Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘beite’

Lokalbefolkningen og beitenæringa fortviler! Folk og fe er i fare!

I Hurdal, Gran, Toten flyter blodet. Dyr og mennesker lider! Stadig flere områder angripes! Dette må stoppes!

Rovviltforliket som ble vedtatt på Stortinget i 2011, kapittel 2.2.19, slår fast:

«Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Ulvene må tas ut!

Regjeringa må følge opp det som Stortinget har bestemt!

Med dagens hjelpemidler er det klart at skadevolder kan tas ut på noen få timer – om ikke annet hjelper, så sett inn politiets varmesøkende kamera, helikopter, droner e.l. Vi minner om at helikopter blir brukt ved merking.

Bekymringen for en utfordrende og blodig beitesesong ser ut til å stemme, og alle beitedyr er ikke engang sluppet på beite i områdene som nå er utsatt for ulveangrep, eller der beitesesongen enda ikke er startet. De neste dagene og ukene vil stadig flere dyr bli sluppet på utmarksbeite rundt om i landet. Dessverre blir ikke Gran, Hurdal og Toten de eneste beiteområdene som får besøk av «streifende» ungulver på vandring.

Nye områder uten erfaring med ulveskader og ulvejakt blir rammet, og apparatet rundt det fungerer ikke effektivt nok. De lokale skadefellingslaga gjør en kjempejobb, men mangler praktisk erfaring fra ulvejakt.

Det må lages en kriseberedskapsplan ved rovviltangrep i landets kommuner, der også tilbud om kyndig helsepersonell inngår!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om at landets statsminister setter inn nødvendige tiltak når landets folk og fe er i fare!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at regjeringa Solberg følger opp Stortingets vedtak!

Hilsen

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (tlf 90 16 30 92)

 

Advertisements

Read Full Post »

  • «Beitenæringa og lokalbefolkningen fortviler! I Hurdal, Gran, Toten flyter blodet. Dyr og mennesker lider! Stadig flere områder angripes! Dette må stoppes», krever leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
  • «Med dagens hjelpemidler er det klart at skadevolder kunne blitt tatt ut på noen få timer – om ikke annet hjelper, så sett inn politiets varmesøkende kamera. Ulvene må ut», krever Merete Furuberg.

Bekymringen for en utfordrende og blodig beitesesong ser ut til å stemme, og alle beitedyr er ikke engang sluppet på beite i områdene som nå er utsatt for ulveangrep. De neste dagene og ukene vil stadig flere dyr bli sluppet på utmarksbeite rundt om i landet. Dessverre blir ikke Gran, Hurdal og Toten de eneste beiteområdene som får besøk av «streifende» ungulver på vandring.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt bilde.

Rovviltforliket av 2011. kapittel 2.2.19. (min understreking) «Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

 Regjeringa må følge opp det som Stortinget har bestemt!

 

 

 

Read Full Post »

Åpent brev til Statsminister Erna Solberg.

Statsminister Erna Solberg!

I følge de berørte som har tatt opp saken med meg, er alle henvendelser til forvaltningen og også til politisk nivå med rovvilt som ansvarsområde, nytteløst!

Derfor henvender vi oss nå til landets Statsminister!

Stortingsvedtak brytes – liv og helse settes på spill

Forvaltningen bryter stortingsvedtak! Demokratiet fungerer ikke når det gjelder rovvilt!

Det enstemmige rovviltforliket vedtatt av Stortinget 16. juni i 2011 i punkt 2.2.19 fastslår at det ikke skal være rovvilt som representerer skadepotensial i prioriterte beiteområder og kalvingsområder for tamrein.

I mange områder i landet er det flere år søkt om fellingstillatelse på rovvilt basert på synsobservasjoner. Disse søknadene er blitt avslått med den begrunnelse at det ikke hadde skjedd noen skade.

Det samme gjelder situasjonen i Oppland som følger vedlagt som dokumentert sak. Se epost fra Geir Johan Groven Avdelingsleder på landbrukskontoret i Nord-Fron kommune!

Statsminister: Skal vi ha slike tilstander i landet vårt?

Det er allerede i sommer før juli er nådd store tap av beitedyr pga rovvilt i flere fylker. Tapene skjer i stor utstrekning i områder som er prioriterte områder for beitedyr. Den situasjonen som mange beitebrukere opplever er helt uakseptabel og ikke bærekraftig for beiting i utmark.

I en del områder er det enkelt å konkludere med at situasjonen er ute av kontroll. Stortingsvedtak blir satt til side av myndighetene! Situasjonen er uholdbar for mange bønder.

Matprodusenter som produserer miljøvennlig, sunn og ren mat basert på beiteressursene i skog og fjell opplever en psykisk belastning som det er umenneskelig å bære. Krisehjelp må settes inn i rovviltutsatte områder! Det er fare for liv og helse!

Som er strakstiltak må kyndig helsepersonell stilles til rådighet, arbeidshjelp til onnearbeid og bruk av forsvaret til å tråle skog og fjell for å avlive halvveis drepte dyr og dra frem kadaver.

Rovviltsituasjonen er helt ute av kontroll! Derfor må bruk av helikopter og bruk av halsende hund tillates som hjelp for faktisk å få tatt ut skadegjørende rovvilt, spesielt ulv.

Statsråder og stortingspolitikere må nå sette inn konkrete handlinger! Det er ikke nok med verbale uttalelser! Det haster! Det er fare for liv og helse!

På vegne av berørte

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tlf 90 16 30 92

Se under brev fra berørt landbrukskontor

Hei!

Etter avtale blir det lagd ei oppsummering av skadefellingssaker så langt i juni. Ein har per dags dato ikkje all skriftleg korrespondanse, då mykje av saksbehandlinga skjer fortløpande per telefon, og formelle vedtak blir skrive i etterkant.

4.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon ved Murudalssetra i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

8.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv som skadeførebyggjande tiltak etter synsobservasjon på Kvamsfjellet i Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

9.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert observasjon eller skader av ulv i området jf. SNO.

12.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv på Kvamsfjellet i Nord-Fron.  Per dags dato er talet på drepne og avliva skadde dyr opp mot 30.

12.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 12.6.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein bjørn som skadeførebyggjande tiltak etter dokumentert observasjon av bjørn ved Mysuseter på grensa mellom Sel og  Nord-Fron. Beiteprioritert område, stort skadepotensiale i forhold til sau på utmarksbeite.

18.6: Fylkesmannen gir avslag på søknad, kor det i vedtaket blir vektlagt at det ikkje er dokumentert skader av bjørn i området jf. SNO.

18.6: Søknad til Fylkesmannen om fellingsløyve på ein ulv etter dokumenterte skader av ulv ved Kvarvet i Sør-Fron.

18.6: Fylkesmannen gir løyve til skadefelling av ein ulv, jf. søknad 18.6.

Oppsummering:

  1. Fylkesmannen i Oppland gir ikkje skadefelling som skadeførebyggjande tiltak på bjørn eller ulv i beiteprioriterte område etter beiteslepp.

Er dette i tråd med gjeldande forvaltningsprinsipp?

  1. Fylkesmannen har dei seinare åra gitt skadefelling på ulv som skadeførebyggjande tiltak i mai, utan at det ligg dokumenterte skader til grunn. Når ein kjem til juni, og det er sau på utmarksbeite, må det liggje dokumenterte skader til grunn før skadefelling kan gis. Kor er logikken her?
  1. Når det gjeld avslag på søknad om skadefelling 18.6, har Rovviltnemnda i Oppland på eige initiativ skrive brev til Fylkesmannen kor dei på det sterkaste tilrår at skadefelling blir sett i gang, jf. rovviltforliket. Brevet er vedlagt. Korleis er myndigheitsfordelinga mellom Fylkesmannen og Rovviltnemnda når det gjeld vedtak om skadefelling? Er Fylkesmannen si praktisering i tråd med rovviltforliket?

 

mvh

Geir Johan Groven

avdelingsleiar landbrukskontoret

Nord-Fron kommune

Tlf direkte: 612 16 199

Mobil: 992 45 924

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) krever at det blir gitt fellingstillatelse umiddelbart!

Rovviltansvarlig vakt i kommunene Sør-Fron, Nord-Fron og Ringebu søkte i går 4. juni om fellingstillatelse på ulv observert få km fra sauer som ble sluppet på utmarksbeite samme dag i prioritert beiteområde.

Fylkesmannen i Oppland avslår søknaden fordi det enda ikke er ulveskader!

Fylkesmannen bryter med dette rovviltforliket. Rovviltforliket fra 2011 siste del av punkt 2.2.19 lyder sitat: «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein.» Sitat slutt.

Sauebonde Ole Petter Berget sier: «I dag 4. juni slapp eg dei fyrste sauene på utmarksbeite. Glad og fornøyd dro dei innover i grønt ferskt gras og lauv. 3 timer senere kjem fortvilelsen, sinne og frustrasjon. Telefonen ringer. Ulv er sett berre nokre km fra der eg slepte sauene mine. Enda verre blir det da vi får avslag på søknad om fellingstillatelse. Skal det virkelig måtte til ein dyretragedie før vi får jakte ulv i prioritert beiteområde?»  

Beitebrukerne er fortvilte. NBS krever at det blir tatt hensyn til dyrevelferd og folkehelse! Situasjonen er en enorm psykisk belastning for bonden! NBS krever at det ordnes opp umiddelbart!

Kontaktpersoner:

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, tlf 90 16 30 92

Ole Petter Berget, berørt beitebruker i Nord-Fron, tlf 45 25 15 29

 

 

 

 

Read Full Post »

Torsdag ettermiddag ble det kjent at stortingsflertallet (Ap, FrP, KrF, H) er enig om et forlik i ulvepolitikken.

 Bestandsmål

Det årlige bestandsmålet for ulv vil være på 4-6 årlige ynglinger, mot dagens tre ynglinger. Ynglinger utenfor ulvesonen teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5. Erfaringer tilsier at forvaltningen vil praktisere det høyeste tallet i et bestandsintervall som et minimumsmål.

  • Dette går fra vondt til verre, sier leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Ulvesonen

Partiene er enige om at områdene 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut og at ulvesonen for øvrig videreføres slik den er i dag. Dette er i tråd med regjeringens anbefaling, bortsett fra at partene i forliket ikke vil legge til et nytt område nord for dagens sone. De områdene som tas ut er de som ligger vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, samt de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/Femundsvassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa.

  • Mindre sone, men mer ulv! Konfliktene vil eskalere, stadfester Merete Furuberg. Inne i ulvesona har bøndene langt på vei måttet gi opp å bruke utmarksbeitene, men også utenfor sona tar ulven mange dyr hver sommer, sier Furuberg.

 

  • Ynglinger utenfor ulvesonen teller med! Hva er vitsen med ulvesone da? spør Furuberg.

 

  • Problemene må sees i sammenheng med det totale rovvilt-trykket. Jerv, bjørn, gaupe, ørn og ulv opptrer enkelte steder samtidig. Ofte er dette også innenfor ulvesona, fastslår Furuberg.

 

Stortingsflertallet ber regjeringen utrede flere sider ved dagens ulvepolitikk. Blant annet skal de se nærmere på hvordan tap av næringsinntekter inne i ulvesona kan kompenseres i framtida. Innføringa av ulvesonen har tvunget mange sauebønder til å gi opp næringa si som følge av store og vedvarende tap til rovdyr. Dette har de fleste ikke fått noen erstatning for. Dette forliket vil forverre situasjonen for mange. Jaktrettigheter og jaktinntekter, hytteutleie, friluftsliv, livskvalitet m.m. påvirkes.

 

  • Tapet av næringsinntekter som følge av rovdyrpolitikken må erstattes fullt ut, sier Merete Furuberg

 

Må bli reell høring og behandling i Stortinget

Mandag skal næringskomiteen på Stortinget ha høring på regjeringas forslag til ulvemelding. Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at dette forliket ikke gjør høringen til en skinnprosess.

  • Det er også viktig at det sendes over ei sak til ei åpen demokratisk behandling i Stortinget. Denne saken har stor innvirkning på mange menneskers næringsgrunnlag, hverdag og livskvalitet! Dette krever seriøs behandling, avslutter leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg

 

Read Full Post »

Utvikling av en mat- og jordbrukspolitisk plattform

Styret arbeider med å utvikle en mat- og jordbrukspolitisk plattform for videre politikkutvikling. Dette er et arbeid som berører alle medlemmene i hele organisasjonen og som det er viktig å få innspill til.

Norsk jordbruk anno 2015 – noen utviklingstrekk:

  • Norge har hatt en regjering siden høsten 2013 som har satt seg som mål å endre det landbruket som ulike tidligere regjeringer har bygd opp med bred støtte i Stortinget. Dagens regjering har begrenset eller liten støtte for de fleste av reformforslagene sine på Stortinget, med et svært viktig unntak; forliket om jordbruksavtalen fra 28. mai 2014. Venstre og KrF bidro til å sikre en betydelig omveltning av virkemiddelapparatet i jordbruksavtalen som kommer til å ha stor effekt over noen år.
  • Det norske jordbruksarealet går ned
  • Sysselsettingen i primærjordbruket går ned
  • Antall sjølstendige driftsenheter går ned
  • Leiejordsandelen går opp
  • Investeringene går totalt sett ned, men de som investerer, investerer stort og baserer videre drift på en stor personlig arbeidsinnsats, utenlandsk arbeidskraft og et ressursgrunnlag som ikke hører driftsenheten til
  • Planteproduksjonen går ned som en konsekvens av arealnedgangen
  • Husdyrproduksjonen med utgangspunkt i grovfôrressursene går ned, sjøl om mjølkeproduksjonen holder seg oppe
  • Husdyrproduksjoner som nytter kraftfôr som viktigste fôrmiddel har økt betydelig, sjøl om fjørfeproduksjonene sliter for tida
  • Importen av fôr til Norge har økt betydelig de siste årene
  • Det skjer en sentralisering av produksjonen

Hvordan skal en organisasjon som ønsker å øke produksjonen av norske jordbruksprodukter over hele landet og med utgangspunkt i norske ressurser, møte en slik utvikling?

Som utsending på landsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2015 inviteres du til å ta del i landsmøtedebatten og bidra til å klargjøre overordnede mål med norsk landbrukspolitikk, utvikle strategier for det videre arbeidet og gjerne konkretisere operative virkemidler som skal/vil bidra til å nå målene.

Hva meiner du f.eks. om:

  • Et hvert lands rett til å produsere mat
  • Hvordan maten blir produsert, altså ressursbruk (nasjonale – importerte), dyrevelferd/intensitet i produksjonen, økologisk jordbruk osv.
  • Bevaring av ressursgrunnlaget
  • Sammenhengen mellom matproduksjon og folkehelse
  • Utviklingen i Inntekt og levekår for bønder og bondefamilien
  • Tollvern
  • Samvirkebasert markedsregulering
  • Lausdriftskravet i mjølkeproduksjonen
  • Økt lokal foredling og verdiskaping tilbake til bygdene

Denne oppramsingen av temaer er sjølsagt ikke utfyllende. Ta utgangspunkt i disse og bring gjerne flere inn i debatten.

Når det gjelder virkemidler, hva meiner du f.eks. om bruken av investeringsvirkemidler eller strengere spredearealkrav eller å innføre et driftsvansketilskudd innrettet mot områder som har den sterkeste negative utviklingen innen jordbruket? Disse tre eksemplene er et tilfeldig utvalg av de mange økonomiske og juridiske virkemidler som nyttes i dag og som må inn i vurderingen av den framtidige virkemiddelutformingen.

Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å høre din mening. Bidra i debatten slik at vi i fellesskap kan utvikle framtidas landbrukspolitikk!

Read Full Post »

UTTALELSE FRA ORDFØRERE I KOMMUNER SOM HELT ELLER DELVIS LIGGER I GRØNN SONE. (Grønn sone = prioriterte beiteområder)

Bakgrunnen for denne uttalelsen er den svært krevende situasjon som har oppstått for småfenæringa (det som er igjen av den), i de områder som innenfor Rovdyrforliket er definert som grønn sone. I det enstemmige Stortingsvedtaket fra 2011, punkt 2.2.19 heter det:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

Et samlet Storting har altså slått fast at «Uttak skal gjøres raskt..Det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder..»!! Som et eksempel er Stange kommune i sin helhet en del av grønn sone. Det har i sommer vært kontinuerlige skader fra ulv. Sauebønder i Stange og Eidsvold opplever situasjonen som ekstrem. (Hamar Arbeiderblad 24. juni). De alvorlige problemene for småfenæringa begrenser seg dessverre ikke til Stange og Eidsvoll. Hvert år opplever mange kommuner i både Akershus og Hedmark, kommuner som ligger i grønn sone, store utfordringer knyttet til at Stortingets vedtak om at beitedyra har forrang i grønn sone. I fjor (2014) var for eksempel Folldal svært utsatt, det samme var området Sålekinna i Os og Tolga. I Eidsvoll anslår en at fram til midt i juli (2015) er det mellom 40 og 50 dokumenterte skader av ulv. Fra Tynset meldes det om store skader i Nord-Østerdal nå i juli.

Denne uholdbare situasjon gjelder ikke bare i Hedmark. Også i Oppland er det hvert år store skader i områder der beitedyr har forrang. I år har det ikke minst vært kommunene i midtdalen, eksempelvis Sør-Fron, som har opplevd store tap i områder der det etter rovdyrforliket ikke skal være rovdyr som representerer ett skadepotensialet. I avisas Gudbrandsdølen Dagningen (28.07.2015) uttaler leder av rovviltnemda i Oppland, Ivar Odnes, at det «aldri noensinne har vært mer ulv i Gudbrandsdalen»

 

Det er derfor ingen tvil om at Stortingets vedtak, med de forvaltningsgrep som en per i dag anvender, ikke blir implementert.

Det er snakk om ikke- målbare faktorer/lidelser for dyra og psykiske lidelser for eierne. Beitebrukerne selv kan fortelle om nærmet ufattelige scener. Et eksempel var en sau som vanligvis kom løpende når en var ute i skogen for å se om dyra, nå sto dyret fast i et kjerr fordi det hang fast i sine egne tarmer, etter å ha blitt skadet av ulv. «Jeg tar aldri med ungene til skogs etter dette», uttalte saueeieren. Det er en Høyesterettsdom på beiteretten i Norge.

I Stange, som altså ligger i grønn sone, var det for noen år tilbake nærmere 100 aktive brukere, som drev den mest økologiske og naturvennlige produksjon en kan tenke seg. Beitende dyr på fornybare ressurser, som representerer store verdier, og som holder et unikt kulturlandskap i hevd. «Norge er det einaste landet i Nord-Europa som enno har ein omfattende, tradisjonell bruk av utmarka i den boreale regionen (barskogsona). Dei nærliggjande områda i Sverige og Finland er mest fullstendig lagt ned når det gjeld beitebruk». (Professor Klaus Høiland, Universitet i Oslo, www.norskog.no,  27.02.2014). Vi i Hedmark og Akershus kan legge til områdene øst for Glomma under det samme resonnement. Og snart faller også «skansene» i grønn sone. I dag er det for eks. 14 aktive brukere igjen i Stange. Det er grunn til å understreke at bortfallet av beitedyr reduserer det biologiske mangfold, da flere 10 talls insekter og planter, sopp og mikroorganismer, som i dag er på rødlista, er avhengige av beitebruken.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at ikke denne negative utviklingen vil fortsette, dersom en ikke får en annen og mer offensiv forvaltning i grønn sone, dvs en forvaltning som gjør det mulig å se resultater på bakken som er i tråd med rovdyrforliket. Det er stor sannsynlighet for at trykket fra ulv mot de områder der beitedyra skal ha forrang (grønn sone) er vedvarende, fordi det stadig kommer «overskuddsulv», ulv som blir presset ut av flokkene i Sverige, og som er på søk etter revirområder vestover. Siden det i praksis ikke er beitedyr i rød sone, så trekker ulven raskt over i grønn sone fordi det er der «matfatet» nå finnes. Når det i rovviltforliket så klart og entydig slås fast at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder, og det er slik at det stadig blir påvist ulv i disse områdene, og ulven pr. definisjon representerer et skadepotensiale, så må forvaltningen av rovdyrforliket og ikke minst sonepolitikken endres og skjerpes, slik at det faktisk også i framtida blir mulig å ha beitedyr i grønn sone og utnytte verdifulle beiteressurser.

Så vidt vi forstår skal Stortinget i høst/vinter behandle ulvebestandsmålet i forbindelse med Rovdyrforliket. I denne sammenheng må en også presisere og forsterke forvaltningens handlingsrom i grønn sone, slik at forvaltningen av ulv faktisk står i forhold til Stortingets vedtak. (Det skal ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder.)

 

I denne uttalelsen har vi ikke tatt for oss det eventuelle handlingsrom som ligger i de internasjonale avtaler og forpliktelser Norge er en del av, slik som Bernkonvensjonen og Rio-konvensjonen, eller diskusjonen med Sverige om felles forvaltning. Vi inviterer altså ikke med denne uttalelsen til en overordnet og generell diskusjon om rovviltpolitikken som sådan. En slik diskusjon er selvsagt også svært viktig, men i vår sammenheng ønsker vi å sette fokus på forvaltningen i grønn sone. Vår ambisjon er å få en forvaltning av ulv som står i forhold til Stortingets vedtak, for deretter å kunne evaluere soner og rovdyrpolitikk på grunnlag av erfaringer en høster gjennom en bestemt og konsekvent forvaltning i tråd med forliket (Stortingets vedtak).

Etter vår oppfatning innebærer dette blant annet at det Stortinget må ha en grundig diskusjon om tiltak for at forvaltningen av rovdyrpolitikken skal leve opp til Stortingets intensjon. Dette vil innebære spørsmålet om at det i de prioriterte beiteområder skal være en stående fellingstillatelse uten forutgående søknad, at forvaltningen skal skje lokalt/kommunalt. Av andre tiltak for å få de facto en grønn sone vil være slik som bedre muligheter til å benytte helikopter ved uttak, bruk av opptrente ulvesporhunder ved fellingsforsøk, utarbeide og vedta felles kommunale beitebruksplaner osv.

Det er mange spørsmål som ikke er berørt i denne uttalelsen, og rovdyrpolitikken og forvaltningen av den står overfor mange dilemmaer og vanskelige utfordringer. Men i forbindelse med Stortingets forhandlinger i høst/vinter opplever vi det som svært avgjørende at forvaltningen i grønn sone følger Stortingets vedtak. Det er en livsviktig forutsetning for at verdifulle naturressurser kan høstes og at en legger forholdene til rette, slik at ei tradisjonell og verdifull næring også i framtida settes i stand til, på en bærekraftig måte, å produserer mat på fornybare ressurser!

Ordførerne i hedmark fylke fra Alvdal, Engerdal, Tynset, Tolga, Stor-Elvdal, Os, Ringsaker, Nord-Odal, Hamar, Løten (varaordfører), Rendalen (varaordfører) , Folldal (varaordfører) , Åsnes, Våler, Elverum, Stange

Ordførerne i Akershus fylke fra Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Nannestad

Ordførerne i Oppland fylke fra Gjøvik (varaordfører), Østre – Toten, Vestre- Toten, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Øyer (varaordfører).

Kontakt: Nils A. Røhne, Ordfører i Stange. Tlf. 91781757

 

grunn av ferieavvikling har nok ikke alle som vil slutte seg til dette initiativet hatt anledning til å svare, derfor vil flere komme til etter hvert. Men det er ingen tvil om at vi er i en situasjon der Stortinget har gjort et vedtak, og vedtaket ikke blir implementert i tråd med Stortingets vilje. Med en oppmerksomhet og med det engasjement som nå de områder som skal være uten rovdyr som representerer et skadepotensiale, så venter undertegnede spent på riksrevisorens gjennomgang av hvorvidt Regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Vi snakker i alle fall om et tresifret antall dyr som nå er tatt i områder der det etter Stortingets vedtak ikke skal være skadegjørere!!!

Nils A. Røhne

Read Full Post »

Older Posts »