Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2015

Notat til Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende Prop. 1 S (2015 – 2016)

 Om Statsbudsjettet for 2016

 Torsdag 22.oktober 2015

INNLEDNING

 

Norsk Bonde og Småbrukarlag vil i dette notatet ta opp to forhold:

  1. Kap. 1420 post 73 Tilskot til rovvilttiltak
  2. Undergraving av Stortingets vedtak om antall ynglinger for rovvilt.
  3. Omstilling i beiteprioriterte områder, Saltdal, Norland    

1. TILSKOT TIL ROVVILTTILTAK (FKT-midler), Kap. 1420 post 73

Mens det i 1990 ble søkt om i underkant av 10.000 sau og lam , drept av freda rovdyr, er tallet nå mellom 45.000 til 60.000 sau/lam pr. år. Husdyr på utmarksbeite tar opp om lag 300 millioner forenheter pr. beitesesong.. Dersom bonden skulle kjøpe  en tilsvarende mengde forenheter i form av kraftfor( kr. 4,00 pr. kg) så representerer  utmarksbeite en verdi på 1200 millioner kroner.  Et forsiktig anslag fra Skog og Landskap er at husdyr kan doble opptaket av for på utmarksbeite.

I saldert budsjettet for 2009  ble det avsatt 80,5 millioner til denne posten (FKT-midler.)

I budsjettforslaget for 2016 foreslår Regjeringen 70 millioner

Fra og med 2010 skal FKT-midlene også dekke kostander til kommunale jaktlag, ved skadefelling.  FKT-midlene skal også dekke kostnader til kompetanseoppbygging av jegere/fellingspersonell.    I 2011 ble det brukt 7 mill. og I 2012 10 mill til fellingsvederlag og kompetanseoppbygging.  Rovviltkurssentret I regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund, er også en relativ ny post  for FKT-midlene.

I budsjettet for 2016 foreslår regjeringen å øke posten med 2 mill. kroner. Regjeringen øremerker 10 mill. kroner til omstilling, som  er et nytt tiltak fra 2015.  Det betyr at det er en nedgang på de tradisjonelle  FKT-tiltakene

Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller til Energi- og miljøkomiteen om å øke posten forebyggende og konfliktdempende tiltak til minimum 100 mill.kroner.

 

2.UNDERGRAVING AV STORTINGETS VEDTAK OM ANTALL YNGLINGER AV ROVVILT.

Det er Stortinget som har fattet vedtak om antall ynglinger av de ulike rovvviltartene. Dette er så fordelt på de enkelte regionene.  På nasjonalt nivå er det vedtatt 39 årlige ynglinger av jerv.  Både for regionene Hedmark, Oppland og Troms/Finnmark har antall ynglinger ligget vesentlig over vedatt ynglemål, noe som har ført til betydelige og et helt uakseptabelt høyt skadenivå.

Det nasjonale bestandsmålet på 39 valpekull er fordelt på fem av til sammen åtte forvaltningsområder for rovvilt i Norge. Bestanden ligger over målet i samtlige regioner.

– Rovviltregionen med flest jervekull over det regionale bestandsmålet er region 5, Hedmark, hvor det er registrert 13 jervekull, mens bestandsmålet er satt til fem. I region 8, som er Troms og Finnmark, er det registrert 17 kull, mens målet er ti, og i region 3, som er Oppland er det registrert 10 kull mens målet er fire

Norsk Bonde- og Småbrukarlag henstiller til Energi- og miljøkomiteen om å legge klare føringer ovenfor Klima- og miljødepartementet og forvaltning på at antall ynglinger ikke skal overstige de vedtatte målene.

3.OMSTILLING I BEITEPRIORITERTE OMRÅDER, SALTDAL, NORLAND

I brev til flere beitebrukere i Saltdal, Norland skriver Fylkesmannen i Norland. ” Som du er kjent med har Fylkesmannen i Nordland fått som oppdrag fra Klima- og  miljødepartementet å tilby bistand til frivillig omstilling  ut fra de kroniske store tap av sau til rovvilt på østsiden i Saltdal”.  ………… ”Vi er kjent med at du i din besetning siste årene har hatt relativt begrenset tap, men tilbudet er likevel rettet til deg.  Det staten kan tilby er enten midler til omstilling fra sauehold/nedlegging av sauehold, og da primært omstilling til annen landbruksnæring”.

Flere av de som har mottatt dette tilbudet, har sine dyr i beiteprioritert område og de har hatt lave tap de siste årene. Tilbudet oppleves som et ubehagelig press.  Denne type saker  og myndighetenes håndtering av den,  bidrar til at konflikten vokser.

 

 

 

Read Full Post »

95 prosent av all mat som produseres i verden har sitt grunnlag i jord. Likevel er matjord en av våre mest oversette ressurser.

2015 er året da FNs tusenårsmålene ser sin slutt, og nye mål er blitt forhandlet fram. FNs nye bærekraftsmål skal fungere som en global arbeidsplan for samfunnsutvikling. Samtidig er 2015 utpekt av FN som ”året for jordsmonn”.

Bærekraftsmål nummer to sikter på å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk».

For at målet skal nås er det viktig å ta vare på jorda, og her kan Norge bidra. Jordbruket har de siste 50 åra hatt en enorm produksjonsøkning, men dette er noe som har gått på bekostning av fruktbarheten i jordsmonnet. Industrilandbruket tærer ut næringsstoffene i jorda og reduserer mangfoldet og kvantiteten av biomassen. Konsekvensene er et jordsmonn i ubalanse med mindre fertilitet og redusert evne til å binde CO2. Klarer vi ikke å snu utviklingen med stor erosjon og degradering av jord verden over, står vi i fare for å miste selve grunnlaget for matproduksjon.

Dette er alvorlig, men mulig å gjøre noe med. Å legge om matproduksjonen i en mer bærekraftig retning handler i stor grad om å ta bedre vare på jorda. Et sunt jordsmonn vil holde bedre på vann, noe som er viktig i områder rammet av tørke. Et sunt jordsmonn vil binde mer karbon, og kan på den måten være et hjelpemiddel i kampen mot klimaendringene. Et sunt jordsmonn gir planter som er mer motstandsdyktige overfor sykdommer og skadedyr, og et sunt jordsmonn er helt essensielt for en matproduksjon som gir tilstrekkelig og næringsrik mat til hele verdens befolkning.

De nye bærekraftsmålene er universelle; det betyr at de også gjelder i Norge. Vårt store forbruk av fossil energi, kunstgjødsel og proteinrikt fôr her hjemme er med på å redusere muligheten for at bærekraftsmålene nås globalt. Selv om vi har store beitearealer, er det bare tre prosent av det norske arealet egnet til å dyrke mat. Når vi bygger ned matjord i Norge eller lar være å utnytte beiteressursene, må vi legge beslag på andre lands jordbruksarealer gjennom økt import. I et internasjonalt perspektiv er dette usolidarisk, da alle land bør har mulighet til, og ikke minst være pliktige til, å sørge for mat til sin egen befolkning. Med en økende befolkning er det viktig at vi tar vare på det lille dyrkbare arealet vi har, for å kunne produsere mat i Norge også i framtiden.

Blant verdens fattige er det mange som lever direkte av jorden; de er småskala matprodusenter. Disse sliter ofte med dårlig jordkvalitet, og har langt mindre avlinger enn de kunne ha hatt med tilgang på riktige innsatsfaktorer og infrastruktur. Det ligger et enormt potensiale i å løfte småbønder ut av fattigdom gjennom en større satsing på landbruk i utviklingsarbeidet vårt. Dette må selvfølgelig dreie seg om bærekraftige metoder som har som mål å bygge opp fruktbarheten i jorden, heller enn å utarme den. Bekjempelse av fattigdom er også uløselig knyttet til en rettighetskamp for marginaliserte grupper, som ikke nødvendigvis nyter godt av en generell økonomisk vekst. En inkluderende vekst og en rettferdig ressursfordeling må derfor være overordnede mål for all bistand til landbruket.

Å satse på landbruket er flere ganger så effektiv fattigdomsreduksjon som investering i andre næringer. Det er dermed merkelig at landbruk – så langt – ikke er et satsingsområde i det norske bistandsbudsjettet. En forutsetning for å oppnå bærekraftsmål nummer to er at Norge øker sin satsing på bærekraftig landbruk med en menneskerettslig tilnærming. Undertegnede organisasjoner forventer at Norge nå viser at vi er beredt på å satse og støtte opp om FNs bærekraftsmål, gjennom å være tydelige og ambisiøse i hvordan Norge vil gå frem for å oppnå disse.

Kari Helene Partapuoli, Utviklingsfondet, Lovise Ribe, FIAN, Mari Gjengedal, Spire

Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Verdens Bygdekvinnedag markeres 15. oktober, dagen før Verdens Matvaredag 16. oktober. De beste løsninger til verdens sult-, fattigdoms – og klimaproblemer i verden ligger i hendene til småbrukerkvinner. «World Rural Women Day» ble etablert av Generalforsamlingen i FN den 18.desember 2007, (resolusjon nr. 62/132), for å anerkjenne kvinners – inkludert urfolkkviners – bidrag til å fremme landbruk og bygdeutvikling, matsikkerhet og utrydde fattigdom»[1]. Ideen går tilbake til den 4. Verdens Kvinnekongress 1995 i Bejing – så i år feirer vi 20 års-jubiléum.

Mat som menneskerettighet

Retten til mat, ernæring og helse er en av menneskerettighetene som FN har vedtatt allerede i 1945. Men virkeligheten er at hver dag dør 20-30 000 mennesker av sult eller sultrelaterte årsaker. De fleste av dem bor i fattige land i Sør, og svært mange av dem er bønder. Småbrukere, og særlig kvinner, er også særlig rammet av klimakatastrofer.

Mange tiltak for å redde matsituasjon i verden har slått feil. I 1970 fikk den norskættede Amerikaneren Norman Borlaug Nobels Fredspris for «Den Grønne Revolusjonen» i utviklingslandene. Den økte bruken av kunstgjødsel, feil teknologi og kjemikalier førte til dårlige avlinger og sosial urettferdighet. Fortsatt er det ca. 846 millioner mennesker, en av åtte, som er underernærte[i]. Men hva gjøres for å forbedre situasjonen? De samme feilene fra den Grønne Revolusjonen blir gjort, med økt satsing på utenlandske investeringer og industrilandbruk i fattige land[ii].

I følge FAO blir det i 2050 ca. 9 milliarder mennesker i verden, og matproduksjonen må dobles. «Det er mulig å brødfø verdens befolkning, men ikke med agro industrien», sier Olivier de Schutter, FAO. En annen landbrukspolitikk er nødvendig: Ca 70% av verdens matvarer er produsert av småbønder, og det er viktig at disse matprodusentene – hvorav over halvparten er kvinner – blir tatt med i beslutninger for å løse sult og fattigdomsrelaterte problemer og tilpasning til klimaendringer.

La Via Campesina, «Bondens Vei».

NBS er medlem i den globale småbrukerbevegelsen La Via Campesina som startet i 1993 og som representerer ca 200 milioner småbrukere, urbefolkninger og landløse representrert av 164 organisasjoner i 73 land[2]. La Via Campesina kjemper for bønders rettigheter som en menneskerett og forsvarer småskala landbruk og lokal konsum og kritiserer storskala matindustri og global handel med matvarer (WTO). La Via Campesina sier NEI til de multinasjonale matvareselskaper og deres løsninger, som Grønn Revolusjon, REDD+ og såkalt «klimasmart» landbruk, land grabbing hos de fattigste, miljøskadelig teknologi og bruk av for mange kjemikalier og genmodifisering.

 Matsuverenitet og agroøkologi

Prinsippet om matsuverenitet betyr at alle mennesker, regioner og nasjoner selv skal kunne bestemme over egen matproduksjon. La Via Campesina fremmer agroøkologi som den beste løsningen på fattigdom, sult og klimaproblemer. Agroøkologi baseres på naturens egne premisser og lokale kunnskaper. Viktig er langsiktig planlegging, etiske hensyn til miljø og menneskers helse, produksjon av sunn mat, miljøvennlig teknologi og mest mulig lokalt forbruk. Verden trenger mer sysselsetting, bedre velferdsordninger og rekruttering av flere bønder.

Kvinners kunnskaper

La Via Campesina legger stor vekt på kvinners deltakelse. Kvinner kjemper mot vold mot kvinner. Dette innebærer også kampen for kvinners rett på land, vann og til andre ressurser. I det sørlige Afrika er det en sterk allianse- og nettverkbygging der kvinnene kjemper mot invasjon av multinasjonale selskaper. De demonstrerer mot landgrabbing og monopolisering av frø. Kvinnene organiserer seg for å bytte frø og dele kunnskaper verden over.

Kvinneutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag samarbeider med et nettverk med kvinner – bønder, bygde- og bydamer, kvinner i Nord og i Sør – der vi samarbeider for kvinners rettigheter og særlig for kvinnenes rettigheter til land, ressurser og deltakelse.

«Vi er fattige, men vi har kunnskapen, og vi er mange» sier Elisabeth Mpofu fra Zimbabwe, leder av La Via Campesina.

Arrangement på Bygdø Kongsgård

I jubiléumsåret markerer Norsk Bonde- og Småbrukarlag kvinners arbeid og kreativitet – i Norge og i verden, på landet og i byene. Tema for årets arrangement er «Urbant landbruk og kreative kvinner», med fokus på urbant landbruk og dets muligheter. Gjestgiver er Det Urbane Landbrukssenteret på Bygdø Kongsgård der bybefolkningen kan lære om landbruk og lokal matproduksjon. Viktig er også andelslandbruk som en kreativ løsning for lokalt samarbeid og nærhet mellom produsent og konsument.

Ilona Drivdal, Kvinneutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

[1]

Fra: http://www.un.org/en/events/ruralwomenday/

[2]www. viacampesina.org

[i] Les mer: Aksel Nærstad og Olav Randen: Den unødvendige sulten. Boksmia 2012.

[ii] SPIRE hefte: “Grønn Illusjon: http://spireorg.no/files/spire/documents/SpireheftetilTrykk.pdf

Read Full Post »

Norsk økonomi og næringsliv står framfor store utfordringer. Den store altoverskyggende utfordringen for nasjonen Norge er utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser som kan sikre det velferdsnivået som vi har utviklet i løpet av de siste 50 årene.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag frykter at regjeringens næringsnøytrale holdning til bioøkonomien kan ramme vår fremtidige evne til å finansiere velferdsstaten. «Alle» snakker om nødvendigheten av det «grønne skiftet» for framtidig energiproduksjon og reduserte utslipp av klimagasser. Vi vet at fremtidens verdiskaping må ta utgangspunkt i fotosyntesen til lands og til havs. Et samlet norsk forskermiljø peker på landbruk som en av de viktigste bransjene for verdiskaping i bioøkonomien. Regjeringen må legge til rette for økt lønnsomhet, økte investeringer, innovasjon og konkurransekraft i landbruket.

Mens resten av vesten bruker sine fremste forskere og felles ressurser i å utvikle en teknologidrevet bioindustri, forsterker Regjeringen Solberg en utdatert og gammeldags mat- og jordbrukspolitikk.

Heller ikke i statsbudsjettet for 2016, som ble lagt fram i går, er det mulig å finne noe mer om hva regjeringen egentlig mener med bioøkonomi og omlegging til en grønn økonomi.

I budsjettet til Landbruks- og matdepartementet er det foreslått økte bevilgninger til bl.a. arbeidet mot antibiotikaresistens i norsk husdyrhold/norske jordbruksprodukter og klimatiltak i skog. Dette er tiltak som vi støtter.

Når det gjelder arbeidet mot antibiotikaresistens mener vi at det første LMD må gjøre er å erkjenne at narasin faktisk er et antibiotikum ifølge patentlovgivningen i USA, altså dermed et legemiddel som etter norsk lov er forbudt å bruke i fôr til dyr. Det vil også være svært viktig at staten tar en større del av kostnadene med å bekjempe MRSA i norske svinebesetninger. MRSA er en utfordring for folkehelsen og det kan ikke være et privat ansvar for norske svineprodusenter å bære det meste av kostandene med å bekjempe disse bakteriene.

Regjeringen foreslår å endre beskatningen av gevinster ved salg landbrukseiendommer. Det er positivt at evinstbeskatningen ikke lenger skal inngå i personinntekten, men kun skal beskattes som alminnelig inntekt. Det er imidlertid svært uheldig at fritaket for gevinstbeskatning ved salg innen familien foreslås fjernet. Dette vil gjøre det langt dyrere for en rekke unge bønder å overta familiegarden. De aller fleste eiendommer omsettes innen familien, noe bl.a. odelsloven bidrar til. Vi registrerer for øvrig at det er sammenheng i forslagene fra høyrepartiene ved på den ene siden å foreslå og fjerne priskontrollen, noe som gir økte priser på landbrukseiendommer og økt skattegrunnlag, og forslaget om en skattereduksjon ved salg på det frie markedet som skal bidra til økt salg. Den viktigste effekten av disse forslagene, sett under ett, er økte kostnader for aktive bønder og deres etterfølgere. Dette vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag gå sterkt imot.

Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltforvaltningen er økt med 3 mill. kroner. Denne økningen er øremerket omlegging fra sau til bl.a. mjølkeproduksjon i rovdyrutsatte områder. I seg sjøl er dette kun en kosmetisk endring. Det hadde vært langt bedre om disse midlene hadde vært brukt på å etterleve rovviltforliket slik at rovviltbestandene i svært mange beiteprioriterte områder hadde vært holdt under kontroll.

Read Full Post »

Heller ikke i statsbudsjettet for 2016, som ble lagt fram i dag, er det mulig å finne noe mer om hva regjeringen mener med bioøkonomi og omlegging til en grønn økonomi.

– Dette er svært skuffende, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ann Merete Furuberg. Det kan virke som disse ordene bare er til for å kunne brukes i festtaler. Så langt har regjeringen ikke omgjort utsagn om grønn økonomi til praktisk politikk.

I budsjettet til Landbruks- og matdepartementet er det foreslått økte bevilgninger til bl.a. arbeidet mot antibiotikaresistens i norsk husdyrhold/norske jordbruksprodukter og klimatiltak i skog. Dette er tiltak som vi støtter, uttaler Merete Furuberg.

Når det gjelder arbeidet mot antibiotikaresistens mener Furuberg at det første LMD må gjøre er å erkjenne at narasin faktisk er et antibiotikum ifølge patentlovgivningen i USA, altså dermed et legemiddel som etter norsk lov er forbudt å bruke i fôr til dyr.

Regjeringen foreslår å endre beskatningen av gevinster ved salg landbrukseiendommer. – Det er positivt at gevinstbeskatningen ikke lenger skal inngå i personinntekten, men kun skal beskattes som alminnelig inntekt. Det er imidlertid svært uheldig at fritaket for gevinstbeskatning ved salg innen familien foreslås fjernet, sier Merete Furuberg. Dette vil gjøre det langt dyrere for en rekke unge bønder å overta familiegarden og det er tross alt slik at de aller fleste eiendommer omsettes innen familien, noe bl.a. odelsloven bidrar til. Vi registrerer for øvrig at det er sammenheng i forslagene fra høyrepartiene ved på den ene siden å foreslå og fjerne priskontrollen, noe som gir økte priser på landbrukseiendommer og økt skattegrunnlag, og forslaget om en skattereduksjon ved salg på det frie markedet som skal bidra til økt salg. Den viktigste effekten av disse forslagene, sett under ett, er økte kostnader for aktive bønder og deres etterfølgere og det vil vi gå sterkt imot, sier Furuberg.

Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltforvaltningen er økt med 3 mill. kroner. Denne økningen er øremerket omlegging fra sau til mjølkeproduksjon i rovdyrutsatte områder. -I seg sjøl er dette kun en kosmetisk endring, uttaler Furuberg. Det hadde vært langt bedre om disse midlene hadde vært brukt på å etterleve rovviltforliket slik at rovviltbestandene i svært mange beiteprioriterte områder hadde vært holdt under kontroll, sier Furuberg.

Read Full Post »

Globalisering og handel  –  Muligheter for Norge i handelspolitikken 

 Meld. St. 29 (2014 – 2015)

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til kapittel 8 i meldingen. Utsagnene som er presentert om norsk jordbruk og næringsmiddelindustri vitner dessverre om et gammeldags og svært tradisjonelt syn på denne næringen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er oppriktig bekymret for regjeringens ambisjonsnivå på vegne av norsk jordbruk og foredlingsindustri. Det er grunn for å minne om at matindustrien har en årlig produksjonsverdi på over 130 mrd. kroner og med det utgjør en stor andel av norsk fastlandsindustri. I en slik sammenheng blir det helt feil å framstille norsk jordbruk som en snever og isolert sektor i norsk næringsliv.

Norsk jordbruk har en del naturgitte forutsetninger som setter helt klare begrensninger for hva som kan produseres. I tillegg er norsk jordbruk like sterkt påvirket av det nasjonale lønns- og prisnivået som andre sektorer er. I sum fører dette til at norsk jordbruk ikke kan konkurrere med importerte jordbruksprodukter på pris. Norsk jordbruk er avhengig av et tollvern for å sikre avsetning av norsk jordbruksprodukter på det innenlandske markedet og effektive markedsordninger med ulike tiltak for å kunne balansere tilbud og etterspørsel i det samme markedet.

Verden preges av økende sikkerhetspolitiske utfordringer, økende migrasjon og framfor alt, den økende bekymringen knyttet til konsekvensene av klimaendringene som observeres daglig. Klimaendringene utgjør en stor trussel for matproduksjonen i store deler av de befolkningstette områdene i verden, noe FNs klimapanel advarer stadig sterkere om.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener regjeringen burde vektlagt sammenhengen mellom nasjonal matproduksjon, nasjonal matsikkerhet og matvareberedskap og utsiktene til forstyrrelser i den internasjonale matproduksjonen på en helt annen måte enn det er gjort i meldingen. Det er all grunn til å huske på at Norge importerer langt over halvparten av det norske forbrukere konsumerer hver dag. Dette faktum må også prege den norske regjeringens holdning til å videreføre, og helst øke, den nasjonale matproduksjonen. Da kan en ikke bare «følge strømmen» og hovedsporet for handelspolitiske forhandlinger som ble utformet på 1980- og 1990-tallet.

Oppsummert kan dette sammenfattes slik:

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter bestrebelsene på å få til regelverk for handel som kan forebygge og forhindre alvorlige matkriser, men en må i denne sammenheng ta inn over seg de internasjonale utviklingstrekkene som er vist til over.
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag registrerer at regjeringen er villig til å ofre «defensive» interesser på jordbruksområdet til fordel for «offensive» interesser for landet generelt og på enkeltområder. Et slikt handlingsrom er Norsk Bonde og Småbrukarlag ikke villig til å gi regjeringen, fordi definisjonen av hva som kan være defensive og offensive interesser er ukjent. Dessuten kan ikke livsnødvendig matproduksjon ofres i bytte for rammevilkår til andre næringer.
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil peke på den helt avgjørende betydningen et effektivt tollvern og næringsstøtte har for opprettholdelse av et norsk jordbruk på dagens nivå. Det vil være naivt å tro at målsettingen om økt norsk matproduksjon kan oppnås samtidig som beskyttelsen av norsk jordbruk svekkes.
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at påstanden om at åpnere handel med landbruksvarer internasjonalt bedrer matsikkerheten og løfter U-land ut av fattigdom er sterkt diskutabel, primært fordi mange U-land kan få sin «kortreiste» produksjon utkonkurrert og redusert av «langreist» import fra land med stor volumproduksjon til lave enhetspriser.
  • Norsk Bonde og Småbrukarlag støtter opp om internasjonale initiativ for å begrense bruken av eksportrestriksjoner som utkonkurrerer vareproduksjon av viktig betydning for mottakerlandene. For Norges del vil en ensidig fjerning av eksportstøtte i første rekke ramme produksjonen av mjølk og kjøtt. Det må være en helt klar forutsetning for å gjøre slike begrensninger at Norge ikke innrømmer ensidige reduksjoner uten å få noe igjen for disse. I klartekst betyr det at slike begrensinger må gjennomføres over en viss tidsperiode og at tollvernet, slik vi kjenner det i dag, må videreføres. Dette prinsippet må for øvrig også legges til grunn i de pågående Art. 19 forhandlingene med EU.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil avslutningsvis be Stortinget om å bidra til:

  • En økning i norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet
  • En omlegging av norsk næringsliv mot en «grønn» økonomi, basert på mat- og energiproduksjon fra et samlet norsk landbruk

 

 

Read Full Post »