Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘CO2’

Vil bygge en klimaløsning nedenfra

«Brems norsk klimautvinning, og la oss skape 100 000 nye klimajobber». Det er budskapet fra fagbevegelse, kirke og miljøbevegelse fredag 13. mars. De samles for å bygge klimaløsninger nedenfra på Folkets hus i Oslo, gjennom konferansen «Broen til framtiden».

Over fem hundre deltagere har allerede meldt seg på «Broen til framtiden»-konferansen , og nesten 10 000 har skrevet under på kravet om å bremse oljeutvinning og bygge nye klimajobber.  Målet med konferansen er å skape nye allianser i dette viktige klimaåret 2015, både fram mot kommunevalget og det store klimatoppmøtet i Paris

  • Vi er på vei til å sprenge naturens tålegrenser og karbonbudsjettet, og vi vet at vi må vise vei for utviklingslandene. Men allikevel er norsk klimapolitikk uklar. Vi vet ikke engang hva norske klimamål skal være. Broen til framtiden vil ha en tydelig norsk omstilling til lavutslippssamfunnet.  Vi kan ikke vente på EU, sier Kjersti Barsok, første nestleder i Norsk tjenestemannslag.

Broen til framtiden vil overlevere underskriftene til Høyres Nikolai Astrup, som deltar på konferansen sammen med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg og Gahr Støre beroliget nettopp oljeindustrien på årskonferansen til norsk olje og gass. Broen til framtiden vil berolige mennesker som vil ha langsiktighet og trygghet for jorda vår med at det fins andre måter å bygge landet på. Både Nikolai Astrup og Jonas Gahr Støre vil derfor bli utfordret på hvordan vi får til en planlagt omstilling vekk fra norsk olje og gass, der vi skaper nye arbeidsplasser som får norske utslipp ned, ikke opp.

Men Broen til framtiden er ikke først og fremst en arena for politikere.

– Konferansen vil bli en ladestasjon for folkelig energi, sier Andreas Ytterstad – nestleder i Concerned Scientists Norway, og forfatter av boken 100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå – For en klimaløsning nedenfra.

– Ved å gjøre de eksisterende arbeidsplassene grønnere, og ved å omstille oss til de nye klimajobbene vi krever sammen, bygger vi stein på stein av broen til framtiden. En bro mellom Norge som oljenasjon til et land som går over til fornybar energi, sier Andreas Ytterstad.

Blant de mange innlederne fra fagbevegelsen finner vi leder av International Trade Union Confederation, Sharan Burrows, som vil fortelle om hvordan fagbevegelsen internasjonalt er del av en storstilt folkelig mobilisering fram mot klimatoppmøtet i Paris senere i år.

-Vitenskapen er krystallklar: Det haster med ambisiøse handlinger for å unngå en temperaturstigning på fire grader eller mer dette århundret. Med kamp har vi en mulighet til å begrense oppvarmingen til to grader, men vi ser allerede at det vinduet er i ferd med å lukkes.

Broen til framtiden er også en bro mellom Nord og Sør, for klimarettferdighet. Dette temaet er særlig viktig for biskop Ingeborg Midttømme, som også innleder på Broen til framtiden.

  • Hele skaperverket er avhengig av at vi tar vårt forvalteransvar på alvor. Som kirke er vi kalt til å arbeide med rettferdighet og menneskerettigheter i et globalt så vel som lokalt perspektiv. Salomos ordspråk kan være til inspirasjon også i vår tid: «Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap.» (14,23) Det handler om vår felles framtid, og framtiden er nå!

Se fullt program på http://broentilframtiden.com/broen-til-framtiden-2015/

Her er den imponerende listen over andre innledere på Broen til framtiden:

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, Trine Lise Sundnes, leder Handel og Kontor og førstesekretær LO, Kikki Kleiven, klimaforsker Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea, Steinar Holden, leder av Holden-utvalget og økonomiprofessor ved UiO, Johnny Håvik, leder Industri Energi Ungdom, Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom, Gaute Wahl, tidligere leder av Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Jørgen Kaurin, Fellesforbundet, Torbjørn Johannson, konserndirektør engros og miljø Norgesgruppen/ASKO, Terje Kollbotn, leder Rødt Odda, Bård Harstad, professor ved Økonomisk institutt, UiO, Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, Alfred Bjørlo, ordfører i Eid kommune for Venstre, Camilla Skjerve-Nielssen, bydelsplanlegger bydel Sagene og grunnlegger og styremedlem av miljøgruppa Omstilling Sagene, Edel Merete Gervin, Bragernes menighet, Ann Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Daniel Suhonen, tenketanken Katalys og Hans Henrik Samuelsen, Danske Plan2b, Kumi Naidoo, generalsekretær i Greenpeace International

Konferansen avsluttes av Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Etter konferansen er alle velkomne til  Kulturhuset på Youngstorget for mat og konsert med kritikerroste Bendik (Silje Halstensen), som nylig slapp albumet «No går det over».

Presseansvarlig for Broen til framtiden er

Andreas Ytterstad, 90663316

Reklamer

Read Full Post »

Statsminister!

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser - over hele landet

Økt norsk matproduksjon på norske ressurser - over hele landet

De overordnede hovedmålene nedfelt i proposisjonen lagt frem som Landbruks- og Matdepartementets del av statsbudsjettet, støttes i store trekk av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Imidlertid er de konkrete virkemidlene verken store nok eller innrettet slik at Regjeringens egne overordnede mål for landbruks- og matpolitikken blir oppnådd. Mangelen på måloppnåelse ble som kjent også påpekt av Riksrevisjonen for tidligere år.

Budsjettet legger opp til en videreføring av politikken som har vært ført de siste årene, og på toppen økes matmomsen som vil begrense muligheten for målprisøkninger ved senere jordbruksforhandlinger. Den rød-grønne Regjeringen øker matmomsen for 3. gang. Økningen reduserer norsk matproduksjon sin konkurranseevne. Sverige har 12 % moms på mat. I Norge får vi nå 15 %. 

Budsjettet følger opp årets jordbruksavtale. Her kan nevnes fjerning av matproduksjonsavgiften, mer bygdeutviklingsmidler og en økning av maksimalsatsen for investeringsstøtte. Foruten dette gjøres det enkelte skattemessige justeringer, som økningen i saldoavskrivningene på næringsbygg, som også kommer jordbruket til gode. Dette er positivt.

Svært gledelig er det at Finansdepartementet i budsjettet synliggjør skogens rolle i klimapolitikken gjennom bl.a. å regne med CO2-opptak i skog i det norske klimaregnskapet. Budsjettdokumentet slår fast at stående kubikkmasse i norske skoger utgjør den største kilden for opptak av CO2. Dette er en milepæl i norsk skogpolitikk. 

Det er imidlertid beklagelig at det ikke settes av mer midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Regjeringen følger dermed ikke opp sine lovnader fra Soria Moria II – ikke heller rovviltforliket blir fulgt opp. I Miljøverndepartementets økte bevilgninger blir alle andre fulgt opp – bortsett fra oss som er næringsutøvere i utmarka, og spesielt oss beitebrukere som blir frarøvet beiteretten og muligheten til å produsere miljøvennlig, økologisk mat på landets egne ressurser.

Landbruksdepartementet hevder i sin pressemelding at budsjettet representerer en landbrukspolitisk snuoperasjon. Når Landbruksdepartementet kaller økning av matmoms og oppfølging av jordbruksavtalen som ble inngått mellom staten og Norges Bondelag i vår for en landbrukspolitisk snuoperasjon, vil jeg si at departementet har vært uheldig i sitt ordvalg.

Statsminister, Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil understreke at det trengs en landbrukspolitisk snuoperasjon dersom matproduksjonen i Norge ikke skal rakne. Derfor har vi forventinger til den kommende Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken, og at denne skal inneholde konkret produksjonsmål og konkrete virkemidler som ivaretar økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

Videre forventer vi at meldinga må inneholde konkrete inntektsmål. Soria Moria 2 bruker begrepet “å videreutvikle” landbruket og bønders kår, altså i forhold til utviklingen i den første fireårs-perioden. I den perioden fikk jordbruket faktisk en kronemessig inntektsvekst på linje med sammenligningsgruppen. Det ligger en klar forventning fra jordbrukets side om en tilsvarende utvikling i inneværende periode og i tillegg en faktisk  reduksjon i inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre. For å sikre rekruttering til næringen er det svært viktig at inntektene i jordbruket økes, og velferdsordningene forbedres.

Statistikk viser at det fulldyrka arealet i Norge er på et svært lavt nivå – jeg har ikke funnet noe land i verden med lavere matproduksjonsareal pr person. Det importeres stadig mer kraftfôrråvarer, selvforsyningsgraden reduseres, bruk legges brakk, det skjer konsentrasjon av matproduksjon til få områder i landet, rekrutteringen svikter. Det globale bildet for økt matproduksjon er mørkere.

 I fjor ble bønder og matproduksjonen i Nord- Norge rammet av katastrofelignende avlingsskader.

I år preger lignende tilstander jordbruket i Sør-Norge. Matjord står under vann. Flommen i vår er årsak til at noen bønder fremdeles ikke har fått gjort våronna. Regn og atter regn utover sommeren – og som fortsetter nå i høst – fører til fôrmangel, såkornmangel, at epler, plommer, grønnsaker ødelegges, at det norske kornet får laveste matkornandel på mannsaldre, at husdyrgjødsla ikke kan kjøres ut, møkk hoper seg opp, dyr må slaktes – matproduksjon er kommet i krise.

Det rapporteres om utfordringer i våre naboland, noe som i første rekke vil umuliggjøre import av såkorn. Nyhetene bringer informasjon om tørke eller flom og avlingssvikt i stadig større deler av verden – bl.a. som følge av klimaendringer. I tillegg øker befolkningen i verden – og i Norge.

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser svært alvorlig på situasjonen, og appellerer til Regjeringen i den kommende Stortingsmeldinga om landbruk og mat å sikre matproduksjon over hele landet.

 Statsminister: Det er nødvendig å øke norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

 Takk for oppmerksomheten!

 Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »