Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2016

Vedr. «Ja til moderne industrilandbruk»

Jeg henviser til din kronikk i Aftenposten 28. januar og vår debatt på Dagsnytt 18 samme dato.

Du skriver under med tittelen professor ved NMBU. Derfor tar jeg det for gitt at du har forskningsmessig belegg for alt som du skriver. Du hevder at vi som er imot industrilandbruk har antivitenskapelig holdning. Dette må du derfor dokumentere.

Er det en suksess uten sidestykke at sjølforsyningsgraden går ned? Er det fremskritt at tunge maskiner pakker jorda?

Er det fremskritt uten sidestykke at biedød nærmest umuliggjør pollinering?

Jeg sier nei til genmanipulering.

Jeg sier nei til industrialisering av matproduksjonen, men ja til ny teknologi. Det å vise motstand mot industrialisering er IKKE det samme som motstand mot teknologi. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er svært positive til ny teknologi som gjør landbruket mer effektivt og gjør det mulig for flere bruk å være i drift.

Eksempel: «Jeg tror aldri jeg har møtt noen av disse «ludittene» som Svihus stadig nevner. Vi har til det kjedsommelige gjentatt hvor positivt vi er til all ny teknologi som gjør landbruket grønnere og sørger for at flere bruk kan holdes i drift. Senest i forrige uke sto jeg foran Stortinget og holdt en klima-appell der jeg etterlyste en revolusjon for grønt landbruksutstyr ala den vi har sett for elektriske biler i byene.

Om Svihus mener man er luditt fordi man ønsker å kunne vite hvor maten kommer fra, hvordan den er produsert og hva den inneholder – ja, så skal jeg være den første til å erklære meg som det. Men mitt bestemte inntrykk er at de fleste akadamikere bruker betegnelsen på en annen måte.

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har et fremtidsrettet alternativ. Landbruket må ses i et evighetsperspektiv, og da må vi ha flere bønder og flere bruk i drift. Bare slik kan vi sikre høy kvalitet, selvforsyning og sterke lokalsamfunn.

Det er viktig å produsere mat i Norge, men det er enda viktigere hvordan vi produserer den. Norges befolkning fortjener trygg mat av høy kvalitet.

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Reklamer

Read Full Post »

Den 21. januar gikk startskuddet for «Vendepunkt» – en serie demonstrasjoner for ny klimapolitikk. Fagforbundet, Naturvernforbundet, religiøse organisasjoner, Natur og Ungdom, Norsk Bonde- og Småbrukarlag m.fl. står bak arrangementet. Kursendring må til innen flere områder for å unngå altfor store negative klimaendringer.

Skal verden lykkes med å avverge en vanskelig framtid for oss og en farlig framtid for verden, må vi handle nå. Klimatoppmøtet i Paris gjorde det klart at hvorvidt vi lykkes med å løse dette problemet avhenger av hva hvert land, hver sektor, hver bedrift og hvert enkeltmenneske gjør i årene som kommer. Alle må ta ansvar.

Det er få yrkesgrupper som er mer opptatte av klima og miljø enn norske bønder. Vi lever av og med naturen. Klimaendringer rammer livsgrunnlaget vårt direkte.

Klimaendringer rammer stadig flere områder. Det går ut over helse og sikkerhet. Da er det viktig at mange står sammen. I allianse med miljøorganisasjoner, fagbevegelse, trossamfunn med flere vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag være med å kjempe for en ny klimapolitikk!

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er klare til å ta vår del av ansvaret for å utvikle et lavutslippssamfunn. Klimagassutslippene i landbruket er allerede redusert med 11 prosent siden 1990. Men vi er langt ifra fornøyde med det. Landbruket må bli 100 % fossilfritt.

Bønder rundt omkring i landet sitter klare med forslag og planer for å gjøre landbruket mer bærekraftig. Men vi trenger hjelp til forskning, opplæring og å utvikle og innføre ny teknologi. Her må regjeringen på banen.

Det er flott å se så mange el-biler i Oslos gater nå. Det er et synlig fremskritt som kjennes når man drar pusten. Men det har ikke skjedd av seg selv. Det har skjedd fordi politikerne har villet det. Det har skjedd ved hjelp av målretta virkemidler. Derfor har jeg nå et helt konkret forslag til regjeringen: tenk på traktor, ikke bare på Tesla! På samme måte som Norge har blitt verdensmester i salg av el-biler bør vi nå bli verdensmestre i salg av lavutslippstraktorer. Slik kan vi skape en ny klimapolitisk suksesshistorie.

Jeg har også et annet forslag til hvordan vi kan redusere utslippene i flere sektorer raskt:

Stopp umiddelbart jordbrukspolitikken regjeringen fører.

Denne politikken fører til import av utrolige ett million tonn fôr til Norge hvert år, fra land på den andre siden av jordkloden. Den fører til at maten fraktes over lange avstander i Norge, fremfor å foredles og selges lokalt. Den fører til at beitelandskap med høyt naturmangfold gror igjen.

Vi kan ikke fortsette å ha en jordbrukspolitikk som nærmest ignorerer hvordan vi produserer maten.

I forrige uke var 200 mennesker samla i Stjørdal i Trøndelag for å klippe av statsnora for en ny landbrukspolitikk, som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt initiativet til. Jeg inviterer herved alle dere, både organisasjoner og enkeltmennesker, til å bli med på aksjonen.

Sammen kan vi jobbe fram en landbrukspolitikk som handler om miljø, dyrevelferd og å ta i bruk norske jordbruksarealer.

Fagbevegelsen har tatt initiativet til 100 000 klimajobber. Klimajobber spirer og gror i norsk jord!

 Det er uten problem mulig å skaffe flere klimajobber i landbruket ved å øke matproduksjonen på norsk jord. Vi må ha flere bønder og flere bruk i drift, ikke bare færre og større gårder. Selvforsyning gjennom et klimavennlig og grønt landbruk er fullt mulig. Kursendring må til!

Utgangspunktet for denne klimafestivalen er Grunnlovens paragraf 112. Det kan virke litt som om regjeringen har misforstått den paragrafen. For det er jo ikke fossilindustriens produksjonsevne og mangfold som skal bevares for etterslekten. Det er naturens!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Read Full Post »

Matsikkerhet, kortreist, bærekraftig og sunn matproduksjon

grow UP city, Majobo, Nabolagshager, Losæter og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å bidra på Klimafestivalen § 112, som går av stabelen 16. – 24. januar 2016, med å sette fokus på bærekraftig kortreist mat /selvforsyning / matsikkerhet.

Takk for at Norsk Bonde- og Småbrukarlag får være medarrangør! Takk for invitasjonen og takk for muligheten til å snakke om temaer vi virkelig brenner for.

Dere kjenner kanskje best Norsk Bonde- og Småbrukarlag fra mediedekningen rundt hvert jordbruksoppgjør, der vi gjerne blir fremstilt som sinnatagger som aldri synes at vi får nok penger.

Men jeg er ikke sint, jeg er fryktelig skuffet. Jeg er skuffet over en politikk som driver bonde etter bonde ut av landbruket, og sørger for flere og flere bruk blir nedlagt. Jeg er skuffet over at det gårdsbruket regjeringen legger til rette for minner langt mer om en fabrikk, der bonden er erstattet av en direktør og bærekraftig drift er byttet ut med import av en million tonn kraftfôrråvarer hvert år fra den andre siden av jordkloden. Det vil si Norge importerer mat til våre dyr og bruker mer enn 2,5 millioner dekar jord i land som sjøl trenger jorda til å dyrke egen mat. Norge driver jordbruk i utlandet og er årsak til at regnskog utryddes, mens utmarka i Norge gror igjen. Og på grunn av det er det fare for at 350 rødlistearter forsvinner. Jeg er skuffet over at den diskusjonen vi har hatt om klimariktig landbruk handlet om kupromp og -rap. Jeg er enormt skuffet over at den blå-blå regjeringen ikke tar ansvar for beredskap og matsikkerheten til folk.

Stortinget har vedtatt at selvforsyningsgraden i Norge skal opp, men likevel faller den stødig år etter år. Med videre fall i fjor, så er den reelle selvforsyningsgraden vår nå under 40 prosent.

Det er ille nok i seg selv. Men det blir enda verre når vi ser på hva de 40 prosentene faktisk er. Det er viktig å produsere mat i Norge, men det er enda viktigere hvordan vi produserer den. Det er ikke noen tvil om at maten blir påvirket av hvordan den lages. Forskning viser at melk og kjøtt fra dyr som har gått på beite inneholder en bredere og bedre sammensetning av næringsstoffer enn mat produsert på kraftfôr med stort innhold av importert soya.

Å endre politikken og jordbruksoppgjørene våre handler ikke om å gjøre bøndene rike, det handler om å skape rammevilkår som gjør det mulig å produsere sunn og næringsrik mat. Det handler om å la norske bønder få drive bærekraftig og gi forbrukerne mat de kan stole på.

I Norge er vi i den nesten unike situasjonen at vi har grunnlaget for et landbruk som gjør oss selvforsynte på basismat, til å levere sunn og kortreist mat og som er grønt og i takt med naturen.

Store avstander og vanskelige arealer har gitt oss små og oversiktlige gårder, der bonden har lært seg å tilpasse driften til gårdens ressursgrunnlag. Men ikke bare har politikerne unnlatt å ta vare på og videreutvikle dette grunnlaget, de har nærmest målrettet rasert det. Denne utviklingen har akselerert med regjeringen som sitter nå.

Grunnen til at jeg likevel ikke er sint, er fordi jeg ser en fantastisk positiv utvikling fra grasrota. Jeg reiser rundt på møter som dette, og ser engasjerte og lidenskapelige mennesker som har skjønt det. Dere vil vite hva dere spiser, hvordan maten er produsert og hvor den kommer fra. Dere vil vite hva dere gir til barna deres. Dere krever god, sunn og naturlig mat produsert på en bærekraftig måte.

Og flere av dere har begynt å produsere egen mat i blomsterpotter, i verandakasser, i parseller her i Oslo, og flere av dere er blitt andelseiere og har gått sammen med en bonde i nærheten.

Dere er æres-mikrobønder i mitt hode!

I gruppearbeidet nå etterpå vil jeg komme med konkrete forslag, og jeg håper at alle i forsamlingen har mange gode idéer på hvordan vi kan samspille for å nå felles mål!

Jeg vil avslutte med å takke for engasjementet og tankene deres.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har både store, mellomstore og små bønder som medlemmer. Det er ikke størrelsen det kommer an på, men produksjonsmåten.

Og skulle dere være mer nysgjerrige på Norsk Bonde- og Småbrukarlag, så har vi plass til mikrobønder og andre som brenner for et landbruk med evighetsperspektiv.

Trygg og sunn mat er et resultat av trygge og forutsigbare forhold i jordbruket, der økonomi, økologi og sosiale forhold for alle bønder, god dyrevelferd og sterkt fokus på vår evigvarende matjord og natur er grunnpilarer. Takk for meg!

 

Read Full Post »

grow UP city, Majobo, Nabolagshager, Losæter og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å bidra på Klimafestivalen § 112, 2016, 2016, som går av stabelen 16. – 24. januar, med å sette fokus på bærekraftig kortreist mat /selvforsyning / matsikkerhet.

Dette inkluderer alt fra insekter, humler, bier, frø, planter, dyrkingsjord, gartnere, skolehager, mikro bønder, mellomstore bønder, storbønder, distributører, matbutikker, restauranter, kafeer, kantiner, innovatører, gründere, tjenestedesignere, arkitekter, landskapsarkitekter, ingeniører, oppfinnere, kunstnere, deg og meg. Vi er alle viktige og bidrar alle inn i dette på en eller annen måte.

Vi tenker å ta Oslo med omlandet som eksempel.
Hva skal til for at Oslos befolkning skal ha tilgang til kortreist og sunn mat?
Hvordan kan vi få til det ?

Du er hjertelig velkommen til oppstarts dugnad
lørdag 23. januar kl. 15 – 18, Caféteateret, Hollendergata 8, Oslo

Bærekraftig kortreist MAT / selvforsyning / matsikkerhet for Oslos befolkning er et viktig og omfattende tema. Det legges derfor til rette for oppfølging av idedugnaden. Alle er hjertelig velkomne til å være med og bidra i den videre prosessen og med konkrete prosjekter.

Inspirasjon, innovasjon, næringsutvikling og nettverksbygging er viktige ingredienser i den videre prosessen.

Når vi nå jobber konkret med Oslo vil det være mange ting som vil være generelle og derfor overførbare til andre steder.

Caféteateret vil stå for salg av god mat og drikke.

V E L K O M M E N

Med vennlig hilsen

grow UP city v/ Torill Landa, Ane Mari Aakernes og Berit Børte
Majobo og Nabolagshager v/ Helene Gallis
Losæter v/ Anne Beate Hovind og Vibeke Hermanrud
Norsk Bonde- og Småbrukarlag v/ Merete Furuberg

#matsikkerhet #kortreistmat #bærekraftig #selvforsyning #innovasjon #næringsutvikling #tjenestedesign #inspirasjon #bærekraftigbyutvikling #entreprenørskap #andelslandbruk #permakulturdesign #økologiskmat

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) tar ansvaret for å utvikle ny og bedre politikk. Fortidens politikk løser ikke framtidas utfordringer. Men får NBS støtte og samarbeidspartnere i dette arbeidet?

En overveldende stor andel av folket – hele 93 % vil ha norsk matproduksjon. Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt at vi skal ha økt matproduksjon i Norge basert på norske ressurser. H – Frp sin regjeringsplattform skriver «økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning».

Dette skulle jo tilsi at døra er vidåpen til et handlingsrom for å produsere mat og utnytte jordarealene og andre ressurser i hele landet.

Dessverre – slik er det ikke! Det er stor nedgang ikke bare i antall bruk og jordarealer som går ut av drift, men i noen fylker og distrikter også nedgang i produksjonen. For landet som helhet skjer økt matproduksjon på importerte fôrråvarer, og sjølforsyningsgraden er nå nede på ca 37 %.

Riksrevisjonen foretok i høsten 2010 en gjennomgang av praktiseringen av norsk jordbrukspolitikk slik den blir satt ut i livet av landbruksdepartementet og dets underliggende organ. Konklusjonen var ganske klar – den måten departementet praktiserte politikken på førte til at avstanden mellom Stortingets mål for politikken og den faktiske utviklingen i jordbruksnæringen ikke stemte overens. De mål som legitimerer de store økonomiske overføringene til jordbruket og den omfattende mål- og regelstyringen av næringen, syntes i følge Riksrevisjonen sine funn å være langt fra å gå i oppfyllelse. Snarere er det sterke indikasjoner på at utviklingen går i motsatt retning av det et nesten samlet Storting har vedtatt.

Hvorfor? Kan de ikke bedre? Eller lyver de – og målene egentlig er andre?

Flere kritiserer jordbrukspolitikken. Felles for de fleste som kritiserer er at det er svært vanskelig å komme med alternative løsninger. Miljøene kan komme med forslag til løsninger knyttet til sitt eget spesifikke tema, men få vil eller kan komme med forslag til en ny politikk som dekker alle tema og svarer på alle de spørsmål som regjeringen prøver å svare på når den utformer sin politikk.

Denne mangelen på et samlet alternativ til dagens politikk, fører til at regjeringen når den nå skal komme med en ny melding, praktisk talt står uten en effektiv samlet motstand. Den står med andre ord fritt til å gjøre som den vil. Motstanden vil komme på detaljene, mens helheten som er grunnlaget for utviklingen, vil gå nærmest upåaktet hen.

Vi må samles om et sammenhengende alternativ som bruker jordarealene og ressursene i hele landet.

Uansett skal vi som rettesnor for valg av ny politikk/omforming av virkemidlene ha følgende mål, som vi mener er nokså identiske med Stortingsflertallets mål:

–        norsk mat skal produseres med norske ressurser så langt som mulig

–        jordbruk skal foregå i hele landet

–        teknikken som blir tatt i bruk skal bidra til å sikre at jordas produktivitet blir tatt vare på for framtida

–        produksjonsareal skal ikke bygges ned

–        stordrift skal ikke utkonkurrere mindre driftsomfang

–        arbeidet som blir nedlagt skal bli betalt etter vanlige prinsipper i samfunnet

–        kulturell kapital i form av kunnskap om landbruket under skiftende forhold i landet, skal verdsettes og gis mulighet til å utvikles videre

–        skog og trevirke er viktige ressurser som må utnyttes og verdsettes

Denne rettesnoren – som verken er særlig kort, ny eller særlig enkel – skal være det fundamentet som den operative politikken må fundamenteres på.

Med andre ord skal de ordningene som blir foreslått ha som mål å sørge for at de målene som er vist foran, kan bli nådd.

Dilemmaet ved å skulle lansere en annen politikk enn den som er ført, er at det omfattende nettet av tiltak og ordninger som samlet utgjør dagens politikk, skaper bindinger. Dette er økonomiske og sosiale bindinger som organisasjoner og enkeltpersoner frykter for å miste. Det blir lett å si nei til alle typer endringer som er ut til å ”ramme meg” på en uheldig måte.

En ny politikk må derfor suppleres med overgangstiltak som sikrer at de mennesker som skal videreføre arbeidet med landbruket under et nytt regime, ikke drukner underveis. En ny politikk må derfor være akseptabel og framstå som troverdig for bonden, for bonden sine organisasjoner, for forbrukeren og for mange nok politikere.

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »