Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2016

Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De store som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene, og altså enda større inntektsøkning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv, må tilskuddene (overføringene) fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene.

Den norske jordbruksmodellen består av de viktige bærebjelkene: tollbasert grensevern, lovregulering, markedsregulering administrert av landbrukssamvirket, jordbruksforhandlingene og utjevning mellom distrikter, bruksstørrelser og produksjoner. Det er særlig den sist nevnte bærebjelken som berøres av jordbruksforhandlingene. De nylig fremlagte tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for NBS i dette jordbruksoppgjøret.

 

 

Read Full Post »

Den 17. april markeres internasjonalt som verdens småbrukardag. Dagen er valgt for å minnes de 19 småbrukerne som i 1996 ble skutt og drept av brasiliansk paramilitære, innleid av myndigheter for å rydde plass for store internasjonale selskaper som ønsket å ta over jorda som lokale bønder har brukt til egen matproduksjon i Eldorado dos Carajas i Brasil. Dette er baksiden av «det norske landbrukseventyret» enten det gjelder den raskt-voksende kyllingen eller NRF-kua som produserer 10.000 l melk i året. Slike driftsmåter er ikke mulige uten høyt forbruk av kraftfôr med importert soya som protein-tilsetning.  Ikke bare bidrar denne politikken til å redusere vår egen selvforsyning, nå til rekordlave 38%, men vi bidrar samtidig til at fattige bønder og urfolk mister livet, at det drives rovdrift på matjord og at vi påfører verden et klimaproblem gjennom avskoging av Brasils regnskoger.

Drapene i Brasil fant sted for 20 år siden, men i mange land er forholdene fortsatt like ille, og enkelte steder øker vold, undertrykking og brudd på menneskerettigheter iverksatt av korrupte regimer og internasjonale selskaper, understøttet av vestlige land og handelsinteresser. Småbønder må slåss, ofte med livet som innsats, for å beholde retten til jord de kan dyrke og fø familien sin på.

I begynnelsen av mars 2016 ble Berta Caceres, representant for en urfolksgruppe i Honduras og aktiv i La Via Campesina, skutt. Uken etter ble et medlem fra småbrukerorganisasjonen i Colombia drept, mens 3 andre småbønder fra samme organisasjon ble fengslet.  Over hele verden opplever småbønder og forsvarere av småskalalandbruket daglig slike trusler.

Den rådende modellen for jordbruk bygger på at mennesker, mennesker med mye penger, skal dominere naturen, og at handel med matvarer skal skje fritt, uten restriksjoner for miljø og lokale interesser. Selv ikke klimaproblemene, ødeleggelsen av matjord, sult, fattigdom og sosiale problemer, har endret dette.

Det vokser frem en økende konfrontasjon mellom to måter å produsere mat på, to ulike sosiale systemer og to måter å forholde seg til naturen på. Den ene måten er preget av et industrilandbruk og handelsinteresser med umettelig appetitt på profitt.  Den er basert på monokulturer, ødelegger biodiversiteten og jorda med mengder av kjemiske innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler. Gårdsbruk legges ned i stort omfang, og bønder tvinges bort fra jorda. Store konserner får hånd om stadig mer av jorda og lykkes i å utforme internasjonale regler for egen handlefrihet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en organisasjon for en annen politikk. Våre grunntanker er utledet av prinsippet om matsuverenitet, retten til nok og sunn mat for alle på kloden, produsert på en rettferdig og bærekraftig måte. Vår modell respekterer naturens rammer og kunnskaper og tradisjoner hos de som bruker naturen til matproduksjon. Vi tilhører den internasjonale bevegelsen La Via Campesina, som de siste tiårene har utviklet seg til et handlekraftig alternativ og en motkraft til en agroindustriell politikk.

Matjord har blitt vår tids gull. Den volden vi ser som utøves mot urfolk og småbønder, forteller oss at kapital- og handelsinteressene nå legger stor vekt på å få kontroll over jord- og vannressurser. Og mange lands myndigheter møter dette med likegyldighet, eller de lar seg kjøpe av den pengesterke agroindustrien.

Ekstra utbredt er dette i svaktfungerende demokratiske land i Asia og Afrika, som utsettes for storstilt landran fra industrialiserte land som skal kompensere for sin manglende matproduksjon og sine store klimautslipp.  Dette er en politikk som øker fattigdommen på landsbygda i Afrika, resulterer i at folk flytter inn til slummen i afrikanske byer og som i neste omgang gjør at tusenvis står ved Europas grenser som politiske og økonomiske flyktninger.

I Norge ulmer det hos både bønder og forbrukere over landbrukspolitikken som gjør oss stadig mer avhengige av import. Det setter vår matsikkerhet i fare, samtidig som det påfører småbønder i andre deler av verden sult og fattigdom og ødelegger fattige lands fremtid.

La oss bruke 17. april til å vise at vi bryr oss, ikke bare om vår fremtidige matproduksjon, men også om de internasjonale konsekvenser av denne politikken. Norske bønder som kjemper for en norsk matproduksjon, slåss for samme sak som urfolk fra Mellom-Amerika som blir skutt eller fengsla når de kjemper for retten til jorda si, og som økonomiske flyktninger fra Nord-Afrika med sine fortvilte forsøk på å krysse Middelhavet og få den framtida storselskapenes jordran og klimaendringer tar fra dem i egne hjemland.

 

Merete Furuberg                                                                   Stein Brubæk

Leder                                                                                     Internasjonalt utvalg

Norsk Bonde- og Småbrukarlag                                            Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Tallene viser store inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner og at inntektsforskjellene mellom store og små bruk øker mye.

  • Dette er en svært negativ og uheldig utvikling, men den er styrt og ønsket av Regjeringen, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Netto inntektsvekst for jordbruket samlet var 1,5 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Det er prognosert at inntektene for hele jordbruket vil gå svakt ned fra 2015 til 2016, men inntektene pr. årsverk vil likevel øke litt. Referansebruksberegningene viser tall for ulike produksjoner, bruksstørrelser og ulik plassering i landet. Nesten alle referansebruk viser inntektsvekst fra 2014 til 2015. Unntakene er referansebruket med egg/korn, fruktbruket og kyllingbruket.

Referansebruksberegningene viser en særlig sterk økning i årsverksinntekta fra 2014 til 2015 for de største brukene som lå høyt fra før. Dette gjelder for flere produksjoner, både korn, mjølk, sau/lam og gris. For de største mjølkebrukene fortsetter inntektsveksten også fra 2015 til 2016. Referansebrukene med korn, sau/lam og gris viser en inntektsnedgang fra 2015 til 2016.

Den største interne inntektsforskjellen finner en innenfor kornproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for inntektsvekst på et gjennomsnittlig kornbruk som ikke fører til «overstimulering» av de største kornbruka. Her må jordbruket utvise kløkt mht. å foreslå virkemidler som kan rette opp disse store forskjellene. Dagens virkemidler gjør ikke det. – Her er det behov for å fylle verktøykassa med nye virkemidler, understreker Merete Furuberg.

Inntektsveksten fra 2014 til 2015 skyldes flere forhold; økt produksjonsverdi for storfe, sau/lam og gris, sterk økning i etterbetalingen til mjølkeprodusenter, forholdsvis moderat kostnadsvekst bl.a. pga. reduserte energipriser og en fortsatt betydelig nedgang i realrentekostnadene. Det er faktisk slik at økningen i kostnadene til varige og uvarige driftsmidler ble nøytralisert av rentenedgangen på om lag 530 mill. kroner. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 344.200 kroner i 2015. Da er verdien av jordbruksfradraget regnet inn. Til sammenligning viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg at gjennomsnittlig lønnsinntekt i 2015 var 531.100 kroner eller 187.000 kroner mer.

Det er prognosert med en svak netto nedgang i inntektene fra 2015 til 2016. Bruttoinntektene i jordbruket vil fortsette å øke, men driftskostnadene vil øke mer enn inntektene. En ytterligere nedgang i realrentekostnadene fra 2015 til 2016 vil bidra til at nettoinntektene likevel kommer ut på et nivå som bare ligger litt under nivået i 2015. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 348.100 kroner pr. årsverk.

Årsaken til at vederlaget regnet pr. årsverk i 2016 likevel blir høyere enn i 2015 skyldes at arbeidsforbruket i jordbruket er prognosert å gå ned med 900 årsverk fra 2015 til 2016.

Tallene fra Budsjettnemda viser  er inntektsvekst pr. årsverk  fra 2014 til 2015 på kr. 42.000,-.  Dette er vesentlig mer enn forutsatt og har noen enkle forklaringer:

  • Rentenedgang på totalt 530 mill eller  kr. 11.500 pr. årsverk.
  • Etterbetaling fra TINE på kr. 0,59, gir 900 mill. eller kr. 20.000,- pr. årsverk.
  • Svært gode kornavlinger i 2014 og 2015
  •  Lavere strøm og diselpriser enn forventet. Ca kr. 3.000,- pr. årsverk.
  • Betydelig volumvekst på storfe, sau og gris gir økte inntekter

 

Read Full Post »

Høyre må sette seg ned under møtet og lese sitt eget valgprogram

 Her er er sitat fra Høyre sitt program Stortingsvalget

  • Legg merke til siste punkt: Å redusere bestandsmålet for ulv, og det kommer vi til å kjempe for i neste runde når bestandsmålet for ulv skal diskuteres

Hvem tapte Høyre for i Regjeringa da?

 Tapte Høyre for FrP?

 Sitat fra Høyres valgprogram

 Rovvilt

For Høyre er det viktig at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, lokal forvaltning, respekt for eiendomsrett og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Høyre mener at rovdyrene er en naturlig del av norsk natur og at disse skal forvaltes på en forsvarlig måte. Høyre vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn i samarbeid med alle våre naboland, innenfor artenes naturlige utbredelsesområde.

Norge har et selvstendig ansvar for å bidra til å sikre overlevelsen til ulv i Skandinavia. Dette følger både av Bern-konvensjonen og av en namsrettsdom i 2000. I dette ligger på den ene side at Norges ansvar ikke kan overlates til naboland, mens dette på den annen side innebærer at Norge ikke alene har ansvaret for å sikre overlevelsen til ulv. I en presisering fra Bern-sekretariatet i forbindelse med rovviltmeldingen i 1997 heter det videre at Norge har et selvstendig ansvar for den enkelte art som ikke kan overlates til et naboland.

Høyre bygger samtidig sin rovviltpolitikk på respekt for de som lever og oppholder seg i rovviltbelastede områder. Det er nødvendig dersom man skal få aksept for at vi har ansvar for å ha og forvalte rovviltbestander innenfor våre grenser.

Privat eiendomsrett, lokalt selvstyre, kamp mot statlig overstyring og statlig byråkrati er en viktig del av Høyres politikk. Mange av disse elementene kommer også til syne i rovviltpolitikken. Fortvilelsen hos folk som lever i rovviltbelastede områder over at de ikke blir respektert av forvaltningen er medvirkende til det sterke konfliktnivået i rovviltpolitikken. Rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken, må etter Høyres mening erstattes fullt ut. Det er også grunnleggende for Høyre at mennesker må få en rett til å forsvare seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund.

Staten må erstatte reelle tap av beitedyr som følge av rovvilt, samtidig som ordningene må stimulere til forebyggende tiltak og eventuelt driftsomlegginger i de mest utsatte områdene. Rovdyrforvaltningen må i stor grad baseres på lokalt skjønn og lokal utøvelse av myndighet innenfor nasjonale bestandsmål, Det skal ikke skal være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

Det ble sommeren 2011 inngått et tverrpolitisk forlik mellom alle partiene på Stortinget om rovviltpolitikken. I forliket ble det slått fast at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Høyres løsninger:

  • Rovdyrene er en naturlig del av norsk natur og at disse skal forvaltes på en forsvarlig måte. Høyre vil sikre levedyktige bestander av de store rovviltartene bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn i samarbeid med alle våre naboland, innenfor artenes naturlige utbredelsesområde
  • Respekt for de som lever og oppholder seg i rovviltbelastede områder. Det er nødvendig dersom man skal få aksept for at vi har ansvar for å ha og forvalte rovviltbestander innenfor våre grenser
  • Å sikre en sterkere lokal forvaltning for å få ned konfliktnivået i områder med rovdyr, og det fikk vi gjennomslag for. Forliket innebærer lavere bestandsmål for bjørn og sterkere lokal forvaltning. Dette vil bidra til å dempe rovdyrkonflikter
  • Å redusere bestandsmålet for ulv, og det kommer vi til å kjempe for i neste runde når bestandsmålet for ulv skal diskuteres

Read Full Post »

Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 31.03.2016

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det må etableres en landbrukspolitikk som har matvaresikkerhet som overordnet mål.

Hovedprioritering ved årets jordbruksoppgjør:  MATSIKKERHET     

 For å nå hovedprioriteringen må følgende elementer vektlegges:  JORD  –  KLIMA  –  FORDELING        

Det norske jordbruket preges av noen sentrale utviklingstrekk. Jordbruksarealet går ned og utviklingen i avlingsnivå stagnerer eller er fallende. Importen av fôr øker. Mer og mer av husdyrproduksjonen som foregår i Norge er basert på arealer i utlandet fordi spesialisering og økte krav til avdrått stiller krav om en annen fôrseddel. Samtidig registrer vi at arbeidsforbruket i jordbruket går ytterligere ned.

Sumeffekten av disse utviklingstrekkene er at sjølforsyningsgraden utvikler seg i feil retning og vi ender opp med et jordbruk som i større og større grad er i utakt med det norske arealressurser kan levere. Dette er en utvikling som Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke kan akseptere.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ha en landbrukspolitikk som ivaretar det viktigste elementet i all matproduksjon, nemlig jordbruksarealer. Dette krever at myndighetene anerkjenner at endringer i klimaet vil stille jordbruket overfor store utfordringer mht. til å levere de produkter som det er mulig å produsere i Norge. Det krever også en anerkjennelse av at de endringer som er gjennomført i den operative landbrukspolitikken de siste to åra vil bringe landet lenger vekk fra målsettingen om økt matvaresikkerhet og ikke nærmere, slik sentrale politikere i regjeringen og støttepartiene hevder.

I klartekst betyr dette at det må føres en landbrukspolitikk som gjør det mulig å nytte jordbruksarealer over hele landet. Skal en få til det må virkemidlene som styrer enkeltbønders prioriteringer endres og denne endringen må starte nå.

Norsk matvaresikkerhet er avhengig en effektiv og allsidig planteproduksjon og produksjonen av korn er spesielt viktig. Det samme gjelder produksjonen av grønnsaker, frukt og bær og poteter. Virkemidlene i husdyrproduksjonen må innrettes slik at produksjonen av eget fôr stimuleres i størst mulig grad.

Konkret vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslå endringer i utformingen av virkemidlene som vil bidra til å bryte den negative utviklingen som er beskrevet over. Da kommer en ikke utenom å tilbakeføre en struktur- og sonedifferensiering i de mest sentrale, inntektsdannende ordningene samt å prioritere matkornproduksjonen spesielt.

Norsk jordbruk handler i stor grad om å utnytte arealer til produksjon av gras til grovfôretende dyr og å legge til rette for at disse dyra også kan høste en større del av fôrbehovet sitt på beitearealer som ikke kan utnyttes på annen måte.

For å nå disse målsettingene må bønder få en inntektsvekst gjennom jordbruksoppgjøret som gjør det interessant å fortsette i næringen.

 

 

 

 

Read Full Post »