Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ca 7.000 medlemmer som er organisert i 260 lokallag og 18 fylkeslag. |
![]() |
Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandler hvert år med staten om Bondens rammebetingelser, bl.a. inntektsmuligheter. I tillegg drives et aktiv arbeid ovenfor det politiske miljø bl.a. på Stortinget og i Regjeringen for å bedre utviklingsmulighetene for bygdene.
Det var gjennom dette arbeidet at organisasjonen fikk gjennomslag for sine forslag om et Verdiskapingsprogram for mat og at alle skal kunne produsere melk dersom de tar ansvar for foredling , markedsføring og salg selv. Kortreist mat, miljøvennlig produksjon, lokal foredling, god dyrevelferd, levende kulturlandskap er viktige saker for organisasjonen.Grunnlaget for driften av organisasjonen er medlemskontingent. NBS arbeider bl.a. for bedre betingelser til småskala grovfôrbaserte landbruksproduksjoner og en variert bruksstruktur over hele landet. Miljøtankegang og fokus på bærekraftig bruk av jorda står sentralt i NBS sin filosofi og danner også grunnlaget for lagets sterke engasjement for en økt andel av økologiske gårdsbruk. NBS er medlem i den internasjonale småbrukarbevegelsen Via Campesina og har et sterkt internasjonalt engasjement.
– Norsk Bonde- og Småbrukarlag er partipolitisk uavhengig.
|
La Via Campesina (VC) (Internasjonal bevegelse av småskala bønder) |
European Coordination Via Campesina (ECVC) (Felles Europeisk underbevegelse av VC) |
Grønt Spa’Tak
I år var det 51 ungdommer som meldte seg på ”Grønt Spa’tak”; en stigning i antall påmeldte fra de siste par årene. Grønt Spa’tak er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom. Som ”grønt spa’taker” blir man utplassert på et gårdsbruk eller seter i en drøy uke for å delta på ulike jordbruksaktiviteter, for å observere, og for å få svar rett fra bonden på de spørsmål man måtte ha. I bildeserien under vises glimt fra utplasseringen til fire norske innlandsungdommer, på gården til Merete Furuberg i Finnskogen. Sammen med Merete, hennes mor og fire slovakere, var spa’takerne med på bl.a. beitetilsyn av sauer, hekking (eller hesjing), luking, produksjon av høy, dyrefóring, og kanskje det mest spennende: svedjing. Tradisjonelt under svedjing brant man et lite skogsområde, for å kunne så finnerugsfrø i den næringsrike asken. I våre dager er det for kostbart å brenne skogen. Derfor utføres såkalt ”modifisert” svedjebruk, der kvister brennes. Det brant allikevel godt, og da asken var så avkjølt at spa’takerne kunne rulle seg i den, var den kald nok for å så frø. Resultatet av denne skogfinnske tradisjonen vil vises på høsten til neste år, når finnerugen kan høstes.
Legg igjen en kommentar