Feeds:
Innlegg
Kommentarer

En enstemmig Næringskomité på Stortinget innstiller enstemmig følgende vedrørende inntektsmålet for jordbruket: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komitéen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» (Meld. St. 11 (2016 – 2017) og Innst. 251 S (2016 – 2017).

Hvor mange år mener du at det skal gå før inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet er tettet? #JF17

 

Reklamer

Peasant struggle rallies popular support PRESS RELEASE

Stortingets næringskomite har i dag lagt fram innstillingen til Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2016 – 2017).  På alle viktige punkter har et flertall på Stortinget avvist regjeringens  nye mål og virkemidler, regjeringens  forslag til ny jordbrukspolitikk er avvist.

Vi er svært glade for at et flertall på Stortinget har avvist de aller fleste av regjeringens mange forslag til ny politikk, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

 Furuberg peker på følgende forslag, som regjeringen har lidd nederlag på.

  • Det er ikke flertall for regjeringas hovedmålformål. Flertallet mener det skal være «økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser».
  • Det er ikke flertall for videreføring av dagens «uklare» inntektsmål» sikre eller legge til rette for at jordbruket skal ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet».  Det nye inntektsmålet  er, « for å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringa, mener flertallet at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet».
  • Regjeringen får IKKE flertall for noen av sine forslag om avvikling av markedsbalanseringene for korn, geitmelk, egg, poteter og matpotet
  • Regjeringen får IKKE flertall for å avvikle avløserordningen.
  • Regjeringen får IKKE flertall for å avvikle tidligpensjon.
  • Regjeringen får IKKE flertall for å redusere antall melkeregioner til 10.  Der er flertall for 14 melkeregioner og  partene i jordbruksoppgjøret skal fastsette detaljert regiongrenser.

Det er positivt at  et flertall mener det bør vurderes å innføre et driftsvansketilskudd og at Ap, Sp og SV vil innføre et tak på hvor mange dyr per bruk per dyreslag som gir rett til støtte, sier Furuberg.

Den store svakheten ved meldinga og innstillinga er manglende konkretisering av offensive tiltak for et resursbasert jordbruk, tilpasset et endra klima, avslutter Furuberg.

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

Dyrelivet spiser av plantene, og er med på sirkulasjon av karbon. Når jordens planter og dyr råtner, kan det dannes metan, CH4. Den omdannes i atmosfæren, etter noen uker til CO2.

Det samme skjer når husdyr fordøyer fôr, og slipper ut metan. Men det er bare kretsløpet til det karbonet som SKAL være her. I MOTSETNING til utfaset karbon!

Metan har, riktignok, større varmeutstrålings-bremsing, enn CO2.

Men det er allikevel bare en prosess, innenfor rammene til den karbon-omsetning jorden har selv!

Debatten om rødt kjøtt, kuer og sau og utslipp av metan, mht. klima, er et feilspor.

Riktignok bidrar transport av fôr til husdyr, og prosessering av fabrikkfôr, til forbruk av olje.

Derfor er det lureste vi kan bruke vår utmark til, er å la dyr beite der, og produsere verdifullt protein som verden trenger.

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

I California f.eks. er den debatten parkert for lengst.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

 

Klimaendringer og jordbruk

Jeg vil starte med å forklare forskjellen mellom agroøkologi og klimasmart jordbruk, slik jeg

forstår det:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på

naturens premisser, med så varsomme og

gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi

bygger på den grunnoppfatninga at naturen er

kompleks og i hovedsak utenfor menneskets

kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å

tilpasse naturen til oss.

 

«Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å

sette menneske og teknologi i førersetet, å

redusere utslipp og forurensing ved inngrep og

styring. Klimasmart jordbruk bygger på den

grunntanken at naturen er forståelig og

kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan

tilpasse naturen til oss.

 

Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

Jordbruk og matproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer

  • Endringer i matsikkerhet-stor betydning for verdens fattigste
  • Forventet stor økning i befolkning de neste tiårene: stort press på areal (boliger, infrastruktur, areal for mat, energi, fiber..)
  • Endrede matvaner
  • Ressursknapphet
  • Endret klima-ekstremvær-usikkerhet matproduksjon
  • Endret klima endret nedbør, eks tørke –stor betydning for sårbarhet-risiko matproduksjon
  • Klimatiltak i andre sektorer (eks-transport) vil gi sterkere fokus på landbruk fremover
  • Uten spesielle tiltak-ikke bærekraftig og klimatilpasset fremtid

Plante og husdyrproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer:

  • For lite eller for mye vann
  • For høy eller for lav temperatur
  • Vekstsesongens lengde
  • Sesongvariasjoner
  • Ekstremepisoder

 

Vekstsesongen blir på våre breddegrader lengre.

Men blir bøndene glade?

 

Internasjonalt- større oppmerksomhet fra

forbrukere- matvaner- miljøpåvirkning.

Bærekraftig intensivering er ikke nok.

 

Norge

  • Økt norsk matproduksjon i takt med befolkningsøkning ( + 1 mill 2030). 20 % økt produksjon.
  • Tilgjengelige arealer?
  • Jordbruksproduksjon tilpasset våtere og varmere klima. Tilpasning av agronomiske metoder.
  • Bærekraftigintensivering-løsningen. Tilstrekkelig?
  • Landbruket skal også redusere klimagassutslipp og produsere på en bærekraftig måte med minst mulig miljøpåvirkning.
  • Forbrukernes behov
  • Rapporten: Økt norsk matproduksjon på norske arealer (Arnoldussen et al. 2014): 16 % økning ved bedre optimale vekstskifter, ta i bruk areal ute av drift, dyrke protein/energivekster

Økt matproduksjon – tilgjengelige arealer. Muligheter: -Økt produksjon pr arealenhet -Øke produksjonsarealet-nydyrking, redusert nedbygging

Dagens jordbruksareal: 9,9 mill daa

Nydyrkingspotensial:

= 12600 km2 (Grønlund et al.2014)

2 % av nydyrkingsarealet er i beste klimasone (korn)

Dyrkingsarealet i de 3 beste klimasonene utgjør mindre enn 30 % av nydyrkingsarealet

For å øke matproduksjon er det viktig å ta vare på matjord med god kvalitet.

Jordkvalitet- egnethet for ulike kulturer.

Hva krever vekstene?

Kornproduksjonen -stagnert avlingsnivå-jordforhold

  • Jordfysiske forhold
  • Jordkjemiske forhold
  • Biologiske forhold
  • Jordpakking
  • Dårlig drenering

 

Hvorfor behov for NY kunnskap om jord?

  • Endret klima-jord:

–Karbon omsetning, nedbrytning organisk materiale, karbonlagring.

–Våtere forhold-tilpasse dyrkingssystem-agronomisk praksis-jordarbeiding, innhøsting

–Endret vekstsesong-tilpasset dyrkingssystem

  • Tidligere forskning ikke tilpasset ENDRET maskinpark, våtere forhold
  • Teknisk utvikling-presisjonsjordbruk, robotisering
  • Behov stedstilpasset kunnskap/rådgivning-skiftenivå –jordkvalitet (eks: googlemaps + apper, webverktøy)

 

Er norske jordbrukslandskap forberedt på mer nedbør? Dimensjonering av hydrotekniske systemer, tilstrekkelig grøfting. Bruk av arealer til flomdemping.

 

Ekstremvær-hydrologisk forståelse?

Kan vi risikoplanlegge? Tiltak-Sikre areal?

Kan sektorer lære av hverandre ?

 

Dimensjonering grøfter, hydrotekniske anlegg-tilpasset nye avrenningsmengder

  • Vedlikehold-opprensking sluk, nedløpskummer, avskjæringsgrøfter
  • Kontrollert flomdemping-bruk av skog /beite/prioriterte arealer for oversvømmelse-begrense skadeomfang nedstrøms
  • Steinsettinger, forbygning, kontroll grøfteutløp
  • Planerte felt – kollaps av lukkingsanlegg

 

Økende nedbør-Innhøsting mulig?

Vått og trått for bønder med slått

Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt i 2 mnd.

Potet og kornavlingene regner bort.

”September har vært en eneste lang regnbyge” .

Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge.

210 % av normal mengde

 

Om det ikke blir en bedring kommende uke

er det slutt på håpet om å få inn graset.

Vi slår nedbørrekordene til enhver tid

Endret vinter, endret nedbør, temperatur, endret

avrenning og miljøeffekter

 

Høstkorn-smart ved endret klima og økt høstnedbør?

Avrenning fra høstkorn med ulik jordarbeiding: lett høstharving, direkte såing og høstpløying

 

Endringer i nedbør og avrenningsforhold påvirker tap av næringsstoffer, plantevernmidler og erosjon fra arealene. Større behov for tiltak for å hindre avrenningstap høst og vinter.

 

Planteskadegjørere i et endret klima

Generelt:

  • Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres
  • Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet
  • Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet

 

Det er VIKTIG at vi får oversikt over effekter av

endret klima for å vurdere risiko og planlegge for

tilpasning av ulike driftsforhold.

 

 

 

Økt matproduksjon

Bærekraftig intensivering = økt produksjon pr arealenhet:

Sparer areal (oppdyrkinga av myr og skog)

  • Redusert nydyrking av myr sparer store klimagassutslipp
  • Bedre ressursutnyttelse, eks husdyrgjødsel (redusert mineral gjødsel) – økt avling og reduserte lystgassutslipp (fra nitrogen )
  • Bedre ressursutnyttelse-presisjonsgjødsling, delt gjødsling , ikke overflatespredd husdyrgjødsel
  • Redusert jordpakking-bedre utnyttelse av næringstoffer-større avling-redusert lystgassutslipp (og billigere maskiner)
  • Vekstskifter-økt avling /arealenhet (Agroforestry?)
  • Bedre drenering-bedre utnyttelse av næringstoffer-økt avling-tilpasning til endret klima med mer nedbør-reduserte lystgassutslipp (Trippel win-win)

Jordpakking og dreneringsstatus

Jordpakking-effekt på drenering, avling

Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding?

Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (ved vanninnhold på 70-100 % av feltkapasitet)

Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding?

Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid?

30 % redusert avling ved såing på våt jord

20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord).

Hvordan redusere risiko for jordpakking?

Utvikle verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.

Hva skjer ved kjøring på våt /tørr jord?

Valg av utstyr for å unngå jordpakking

Valg av dekk, lufttrykk

Skifteplanlegging–Google Maps–Terranimojordsmonnskart

Laglighetfor jordarbeiding

Modellering vanninnhold i jord

 

Tung gjødselvogn, fuktig stiv leire

Robust og tilpasset plantemateriale i korn

Studere genetisk variasjon og finne sorter som er mer tolerante for jordpakking og våte forhold i jord (.. når drenering ikke er nok)

Etablere metodikk for å studere rotutvikling under anaerobe forhold.

Plantemateriale er normalt testet under optimale forhold

Undersøke mekanismer som gjør plantene mer tolerante;

Porøsitet i røtter

Evne til å tåle lavt oksygennivå i røtter

Robust og tilpasset plantemateriale i eng

Studere rotutvikling/rotdybdei artsblandinger til eng for å identifisere artsblandinger som kan tåle hyppig høsting, kjøring, pakking.

Genetiske/fysiologiske studier av rødkløver for å forbedre rødkløverens varighet og vinteroverlevelse i eng.

 

Klimagassutslipp fra jordbruket:

 

Karbondioksid (CO2):

 – Fra fossilt brennstoff

 – Fra jord

 

Metan (CH4):

– Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen

    særlig fra drøvtyggerne

– Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr)

 

Lystgass (N20):

– Fra gjødsel/urin

– Fra handelsgjødsel

– Fra myr/avrenning/restavlinger/N-fiksering etc

 

Skogbruket er en del av klimaløsningen!

Skogen er definitivt det mest effektive

virkemiddlet for å binde og lagre karbon.

Når du planter et tre vil det i løpet av sin levetid

binde ca 1.000 kg karbondioksyd – tilsvarende

utslipp fra ca 7.000 kilometer bilkjøring.

Produkter av tre binder karbondioksyd.

En viktig klimajobb er derfor å plante trær, bygge

hus i tre og bruke ting laget av tre.

 

Bruk skogen – redd klimaet!

 

Landbruk er både skogbruk og jordbruk.

Matprodusenter må sette i verk klimatilpassing. 

Matproduksjon og klimaendringer er uløselig

knyttet til hverandre. Vi kan ikke løse verdens

sultproblem uten å få kontroll på

klimaendringene, og vi kan heller ikke føre en

klimapolitikk som forsterker verdens

sultproblem.

 

Nullutslipp er ikke mulig i jordbruket. Vi må

produsere mat.

 

Så lenge man produserer mat vil det gi

klimagassutslipp. Og det finnes ingen store

løsninger, de mange små løsningene må

gjennomføres på flere titalls tusen gårdsbruk.

 

Men det er mulig å dreie matproduksjonen i en

mer klimavennlig retning.

Det er særlig to viktige tiltak: målrettet

informasjon om hva som kan gjøres på hver

enkelt gård og et økonomisk handlingsrom til å

gjøre nødvendige investeringer i jord, som blant

annet grøfting.

 

Og kombinert melke- og kjøttproduksjon er

klimaeffektivt.

Norsk jordbruk står for en betydelig del av de

nasjonale klimautslippene, i underkant av 9

prosent. Om lag 90 prosent av landbrukets

utslipp er knyttet til husdyrproduksjonen. Utslipp

fra drøvtyggere som ku og sau står for brorparten

av dem. Likevel er ikke kua noen klimaversting i

Norge.

 

Ser man isolert på drøvtyggernes utslipp av

metangasser, kan det virke som et enkelt og

liketil klimatiltak å redusere produksjonen av

rødt kjøtt. Men som alt annet innen klimafeltet,

er bildet mer komplekst enn som så. Jordbruket

er ikke en hvilken som helst utslippsfaktor,

jordbruk handler først og fremst om produksjon

av mat. Og mat trenger vi.

 

I 2050 er verdens befolkning økt til 9 milliarder

mennesker. I Norge vil vi være 6,4 millioner. FNs

matorganisasjon har beregnet at vi må øke den

globale matproduksjonen med 70 prosent på det

tidspunktet. Samtidig påvirker klimaendringene

matproduksjonen negativt – beregnet av FNs

klimapanel til 2 prosent per tiår framover.

Beskjeden fra FN er at alle land må ta i bruk alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjonen, samt

tilpasse produksjonen til de lokale naturgitte

forholdene.

Det er her kua og sauen kommer inn i bildet. Selv

om de slipper ut mer klimagasser enn sine

enmagede «kolleger» – svin og kylling, tilsier de

norske naturgitte forholdene at vi kan fortsette å

produsere rødt kjøtt med god klimasamvittighet.

 

Norge har kun 3 prosent landbruksareal. To

tredeler av dette er best egnet for

grasproduksjon. Og selv om vi likevel skulle

plante korn eller andre matvekster på dette

arealet, er det fortsatt bare 50 prosent av

grasarealene som kan nyttes.

 

Slutter vi å produsere rødt kjøtt på grunn av

klimahensyn, betyr det samtidig at vi gir avkall på

ressurser som ikke har noen verdi utover å

produsere mat via en husdyrmage. Det står i

direkte motstrid til FN-målet om å benytte alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjon.

 

Klimafokuset på jordbruket, og i særdeleshet

husdyrproduksjonen, har økt.

Kjøttkritikerne peker gjerne på at produksjonen

av rødt kjøtt er lite klimavennlig. Men hvis vi skal

øke matproduksjonen i Norge i takt med

befolkningsveksten, i tråd med de politiske

målsettingene for landbruket, er vi nødt til å

benytte grasarealene.

 

«Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen er å stanse økningen i ytelsen

på melkekua.» Det er sitat av Professor Odd

Magne Harstad ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (NMBU).

 

 

Han peker på at melk og kjøtt utgjør 70 prosent

av matenergiproduksjonen i Norge, fisk ikke

inkludert. Grønnsaker, frukt og bær produsert i

Norge utgjør bare om lag en prosent hver. Det er

ikke realistisk at økt produksjon av grønnsaker,

frukt og bær kan erstatte kjøttproduksjonen.

 

Han omtaler det som en formidabel utfordring å

øke matproduksjonen i Norge i tråd med

målsettingene. Vi kan ikke forvente økning i

melkeproduksjonen slik markeds- og

importsituasjonen er i dag. Når melkekyrne

samtidig produserer stadig mer melk, betyr det

at færre melkekyr havner i kjøttdisken.

 

Dersom melkeytelsen per ku fortsetter å øke i

samme takt som i dag, vil

storfekjøttproduksjonen i 2030 være mindre enn

i dag, selv om det tilføres 2000 nye ammekyr

hvert år.

 

I klimasammenheng ville det dessuten vært langt

gunstigere om vi baserte mest mulig av

kjøttproduksjonen på melkekyr. Kombinert

melke- og kjøttproduksjon er langt mer

klimaeffektiv enn spesialisert kjøttproduksjon.

Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen ville derfor være å stanse

ytelsesøkningen på melkekua.

 

Om vi tenker både klima og matsikkerhet, ville

det mest optimale være å dyrke matkorn der det

er mulig, produsere melk der det er gode

grasarealer og drive med ammekyr og sau i mer

marginale strøk. Ikke så ulikt den

kanaliseringstankegangen landbrukspolitikken er

bygd rundt.

 

Dette er en politikk som er under kraftig press.

Regjeringen har en utilslørt strategi for færre og

større bruk. Regjeringen ønsker

blant annet sterk reduksjon i antall

melkekvoteregioner. I så fall ville husdyrene

raskt beite seg inn på kornarealene på det

sentrale Østlandet.

 

Det er ikke kua som sliter med bærekraften. Det

står det verre til med regjeringens

landbrukspolitikk. Det er ikke kua som er

klimaversting. Det er det politikken til

Regjeringen Erna Solberg som er.

 

Vi matprodusenter er avhengige av at vi får på

plass tiltak, nasjonalt og globalt for å kutte

klimagassutslipp og sette i verk tiltak for

klimatilpassing. Jordbruket vil bidra til å få ned

klimagassutslippene, selv om nullutslipp ikke er

mulig for jordbruket og at det også er vanskelig å

måle mange av utslippene fra sektoren nøyaktig.

 

Det må arbeides for en lønnsom

energiproduksjon fra landbruket med vekt på

lokal verdiskaping.

Et våtere og mildere klima gir nye og andre

vekster, sorter, bakterier og organismer som vil

by på utfordringer for jordbruksproduksjon. Mer

ekstremvær med vind og kraftige

nedbørsmengder øker jorderosjon og utfordrer

drenering, avløp og bygningsmasse.

 

Nivået på karbon i atmosfæren har nådd

historisk høyt nivå. Landbruket er i

posisjon til å øke binding av atmosfærisk karbon.

En utfordring vi må ta på alvor. Jeg har tidligere

nevnt skogen. Mena alt som vi i dag

definerer som avfall vil bli ressurs. Landbruket vil

bli viktig i utvikling av nye kretsløp som sikrer

ressursgrunnlaget for matproduksjon og energi.

 

Vi kan minske våre avtrykk med å forbedre

nødvendige prosesser og redusere unødvendige

aktiviteter.

 

Vi må arbeide for et fossilfritt landbruk innen

2030, og bøndene vil ta et større ansvar for å

redusere utslipp av klimagass fra

landbruksproduksjon.

 

Under globaliseringa av økonomien er store

regnskogsområder nedhogd for å dyrke soya.

Dette har enorme konsekvenser for klimaet.

Det importeres mer og mer soya til fôrandeler for

norske dyr. 

Politikerne har vært med på dette og latt norsk

utmark gro igjen, som følge av rovdyrpolitikken

som har blitt ført.

 

Vi bruker bare halvparten av beiteressursen i

skog og fjell!

 

Opp i dette har de også spesialisert jordbruket

slik at agronomisk godt drevet jordbruk er

sjeldnere.

 

 

I ”Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i

landbruket” heter det:

” Hovedmålet for Utviklingsprogrammet for

klimatiltak er å øke kompetansen om faktiske

utslipp av klimagasser fra jordbruket og

jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene.

Videre skal Utviklingsprogrammet legge til rette

for gjennomføring og synliggjøring av effektive

tiltak for reduksjon.”

 

Prosjektet «Fra kunnskap til handling» i regi av

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er et

formidlingsprosjekt som har hatt som formål å

skape interesse og engasjement for å

gjennomføre effektive klima- og miljøtiltak i

landbruket. Dette har vært gjort gjennom

praktisk og målretta informasjonsarbeid ovenfor

bønder og andre innenfor landbruket.

Vi har sett at ved å holde et kontinuerlig fokus på

klima i organisasjonen så får vi klimaengasjerte

medlemmer.

Vi har lært at møter som viser til direkte tiltak på

gårder, gjerne med studieturer til gårder hvor det

er gjort tiltak, er møter som bønder ønsker å

være med på. Prosjektet har fokusert på de

praktiske tiltakene som kan gjøres av bonden

selv, og jo mer praktisk kurs og foredrag har vært

– jo bedre tilbakemeldinger har vi fått. Bøndene

ønsker å ta grep, men har også økonomiske

perspektiver. Vi har sett at det er oppslutning

rundt de klimatiltakene som også lønner seg

økonomisk, og at eksempelvis kurs i energi-

effektiv traktorkjøring er av interesse. Slike kurs

virker positivt på både klima og økonomi og

burde være et fokus for å få bønder interesserte i

å innføre tiltak.

 

Bønder trenger informasjon om de tiltakene som

kan gjøres på bruksnivå for å redusere

klimagassutslippet og energibruken for å skape

en fremtidsrettet næring. Det er et ønske om

denne kunnskapen som er direkte og rettet mot

praktikerne selv. Vi får høre at mye av den

generelle informasjonen som kommer ut er for

teoretisk og lite relevant for bøndene i deres

daglige virke.

 

Samarbeidet med Natur og Ungdom har gått ut

på å skrive en blogg om klima og landbruk.

Her har vi forsøkt å nå et yngre publikum, for å

sette fokus på bedre forståelse av klima og

landbruk og sammenhengene mellom dem.

 

Vi foreslår å satse på mer og bedre

klimarådgivning.

Alle forskningsresultater må brytes ned til

konkrete råd om hvilke grep som kan tas i

jordbruksdrifta og hvilke investeringer som vil

være mest hensiktsmessige for både drift og

klimabelastning samt hvilke vurderinger

gårdbrukerne må gjøre for å velge klimasmarte

innsatsfaktorer. Vi mener også jordbruket må få

muligheten til å sette av egne inntekter i et fond

og at skattefordeler skal gjøre det mer lønnsomt

å styre investeringer til klimatiltak.

 

Bioenergi

Det er et stort potensiale for økt utbygging av

anlegg for produksjon av bioenergi. Spesielt

gjelder dette ”bondevarmeanlegg” hvor

hovedhensikten er salg av varme. For å få til økt

varmesalg fra ”bondevarmeanlegg” må

myndighetene bli flinkere til å legge til rette for

at offentlige bygg og større bofellesskap bygges

for bruk av vannbåren varme, slik at disse enkelt

kan kobles inn på varme- og fjernvarmeanlegg.

 

Biogass fra husdyrgjødsel til drivstoff og

bioenergi til varme og strømproduksjon er nye

inntektskilder for landbruket. Disse

energiformene er svært viktig for å nå

ambisjonene om et fossilfritt landbruk innen

2030 og sikre selvforsyning av energi til bondens

driftsapparat i et framtidsrettet, fornybart

samfunn.

 

Det er ingen klimakutt som kommer av seg selv.

Det krever hardt arbeid og målrettet innsats. Det

trengs politisk vilje og samarbeid mellom næring

og stat for å få til resultater.

 

Og vi må ta i bruk alt brakklagt jordbruksareal. Vi må unngå å kjøre lange avstander på veg med forurensende traktor for å hente fôr inn og kjøre husdyrgjødsel ut.

 

Vi må bruke lokale fôrressurser fremfor å transportere med store utslipp økende mengder av soya tvers over jordkloden.

 

Redd regnskogen – bruk norske beite- og grasressurser!

 

Vi skal klare det!

 

Landbruket skal være en del av klimaløsningen!

 

Norge er et land med gårdbrukere som i svært varierende grad livnærer seg av gården og de ressursene som er knyttet til eiendommen. Likevel ivaretar alle viktige forvaltningsoppgaver som dyrking av jorda, opprettholdelse av kulturlandskap og bidrag til levende bygder rundt omkring i vårt langstrakte land.

Heltidsbonden blir hyppig trukket fram som den utøveren i jordbruket som bør gis økonomisk stimulans og satses på. I inneværende stortingsperiode har det vært denne kategorien bonde som har «høstet» ved jordbruksoppgjørene. Den vanligste definisjonen av en heltidsbonde er at minst 90% av inntekten stammer fra gårdsdriften. Dette er en veldig liten gruppe som heves over andre. I 2009 var det 11 % som hadde over 90 % av inntekta fra jordbruket. I dag er det trolig enda færre!

De færreste vet eller bryr seg om det er en heltids- eller deltidsbonde som produserer maten eller kultur­landskapet. I deler av landet begrenser dessuten topografien bruksstørrelsen, slik at det med dagens teknologi ikke er økonomisk grunnlag for heltidsdrift. Den rasjonelle tilpasningen på disse brukene er derfor deltid. Deltid blir avgjørende for opprettholdelse av bruket og arealet. Det sist nevnte er viktig å ha med seg i disse tider når stortingspolitikerne skal ta stilling til framtida for jordbruket i Norge. Heltidsdrift kan umulig være et mål i seg selv. Et fortsatt jordbruk og bosetting på mange bruk rundt omkring står og faller med tilfredsstillende rammevilkår også for deltidsbonden. Landet vårt trenger mangfold!

I innstillinga til jordbruksoppgjøret 2016 slo en enstemmig Næringskomité på Stortinget fast: sitat ”For å sikre rekruttering og inntektsmulighet for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringa,  er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet” Sitat slutt.

Det er ingen sammenheng mellom de som bruker mesteparten av arbeidskrafta si i næringa og virkemiddelsystemet.  Ensidig satsing på heltidsbonden er fordekt strukturendring! Det må satses på både heltids- og deltidsbonden!

 

 

  • «Norsk Bonde- og Småbrukarlag satser på arktisk landbruk! Jeg vil i mitt innlegg under Arktisk Landbruksting tirsdag 7. februar i Bodø utfordre spesielt landbruks- og matminister Jon Georg Dale til å satse med konkrete virkemidler som kan løfte arktisk landbruk», opplyser Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

I debatten deltar også bl.a. Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet og Laila Davidsen, Høyre og medlem av Stortingets næringskomité.

  • «Arktisk landbruk – jordbruk og reindrift – må i enda større grad bidra til matsikkerhet, mattrygghet og matmangfold i landet vårt,» sier Merete Furuberg.

 

  • «For å nå dette målet må arealene i Nord-Norge forvaltes bedre. Det må nydyrkes mer og eksisterende matjord og beite må brukes intensivt gjennom satsing bl.a. på jordforbedring. Dette er klimavennlig og det øker verdiskapingen i det arktiske området,» fastslår Merete Furuberg.

 

  • «Rovviltforvaltningen må bli ansvarlig og demokratisk. Det er sløsing med ressurser og miljøfiendtlig dersom noen av Norges beste beiteressurser ikke blir brukt,» uttrykker Furuberg

 

  • «Dersom vi skal gi arktisk jordbruk et løft må også fordelingspolitikken i jordbruket gjenreises og utvikles,» fortsetter Furuberg.

 

  • «Vi må få til rettferdig fordeling mellom produksjoner, bruksstørrelser, klimatiske og geografiske områder i landet vårt dersom vi skal få til satsing på jordbruk over hele landet. Da må vi ha kronetak pr. bruk, tak på tilskuddsberettiget dyretall, tak på tilskuddsberettiget areal, reduksjon av kvotetak og forbedring av styringsprinsippene for investeringsmidler,» avslutter Furuberg.

 

Helgesens redegjørelse i Stortinget i dag provoserer.

* Når statsråden gjentar at skadepotensialets omfang og alvorlighetsgrad ikke er stort nok for at ulv kan tas ut – og at heller ikke Stortingets vedtak om bestandsmål kan følges opp, setter det sinnene i kok ytterligere, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Under dagens redegjørelse i Stortinget sa Klima- og Miljøminister Helgesen at det skal være en lav terskel, også forut for beitesesongen i beiteprioriterte områder, for å ta ut ulv.

Derfor må det søkes om fellingstillatelse straks, når det observeres ulv i beiteprioriterte områder, oppfordrer Furuberg.