Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Bønder’

Norsk økonomi og næringsliv står framfor store utfordringer. Den store altoverskyggende utfordringen for nasjonen Norge er utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser som kan sikre det velferdsnivået som vi har utviklet i løpet av de siste 50 årene.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag frykter at regjeringens næringsnøytrale holdning til bioøkonomien kan ramme vår fremtidige evne til å finansiere velferdsstaten. «Alle» snakker om nødvendigheten av det «grønne skiftet» for framtidig energiproduksjon og reduserte utslipp av klimagasser. Vi vet at fremtidens verdiskaping må ta utgangspunkt i fotosyntesen til lands og til havs. Et samlet norsk forskermiljø peker på landbruk som en av de viktigste bransjene for verdiskaping i bioøkonomien. Regjeringen må legge til rette for økt lønnsomhet, økte investeringer, innovasjon og konkurransekraft i landbruket.

Mens resten av vesten bruker sine fremste forskere og felles ressurser i å utvikle en teknologidrevet bioindustri, forsterker Regjeringen Solberg en utdatert og gammeldags mat- og jordbrukspolitikk.

Heller ikke i statsbudsjettet for 2016, som ble lagt fram i går, er det mulig å finne noe mer om hva regjeringen egentlig mener med bioøkonomi og omlegging til en grønn økonomi.

I budsjettet til Landbruks- og matdepartementet er det foreslått økte bevilgninger til bl.a. arbeidet mot antibiotikaresistens i norsk husdyrhold/norske jordbruksprodukter og klimatiltak i skog. Dette er tiltak som vi støtter.

Når det gjelder arbeidet mot antibiotikaresistens mener vi at det første LMD må gjøre er å erkjenne at narasin faktisk er et antibiotikum ifølge patentlovgivningen i USA, altså dermed et legemiddel som etter norsk lov er forbudt å bruke i fôr til dyr. Det vil også være svært viktig at staten tar en større del av kostnadene med å bekjempe MRSA i norske svinebesetninger. MRSA er en utfordring for folkehelsen og det kan ikke være et privat ansvar for norske svineprodusenter å bære det meste av kostandene med å bekjempe disse bakteriene.

Regjeringen foreslår å endre beskatningen av gevinster ved salg landbrukseiendommer. Det er positivt at evinstbeskatningen ikke lenger skal inngå i personinntekten, men kun skal beskattes som alminnelig inntekt. Det er imidlertid svært uheldig at fritaket for gevinstbeskatning ved salg innen familien foreslås fjernet. Dette vil gjøre det langt dyrere for en rekke unge bønder å overta familiegarden. De aller fleste eiendommer omsettes innen familien, noe bl.a. odelsloven bidrar til. Vi registrerer for øvrig at det er sammenheng i forslagene fra høyrepartiene ved på den ene siden å foreslå og fjerne priskontrollen, noe som gir økte priser på landbrukseiendommer og økt skattegrunnlag, og forslaget om en skattereduksjon ved salg på det frie markedet som skal bidra til økt salg. Den viktigste effekten av disse forslagene, sett under ett, er økte kostnader for aktive bønder og deres etterfølgere. Dette vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag gå sterkt imot.

Bevilgningen til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltforvaltningen er økt med 3 mill. kroner. Denne økningen er øremerket omlegging fra sau til bl.a. mjølkeproduksjon i rovdyrutsatte områder. I seg sjøl er dette kun en kosmetisk endring. Det hadde vært langt bedre om disse midlene hadde vært brukt på å etterleve rovviltforliket slik at rovviltbestandene i svært mange beiteprioriterte områder hadde vært holdt under kontroll.

Reklamer

Read Full Post »

Vil bygge en klimaløsning nedenfra

«Brems norsk klimautvinning, og la oss skape 100 000 nye klimajobber». Det er budskapet fra fagbevegelse, kirke og miljøbevegelse fredag 13. mars. De samles for å bygge klimaløsninger nedenfra på Folkets hus i Oslo, gjennom konferansen «Broen til framtiden».

Over fem hundre deltagere har allerede meldt seg på «Broen til framtiden»-konferansen , og nesten 10 000 har skrevet under på kravet om å bremse oljeutvinning og bygge nye klimajobber.  Målet med konferansen er å skape nye allianser i dette viktige klimaåret 2015, både fram mot kommunevalget og det store klimatoppmøtet i Paris

  • Vi er på vei til å sprenge naturens tålegrenser og karbonbudsjettet, og vi vet at vi må vise vei for utviklingslandene. Men allikevel er norsk klimapolitikk uklar. Vi vet ikke engang hva norske klimamål skal være. Broen til framtiden vil ha en tydelig norsk omstilling til lavutslippssamfunnet.  Vi kan ikke vente på EU, sier Kjersti Barsok, første nestleder i Norsk tjenestemannslag.

Broen til framtiden vil overlevere underskriftene til Høyres Nikolai Astrup, som deltar på konferansen sammen med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg og Gahr Støre beroliget nettopp oljeindustrien på årskonferansen til norsk olje og gass. Broen til framtiden vil berolige mennesker som vil ha langsiktighet og trygghet for jorda vår med at det fins andre måter å bygge landet på. Både Nikolai Astrup og Jonas Gahr Støre vil derfor bli utfordret på hvordan vi får til en planlagt omstilling vekk fra norsk olje og gass, der vi skaper nye arbeidsplasser som får norske utslipp ned, ikke opp.

Men Broen til framtiden er ikke først og fremst en arena for politikere.

– Konferansen vil bli en ladestasjon for folkelig energi, sier Andreas Ytterstad – nestleder i Concerned Scientists Norway, og forfatter av boken 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå – For en klimaløsning nedenfra.

– Ved å gjøre de eksisterende arbeidsplassene grønnere, og ved å omstille oss til de nye klimajobbene vi krever sammen, bygger vi stein på stein av broen til framtiden. En bro mellom Norge som oljenasjon til et land som går over til fornybar energi, sier Andreas Ytterstad.

Blant de mange innlederne fra fagbevegelsen finner vi leder av International Trade Union Confederation, Sharan Burrows, som vil fortelle om hvordan fagbevegelsen internasjonalt er del av en storstilt folkelig mobilisering fram mot klimatoppmøtet i Paris senere i år.

-Vitenskapen er krystallklar: Det haster med ambisiøse handlinger for å unngå en temperaturstigning på fire grader eller mer dette århundret. Med kamp har vi en mulighet til å begrense oppvarmingen til to grader, men vi ser allerede at det vinduet er i ferd med å lukkes.

Broen til framtiden er også en bro mellom Nord og Sør, for klimarettferdighet. Dette temaet er særlig viktig for biskop Ingeborg Midttømme, som også innleder på Broen til framtiden.

  • Hele skaperverket er avhengig av at vi tar vårt forvalteransvar på alvor. Som kirke er vi kalt til å arbeide med rettferdighet og menneskerettigheter i et globalt så vel som lokalt perspektiv. Salomos ordspråk kan være til inspirasjon også i vår tid: «Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap.» (14,23) Det handler om vår felles framtid, og framtiden er nå!

Se fullt program på http://broentilframtiden.com/broen-til-framtiden-2015/

Her er den imponerende listen over andre innledere på Broen til framtiden:

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, Trine Lise Sundnes, leder Handel og Kontor og førstesekretær LO, Kikki Kleiven, klimaforsker Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, Steinar Holden, leder av Holden-utvalget og økonomiprofessor ved UiO, Johnny Håvik, leder Industri Energi Ungdom, Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom, Gaute Wahl, tidligere leder av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Jørgen Kaurin, Fellesforbundet, Torbjørn Johannson, konserndirektør engros og miljø Norgesgruppen/ASKO, Terje Kollbotn, leder Rødt Odda, Bård Harstad, professor ved Økonomisk institutt, UiO, Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, Alfred Bjørlo, ordfører i Eid kommune for Venstre, Camilla Skjerve-Nielssen, bydelsplanlegger bydel Sagene og grunnlegger og styremedlem av miljøgruppa Omstilling Sagene, Edel Merete Gervin, Bragernes menighet, Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Daniel Suhonen, tenketanken Katalys og Hans Henrik Samuelsen, Danske Plan2b, Kumi Naidoo, generalsekretær i Greenpeace International

Konferansen avsluttes av Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Etter konferansen er alle velkomne til  Kulturhuset på Youngstorget for mat og konsert med kritikerroste Bendik (Silje Halstensen), som nylig slapp albumet «No går det over».

Presseansvarlig for Broen til framtiden er

Andreas Ytterstad, 90663316

Read Full Post »

I et internasjonalt perspektiv vil det vere svært viktig å styrke matproduksjon, sjølberging og beredskap i landet vårt. Stor økning i folketallet, naturkatastrofer og klimaendringer må føre til en god forvaltning og vedlikehold av våre naturgitte og menneskelige ressurser for å trygge matvareberedskapen. I tillegg må Norge bygge opp igjen matkornlager og fôrkornlager.

Prisene på verdensmarkedet varierer meir enn tidligere. Den langsiktige trenden er høgare priser. Høgare energiprisar fører til auka kostnader i produksjonen av matvarer. Det blir 70 – 80 millioner flere mennesker kvart år. Meir enn ein milliard menneske svelt. Samtidig som det er behov for meir mat og betre fordeling, blir 300 millioner dekar dyrka jord ødelagt kvart år. I tillegg blir ein stadig større del av areala brukt til å produsere energi.

Klimaendringane reduserer evna til å produsere mat i stadig aukande tempo i flere område i verda. FN fryktar fleire opprør på grunn av aukande matprisar. Eit aukande antall land i verda kjøper areal for matproduksjon i andre land, særlig i Afrika og Asia, såkalla «landgrabbing».

FNs klimarapport anslår at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka som følge av klimaendringane. Ifølge rapporten, som er basert på 12.000 vitenskapelige studiar, vil klimaendringane medføre mangel på ferskvann og matjord, og FN konkluderer med at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka. Veksten i verda sin matproduksjon vil være lågare enn tidligere berekna, samtidig som at etterspørselen vil gå kraftig opp. Særlig vil produksjonen av kveite, mais og ris i varme strøk bli ramma av klimaendringane. På grunn av flom kan fleire hundre millionar menneske bli nøydde til å flytte, særlig i øst- og sør- Asia.

Norge må ta eit større ansvar for eigen matproduksjon i åra framover. Vi har no den lågaste sjølforskyningsgraden siden 1970- tallet, og importerer over 60 prosent av maten vi et. Vi kan ikkje basere oss på å bli stadig mer avhengig av eit globalt matmarked som blir stadig meir uforutsigbart dersom vi ynskjer betre mattryggleik. Vi forventar at regjeringa tar disse utfordringane på alvor, og bidreg til ein bærekraftig matproduksjon i Norge. Dette inneber at vi må produsera meir mat sjølv, og at jordbruksareala i heile landet fortsatt skal haldast i drift. Jordbruksoppgjeret vil vise om regjeringa er villig til det.

Verdas matproduksjon går mot krise, slår klimapanelet fast. Det er problematisk også for Norge, fordi vi lever av importert mat. Det vil koste pengar å dempe klimaendringane si effekt på matproduksjonen, også i Norge. Det er første gong klimapanelet advarer så sterkt om utviklinga mot ei rein matvarekrise. Ved forrige hovedrapport, i 2007, så ikke panelet for seg ein så dramatisk matsituasjon.

«Verden er bare ei dårlig kornavling fra kaos», seier ein av vår tids fremste miljøforkjempere, Lester R. Brown. På mange måtar er verdas matproduksjon sårbar:

 Verdas folketal aukar med meir enn 200 000 innbyggarar kvar dag.

 Verdas kornlager utgjer nå berre nokre få vekers forbruk.

 Matjordarealet aukar ikke lenger. Sjølv om noe jord blir dyrka, blir like mykje matjord asfaltert, bygd ned, ødelagt av erosjon eller tatt ut av produksjon. Derfor blir det stadig mindre matjord per innbyggar.

 Mange mat- og fôrplanter har nådd eller er nær sine biologiske tak. Kveiteavlingene i Frankrike og Egypt synes å stoppe på vel 700 kilo per dekar, risavlingane i Japan og Kina på 500 kilo og soyaavlingane i Brasil på 250 kilo.

 Vassmangel og varmebølger som følge av global oppvarming på grunn av klimaendringar gjør at matproduksjonen fell i store område.

 En matproduksjon basert på monokulturer og store einingar er ekstra utsatt for plante- og dyresykdomar.

 Erfaringer fra finans- og matkrisa i 2007-08 viser at matprisane nærmest kan eksplodere når etterspørselen blir større enn tilbudet. På noen få månader vart prisane på basismatvarer meir enn dubbla.

Stadig fleire land tek denne situasjonen inn over seg, nokre med å sikre innanlandsk matproduksjon, men også diverre mange med den, oftest billigere løysinga med kjøp av matjord i andre land. Mat er blitt den nye olja, og matjord er blitt det nye gullet. Meir og meir har landbruk og matproduksjon blitt et tema som ikke avgrensa til det eine fagdepartementet, men eit politisk hovedspørsmål der beslutningar må tas i miljø-, helse-, energi- og utenriksdepartement og i samla statsleing. Vår næring og vårt arbeid som matprodusentar er avgjerande for heile samfunnet.

Read Full Post »

Per-Anton Nesjan, ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag:

Fjern melkebørsen!

Melkebørsen (privat og statlig omsetning av melkekvoter) er en rå metode for å sentralisere melkeproduksjonen i Norge til stadig færre og større melkebruk, uten krav om at eget grovforareal skal stå i forhold til kvotestørrelsen.

For myndighetene går ikke bruksoppbyggingen og bruksavviklingen fort nok. Derfor er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på produksjonsregionene for kumelkkvoter. «Dagens produksjonsregioner for kumelk er hvert fylke, bortsett fra Oslo og Akershus, som er en region. Produksjonsregionene begrenser den geografiske forskyvingen av melkeproduksjonen, og bidrar gjennom det til målet om landbruk over hele landet. I dag er det etterspørselsunderskudd etter kvoter i noen regioner og etterspørselsoverskudd i andre, noe som gir ulike utviklingsmuligheter for melkeprodusenter avhengig av hvilken region de tilhører. Endring i produksjonsregionene må gjøres etter avveining mellom hensynet til en kostnadseffektiv matproduksjon, hensynet til målet om landbruk i hele landet og hensynet til utviklingsmulighetene for produsenter i alle regioner», står det i mandatet.

Med utviklingsmuligheter for produsentene må vi anta at dette betyr at flere skal få vokse. Det vanlige i Nordland er at «utvikling» av et slikt bruk betyr at 2 – 3 andre skal legges ned som selvstendige bruk. Både dette mandatet og utvidelsen av produksjonstaket til 900 000 liter pr bruk etterlater ingen tvil om at det er en forsterkning av sentraliseringen av melkeproduksjonen som er statens målsetting.

Å fjerne melkebørsen, hverken den private omsetningen av melkekvoter eller både den private og statlige, er nevnt i mandatet. Dette burde vært et klart alternativ fordi denne omsetningen ikke har vært gunstig for å kunne ha melkeproduksjon over hele landet. Det blir lengre og lengre mellom produksjonsmiljøene og det er flere områder som får problemer med å produsere melk til eget nærområde. «Utviklingen» av nye bruk holder ikke tritt med nedleggingen av bruk. Det er lite trolig at dette forholdet vil bli endret om man lager større produksjonsregioner eller for så vidt om man lager en region for hele landet, snarere tvert imot.

En enda sterkere sentralisering av melkeproduksjonen er ikke svaret på utfordringene vi står overfor. Dette vil føre til en produksjon enda mer basert på innkjøpte driftsmidler, enda mindre samsvar mellom produksjonsstørrelse og eget grovforgrunnlag, svekkelse av det faglige og sosiale miljøet i næringa og enda flere bygder under avvikling. Svaret er å være villig til å forbedre økonomien på alle melkebruk, ved på den ene siden å betale det det koster å produsere melka og å bruke tilskuddene til å jamne ut forskjellene mellom bruksstørrelser, distrikter og produksjonsforhold. Da vil det være et godt bidrag å fjerne melkebørsen istedenfor å gi gass til en unødvendig og uønsket sentralisering av melkeproduksjonen i Norge. På lenger sikt bør kvotestørrelse og eget grovforgrunnlag komme mer i samsvar med hverandre.

Read Full Post »

Fjern dyr med antibiotikaresistente bakterier fra norsk husdyrhold

– Om vi skal kunne bekjempe problemet med antibiotikaresistens, er det avgjørende at det settes inn tiltak for å fjerne dyremateriale som er bærere av slike bakterier fra norsk dyrehold, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Den senere tiden har det vært stor oppmerksomhet rundt antibiotikaresistente bakterier i norsk husdyrhold, etter at det ble oppdaget antibiotikaresistente gule stafylokokker, også kalt MRSA i noen norske svinebesetninger, og det ble kjent at norsk kylling inneholder bakterier med egenskaper som gjør dem resistente mot antibiotika (ESBL). I 2012 ble ESBL-positive E. coli påvist i 32,2 % av undersøkte forbrukerpakninger med kyllingfilet.
– Resistens mot antibiotika er i første rekke et folkehelseproblem, og det anslås at om lag 25.000 mennesker dør årlig i Europa som følge av resistens. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det er myndighetenes oppgave å sikre at mat produsert i Norge ikke inneholder bakterier som er resistente mot antibiotika, sier Merete Furuberg.
ESBL i norsk slaktekylling har mest sannsynlig kommet i fjørfepopulasjonen ved import av avlsdyr. Rundt 90 prosent av all kylling som omsettes i det norske markedet i dag stammer fra det internasjonale selskapet Aviagen. Det foregår i dag ikke norsk avlsarbeid på slaktekylling og verpehøns.
– Om dette problemet skal kunne bekjempes, må myndighetene sikre at slikt dyremateriale ikke brukes i norsk husdyrhold. Det er avgjørende at produsenter som er rammet ikke blir økonomisk skadelidende ved sanering, fortsetter Furuberg.

– Inntil den norske husdyrpopulasjonen er erklært fri for disse bakteriene, er det svært viktig at forbrukerne får god informasjon om risikoen knyttet til å spise disse produktene og hvordan produktene skal håndteres for å minimere risikoen for å bli smittet av antibiotikaresistente bakterier, avslutter Furuberg.

Read Full Post »

KrF og V oppnådde lite: Strukturendringene som regjeringen foreslo, ligger hovedsakelig fast. Og inntektsgapet øker 

 Regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti har i kveld nådd en enighet om årets jordbruksforhandlinger. Avtalen innebærer at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud på 250 millioner kroner ikke blir gjennomført, men at strukturendringene som regjeringen foreslo, hovedsakelig ligger fast.

 Strukturprofilen fra statens tilbud ligger i stor grad fast, mens de 250 millionene som Venstre og Krf har forhandlet fram, blant annet benyttes til å styrke melkeproduksjonen, kornproduksjonen og de minste sauebruka.

 -Med tanke på de dramatiske endringsforslagene som regjeringen la opp til i sitt tilbud, er ikke den økonomiske rammen det viktigste i årets forhandlinger. Det er positivt at enigheten mellom regjeringen og Venstre og Krf medfører at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud ikke blir gjennomført, at avløserordningen styrkes og at tidligpensjonsordningen videreføres. Retningen for oppgjøret er imidlertid den samme, og regjeringens frislipp har fått støtte. Dette er ikke en avtale som vil føre til økt matproduksjon på norske arealressurser, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

I partiprogrammet til Krf står det følgende om inntektsutviklingen i jordbruket:

 «(Krf vil) sikre bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper».

Pål Farstad i Venstre uttalte 7. mai til avisen Nationen at «Vi ønskjer at jordbruksoppgjeret skal gi ei inntektsutvikling på nivå med den som blei forhandla fram i fjor».

 -Etter vår oppfatning er ikke den avtalen Venstre og Krf har kommet fram til med regjeringen i samsvar med de målsettingene som Venstre og Krf selv har uttalt at de har for norsk landbruk. Dersom en skulle ha nådd kronemessig lik inntektsutvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, måtte jordbruket minst ha fått en økning på 320 millioner kroner, i motsetning til de 250 millionene som regjeringen og Venstre og Krf har kommet fram til i dag. Denne avtalen vil ikke bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, snarere tvert imot,  avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »

   Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil styrke familiejordbruket og legge til rette for en bærekraftig matproduksjon på norske ressurser over hele landet. En slik satsing vil ivareta matjorda, matvareberedskapen, kulturlandskapet og bosettingen.

Signalene fra regjeringen når det gjelder jordbruket har skapt stor usikkerhet i næringa, og det er høyst usikkert hvilken jordbrukspolitikk det er flertall for på Stortinget. En samlet næringskomite uttrykte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst at lønnsomheten i jordbruket må bedres og at man i landbrukspolitikken skal ha fokus på økt produksjon og økt selvforsyning. Det blir opp til regjeringen å vise at den er villig til å bruke virkemidler for å oppnå disse målene.

 Norsk jordbruk er en del av en komplett verdikjede som står for stor verdiskaping og som sysselsetter nær 90.000 mennesker landet rundt. Denne verdikjeden er avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser i årene framover. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er avgjørende at landbrukspolitikken utformes på en slik måte at hele verdikjeden kommer styrket ut.

 Innenfor jordbruket er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om jordbruksproduksjonen de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk og jordbruksareal i drift.

Særlig gjør dette seg gjeldende i Nord- Norge, på Vestlandet, i Telemark og i Agder- fylkene. Utviklingen i disse områdene ble i Stortingsmelding 9 beskrevet som «særlig bekymringsfull» med hensyn til antall bruk og jordbruksareal. Dersom utviklingen i disse områdene skal snus, er ikke svaret å fjerne struktur og geografisk differensiering i virkemidlene, slik regjeringen tar til orde for i regjeringsplattformen.

 Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor sterkt advare mot regjeringens forslag om å fristille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken, flate ut struktur- og distriktsprofilen i virkemidlene, og heve kvote- og konsesjonsbegrensingene. Videre mener fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at jordbruksforhandlingene til våren må resultere i følgende:

–              Kompensasjon for økte kostnader

–              Bøndene må sikres samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper

–              Avstanden i inntekt mellom bønder og andre grupper må reduseres

Dette er avgjørende for å skape optimisme i næringa, og for å nå regjeringens mål om økt matproduksjon, høyest mulig selvforsyning og økt rekruttering til landbruket.

Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

Older Posts »