Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2016

Åpent brev til Statsminister Erna Solberg.

Statsminister Erna Solberg!

I følge de berørte som har tatt opp saken med meg, er alle henvendelser til forvaltningen og også til politisk nivå med rovvilt som ansvarsområde, nytteløst!

Derfor henvender vi oss nå til landets Statsminister!

Stortingsvedtak brytes – liv og helse settes på spill

Forvaltningen bryter stortingsvedtak! Demokratiet fungerer ikke når det gjelder rovvilt!

Det enstemmige rovviltforliket vedtatt av Stortinget 16. juni i 2011 i punkt 2.2.19 fastslår at det ikke skal være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

I mange områder i landet er det flere år søkt om fellingstillatelse på rovvilt basert på synsobservasjoner. Disse søknadene er blitt avslått med den begrunnelse at det ikke hadde skjedd noen skade.

Det samme gjelder situasjonen i Oppland som følger vedlagt som dokumentert sak. Se epost fra Geir Johan Groven Avdelingsleder på landbrukskontoret i Nord-Fron kommune!

Statsminister: Skal vi ha slike tilstander i landet vårt?

Det er allerede i sommer før juli er nådd store tap av beitedyr pga rovvilt i flere fylker. Tapene skjer i stor utstrekning i områder som er prioriterte områder for beitedyr. Den situasjonen som mange beitebrukere opplever er helt uakseptabel og ikke bærekraftig for beiting i utmark.

I en del områder er det enkelt å konkludere med at situasjonen er ute av kontroll. Stortingsvedtak blir satt til side av myndighetene! Situasjonen er uholdbar for mange bønder.

Matprodusenter som produserer miljøvennlig, sunn og ren mat basert på beiteressursene i skog og fjell opplever en psykisk belastning som det er umenneskelig å bære. Krisehjelp må settes inn i rovviltutsatte områder! Det er fare for liv og helse!

Som er strakstiltak må kyndig helsepersonell stilles til rådighet, arbeidshjelp til onnearbeid og bruk av forsvaret til å tråle skog og fjell for å avlive halvveis drepte dyr og dra frem kadaver.

Rovviltsituasjonen er helt ute av kontroll! Derfor må bruk av helikopter og bruk av halsende hund tillates som hjelp for faktisk å få tatt ut skadegjørende rovvilt, spesielt ulv.

Statsråder og stortingspolitikere må nå sette inn konkrete handlinger! Det er ikke nok med verbale uttalelser! Det haster! Det er fare for liv og helse!

På vegne av berørte

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tlf 90 16 30 92

Se under brev fra berørt landbrukskontor

Hei!

Etter avtale blir det lagd ei oppsummering av skadefellingssaker så langt i juni. Ein har per dags dato ikkje all skriftleg korrespondanse, då mykje av saksbehandlinga skjer fortløpande per telefon, og formelle vedtak blir skrive i etterkant.

4.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon ved Murudalssetra i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

8.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon på Kvamsfjellet i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

9.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert observasjon eller skader av ulv i området jf. SNO.

12.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv på Kvamsfjellet i Nord-Fron.  Per dags dato er talet på drepne og avliva skadde dyr opp mot 30.

12.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 12.6.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein bjørn som skadeførebyggjande tiltak etter dokumentert observasjon av bjørn ved Mysuseter på grensa mellom Sel og  Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

18.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert skader av bjørn i området jf. SNO.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv ved Kvarvet i Sør-Fron.

18.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 18.6.

Oppsummering:

  1. Fylkesmannen i Oppland gir ikkje skadefelling som skadeførebyggjande tiltak på bjørn eller ulv i beiteprioriterte område etter beiteslepp.

Er dette i tråd med gjeldande forvaltningsprinsipp?

  1. Fylkesmannen har dei seinare åra gitt skadefelling på ulv som skadeførebyggjande tiltak i mai, utan at det ligg dokumenterte skader til grunn. Når ein kjem til juni, og det er sau på utmarksbeite, må det liggje dokumenterte skader til grunn før skadefelling kan gis. Kor er logikken her?
  1. Når det gjeld avslag på søknad om skadefelling 18.6, har Rovviltnemnda i Oppland på eige initiativ skrive brev til Fylkesmannen kor dei på det sterkaste tilrår at skadefelling blir sett i gang, jf. rovviltforliket. Brevet er vedlagt. Korleis er myndigheitsfordelinga mellom Fylkesmannen og Rovviltnemnda når det gjeld vedtak om skadefelling? Er Fylkesmannen si praktisering i tråd med rovviltforliket?

 

mvh

Geir Johan Groven

avdelingsleiar landbrukskontoret

Nord-Fron kommune

Tlf direkte: 612 16 199

Mobil: 992 45 924

Advertisements

Read Full Post »

Merete Furuberg

Appell fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Stortingsbehandlingen i dag 14. juni:

Ap, KrF og Venstre må bli med på dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1999 til 2015 er det registrert en reduksjon i totale jordbruksareal på 537 000 dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruksareal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlandsfylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms.

Det er en målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsak på norske ressurser. Disse medlemmer understreker at det er en svært viktig målsetting å snu den negative arealutviklingen. Dersom en skal lykkes med det, må det utvikles nye målrettede virkemidler.

Disse medlemmer mener at innføring av et driftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene 2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing, og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold.

Driftsvansketilskuddet skal…

View original post 738 more words

Read Full Post »

Appell fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Stortingsbehandlingen i dag 14. juni:

Ap, KrF og Venstre må bli med på dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1999 til 2015 er det registrert en reduksjon i totale jordbruksareal på 537 000 dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruksareal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlandsfylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms.

Det er en målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsak på norske ressurser. Disse medlemmer understreker at det er en svært viktig målsetting å snu den negative arealutviklingen. Dersom en skal lykkes med det, må det utvikles nye målrettede virkemidler.

Disse medlemmer mener at innføring av et driftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene 2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing, og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold.

Driftsvansketilskuddet skal kompensere for bratthet, skiftestørrelse og uhensiktsmessig utforming. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til beskrivelser/omtaler i arbeidsgrupperapporter, Meld. St. nr. 9 osv. som omtaler områder av landet med en særlig negativ og bekymringsfull utvikling for jordbruket. Det ble spesielt pekt på Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har allerede i flere år foreslått å innføre et eget arealtilskudd til brattlendte og/eller tungdrevne arealer, primært pga. dårlig arrondering.

De navngitte fylkene over omfatter i første rekke fylker med grasproduksjon og husdyrhold. Det er imidlertid ikke bare jordbruket i disse områdene som har jordbruksarealer med vanskelige driftsforhold. Dette gjelder også f.eks. i kornproduksjonen på Østlandet. Fylkesmennene i fylkene rundt Oslofjorden har sett nærmere hvordan økonomien i kornproduksjonen også påvirkes av dårlig arrondering, små skifter osv. Ikke overraskende er det sterk sammenheng mellom skiftestørrelse og arbeidsforbruk pr. daa. Det er forholdsvis store arealer som ligger til skifter med en størrelse som gjør at disse står i fare for å bli tatt ut av drift. Norsk Felleskjøp har på bakgrunn av dette arbeidet foreslått at det innføres et differensiert arealtilskudd etter skiftestørrelse for å kompensere for driftsulempen ved å drive disse arealene og dermed sikre videre drift.

Årets referansebruksberegninger viser for alvor effektene av de strukturgrepene som ble foretatt ved jordbruksoppgjøret i 2014. Dersom målsettingen om økt norsk produksjon skal tas på alvor må det gjøres betydelig endringer i virkemidlene.

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal utvikles et eget driftsvansketilskudd som skal innføres med virkning fra 2018. Dette betyr at ordningen må utvikles i løpet av 2016 og første halvår 2017 slik at ordningen er søkbar høsten 2017.

En slik ordning må finansieres delvis med friske budsjettmidler og ved en omprioritering av midler fra andre ordninger.

Ordningen er beskrevet i tidligere års dokumenter. For sikkerhetsskyld tas beskrivelsen av ordningen med også i årets dokument.

Utforming av ordningen

I følge NIBIO vil det være mulig å utvikle en metode for å identifisere dyrka mark hvor strukturelle forhold som helling og arealutforming er av en slik karakter at det på grunn av driftskostnadene kan være utfordrende å opprettholde disse arealene. Beskrivelsen som følger er basert på vurderinger fra NIBIO.

Datagrunnlag

Det er to sett av sentrale datagrunnlag som nyttes i modellen; markslagsfigurer og en terrengmodell.

Markslagsfigurer: Enheten «markslagsfigur» er et sammenhengende areal med enhetlig arealklassifisering. Markslagsfigurene er detaljert avgrenset, men kan gå på tvers av eiendomsgrenser. Ordningen nytter markslagsfigurer med arealklasse 21 (Fulldyrka) og 22 (Overflatedyrka).

Dette kartgrunnlaget ajourføres kontinuerlig av kommunene med periodisk etterkontroll av NIBIO.

Terrengmodell: Ordningen gjør bruk av Statens kartverk DTM10 (terrengmodell med 10 meter oppløsning). Dette er den mest detaljerte terrengmodellen med nasjonal dekning som finnes pr. i dag.

Beregningsmetode

Helling er beregnet som gjennomsnittlig helling mellom nabopunkter innenfor hver markslagsfigur. Måleenheten som benyttes er «relativ helling» hvor 0 angir en helt flat figur, mens 1 angir en helling med 100 meter fall per 100 meter horisontal forflytting (45 grader).

Utforming er beregnet som forholdstallet mellom arealet av den minste konvekse mangekanten som omgir markslagsfiguren og arealet av figuren selv. En markslagsfigur som fyller sin mangekant, dvs. har en regulær og lettbrukt utforming, vil få en utformingsindeks lik 1, mens økende grad av uhensiktsmessig utforming med øyer, svinger og buktninger i ulike retninger gir en utforming som nærmer seg 0.

 Driftsvanskeindeks er beregnet ved formelen

Indeks = Utforming x (1 – Helling)

Indeksen, slik den er utformet, innebærer at de to faktorene styrker hverandre. En indeks nær 1 angir en hensiktsmessig utformet markslagsfigur i flatt terreng. En uhensiktsmessig utformet figur i bratt terreng vil ha en indeks nærmere 0. Vektingen av helling og utforming må utredes nærmere.

Indeksen beregnes individuelt for den enkelte markslagsfigur, men kan aggregeres til landbrukseiendom, kommunenivå eller andre administrative enheter. Ved aggregering beregnes et arealveid gjennomsnitt, slik at hver enkelt markslagsfigur bidrar relativt til figurens arealandel i den aggregerte enheten.

Skog og landskap har foretatt en beregning for hele landet.

Nøyaktighet

Indeksen som er skissert her er en indikator på utfordrende strukturer, ikke en presis måling av utfordringene. Indeksen inkluderer ikke slike forhold som figurstørrelse, avstand mellom figurene eller andelen figurer under et gitt areal. Om indeksen skal aggregeres fra figurnivå til et overordnet nivå kan noen av disse forholdene inkluderes. Det betyr imidlertid at indeksen blir mer komplisert, men ikke nødvendigvis at den blir mer presis.

 

Read Full Post »

Bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4 – 6 ynglinger pr år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesonen teller med.

Hva betyr dette at ynglinger utenfor ulvesonen teller med?

Dersom f.eks. det er 1 yngling innenfor ulvesonen og 1 ulveyngling utenfor ulvesonen, altså en situasjon der bestandsmålet ikke er nådd, skal ulveynglingen utenfor sona fjernes eller ikke?

Dersom den ikke skal fjernes, hva er da vitsen med ulvesona?

Videre sitat «Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0, 5».

Hva er definisjonen på et grenserevir?

Litt av arealet i Norge, 10 % – 50%?

Denne uklarheten føder nye konflikter.

Det er vedtatt 4 – 6 ynglinger pr år.

Hvem avgjør om det skal være 4 – 5 eller 6 ?

Dette går fra vondt til verre er min oppsummering!

 

 

 

 

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) krever at det blir gitt fellingstillatelse umiddelbart!

Rovviltansvarlig vakt i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu søkte i går 4. juni om fellingstillatelse på ulv observert få km fra sauer som ble sluppet på utmarksbeite samme dag i prioritert beiteområde.

Fylkesmannen i Oppland avslår søknaden fordi det enda ikke er ulveskader!

Fylkesmannen bryter med dette rovviltforliket. Rovviltforliket fra 2011 siste del av punkt 2.2.19 lyder sitat: «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein.» Sitat slutt.

Sauebonde Ole Petter Berget sier: «I dag 4. juni slapp eg dei fyrste sauene på utmarksbeite. Glad og fornøyd dro dei innover i grønt ferskt gras og lauv. 3 timer senere kjem fortvilelsen, sinne og frustrasjon. Telefonen ringer. Ulv er sett berre nokre km fra der eg slepte sauene mine. Enda verre blir det da vi får avslag på søknad om fellingstillatelse. Skal det virkelig måtte til ein dyretragedie før vi får jakte ulv i prioritert beiteområde?»  

Beitebrukerne er fortvilte. NBS krever at det blir tatt hensyn til dyrevelferd og folkehelse! Situasjonen er en enorm psykisk belastning for bonden! NBS krever at det ordnes opp umiddelbart!

Kontaktpersoner:

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, tlf 90 16 30 92

Ole Petter Berget, berørt beitebruker i Nord-Fron, tlf 45 25 15 29

 

 

 

 

Read Full Post »

Gode venner og demokratiforkjempere!

Kjære alle dere som eter mat!

Vi må sammen slåss for folkestyre og demokrati!

Demokratiet er åpenbart et stort problem for de interessene som ønsker å rive ned alt vi og våre formødre og -fedre har skapt i dette landet og i denne verden.  

Vi må sammen slåss for demokrati. Vi må slåss for retten for barn, unge og de ufødte til å velge en annen vei enn det kommersialiserte system! Et kynisk kommersialisert system  som bare bekrefter sin makt, og avskaffer vårt folkestyre.

Hastebehandling i Stortinget av overføring av Finanstilsynet til ESA, er bare siste skudd på stammen. Hva er det som haster? Handler det om at befolkningen ikke skal rekke å reagere? Et forslag om å legge tilsyn med finansinstitusjoner og regelutvikling ut av folkevalgt styring, til en bastard av en institusjon – til ESA.

ESA sin oppgave er å overvåke at EUs til enhver tid gjeldende politikk – eller intensjoner med politikk – følges slavisk i Norge og de andre EØS-land. ESA har allerede for mye makt!

Som bonde, som forholder meg til levende liv i alt mitt virke, vil jeg minne om at finansinstitusjonene og pengesystemet ble sammenlignet med blodårene i vårt samfunnssystem under finanskollapsen i 2007-2008.

Nå vil flertallet i denne sal i Stortinget bak meg at frimarkedsinstitusjonene ESA og EU-kommisjonen skal styre disse «blodårene» i vårt samfunnssystem. Dette er galskap!

Vi skulle heller skjerpet kontroll, eierskap og styring!

EU og USA vil harmonisere sine lovverk og reguleringer gjennom EU-USA-handels- og investeringspakt – gjennom TTIP.

Ifølge organisasjonen Corporate Europe Observatory og lekkede dokument fra TTIP- forhandlingene har EUs finansnæring allerede angrepet de vesle reguleringene som USAs folkevalgte klarte å regulere etter finanskollapsen i 2008.  Blir det noe av TTIP, har flertallet av våre folkevalgte allerede sluppet USAs finansnæring inn i reguleringen av våre finanssystem.

TTIP –pakten forhandles fram mellom EUs og USAs byråkrati i tett dialog med noen av de største selskap i verden. Selskap som er større i økonomisk makt en mange land.

Regjeringen og enkelte folkevalgte har en helt ukritisk tilnærming til at Norge bør få slutte seg til TTIP når den er ferdigforhandlet.

Hvorfor er noen norske politikere så opptatt av å redusere egen makt og innflytelse over nasjonale styringsinstrumenter til beste for eget land?

Hvorfor kan norske politikere godta så grunnleggende udemokratiske systemer?

Hvem og hva tjener de?

Allerede nå kan EU-USA-harmoniseringen komme til oss via EØS, med noen muligheter for veto.  Med en TTIP-tilslutning vil vi som bønder få «harmoniseringen» rett inn i fjøset.

Med en TTIP-tilslutning vil vi som forbrukere få «harmoniseringen» rett inn i munnen!

Vi får amerikanske regler for GMO, sprøytemiddelgrenser i frukt, veksthormon i fôr, klorvaskete kyllinger, med mye mer.

Dette har jeg ikke fra lekkasjer, men fra et brev som Kongressen og Senatet har sendt til administrasjonen, som de setter som betingelser for å godkjenne TTIP.

Selskap som har – eller søker kontroll med hele matproduksjonssystemet, medisinproduksjon, energi, finans, jord, kommunikasjonssystemene med mer, er tett inn på forhandlingene.

Selskapene har informasjon nok om de «hemmelige dokumenter». De har kanskje skrevet dem selv?

Selskap som Monsanto som har som mål:

  • å få monopol over såkorn og genetiske ressurser
  • å spre sine patenterte gener over hele verden
  • å få makta over maten og dermed makta over folket

Transnasjonale selskap vil få kontroll over vann, jord og matproduksjon!

TTIP fører til avvikling av bondesamfunn i Europa. TTIP fører til avvikling av sunn matproduksjon!

Bonde, Bygd og By – vi må alliere oss i felles kamp!

Mange ting går feil vei i verden i dag:Bilde TTIP

– kriger skaper flyktninger og ødelegger matsystemer

  • klimaendringer skaper flyktninger og ødelegger matproduksjon og matjord
  • finanskollaps, økende arbeidsledighet og brutalisering i arbeidslivet.

Bondens oppgave er alltid å levere gården og jorden i bedre stand til neste generasjon.

Vår oppgave må være å sikre at generasjonene etter oss får et bedre samfunn å leve i.

Derfor kan vi ikke undergrave muligheten for at folket sjøl skal styre produksjon, finanssystem, velferdstjenester og ikke minst – hvordan maten vi alle skal leve av blir produsert.

Det er ikke lenger stat mot stat

– men selskaper mot stat, folk og miljø!

Det er overføring av makt fra nasjonalforsamlinger til kapitalkrefter.

Det er undergraving av demokrati og frihet!

Men det skal IKKE få skje!

Vi må slåss for «all makt i denne sal!»!

Vi må sammen slåss for demokrati og folkestyre!

Og vi skal vinne!

Read Full Post »