Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘1 mai’

Gratulerer med dagen! Gratulerer med 1. mai!

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap innrammes av sterke fjell, fjorder, grønne skoger, markens grøde og vår i lufta.

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen har fått til mye sammen gjennom vår mer enn 100 årige historie. Og vi må stå sammen og kjempe kamper framover! Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha fellesskapsløsninger og fordele og skape verdier og velferd, og de som vil overlate alt til markedet. Derfor må vi engasjere oss både faglig og politisk!

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og småbrukere og bønder finner sammen, at politikken flytter seg og samfunnet endres. Den norske samfunnsmodellen med stor grad av likhet og omfordeling er et resultat av en storstilt allianse mellom arbeidsfolket og bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i produksjonsapparatet i realøkonomien, i forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige velferden mot handels- og spekulasjonsøkonomien.

Dette har vi lett for å glømme, og vi tar det for gitt. En sterk infrastruktur av offentlige velferdstjenester basert på høy kvalitet, fellesfinansiering, likebehandling og tilgang oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat av kamp, politisk styring og demokratisk kontroll. Det er politiske vedtak som setter rammene og styrer samfunnsutviklingen, som både skapte de nordiske velferdsstatene og som kan bryte dem ned igjen. Og det er politiske beslutninger som ligger bak den bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler av verden.

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den norske modellen er under et konstant press fra dem som vil omsette fellesskapets verdier i markedet og som kun ser finansielle pengeverdier, ikke de realøkonomiske verdiene og produksjonsapparatet som bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og representerer. Den realøkonomiske verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi representerer.

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk politikk. Som sjøleiende er bonden både eier og arbeidsmann, vi har en sterkt definert eiendomsrett, men med eiendomsretten følger like sterkt definerte plikter og samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt areal til oppgaver for fellesskapet samtidig som vi bønder skal både ha avkastning på den investerte kapitalen vi tilfører bruket, og timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets naturressurser til matproduksjon og annen verdiskaping, kan det ikke være tvil om at nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til grunn for bondens næringsvirksomhet.

Det er en gjensidig avhengighet i interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de store jordeierne på landsbygda alliert seg med kapitaleliten i byene og representerer de sterkeste motkreftene mot all politikk som ønsker å utjevne forskjeller, utvikle fellesskapsgoder, felles eierskap til infrastruktur.

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by og bygd og gårdbrukere er helt avgjørende for hvilken politikk som føres og for hvilken samfunnsmodell vi får her i Norge, er forvaltningen av norsk matproduksjon helt essensiell. Det er god grunn til bekymring for den utviklingen vi ser med arealavgang, bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet, utarming av bygdene og manglende lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for finanskapitalen og at vår matproduksjon i økende grad baserer seg på andre lands ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette landbruket er ikke til fordel for bøndene eller arbeidsfolk. En svekking av landbruket og infrastrukturen for matproduksjon, svekker den norske bonden og den norske arbeideren, og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

Den internasjonale matforsyningssituasjonen er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere har vært klar over. FNs klimapanel slo fast at matproduksjon er den største utfordringen. Med pågående finans-, klima- og matkriser må det komme ny politikk, nye ordninger og nye strukturer som endrer på de grunnleggende årsakene til at disse krisene oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og gårdbrukere.

Vi må stå sammen!

 

Med hilsen

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt bilde.

Read Full Post »

Gratulerer med dagen! Gratulerer med 1. mai!

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap innrammes av sterke fjell, fjorder, grønne skoger, markens grøde og vår i lufta.

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen har fått til mye sammen gjennom vår 100 årige historie. Og vi må stå sammen og kjempe kamper fremover. Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha fellesskapsløsninger og fordele og skape verdier og velferd, og de som vil overlate alt til markedet. Derfor må vi engasjere oss både faglig og politisk.

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og småbrukere og bønder finner sammen, at politikken flytter seg og samfunnet endres. Den norske samfunnsmodellen med stor grad av likhet og omfordeling er et resultat av en storstilt allianse mellom arbeidsfolket og bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i produksjonsapparatet i realøkonomien, i forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige velferden mot handels- og spekulasjonsøkonomien.

Dette har vi lett for glemme og vi tar det for gitt. En sterk infrastruktur av offentlige velferdstjenester basert på høy kvalitet, fellesfinansiering, likebehandling og tilgang oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat av kamp, politisk styring og demokratisk kontroll. Det er politiske vedtak som setter rammene og styrer samfunnsutviklingen, som både skapte de nordiske velferdsstatene og som kan bryte dem ned igjen. Og det er politiske beslutninger som ligger bak den bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler av verden.

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den norske modellen er under et konstant press fra dem som vil omsette fellesskapets verdier i markedet og som kun ser finansielle pengeverdier, ikke de realøkonomiske verdiene og produksjonsapparatet som bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og representerer. Den realøkonomiske verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi representerer.

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk politikk. Som sjøleiende er bonden både eier og arbeidsmann, vi har en sterkt definert eiendomsrett, men med eiendomsretten følger like sterkt definerte plikter og samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt areal til oppgaver for fellesskapet samtidig som vi bønder skal både ha avkastning på den investerte kapitalen vi tilfører bruket, og timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets naturressurser til matproduksjon og annen verdiskaping, kan det ikke være tvil om at nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til grunn for bondens næringsvirksomhet.

Det er en gjensidig avhengighet i interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de store jordeierne på landsbygda alliert seg med kapitalelitene i byene og representerer de sterkeste motkreftene mot all politikk som ønsker å utjevne forskjeller, utvikle fellesskapsgoder, felles eierskap til infrastruktur.

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by og bygd og gårdbrukere er helt avgjørende for hvilken politikk som føres og for hvilken samfunnsmodell vi får her i Norge, er forvaltningen av norsk matproduksjon helt essensiell. Det er god grunn til bekymring for den utviklingen vi ser med arealavgang, bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet, utarming av bygdene og manglende lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for finanskapitalen og at vår matproduksjon i økende grad baserer seg på andre lands ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette landbruket er ikke til fordel for bøndene eller arbeidsfolk. En svekking av landbruket og infrastrukturen for matproduksjon, svekker den norske bonden og den norske arbeideren, og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

Den internasjonale matforsyningssituasjonen er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere har vært klar over. FNs klimapanel slo fast at matproduksjon er den største utfordringen. Med pågående finans-, klima- og matkriser må det komme ny politikk, nye ordninger og nye strukturer som endrer på de grunnleggende årsakene til at disse krisene oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling i landbruket skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og gardbrukere.

Vi må stå sammen!

Read Full Post »

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med 1. mai!

 

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap

innrammes av sterke fjell og vår i lufta.

 

Takk for innbydelsen! Norsk Bonde- og

Småbrukarlag er stolte over å bli invitert.

Jeg er ydmyk.

 

Og jeg personlig er spesielt glad over å få komme hit til

Sulis: for 40 år siden bodde jeg her 1 år og var lærervikar.

 

 

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen

har fått til mye sammen gjennom vår 100 årige

historie. Og vi må stå sammen og kjempe

kamper fremover.

 

Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha

fellesskapsløsninger og fordele og skape

verdier og velferd, og de som vil overlate alt til

markedet. Derfor må vi engasjere oss både

faglig og politisk.

 

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og

småbrukere og bønder finner sammen, at

politikken flytter seg og samfunnet endres.

Den norske samfunnsmodellen med stor grad

av likhet og omfordeling er et resultat av en

storstilt allianse mellom arbeidsfolket og

bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i

produksjonsapparatet i realøkonomien, i

forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige

velferden mot handels- og

spekulasjonsøkonomien.

 

Dette har vi lett for glemme og vi tar det for

gitt. En sterk infrastruktur av offentlige

velferdstjenester basert på høy kvalitet,

fellesfinansiering, likebehandling og tilgang

oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat

av kamp, politisk styring og demokratisk

kontroll. Det er politiske vedtak som setter

rammene og styrer samfunnsutviklingen, som

både skapte de nordiske velferdsstatene og

som kan bryte dem ned igjen. Og det er

politiske beslutninger som ligger bak den

bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler

av verden.

 

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den

norske modellen er under et konstant press fra

dem som vil omsette fellesskapets verdier i

markedet og som kun ser finansielle

pengeverdier, ikke de realøkonomiske

verdiene og produksjonsapparatet som

bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og

representerer. Den realøkonomiske

verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag

for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som

sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale

lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi

representerer.

 

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med

sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk

politikk. Som sjøleiende er bonden både eier

og arbeidsmann, vi har en sterkt definert

eiendomsrett, men med eiendomsretten

følger like sterkt definerte plikter og

samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt

areal til oppgaver for fellesskapet samtidig

som vi bønder skal både ha avkastning på den

investerte kapitalen vi tilfører bruket, og

timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til

samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets

naturressurser til matproduksjon og annen

verdiskaping, kan det ikke være tvil om at

nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til

grunn for bondens næringsvirksomhet.

 

Det er en gjensidig avhengighet i

interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og

sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er

situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de

store jordeierne på landsbygda alliert seg med

kapitalelitene i byene og representerer de

sterkeste motkreftene mot all politikk som

ønsker å utjevne forskjeller, utvikle

fellesskapsgoder, felles eierskap til

infrastruktur

 

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by

og bygd og gardbrukere er helt avgjørende for

hvilken politikk som føres og for hvilken

samfunnsmodell vi får her i Norge, er

forvaltningen av norsk matproduksjon helt

essensiell. Det er god grunn til bekymring for

den utviklingen vi ser med arealavgang,

bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet,

utarming av bygdene og manglende

lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker

dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at

matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for

finanskapitalen og at vår matproduksjon i

økende grad baserer seg på andre lands

ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette

landbruket er ikke til fordel for bøndene eller

arbeidsfolk. En svekking av landbruket og

infrastrukturen for matproduksjon, svekker

den norske bonden og den norske arbeideren,

og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

 

Den internasjonale matforsyningssituasjonen

er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere

har vært klar over. FNs klimapanel slo i år for

første gang fast at matproduksjon er den

største utfordringen. Med pågående finans-,

klima- og matkriser må det komme ny politikk,

nye ordninger og nye strukturer som endrer på

de grunnleggende årsakene til at disse krisene

oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling i landbruket

skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og

gardbrukere.

 

Vi må stå sammen!

Read Full Post »