Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘beredskap’

Utvikling av en mat- og jordbrukspolitisk plattform

Styret arbeider med å utvikle en mat- og jordbrukspolitisk plattform for videre politikkutvikling. Dette er et arbeid som berører alle medlemmene i hele organisasjonen og som det er viktig å få innspill til.

Norsk jordbruk anno 2015 – noen utviklingstrekk:

  • Norge har hatt en regjering siden høsten 2013 som har satt seg som mål å endre det landbruket som ulike tidligere regjeringer har bygd opp med bred støtte i Stortinget. Dagens regjering har begrenset eller liten støtte for de fleste av reformforslagene sine på Stortinget, med et svært viktig unntak; forliket om jordbruksavtalen fra 28. mai 2014. Venstre og KrF bidro til å sikre en betydelig omveltning av virkemiddelapparatet i jordbruksavtalen som kommer til å ha stor effekt over noen år.
  • Det norske jordbruksarealet går ned
  • Sysselsettingen i primærjordbruket går ned
  • Antall sjølstendige driftsenheter går ned
  • Leiejordsandelen går opp
  • Investeringene går totalt sett ned, men de som investerer, investerer stort og baserer videre drift på en stor personlig arbeidsinnsats, utenlandsk arbeidskraft og et ressursgrunnlag som ikke hører driftsenheten til
  • Planteproduksjonen går ned som en konsekvens av arealnedgangen
  • Husdyrproduksjonen med utgangspunkt i grovfôrressursene går ned, sjøl om mjølkeproduksjonen holder seg oppe
  • Husdyrproduksjoner som nytter kraftfôr som viktigste fôrmiddel har økt betydelig, sjøl om fjørfeproduksjonene sliter for tida
  • Importen av fôr til Norge har økt betydelig de siste årene
  • Det skjer en sentralisering av produksjonen

Hvordan skal en organisasjon som ønsker å øke produksjonen av norske jordbruksprodukter over hele landet og med utgangspunkt i norske ressurser, møte en slik utvikling?

Som utsending på landsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2015 inviteres du til å ta del i landsmøtedebatten og bidra til å klargjøre overordnede mål med norsk landbrukspolitikk, utvikle strategier for det videre arbeidet og gjerne konkretisere operative virkemidler som skal/vil bidra til å nå målene.

Hva meiner du f.eks. om:

  • Et hvert lands rett til å produsere mat
  • Hvordan maten blir produsert, altså ressursbruk (nasjonale – importerte), dyrevelferd/intensitet i produksjonen, økologisk jordbruk osv.
  • Bevaring av ressursgrunnlaget
  • Sammenhengen mellom matproduksjon og folkehelse
  • Utviklingen i Inntekt og levekår for bønder og bondefamilien
  • Tollvern
  • Samvirkebasert markedsregulering
  • Lausdriftskravet i mjølkeproduksjonen
  • Økt lokal foredling og verdiskaping tilbake til bygdene

Denne oppramsingen av temaer er sjølsagt ikke utfyllende. Ta utgangspunkt i disse og bring gjerne flere inn i debatten.

Når det gjelder virkemidler, hva meiner du f.eks. om bruken av investeringsvirkemidler eller strengere spredearealkrav eller å innføre et driftsvansketilskudd innrettet mot områder som har den sterkeste negative utviklingen innen jordbruket? Disse tre eksemplene er et tilfeldig utvalg av de mange økonomiske og juridiske virkemidler som nyttes i dag og som må inn i vurderingen av den framtidige virkemiddelutformingen.

Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker å høre din mening. Bidra i debatten slik at vi i fellesskap kan utvikle framtidas landbrukspolitikk!

Read Full Post »

Svar til Morten Ørsal Johansen

I Nationen 21.5. kaller Morten Ørsal Johansen Norsk Bonde- og Småbrukarlag uansvarlige som bryter jordbruksforhandlingene og anklager oss for å sette avtaleinstituttet på spill.

Etter hovedavtalen av 1950 forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av et samlet jordbruk.  I perioden fra 1986 til 1996, brøt et samlet jordbruk forhandlingene 6 ganger.  I perioden 2003 til 2009 brøt  Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlingene en gang.  Det som kjennetegner disse ulike periodene er graden av konfliktnivå.

I innlegget sitt skriver Johansen at «Høyre/Frp regjeringen legger opp til en enorm dreining av norsk landbrukspolitikk. Politikken skal endres fra ineffektivitet til effektivitet. Fra passivitet og stønad til aktivitet og produksjon». For det første er det mildt sagt drøyt at den landbrukspolitiske talsmannen fra et av regjeringspartiene betegner norske bønder som passive stønadsmottakere. Det passer svært dårlig inn i rollen som ombudsmann Ørsal Johansen har for innbyggerne i Oppland fylke, inkludert hardtarbeidende bønder og småbrukere. For det andre bekrefter utsagnet at jordbruksforhandlingene handler om langt mer enn inntektsmulighetene til selvstendig næringsdrivende bønder.

Det handler om hvordan maten skal produseres, hvilket ressursgrunnlag som skal ligge til grunn for produksjonen, og hvor i landet produksjonen skal foregå. Den «enorme dreiningen» i norsk landbrukspolitikk som Regjeringen legger opp til, er vi grunnleggende uenig i, og derfor brøt vi årets forhandlinger.

Vi har ikke registrert noe krav fra egne medlemmer eller fra jordbruket om å sementere Listhaug sin politikk. Som et resultat av oppgjøret i 2014 får enkeltbønder økt overføringene med over en million kroner, og det innenfor en budsjettramme som var 0.  Dette er langt fra en politikk for folk flest, og ingenting av dette er endret på i årets jordbruksavtale.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjør først og fremst en vurdering av både størrelse og innretning på både krav og tilbud i det enkelte år. Det er medlemmenes interesse på både kort og lang sikt som er avgjørende for det standpunktet som blir tatt. Det er også verdt å nevne at Ørsal Johansen representerer et parti som har foreslått å avvikle avtaleinstituttet langt oftere enn Norsk Bonde- og Småbrukarlag har brutt forhandlingene.

At Ørsal Johansen ønsker å bruke forhandlingsinstituttet som pressmiddel overfor jordbruket til å inngå avtaler som ikke gagner norsk matproduksjon, er derfor kanskje ikke spesielt overraskende. Det er likevel grunn til å minne om at det til sjuende og sist er Stortinget som er ansvarlig for den landbrukspolitikken som til enhver tid føres. Vår lojalitet ligger først og fremst hos jordbruket.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Vi har vært gjennom et år med uvanlig stor oppmerksomhet rundt mat- og landbrukspolitikk – og det er bra.

Innenfor norsk matproduksjon er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om produksjonen innen noen matvaregrupper de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har enkelte områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk. Og det er underdekning på flere viktige matvarer.

Landbrukspolitikken i Norge er bygd opp for å utjevne forskjeller mellom små og store bruk, ulike produksjoner og landsdeler. Fjorårets jordbruksforhandlinger var et drastisk langt steg på veien til å snu opp ned på dette. Det vil bety at nedleggingen av gårdsbruk skyter fart, og at mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Resultatet av dette er lavere matproduksjon og matsikkerhet, stikk i strid med regjeringens og Stortingets mål for norsk landbruk.

  • kt inntekt er et hovedtema i alle jordbruksforhandlinger. I Norsk Bonde- og Småbrukarlags krav vil vi særlig vektlegge å styrke økonomien på små- og mellomstore bruk over hele landet, styrke kornøkonomien og legge til rette for økt bruk av beiteressursene. Dette er prioriteringer som går motsatt vei av det regjeringen ønsker, nemlig billigst mulig mat.

Det er ikke et mål for Norsk Bonde- og Småbrukarlag at maten skal være dyr. Målet er en matproduksjon som vektlegger god dyrevelferd, sunn mat og langsiktig forvaltning av egne naturressurser tyngre enn målet om billigst mulig mat.

Vi er nødt til å støtte opp om de naturgitte konkurransefortrinnene norsk jordbruk har: lav smitterisiko, god dyrevelferd, trygg mat og et levende kulturlandskap. Det er dette som etter vår oppfatning gir jordbruket legitimitet.

Derfor handler ikke jordbruksforhandlingene bare om inntektsutvikling for norske bønder. Det handler om hvordan maten skal produseres og hvordan landet vårt skal se ut.

Årets forhandlinger blir en test på hvilken retning Stortinget ønsker at matproduksjonen skal ta.

 

Read Full Post »

I et internasjonalt perspektiv vil det vere svært viktig å styrke matproduksjon, sjølberging og beredskap i landet vårt. Stor økning i folketallet, naturkatastrofer og klimaendringer må føre til en god forvaltning og vedlikehold av våre naturgitte og menneskelige ressurser for å trygge matvareberedskapen. I tillegg må Norge bygge opp igjen matkornlager og fôrkornlager.

Prisene på verdensmarkedet varierer meir enn tidligere. Den langsiktige trenden er høgare priser. Høgare energiprisar fører til auka kostnader i produksjonen av matvarer. Det blir 70 – 80 millioner flere mennesker kvart år. Meir enn ein milliard menneske svelt. Samtidig som det er behov for meir mat og betre fordeling, blir 300 millioner dekar dyrka jord ødelagt kvart år. I tillegg blir ein stadig større del av areala brukt til å produsere energi.

Klimaendringane reduserer evna til å produsere mat i stadig aukande tempo i flere område i verda. FN fryktar fleire opprør på grunn av aukande matprisar. Eit aukande antall land i verda kjøper areal for matproduksjon i andre land, særlig i Afrika og Asia, såkalla «landgrabbing».

FNs klimarapport anslår at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka som følge av klimaendringane. Ifølge rapporten, som er basert på 12.000 vitenskapelige studiar, vil klimaendringane medføre mangel på ferskvann og matjord, og FN konkluderer med at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka. Veksten i verda sin matproduksjon vil være lågare enn tidligere berekna, samtidig som at etterspørselen vil gå kraftig opp. Særlig vil produksjonen av kveite, mais og ris i varme strøk bli ramma av klimaendringane. På grunn av flom kan fleire hundre millionar menneske bli nøydde til å flytte, særlig i øst- og sør- Asia.

Norge må ta eit større ansvar for eigen matproduksjon i åra framover. Vi har no den lågaste sjølforskyningsgraden siden 1970- tallet, og importerer over 60 prosent av maten vi et. Vi kan ikkje basere oss på å bli stadig mer avhengig av eit globalt matmarked som blir stadig meir uforutsigbart dersom vi ynskjer betre mattryggleik. Vi forventar at regjeringa tar disse utfordringane på alvor, og bidreg til ein bærekraftig matproduksjon i Norge. Dette inneber at vi må produsera meir mat sjølv, og at jordbruksareala i heile landet fortsatt skal haldast i drift. Jordbruksoppgjeret vil vise om regjeringa er villig til det.

Verdas matproduksjon går mot krise, slår klimapanelet fast. Det er problematisk også for Norge, fordi vi lever av importert mat. Det vil koste pengar å dempe klimaendringane si effekt på matproduksjonen, også i Norge. Det er første gong klimapanelet advarer så sterkt om utviklinga mot ei rein matvarekrise. Ved forrige hovedrapport, i 2007, så ikke panelet for seg ein så dramatisk matsituasjon.

«Verden er bare ei dårlig kornavling fra kaos», seier ein av vår tids fremste miljøforkjempere, Lester R. Brown. På mange måtar er verdas matproduksjon sårbar:

 Verdas folketal aukar med meir enn 200 000 innbyggarar kvar dag.

 Verdas kornlager utgjer nå berre nokre få vekers forbruk.

 Matjordarealet aukar ikke lenger. Sjølv om noe jord blir dyrka, blir like mykje matjord asfaltert, bygd ned, ødelagt av erosjon eller tatt ut av produksjon. Derfor blir det stadig mindre matjord per innbyggar.

 Mange mat- og fôrplanter har nådd eller er nær sine biologiske tak. Kveiteavlingene i Frankrike og Egypt synes å stoppe på vel 700 kilo per dekar, risavlingane i Japan og Kina på 500 kilo og soyaavlingane i Brasil på 250 kilo.

 Vassmangel og varmebølger som følge av global oppvarming på grunn av klimaendringar gjør at matproduksjonen fell i store område.

 En matproduksjon basert på monokulturer og store einingar er ekstra utsatt for plante- og dyresykdomar.

 Erfaringer fra finans- og matkrisa i 2007-08 viser at matprisane nærmest kan eksplodere når etterspørselen blir større enn tilbudet. På noen få månader vart prisane på basismatvarer meir enn dubbla.

Stadig fleire land tek denne situasjonen inn over seg, nokre med å sikre innanlandsk matproduksjon, men også diverre mange med den, oftest billigere løysinga med kjøp av matjord i andre land. Mat er blitt den nye olja, og matjord er blitt det nye gullet. Meir og meir har landbruk og matproduksjon blitt et tema som ikke avgrensa til det eine fagdepartementet, men eit politisk hovedspørsmål der beslutningar må tas i miljø-, helse-, energi- og utenriksdepartement og i samla statsleing. Vår næring og vårt arbeid som matprodusentar er avgjerande for heile samfunnet.

Read Full Post »

I et intervju i Nationen 19. juni i nettutgaven sier Statsminister Erna Solberg (H) at det ikke er et selvstendig mål å øke matproduksjonen på norske ressurser, men at hovedsaken er å øke produksjonen. Produksjonsøkningen skal skje ved å stimulere de største bruka. – Resultatet blir lavere selvforsyning, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 – Dette viser at regjeringen ikke ønsker økt selvforsyning. Denne politikken vil føre til at produksjonen sentraliseres, arealer vil gå ut av drift og selvforsyningen vil gå ned, sier Furuberg.

– Dette vil føre til dårligere beredskap. Hvorfor vil Høyre svekke beredskapen? spør Furuberg.

I intervjuet sier Solberg at det er de mellomstore og store produsentene som må stimuleres dersom vi skal øke matproduksjonen, fordi det er disse som har rom for å øke produksjonen.

– Geografien i Norge legger begrensninger for hvor store gårdsbrukene kan bli. Dersom de små produsentene gir opp drifta, vil mye arealer bli liggende ubrukte, og matproduksjonen vil gå ned. Om en virkelig vil øke matproduksjonen i Norge, bør politikken utformes slik at så mange bønder som mulig ønsker å fortsette drifta, fortsetter Furuberg.

På spørsmål om hvilke ressurser som skal ligge til grunn for produksjonen, sier Solberg at det ikke er et selvstendig mål at alt skal være basert på norske ressurser og at det viktigste er at det skjer et løft i produksjonen.

– I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Dette ble trukket fram av flere av Høyres stortingsrepresentanter under debatten om jordbruksoppgjøret 17. juni, blant annet av saksordfører Ingunn Foss.

De siste årene har både jordbruksarealet, produktiviteten på arealene og selvforsyningsgraden gått ned. Likevel har produksjonen økt.

– Matproduksjonen i Norge har økt, men den har økt på grunnlag av importerte fôrressurser. Dette viser at vi er i ferd med å utvikle en matproduksjon som er løsrevet fra våre egne arealer, og denne utviklingen har ingenting med matvareberedskap å gjøre. Tvert imot gjør den oss mer sårbare, avslutter Furuberg.

 

 

Read Full Post »

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Regjeringen har som mål å øke norsk matproduksjon, legge til rette for høyest mulig selvforsyning, og samtidig skille landbruk fra distriktspolitikk, og legge til rette for større enheter i landbruket.

Representanter fra regjeringen har selv pekt på at utviklingen i norsk jordbruk på mange områder går i feil retning. Det blir stadig færre bønder, jordbruksarealet synker og selvforsyningsgraden er på sitt laveste nivå siden 1970- tallet. Endringene regjeringen legger opp til, vil forsterke denne utviklingen.

Virkemidlene i jordbrukspolitikken er i stor grad utformet for å sikre et jordbruk over hele landet og for å kompensere for skalaulemper. Mens det i noen områder av landet ligger til rette for større driftsenheter, er andre områder uegnet for dette.

Særlig gjør dette seg gjeldende i Nord- Norge, på Vestlandet, i Telemark og i Agder- fylkene. Utviklingen i disse områdene ble i Stortingsmelding 9 beskrevet som «særlig bekymringsfull» med hensyn på aktive bruk og jordbruksareal i drift.

Svaret på disse utfordringene er ikke å fjerne struktur og geografisk differensiering i virkemidlene, slik regjeringen tar til orde for i regjeringsplattformen. Med tanke på at utviklingen i disse områdene er «særlig bekymringsfull», burde det heller tale for at denne typen virkemidler blir forsterket.

Sylvi Listhaug har uttalt at hun ønsker en politikk til gode for dem som driver profesjonelt heltidsjordbruk. Det er for oss litt uklart hvem disse er. Om definisjonen går på driftsomfang vil svært mange bønder falle utenfor. Over halvparten av melkeprodusentene har færre enn 20 kyr, og over halvparten av sauebøndene har færre enn 50 vinterfôra sauer. Til sammen driver disse produsentene over 12.000 gårdsbruk i Norge.

Om en definerer «profesjonell heltidsbonde» ut fra hvor stor andel av inntekta som hentes fra gårdsdrifta, faller enda flere utenfor: I 2011 hentet knapt 13 prosent av bøndene mer enn 90 prosent av sin inntekt fra jordbruket.

Selv om utviklingen i jordbruket har gått mot færre og større bruk i mange år, blir fortsatt svært mye av maten produsert på mindre bruk og på arealer som gjør det vanskelig å ta i bruk stort og rasjonelt utstyr. 10 prosent av kornarealet og 30 prosent av engarealet ligger på skifter som er mindre enn 10 daa. 1,7 millioner dekar jordbruksareal ligger altså på skifter som er mindre enn 10 daa.

Skal regjeringen lykkes med sine mål om økt matproduksjon, høyest mulig selvforsyning og landbruk over hele landet, må den sikre at også disse arealene drives videre, og at også de mindre produsentene ser seg tjent med å fortsette i næringa. Det må regjeringen vise at den er villig til i jordbruksforhandlingene til våren.

 

Read Full Post »

Jeg har ikke oppfordret Norsk Bonde- og Småbrukarlag til å boikotte Olav Thon, slik overskrifter skriver. En slik påstand trekker mine uttalelser i lengste laget. Jeg hegner om vårt demokrati! Imidlertid står min reaksjon på Olav Thons støtte til FrP fast, og jeg appellerer sterkt til Olav Thon om å ivareta norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Den norske landbruksproduksjonen må økes for å trygge matforsyningen i en verden med befolkningsvekst og sårbarhet for klimaendringer. Særlig blant FrP’s stortingskandidater, men også i Høyre, er et flertall for heller i større grad å prioritere import av matvarer fra utlandet. Dette viser en undersøkelse utført av Respons Analyse. Et flertall av FrP’s og Høyres stortingskandidater vil bygge ned landets beredskap. Redusert matproduksjon på norske ressurser over hele landet, er negativt for mattrygghet, kulturlandskap og arbeidsplasser. Turstier gror igjen. Olav Thon: I befolkningsvekstens og klimaendringens tid er mat og miljø det viktigste valget!

 

 

Read Full Post »

Older Posts »