Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2018

Nå må statsråd Jon Georg Dale vise ansvar

Forklaringer – bortforklaringer om overproduksjon

Jeg registrerer at statsråd Jon Georg Dale sier at jordbruket (kollektivt) har ansvaret for overproduksjonen. Det betyr at det er jordbrukets oppgave å sørge for det ikke produseres mer enn det forbrukerne etterspør.

Men hvilket ansvar har staten og statsråd Jon Georg Dale?

2014 var første året det ble ført jordbruksforhandlinger med en regjering utgått fra H og FrP. Forhandlingene endte med brudd. Hovedårsaken til det var alle de forslagene til omfattende endringer som lå i statens tilbud og som staten ikke var villig til å forhandle om.

Etter bruddet søkte regjeringen støtte fra Venstre og KrF for å finne fram til en omforent løsning som regjeringen kunne gå til Stortinget med. 28. mai 2014 ble det enighet om et opplegg som i stor grad fulgte opp de prinsipielle endringene som lå i statens tilbud, men der det ble enighet om å tone ned de største omprioriteringene fra husdyrtilskudd og arealtilskudd til produksjonsdrivende tilskudd. Forslaget fra regjeringen om å redusere bevilgningen over statsbudsjettet med 250 mill. kroner ble reversert til null, dvs. videreføring av gjeldende budsjettramme.

Likevel, forhandlingskameratene i Venstre og KrF var med noen prinsipielle endringer som har forandret jordbruket betydelig i årene etterpå. Dette gjelder:

• Dobling av kvotetak for mjølkeproduksjon fra 450.000 liter til 900.000. (Felles kvotetak for ku og geit)

• Fjerning av struktur for alle arealtilskudd og utflating/reduksjon av satser innenfor flere soner

• Fjerning av øvre grense for antall drøvtyggere som kan motta husdyrtilskudd og dobling av kronebeløpet for maksimal utbetaling av husdyrtilskudd pr. foretak

• Omprioritering av midler fra husdyrtilskudd sau til lammeslakttilskuddet. Tilskuddet ble økt fra 206 kroner til 500 kroner pr. lam
Summen av disse endringene og i kombinasjon med måten investeringsvirkemidlene har blitt prioritert i årene etterpå har skapt noen drivere mot økte besetningsstørrelser og økt produksjon som en ikke har sett tidligere i vår historie.

I tillegg fordoblet regjeringen konsesjonsgrensen for slaktekylling. Innenfor en kontraktsstyrt produksjon medfører det en ting, nemlig at noen må ut. Prisen for det ble sendt til jordbruket, uten blygsel.

Det blir ganske spesielt å høre landbruksministeren beklage seg over at jordbruket kollektivt ikke har klart å holde kontroll på produksjonsutviklingen f.eks. innenfor saueholdet, med de virkemiddelendringene som enkeltprodusenter har blitt stilt ovenfor.

Nå må statsråd Jon Georg Dale vise ansvar, og ikke løpe bort fra ansvaret!

Reklamer

Read Full Post »

Det mangler bare politisk vilje …………….

Jeg blir hentet på flyplassen av bonden sjøl – han som representerer noe av ryggraden i norsk jordbruk: den mindre mjølkeprodusenten!

De små- og mellomstore mjølkebruka kan bli økonomiske bærekraftige – det står bare på politisk vilje!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har valgt å besøke en mjølkeprodusent i Sogn og Fjordane med 15 mjølkekuer.

«Jeg tok over garden etter besteforeldrene mine i 1979 da jeg kom tilbake etter endt utdanning på Lyngdal jordbruksskole», forteller bonde Olav Harald Alme på veg ut i bilen som skal ta oss til gården i Luster i Sogn.

Vi kjører gjennom storslagen natur, et fjordlandskap der jordarealene i de bratte liene er små, men frodige. Dette er et godt jordbruksområde fordi avstanden mellom matjordarealene hindrer spredning av smitte. Ressursgrunnlaget umuliggjør store besetninger. Her har bonden tid til å ta seg av hvert enkelt dyr i det daglige stellet, og størrelsen muliggjør enkeltdyrsbehandling ved sjukdom.

Gården ligger i ei bratt li. Et trivelig tun med fin utsikt fører oss til den åpne fjøsdøra.

Alme forteller at han først drev med sau i 2 år, fra han overtok gården 19 år gammel. Han ønsket å bygge nytt sauefjøs som 21-åring, men myndighetene krevde at han måtte bygge sauefjøs til 80 – 100 vinterfôra sau. Det hadde han ikke beitegrunnlag til for vår- og høstbeite. Han bestemte seg da for å bygge fjøs til ku og gris. Et tankekors i dag er at myndighetene da sa nei til at han skulle bygge lausdriftsfjøs. Begrunnelsen var at han bygde til for få kuer! Etter noen års drift med gris og ku, gikk han over til bare å drive med mjølkekuer.

«Jeg hadde 8 mjølkekuer i 1981. Da var nettoinntekta større enn den er i dag med 15 mjølkekuer», forteller Alme.

Jeg forteller bonden at økonomien i melkeproduksjon går i favør av større bruk, og vi er enige om at det er villet politikk! I løpet av 10 år har bruk under 15 kuer økt inntekten med bare 40 000 kroner pr årsverk, mens bruk over 45 kuer har økt med 170 000 pr årsverk. Årsverksinntekten var i gjennomsnitt i 2016 420 000 kroner for bruk over 45 kyr, mens den var 240 000 kroner for bruk under 15 kyr.

«Det må gjøres noe fordi denne utviklingen kan ikke fortsette,» fastslår bonden idet vi har gått runden i fjøset og stoppet ved de nærmeste kuene.

«Kulturlandskapet blir ødelagt om brukene blir nedlagt», fastslår Alme – og fortsetter: «Turistene vil reagere, legitimiteten til norsk jordbrukspolitikk forsvinner. Jeg har ikke mulighet til hverken nydyrking eller leie/kjøpe større areal slik gården ligger til.»

Vi snakker om kravene stadig mer bevisste forbrukere har til vår matproduksjon, og forventningene turister har til aktivitet i vårt unike landskap. Det uttrykkes bekymring fra flere hold om negative konsekvenser av de raske endringene i struktur og de økonomiske betingelsene små og mellomstore melkebruk har.

Jeg gjengir at en rapport fra 2016, «Vinn eller forsvinn for Vestlandsjordbruket», utarbeidet av Agri Analyse, konkluderer blant annet med: «De hurtige strukturendringene kombinert med en sterkere markedsretting av inntektene i landbruket vil gjøre framtida for vestlandsjordbruket utfordrende. Dersom man ønsker en sterk landbrukssektor i en grønn omstilling, og en matproduksjon basert på norske ressurser, må en sette inn mer ressurser for å snu utviklingen».

Jeg forteller bonden at NBS vil satse på små og mellomstore melkebruk og løfte fram den jobben bøndene på disse brukene gjør. Disse brukene skal ikke omstilles eller avvikles, de skal opprettholdes og utvikles. Vi trenger deres kompetanse og deres tilstedeværelse i et større perspektiv. De opprettholder «antall» bønder, som er en nøkkel for å beholde jord i drift, har navn på dyra, har kyrne og geitene på beite, tar i bruk utmarks- og fjellbeiter og holder landskapet åpent, de kjenner hvert individ, har jord i nærheten av driftsbygningen og en maskinpark både inne og ute, i stor grad tilpasset den drifta de har, både i størrelse og vekt.

«Det er bra», responderer Alme, «men husk også å prioritere avløserordningene ved sjukdom, ferie og fritid!»

«Ja, det skal vi gjøre», forsikrer jeg og takker for meg med å love at NBS skal kjempe for et økonomisk løft for små og mellomstore melkebruk, et årlig tilskudd til melkebruk under 200 tonn eller 25 kuer på kr 50.000 og i tillegg øremerkede investeringsmidler til disse brukene.

Vi har ikke en melkeprodusent eller et matproduserende dekar å miste!

Read Full Post »