Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2015

Åpent spørsmål til Reidar Almås, professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk og medlem av juryen som bedømmer personer med landbruksmakt:

Juryen skriver om LO-leder Gerd Kristiansen: «LO kan si ja eller nei i viktige spørsmål». Om leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver juryen: «Har forhandlingsmakt, men trekker seg når det hardner til f.eks. ved sluttføringen av jordbruksforhandlingene…».

Hva er det du, professor Reidar Almås, med disse utsagnene egentlig sier?

Kommentator Michael Brøndbo i avisa Nationen, også medlem av samme jury. skriver i Nationen ved Sylvi Listhaugs avgang som landbruks- og matminister:

Sitat: «De statlige støtteordningene er strengt tatt ikke krympet nevneverdig, men Listhaug har fått Bondelaget med på å godta at mer av potten skal gå til de største. På sikt er det et grep som kan få omfattende konsekvenser for hvordan landbrukspolitikken i Norge ser ut.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa nei til å godta dette som Norges Bondelag gikk med på. Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa nei fordi vi vet at dette vil få omfattende konsekvenser den norske bonden, distriktene og matsikkerheten.

Michael Brøndbo skriver videre: «Listhaug hadde ikke noe personlig å tape på å sette hardt mot hardt i oppgjørene. Likevel endte oppgjør nummer to på rausere vis enn nummer én. Det må Venstre og KrF få mye av æren for.

Men det var også gunstig for Listhaugs image. Da Bondelaget satte sin signatur på et slikt oppgjør, fikk Listhaug grønt lys fra den største organisasjonen i Landbruks-Norge på at hennes vridning i retning av støtte rettet mer mot de største produsentene, er noe landbruket godtar.»

Norges Bondelag sa ja til Listhaugs vridning. Norsk Bonde- og Småbrukarlag kunne ikke godta denne store endringen av jordbrukspolitikken, og sa nei. Vi hadde heller ikke mandat til å forhandle ned inntekta til våre medlemmer.

Er det, professor Reidar Almås, «å trekke seg når det hardner til»?

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Reklamer

Read Full Post »

Jeg kommer ikke til å savne Listhaug ett sekund

Ultraliberalistiske Silvy Listhaug (FrP) gikk i dag av som statsråd i Landbruks- og Matdepartementet.

  • Jeg kommer ikke til å savne Listhaug ett sekund, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Og fortsetter:
  • Silvy Listhaug har ført en ultraliberalistisk politikk og har derfor klart å vekke mange bønder. I tillegg har hun klart å sette jordbruk og matproduksjon på dagsorden. Men det overskyggende negative er at hun ikke har vært en statsråd for norsk matproduksjon – snarere det motsatte.

Som landbruks- og matminister har Listhaug lagt frem forbausende få saker for Stortinget. Strategien har tydelig vært å gå utenom Stortinget. Hun har spilt opp mange saker.

  • I fjor fikk hun med seg KrF og Venstre i jordbruksoppgjøret og på en storstilt omlegging av fordelingsprofilen. I år fikk hun med seg Norges Bondelag og oppgjøret gikk derfor igjennom i Stortinget mot et fåtall stemmer. Det tas fra de mange små og mellomstore og gis til noen få store, beklager Merete Furuberg.
  • Jeg har store forventninger til den nye landbruks- og matministeren. Selv om jeg innser at regjeringsplattformen ligger fast, forventer jeg at landet får en landbruks- og matminister som arbeider FOR norsk matproduksjon, beredskap og matsikkerhet og mattrygghet, sier Merete Furuberg.
  • Den nye landbruks- og matministeren må konkretisere og løfte landbruket inn i Det Grønne Skiftet og Bioøkonomien, konkluderer Furuberg

 

Kontaktperson:

Merete Furuberg (tlf. 90 16 30 92)

Read Full Post »

Ny kurs i landbrukspolitikken for å løse klimakrisen

De store utfordringene med å produsere mat i flere områder pga klimaendringene må løses.

  • Det vil kreve en politisk omstilling, og vi har løsningen for hvordan dette kan gjøres, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Etter flere år med forhandlinger ble det lørdag 12.12.15 enighet om en ny global klimaavtale i Paris.

  • Denne avtalen løser ikke klimakrisen, men den sender et svært sterkt signal til Norge og resten av verden om at gjennomgripende endringer må til, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg

Under klimamøtet i Paris har det kommet mange sterke vitnesbyrd som viser at klimasaken er et spørsmål om liv eller død. Hele nasjoner står i fare for å forsvinne i havet, flere områder vil få problemer med å produsere mat, og jordens dyr og planter er sterkt truet.

  • Å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader vil bidra til å sikre de mest sårbare, fremhever Merete Furuberg.

Paris-forhandlingene drøftet de store utfordringene med å produsere mat i flere områder pga klimaendringene.

  • Her er det ikke nok med såkalte «klimasmarte» løsninger, der man turer på som før og reparerer i etterkant, understreker leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg. Det må til ny kurs i landbrukspolitikken dersom vi skal løse klimakrisen. Agroøkologiske prinsipper må legges til grunn for å redde miljøet og bidra til at jordbruk og matproduksjon blir en del av klimaløsningen.

 

2 Vedlegg:

  1. Definisjon av forskjellen mellom «klimasmart» og agroøkologi:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på naturens premisser, med så varsomme og gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi bygger på den grunnoppfatninga at naturen er kompleks og i hovedsak utenfor menneskets kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å tilpasse naturen til oss.

«Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å sette menneske og teknologi i førersetet, å redusere utslipp og forurensing ved inngrep og styring. Klimasmart jordbruk bygger på den grunntanken at naturen er forståelig og kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan tilpasse naturen til oss.

Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

  1. Sentrale punkter i Paris-avtalen:
  • Den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 °C, og verden skal anstrenge seg for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C
  • For å oppnå dette skal de menneskeskapte utslippene av klimagasser i løpet av andre halvdel av århundret ikke være større enn hva verdens skoger kan absorbere
  • Alle land skal øke sine klimamål hvert femte år. Norge og andre land med klimamål for 2030 bes å bekrefte eller oppdatere sitt klimamål for 2030 i 2020 og deretter levere nye og mer ambisiøse klimamål hvert femte år
  • Det er vedtatt bekymring for Norge og andre rike lands gap mellom klimaforpliktelsene før 2020 og hva som behøves for å unngå en global oppvarming på mer enn 2 °C og 1,5 °C.
  • Avtalen er den første internasjonale klimaavtalen som inkluderer alle FN-land. Avtalen slår fast at rike land har et særlig ansvar for å løse klimaproblemet, men skaper et nytt internasjonalt klimarammeverk som ikke i sin helhet viderefører klimakonvensjonen
  • Rike land skal øke klimafinanseringen etter 2020 ut over de 100 mrd. amerikanske dollar som er lovet fram til 2020
  • Døren holdes på gløtt for at regnskog kan inngå i et framtidig kvotehandelssystem.

 

 

 

Read Full Post »

Jeg vil forklare forskjellen mellom agroøkologi og klimasmart jordbruk, slik jeg forstår det:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på naturens premisser, med så varsomme og gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi bygger på den grunnoppfatninga at naturen er kompleks og i hovedsak utenfor menneskets kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å tilpasse naturen til oss.

 «Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å sette menneske og teknologi i førersetet, å redusere utslipp og forurensing ved inngrep og styring. Klimasmart jordbruk bygger på den grunntanken at naturen er forståelig og kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan tilpasse naturen til oss.

 Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

Read Full Post »

Aksjon ny landbrukspolitikk i Norsk Bonde og Småbrukarlag

Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at sjølforsyningsgraden er under 40 prosent. Jordbruket gir færre hender i arbeid. Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt.

Matproduksjonen løsrives både fra ressursgrunnlag og driftsøkonomi. I tillegg er denne utviklingen i åpen strid med de politiske formålene med jordbruket.

Før vi kommer med løsninger, må vi forstå problemene. Veien videre krever en mest mulig korrekt analyse av dagens situasjon. Det er derfor avgjørende at vi som faglag så raskt som mulig erkjenner at det er krise i næringa vår. Slik sektoren i dag forvaltes, kan ikke vi som representanter for norsk jordbruk på sikt ivareta samfunnsoppdraget vi har på vegne av fellesskapet: Å dyrke jorda slik at vi skaffer nok mat og trygg mat til Norges befolkning i et evighetsperspektiv.

Skal det i fremtida være noe behov for et Bonde- og småbrukarlag, og ikke minst et norsk jordbruk, så må kursen endres. Kraftig. Oppgaven er formidabel, krevende og kontroversiell. Like fullt, i våre øyne er det kun NBS av jordbrukets faglag som er stand til å ta en nødvendig lederrolle i utforminga av denne nye kursen.

Til Landsmøtet foreslår vi derfor at NBS etablerer Aksjon ny landbrukspolitikk.

Aksjonen har tre hovedoppgaver:

  1. Bidra til en full gjennomgang av dagens jordbruksavtalesystem (drivkrefter, virkemidler, premisser og tallmateriale)
  2. Bidra til å klarlegge ansvarsforholdet mellom Stortinget og jordbruksavtalesystemet i jordbrukspolitikken
  3. Komme med forslag til en ny landbrukspolitikk

Aksjonen bør starte så raskt som mulig. Og må omfatte hele organisasjonen. Det er essensielt at det sentralt bidras til at dette blir en grasrot-aksjon som involverer alle ledd. Det må gjøres et grundig og omfattende arbeid der alle steiner må snus, noen egg må knuses, og trolig må noen hellige kyr også slaktes. Det bør videre prioriteres å invitere krefter utenfor jordbruket til en breiere allianse rundt dette arbeidet (Fagforeninger, Natur og Ungdom, Sanitetskvinnelag, reiselivsbedrifter, utmarksorganisasjoner, turlag, forbrukerorganisasjoner, mat-helse osv)

Forslagsstiller: Stjørdal og Meråker bonde- og småbrukarlag

Vedtatt på landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag den 8/11-15

Read Full Post »