Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘bærekraftig utvikling’

Utvikling av en mat- og jordbrukspolitisk plattform

Styret arbeider med å utvikle en mat- og jordbrukspolitisk plattform for videre politikkutvikling. Dette er et arbeid som berører alle medlemmene i hele organisasjonen og som det er viktig å få innspill til.

Norsk jordbruk anno 2015 – noen utviklingstrekk:

  • Norge har hatt en regjering siden høsten 2013 som har satt seg som mål å endre det landbruket som ulike tidligere regjeringer har bygd opp med bred støtte i Stortinget. Dagens regjering har begrenset eller liten støtte for de fleste av reformforslagene sine på Stortinget, med et svært viktig unntak; forliket om jordbruksavtalen fra 28. mai 2014. Venstre og KrF bidro til å sikre en betydelig omveltning av virkemiddelapparatet i jordbruksavtalen som kommer til å ha stor effekt over noen år.
  • Det norske jordbruksarealet går ned
  • Sysselsettingen i primærjordbruket går ned
  • Antall sjølstendige driftsenheter går ned
  • Leiejordsandelen går opp
  • Investeringene går totalt sett ned, men de som investerer, investerer stort og baserer videre drift på en stor personlig arbeidsinnsats, utenlandsk arbeidskraft og et ressursgrunnlag som ikke hører driftsenheten til
  • Planteproduksjonen går ned som en konsekvens av arealnedgangen
  • Husdyrproduksjonen med utgangspunkt i grovfôrressursene går ned, sjøl om mjølkeproduksjonen holder seg oppe
  • Husdyrproduksjoner som nytter kraftfôr som viktigste fôrmiddel har økt betydelig, sjøl om fjørfeproduksjonene sliter for tida
  • Importen av fôr til Norge har økt betydelig de siste årene
  • Det skjer en sentralisering av produksjonen

Hvordan skal en organisasjon som ønsker å øke produksjonen av norske jordbruksprodukter over hele landet og med utgangspunkt i norske ressurser, møte en slik utvikling?

Som utsending på landsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2015 inviteres du til å ta del i landsmøtedebatten og bidra til å klargjøre overordnede mål med norsk landbrukspolitikk, utvikle strategier for det videre arbeidet og gjerne konkretisere operative virkemidler som skal/vil bidra til å nå målene.

Hva meiner du f.eks. om:

  • Et hvert lands rett til å produsere mat
  • Hvordan maten blir produsert, altså ressursbruk (nasjonale – importerte), dyrevelferd/intensitet i produksjonen, økologisk jordbruk osv.
  • Bevaring av ressursgrunnlaget
  • Sammenhengen mellom matproduksjon og folkehelse
  • Utviklingen i Inntekt og levekår for bønder og bondefamilien
  • Tollvern
  • Samvirkebasert markedsregulering
  • Lausdriftskravet i mjølkeproduksjonen
  • Økt lokal foredling og verdiskaping tilbake til bygdene

Denne oppramsingen av temaer er sjølsagt ikke utfyllende. Ta utgangspunkt i disse og bring gjerne flere inn i debatten.

Når det gjelder virkemidler, hva meiner du f.eks. om bruken av investeringsvirkemidler eller strengere spredearealkrav eller å innføre et driftsvansketilskudd innrettet mot områder som har den sterkeste negative utviklingen innen jordbruket? Disse tre eksemplene er et tilfeldig utvalg av de mange økonomiske og juridiske virkemidler som nyttes i dag og som må inn i vurderingen av den framtidige virkemiddelutformingen.

Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å høre din mening. Bidra i debatten slik at vi i fellesskap kan utvikle framtidas landbrukspolitikk!

Reklamer

Read Full Post »

Vil bygge en klimaløsning nedenfra

«Brems norsk klimautvinning, og la oss skape 100 000 nye klimajobber». Det er budskapet fra fagbevegelse, kirke og miljøbevegelse fredag 13. mars. De samles for å bygge klimaløsninger nedenfra på Folkets hus i Oslo, gjennom konferansen «Broen til framtiden».

Over fem hundre deltagere har allerede meldt seg på «Broen til framtiden»-konferansen , og nesten 10 000 har skrevet under på kravet om å bremse oljeutvinning og bygge nye klimajobber.  Målet med konferansen er å skape nye allianser i dette viktige klimaåret 2015, både fram mot kommunevalget og det store klimatoppmøtet i Paris

  • Vi er på vei til å sprenge naturens tålegrenser og karbonbudsjettet, og vi vet at vi må vise vei for utviklingslandene. Men allikevel er norsk klimapolitikk uklar. Vi vet ikke engang hva norske klimamål skal være. Broen til framtiden vil ha en tydelig norsk omstilling til lavutslippssamfunnet.  Vi kan ikke vente på EU, sier Kjersti Barsok, første nestleder i Norsk tjenestemannslag.

Broen til framtiden vil overlevere underskriftene til Høyres Nikolai Astrup, som deltar på konferansen sammen med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg og Gahr Støre beroliget nettopp oljeindustrien på årskonferansen til norsk olje og gass. Broen til framtiden vil berolige mennesker som vil ha langsiktighet og trygghet for jorda vår med at det fins andre måter å bygge landet på. Både Nikolai Astrup og Jonas Gahr Støre vil derfor bli utfordret på hvordan vi får til en planlagt omstilling vekk fra norsk olje og gass, der vi skaper nye arbeidsplasser som får norske utslipp ned, ikke opp.

Men Broen til framtiden er ikke først og fremst en arena for politikere.

– Konferansen vil bli en ladestasjon for folkelig energi, sier Andreas Ytterstad – nestleder i Concerned Scientists Norway, og forfatter av boken 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå – For en klimaløsning nedenfra.

– Ved å gjøre de eksisterende arbeidsplassene grønnere, og ved å omstille oss til de nye klimajobbene vi krever sammen, bygger vi stein på stein av broen til framtiden. En bro mellom Norge som oljenasjon til et land som går over til fornybar energi, sier Andreas Ytterstad.

Blant de mange innlederne fra fagbevegelsen finner vi leder av International Trade Union Confederation, Sharan Burrows, som vil fortelle om hvordan fagbevegelsen internasjonalt er del av en storstilt folkelig mobilisering fram mot klimatoppmøtet i Paris senere i år.

-Vitenskapen er krystallklar: Det haster med ambisiøse handlinger for å unngå en temperaturstigning på fire grader eller mer dette århundret. Med kamp har vi en mulighet til å begrense oppvarmingen til to grader, men vi ser allerede at det vinduet er i ferd med å lukkes.

Broen til framtiden er også en bro mellom Nord og Sør, for klimarettferdighet. Dette temaet er særlig viktig for biskop Ingeborg Midttømme, som også innleder på Broen til framtiden.

  • Hele skaperverket er avhengig av at vi tar vårt forvalteransvar på alvor. Som kirke er vi kalt til å arbeide med rettferdighet og menneskerettigheter i et globalt så vel som lokalt perspektiv. Salomos ordspråk kan være til inspirasjon også i vår tid: «Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap.» (14,23) Det handler om vår felles framtid, og framtiden er nå!

Se fullt program på http://broentilframtiden.com/broen-til-framtiden-2015/

Her er den imponerende listen over andre innledere på Broen til framtiden:

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, Trine Lise Sundnes, leder Handel og Kontor og førstesekretær LO, Kikki Kleiven, klimaforsker Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, Steinar Holden, leder av Holden-utvalget og økonomiprofessor ved UiO, Johnny Håvik, leder Industri Energi Ungdom, Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom, Gaute Wahl, tidligere leder av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Jørgen Kaurin, Fellesforbundet, Torbjørn Johannson, konserndirektør engros og miljø Norgesgruppen/ASKO, Terje Kollbotn, leder Rødt Odda, Bård Harstad, professor ved Økonomisk institutt, UiO, Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, Alfred Bjørlo, ordfører i Eid kommune for Venstre, Camilla Skjerve-Nielssen, bydelsplanlegger bydel Sagene og grunnlegger og styremedlem av miljøgruppa Omstilling Sagene, Edel Merete Gervin, Bragernes menighet, Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Daniel Suhonen, tenketanken Katalys og Hans Henrik Samuelsen, Danske Plan2b, Kumi Naidoo, generalsekretær i Greenpeace International

Konferansen avsluttes av Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Etter konferansen er alle velkomne til  Kulturhuset på Youngstorget for mat og konsert med kritikerroste Bendik (Silje Halstensen), som nylig slapp albumet «No går det over».

Presseansvarlig for Broen til framtiden er

Andreas Ytterstad, 90663316

Read Full Post »

I et internasjonalt perspektiv vil det vere svært viktig å styrke matproduksjon, sjølberging og beredskap i landet vårt. Stor økning i folketallet, naturkatastrofer og klimaendringer må føre til en god forvaltning og vedlikehold av våre naturgitte og menneskelige ressurser for å trygge matvareberedskapen. I tillegg må Norge bygge opp igjen matkornlager og fôrkornlager.

Prisene på verdensmarkedet varierer meir enn tidligere. Den langsiktige trenden er høgare priser. Høgare energiprisar fører til auka kostnader i produksjonen av matvarer. Det blir 70 – 80 millioner flere mennesker kvart år. Meir enn ein milliard menneske svelt. Samtidig som det er behov for meir mat og betre fordeling, blir 300 millioner dekar dyrka jord ødelagt kvart år. I tillegg blir ein stadig større del av areala brukt til å produsere energi.

Klimaendringane reduserer evna til å produsere mat i stadig aukande tempo i flere område i verda. FN fryktar fleire opprør på grunn av aukande matprisar. Eit aukande antall land i verda kjøper areal for matproduksjon i andre land, særlig i Afrika og Asia, såkalla «landgrabbing».

FNs klimarapport anslår at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka som følge av klimaendringane. Ifølge rapporten, som er basert på 12.000 vitenskapelige studiar, vil klimaendringane medføre mangel på ferskvann og matjord, og FN konkluderer med at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka. Veksten i verda sin matproduksjon vil være lågare enn tidligere berekna, samtidig som at etterspørselen vil gå kraftig opp. Særlig vil produksjonen av kveite, mais og ris i varme strøk bli ramma av klimaendringane. På grunn av flom kan fleire hundre millionar menneske bli nøydde til å flytte, særlig i øst- og sør- Asia.

Norge må ta eit større ansvar for eigen matproduksjon i åra framover. Vi har no den lågaste sjølforskyningsgraden siden 1970- tallet, og importerer over 60 prosent av maten vi et. Vi kan ikkje basere oss på å bli stadig mer avhengig av eit globalt matmarked som blir stadig meir uforutsigbart dersom vi ynskjer betre mattryggleik. Vi forventar at regjeringa tar disse utfordringane på alvor, og bidreg til ein bærekraftig matproduksjon i Norge. Dette inneber at vi må produsera meir mat sjølv, og at jordbruksareala i heile landet fortsatt skal haldast i drift. Jordbruksoppgjeret vil vise om regjeringa er villig til det.

Verdas matproduksjon går mot krise, slår klimapanelet fast. Det er problematisk også for Norge, fordi vi lever av importert mat. Det vil koste pengar å dempe klimaendringane si effekt på matproduksjonen, også i Norge. Det er første gong klimapanelet advarer så sterkt om utviklinga mot ei rein matvarekrise. Ved forrige hovedrapport, i 2007, så ikke panelet for seg ein så dramatisk matsituasjon.

«Verden er bare ei dårlig kornavling fra kaos», seier ein av vår tids fremste miljøforkjempere, Lester R. Brown. På mange måtar er verdas matproduksjon sårbar:

 Verdas folketal aukar med meir enn 200 000 innbyggarar kvar dag.

 Verdas kornlager utgjer nå berre nokre få vekers forbruk.

 Matjordarealet aukar ikke lenger. Sjølv om noe jord blir dyrka, blir like mykje matjord asfaltert, bygd ned, ødelagt av erosjon eller tatt ut av produksjon. Derfor blir det stadig mindre matjord per innbyggar.

 Mange mat- og fôrplanter har nådd eller er nær sine biologiske tak. Kveiteavlingene i Frankrike og Egypt synes å stoppe på vel 700 kilo per dekar, risavlingane i Japan og Kina på 500 kilo og soyaavlingane i Brasil på 250 kilo.

 Vassmangel og varmebølger som følge av global oppvarming på grunn av klimaendringar gjør at matproduksjonen fell i store område.

 En matproduksjon basert på monokulturer og store einingar er ekstra utsatt for plante- og dyresykdomar.

 Erfaringer fra finans- og matkrisa i 2007-08 viser at matprisane nærmest kan eksplodere når etterspørselen blir større enn tilbudet. På noen få månader vart prisane på basismatvarer meir enn dubbla.

Stadig fleire land tek denne situasjonen inn over seg, nokre med å sikre innanlandsk matproduksjon, men også diverre mange med den, oftest billigere løysinga med kjøp av matjord i andre land. Mat er blitt den nye olja, og matjord er blitt det nye gullet. Meir og meir har landbruk og matproduksjon blitt et tema som ikke avgrensa til det eine fagdepartementet, men eit politisk hovedspørsmål der beslutningar må tas i miljø-, helse-, energi- og utenriksdepartement og i samla statsleing. Vår næring og vårt arbeid som matprodusentar er avgjerande for heile samfunnet.

Read Full Post »

De siste ti årene har vi i Norge opplevd en sterk rasjonalisering i melkeproduksjonen. Antallet melkeprodusenter er halvert til om lag 11 000 og det er 75 000 færre melkekyr. På tross av dette er det totale melkevolumet om lag det samme. Norske melkeprodusenter har hatt en betydelig produktivitetsframgang, omstilt seg og effektivisert. Denne rasjonaliseringen har vært politisk styrt, og har sitt utspring i stortingsmelding nummer 19 (1999-2000) ”om norsk landbruk og matproduksjon” hvor det blant annet heter: ”Det er klare stordriftsfordeler i melkeproduksjonen. Det er nødvendig med en moderat strukturutvikling for å sikre produsentene økonomiske vilkår som kan bidra til framtidig rekruttering til melkeproduksjon.”

Denne stortingsmeldingen har lagt føringer for hvordan landbrukspolitikken har blitt utformet de siste ti årene. Blant annet har vi fått innført privat omsetning av melkekvoter (melkebørsen) produksjonsbegrensningene har blitt hevet flere ganger og det har blitt åpnet for å leie melkekvote. Parallelt med dette har bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) forvaltet av Innovasjon Norge i stadig større grad blitt brukt til effektiviseringer i melkesektoren. BU-støtte til tradisjonelt landbruk går i mer enn 50 % av tilfellene til melkeproduksjonsbruk. Videre er det de største brukene som får støtte: 52 % av de som har fått BU-støtte til tradisjonelt landbruk driver over 250 dekar jord, mens andelen bruk som har fått støtte og driver under 100 dekar er på 15 %.

Denne politikken har blitt ført for å skape et mer robust og bærekraftig landbruk. Intensjonen har vært å bedre lønnsomheten hos den enkelte bonde. Det viser seg nå at de mest omstillingsvennlige bøndene ikke sitter igjen med en rasjonaliseringsgevinst, på tross av at de mottar store statlige overføringer. Eksempler på dette framgår i en rapport fra Nordland, utarbeidet av TINE på oppdrag fra Innovasjon Norge og fylkesmannen i Nordland. Rapporten viser lønnsomheten på åtte store melkebruk som har bygd ut og økt produksjonen betraktelig mellom 2005 og 2008.  På tross av at disse brukene får betydelige årlige produksjons- og distriktstilskudd, har fått store investeringstilskudd og mottar rentestøtte, er lønnsevnen til dels svært svak.

Bruk nr

Årlige tilskudd

Investeringstilskudd

Antall årskyr

Melkekvote, liter

Total utbetaling av rentestøtte over 15 år

Lønnsevne, kr/time

1

906 899

1 162 000

44

324 000

308 156

157

2

905 899

990 000

32

236 000

276 210

155

3

781 020

1 184 000

46

300 000

385 020

37

4

659 749

622 299

34

197 000

60

5

1 230 737

1 800 000

73

439 000

502 200

77

6

646 725

688 000

31

148 000

191 952

151

7

576 781

880 000

28

186 000

186 000

83

8

747 461

1 040 000

51

386 000

301 320

65

Tabellen over er et klart eksempel på at rasjonaliseringspolitikken i landbruket ser ut til å ha slått feil ut. Bøndene effektiviserer og omstiller seg, men sitter ikke igjen med gevinst. Bruk nummer fem i undersøkelsen, ei samdrift, mottar 1,23 millioner i årlige tilskudd, 1,8 millioner i investeringstilskudd, rentestøtte på over 500 000 kr over 15 år og sitter igjen med en lønnsevne per time på 77 kroner. Dette er et signal om at pengebruken i norsk landbruk er alt annet enn bærekraftig.  Dette underbygges av at Sparebank1-alliansen, landets største bankgruppering for landbrukslån, i april uttrykte bekymring over betalingsevnen hos bønder etter store investeringer. Mislighold av lån øker, og næringsinntektene holder ikke tritt med kostnadsveksten. Sparebank1-alliansen har 17 000 landbrukskunder med en samlet lånesum på 20 mrd. kroner.

Utviklingen er heller ikke bærekraftig biologisk. Det fulldyrka arealet i Norge har gått ned fra 2 til 1,7 daa/person de siste ti årene, det laveste nivået noensinne. En stadig større del av norsk melkeproduksjon foregår på grunnlag av leid jord og importert kraftfôr. Samtidig fører rasjonaliseringen til at de oppgavene samfunnet har pålagt jordbruket å utføre, i mindre grad blir gjennomført; kulturlandskapet gror igjen på grunn av manglende beitebruk, det fulldyrka arealet minker og matproduksjonsevnen svekkes.

Dette har vært en styrt utvikling. Gjennom investeringstilskudd og statsfinansiert kapital skulle man oppnå et effektivt, robust og økonomisk lønnsomt landbruk. Utviklingen har kommet som følge av politiske vedtak, og at offentlig forvaltning og landbrukets egne rådgivere har heiet fram denne rasjonaliseringen. Er landbruksmyndighetene med statsråd Brekk i spissen fornøyd med denne bruken av offentlige midler når en ser resultatene? For tiden venter vi på en ny stortingsmelding om landbruk. Det gjenstår å se om myndighetene har tatt inn over seg resultatene av de siste års politikk, og gjennom den nye meldinga legger til rette for et mer økonomisk, sosialt og biologisk bærekraftig landbruk.

Read Full Post »