeren skal få ta informerte valg ved kjøp av mat. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er for at all mat skal merkes bedre, der også produksjonsmåten inngår i tillegg til fullstendig innholdsfortegnelse.

Civita løfter frem teknologiutvikling som et element. Dette er flott! Det er på høy tid at norske myndigheter blir opptatt av hensiktsmessig, fremtidsrettet og «intelligent» teknologi for biologisk produksjon. Har Civita konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres?

Det er mange sider ved matproduksjon, klima og miljø som ikke er blitt berørt her. Hva med f.eks. at bønder kjører gras og gjødsel over stadig større avstander sett i et klimaperspektiv? For noen en avstand som tilsvarer f.eks. Molde-Marokko? Hva med klimaeffekten av transport av soya og andre fôrråvarer i en økende andel til norske husdyr? Hva med klimaeffekten av all regnskogen som er blitt hogd og må hogges for å produsere soya?

Jordbrukets klimaeffekt er ikke ubetydelig, og må tas på alvor. Det er viktig å se hele bildet og virkemidlene må være målrettede og gi korrekt effekt.

På denne bakgrunn ønsker Norsk Bonde- og Småbrukarlag et møte med Civita for å drøfte hva vi i felleskap kan gjøre innen området klima, miljø og matproduskjon!

Read Full Post »

Takk for at jeg fikk holde foredrag under Balsfjord dagene i Troms og få møte mange dyktige og interesserte bønder

Stolt arktisk bonde

Read Full Post »

Miljødirektoratet

Postboks 5672 Sluppen

7485 Trondheim                                                                                                            Grue Finnskog 01.07.15

ROVDYR  INNENFOR  ROVDYRAVSTØTENDE  GJERDE

Jeg henviser til behandlingen av søknaden fra Finnskogen Beitelag om felling av bjørn innenfor det rovdyravstøtende gjerdet på Grue Finnskog.

Fellingstillatelse ble ikke gitt omgående fredag kveld den 26. juni da det ble dokumentert bjørn innenfor gjerdet. Miljødirektoratet ved SNO har i stedet forsøkt å drive ut bjørnen lørdag og søndag 27. og 28. juni.

  • Hvorfor ble det ikke gitt fellingstillatelse omgående?

Jeg presiserer at bjørnen befant seg innenfor det rovdyravstøtende gjerdet, der potensielle skadegjørere IKKE skal forekomme.

I løpet av disse 2 dagene ble en hund skadet av bjørnen og et av mine lam ble drept av en av SNO representantene sine hunder.

Jeg har fått informasjon fra Grue Kommune om at det ikke er søkt om tillatelse til å slippe ut noen hund i området innenfor gjerdet. Som eier av lammet som ble drept av hunden er det vel rett etter norsk lov at jeg krever at denne hunden som SNO brukte, blir avlivet. Eller har SNO unntak – og i tilfelle ja, hvor er det hjemlet?

Mandag morgen den 29. juni ble fellingstillatelse omsider gitt, og tirsdag morgen ble hannbjørnen skutt.

Det ble funnet enda et av mine lam drept og  SNO har dokumentert at dette lammet er slått ihjel av bjørnen.

Finnskogen Beitelag og mange i lokalmiljøet stiller seg uforstående til at det kommunale fellingslaget ikke ble brukt. De har lokalkunnskap i området og har skutt 2 bjørner innenfor dette gjerdet tidligere.

Hvorfor ble det kommunale fellingslaget ikke brukt?

 

Ikke minst av hensyn til dyrevelferd for både bjørnen og søyer/lam (minimere unødvendig stress av rovvilt og minimere skadeomfang av beitedyr) og også av hensyn til den psykiske belastningen det er for oss dyreeiere å vite at det er fare for livet til dyrene våre, reageres det kraftig på at bjørnen ikke ble avlivet så fort som mulig.

På vegne av Finnskogen Beitelag ber jeg om at denne henvendelsen besvares så snart som mulig.

Jeg gjør oppmerksom på at kopi av dette brevet og dokumentasjon av øvrig korrespondanse hva saken angår er sendt til media.

For Finnskogen Beitelag

Merete Furuberg

Tlf 90 16 30 92

Read Full Post »