Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘areal’

Appell fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Stortingsbehandlingen i dag 14. juni:

Ap, KrF og Venstre må bli med på dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1999 til 2015 er det registrert en reduksjon i totale jordbruksareal på 537 000 dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruksareal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlandsfylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms.

Det er en målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsak på norske ressurser. Disse medlemmer understreker at det er en svært viktig målsetting å snu den negative arealutviklingen. Dersom en skal lykkes med det, må det utvikles nye målrettede virkemidler.

Disse medlemmer mener at innføring av et driftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene 2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing, og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold.

Driftsvansketilskuddet skal kompensere for bratthet, skiftestørrelse og uhensiktsmessig utforming. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til beskrivelser/omtaler i arbeidsgrupperapporter, Meld. St. nr. 9 osv. som omtaler områder av landet med en særlig negativ og bekymringsfull utvikling for jordbruket. Det ble spesielt pekt på Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har allerede i flere år foreslått å innføre et eget arealtilskudd til brattlendte og/eller tungdrevne arealer, primært pga. dårlig arrondering.

De navngitte fylkene over omfatter i første rekke fylker med grasproduksjon og husdyrhold. Det er imidlertid ikke bare jordbruket i disse områdene som har jordbruksarealer med vanskelige driftsforhold. Dette gjelder også f.eks. i kornproduksjonen på Østlandet. Fylkesmennene i fylkene rundt Oslofjorden har sett nærmere hvordan økonomien i kornproduksjonen også påvirkes av dårlig arrondering, små skifter osv. Ikke overraskende er det sterk sammenheng mellom skiftestørrelse og arbeidsforbruk pr. daa. Det er forholdsvis store arealer som ligger til skifter med en størrelse som gjør at disse står i fare for å bli tatt ut av drift. Norsk Felleskjøp har på bakgrunn av dette arbeidet foreslått at det innføres et differensiert arealtilskudd etter skiftestørrelse for å kompensere for driftsulempen ved å drive disse arealene og dermed sikre videre drift.

Årets referansebruksberegninger viser for alvor effektene av de strukturgrepene som ble foretatt ved jordbruksoppgjøret i 2014. Dersom målsettingen om økt norsk produksjon skal tas på alvor må det gjøres betydelig endringer i virkemidlene.

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal utvikles et eget driftsvansketilskudd som skal innføres med virkning fra 2018. Dette betyr at ordningen må utvikles i løpet av 2016 og første halvår 2017 slik at ordningen er søkbar høsten 2017.

En slik ordning må finansieres delvis med friske budsjettmidler og ved en omprioritering av midler fra andre ordninger.

Ordningen er beskrevet i tidligere års dokumenter. For sikkerhetsskyld tas beskrivelsen av ordningen med også i årets dokument.

Utforming av ordningen

I følge NIBIO vil det være mulig å utvikle en metode for å identifisere dyrka mark hvor strukturelle forhold som helling og arealutforming er av en slik karakter at det på grunn av driftskostnadene kan være utfordrende å opprettholde disse arealene. Beskrivelsen som følger er basert på vurderinger fra NIBIO.

Datagrunnlag

Det er to sett av sentrale datagrunnlag som nyttes i modellen; markslagsfigurer og en terrengmodell.

Markslagsfigurer: Enheten «markslagsfigur» er et sammenhengende areal med enhetlig arealklassifisering. Markslagsfigurene er detaljert avgrenset, men kan gå på tvers av eiendomsgrenser. Ordningen nytter markslagsfigurer med arealklasse 21 (Fulldyrka) og 22 (Overflatedyrka).

Dette kartgrunnlaget ajourføres kontinuerlig av kommunene med periodisk etterkontroll av NIBIO.

Terrengmodell: Ordningen gjør bruk av Statens kartverk DTM10 (terrengmodell med 10 meter oppløsning). Dette er den mest detaljerte terrengmodellen med nasjonal dekning som finnes pr. i dag.

Beregningsmetode

Helling er beregnet som gjennomsnittlig helling mellom nabopunkter innenfor hver markslagsfigur. Måleenheten som benyttes er «relativ helling» hvor 0 angir en helt flat figur, mens 1 angir en helling med 100 meter fall per 100 meter horisontal forflytting (45 grader).

Utforming er beregnet som forholdstallet mellom arealet av den minste konvekse mangekanten som omgir markslagsfiguren og arealet av figuren selv. En markslagsfigur som fyller sin mangekant, dvs. har en regulær og lettbrukt utforming, vil få en utformingsindeks lik 1, mens økende grad av uhensiktsmessig utforming med øyer, svinger og buktninger i ulike retninger gir en utforming som nærmer seg 0.

 Driftsvanskeindeks er beregnet ved formelen

Indeks = Utforming x (1 – Helling)

Indeksen, slik den er utformet, innebærer at de to faktorene styrker hverandre. En indeks nær 1 angir en hensiktsmessig utformet markslagsfigur i flatt terreng. En uhensiktsmessig utformet figur i bratt terreng vil ha en indeks nærmere 0. Vektingen av helling og utforming må utredes nærmere.

Indeksen beregnes individuelt for den enkelte markslagsfigur, men kan aggregeres til landbrukseiendom, kommunenivå eller andre administrative enheter. Ved aggregering beregnes et arealveid gjennomsnitt, slik at hver enkelt markslagsfigur bidrar relativt til figurens arealandel i den aggregerte enheten.

Skog og landskap har foretatt en beregning for hele landet.

Nøyaktighet

Indeksen som er skissert her er en indikator på utfordrende strukturer, ikke en presis måling av utfordringene. Indeksen inkluderer ikke slike forhold som figurstørrelse, avstand mellom figurene eller andelen figurer under et gitt areal. Om indeksen skal aggregeres fra figurnivå til et overordnet nivå kan noen av disse forholdene inkluderes. Det betyr imidlertid at indeksen blir mer komplisert, men ikke nødvendigvis at den blir mer presis.

 

Reklamer

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jordbruksareal som et av våre prioriterte områder ved årets jordbruksforhandlinger, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette er en viktig og nødvendig prioritering fordi situasjonen er alarmerende.

Det er stor nedgang i jordbruksareal som er i drift. Dette dokumenterer rapporten «Jordbruk og miljø», som viser status for jordbruksnæringa, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning. Det fulldyrkede jordbruksarealet i Norge er redusert med åtte prosent siden årtusenskiftet. På samme tid har 37 prosent av bruk som driver jordbruksdrift blitt borte. I årets utgave av rapporten blir det vist til at jordbruksarealet i drift er redusert med 4,4 prosent til 9,93 millioner dekar fra 1999 til 2012.

Fulldyrka areal i 1995 var 8.984 mill. dekar, mens befolkningen i 1995 var 4.348 millioner. Fulldyrka areal per person i 1995 var 2.06 dekar. Fulldyrka areal i 2012 er 8.160 mill. dekar, mens befolkningen i 2012 er økt til 5.064 millioner. Dette betyr at fulldyrka areal per person i 2012 er redusert til 1.61 dekar. Prognoser viser at Norge i 2030 har 6 millioner innbyggere. Med samme utvikling i fulldyrka areal som vi har hatt fra 1995, vil vi da ha 1.22 dekar fulldyrka jord per innbygger.

  • Den dramatiske nedgangen i jordbruksareal er en fare for landets matsikkerhet, fastslår Merete Furuberg, som krever en tiltaksplan for økt jordbruksareal i Norge.

 

Read Full Post »