Den 17. april markeres internasjonalt som verdens småbrukardag. Dagen er valgt for å minnes de 19 småbrukerne som i 1996 ble skutt og drept av brasiliansk paramilitære, innleid av myndigheter for å rydde plass for store internasjonale selskaper som ønsket å ta over jorda som lokale bønder har brukt til egen matproduksjon i Eldorado dos Carajas i Brasil. Dette er baksiden av «det norske landbrukseventyret» enten det gjelder den raskt-voksende kyllingen eller NRF-kua som produserer 10.000 l melk i året. Slike driftsmåter er ikke mulige uten høyt forbruk av kraftfôr med importert soya som protein-tilsetning. Ikke bare bidrar denne politikken til å redusere vår egen selvforsyning, nå til rekordlave 38%, men vi bidrar samtidig til at fattige bønder og urfolk mister livet, at det drives rovdrift på matjord og at vi påfører verden et klimaproblem gjennom avskoging av Brasils regnskoger.
Drapene i Brasil fant sted for 20 år siden, men i mange land er forholdene fortsatt like ille, og enkelte steder øker vold, undertrykking og brudd på menneskerettigheter iverksatt av korrupte regimer og internasjonale selskaper, understøttet av vestlige land og handelsinteresser. Småbønder må slåss, ofte med livet som innsats, for å beholde retten til jord de kan dyrke og fø familien sin på.
I begynnelsen av mars 2016 ble Berta Caceres, representant for en urfolksgruppe i Honduras og aktiv i La Via Campesina, skutt. Uken etter ble et medlem fra småbrukerorganisasjonen i Colombia drept, mens 3 andre småbønder fra samme organisasjon ble fengslet. Over hele verden opplever småbønder og forsvarere av småskalalandbruket daglig slike trusler.
Den rådende modellen for jordbruk bygger på at mennesker, mennesker med mye penger, skal dominere naturen, og at handel med matvarer skal skje fritt, uten restriksjoner for miljø og lokale interesser. Selv ikke klimaproblemene, ødeleggelsen av matjord, sult, fattigdom og sosiale problemer, har endret dette.
Det vokser frem en økende konfrontasjon mellom to måter å produsere mat på, to ulike sosiale systemer og to måter å forholde seg til naturen på. Den ene måten er preget av et industrilandbruk og handelsinteresser med umettelig appetitt på profitt. Den er basert på monokulturer, ødelegger biodiversiteten og jorda med mengder av kjemiske innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler. Gårdsbruk legges ned i stort omfang, og bønder tvinges bort fra jorda. Store konserner får hånd om stadig mer av jorda og lykkes i å utforme internasjonale regler for egen handlefrihet.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en organisasjon for en annen politikk. Våre grunntanker er utledet av prinsippet om matsuverenitet, retten til nok og sunn mat for alle på kloden, produsert på en rettferdig og bærekraftig måte. Vår modell respekterer naturens rammer og kunnskaper og tradisjoner hos de som bruker naturen til matproduksjon. Vi tilhører den internasjonale bevegelsen La Via Campesina, som de siste tiårene har utviklet seg til et handlekraftig alternativ og en motkraft til en agroindustriell politikk.
Matjord har blitt vår tids gull. Den volden vi ser som utøves mot urfolk og småbønder, forteller oss at kapital- og handelsinteressene nå legger stor vekt på å få kontroll over jord- og vannressurser. Og mange lands myndigheter møter dette med likegyldighet, eller de lar seg kjøpe av den pengesterke agroindustrien.
Ekstra utbredt er dette i svaktfungerende demokratiske land i Asia og Afrika, som utsettes for storstilt landran fra industrialiserte land som skal kompensere for sin manglende matproduksjon og sine store klimautslipp. Dette er en politikk som øker fattigdommen på landsbygda i Afrika, resulterer i at folk flytter inn til slummen i afrikanske byer og som i neste omgang gjør at tusenvis står ved Europas grenser som politiske og økonomiske flyktninger.
I Norge ulmer det hos både bønder og forbrukere over landbrukspolitikken som gjør oss stadig mer avhengige av import. Det setter vår matsikkerhet i fare, samtidig som det påfører småbønder i andre deler av verden sult og fattigdom og ødelegger fattige lands fremtid.
La oss bruke 17. april til å vise at vi bryr oss, ikke bare om vår fremtidige matproduksjon, men også om de internasjonale konsekvenser av denne politikken. Norske bønder som kjemper for en norsk matproduksjon, slåss for samme sak som urfolk fra Mellom-Amerika som blir skutt eller fengsla når de kjemper for retten til jorda si, og som økonomiske flyktninger fra Nord-Afrika med sine fortvilte forsøk på å krysse Middelhavet og få den framtida storselskapenes jordran og klimaendringer tar fra dem i egne hjemland.
Merete Furuberg Stein Brubæk
Leder Internasjonalt utvalg
Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Legg igjen en kommentar