Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘forhandlinger’

Skal vi bønder stå med lua i hånda og alltid ta imot MINDRE enn andre grupper i samfunnet? Skal vi godta at avstanden til andre grupper øker? Skal vi norske bønder finne oss i at Norge bruker under 1 prosent av statsbudsjettet på jordbruk, faktisk mindre enn hva EU bruker på sitt jordbruk! Dette godtar vi ikke lenger! Bonde – Reis deg! Vi står foran store utfordringer når det gjelder matforsyning. Klimaendringer, folkevandringer og befolkningsvekst gjør at vi må øke matproduksjonen. Stortinget har sagt at vi skal øke matproduksjonen i Norge i takt med befolkningsveksten. Da må det til en helt annen satsing enn det regjeringen nå legger for dagen. Kampen står også om hvordan maten i Norge skal produseres – om mattryggheten for landets innbyggere – om dyrevelferd og folkehelse – kulturlandskap – om klima og miljø – om vi skal ha familiejordbruk på norske arealer eller selskaps- (industri) jordbruk basert på importert arbeidskraft og importert fôr m.m. Mattrygghet og matsikkerhet er det viktigste for alle mennesker. Vi kan alle bidra: Våre myndigheter med rammevilkår og penger for å bruke alt tilgjengelig jordbruksareal og sikre mange nok bønder som produserer trygg mat. Verdens matproduksjon er truet. Kjemp for trygg mat i framtida! I fjor var FNs år for Familiejordbruk. I år er FNs år for jordsmonn. Verdenssamfunnet er i ferd med å forstå alvoret. Imidlertid får vi ikke gjennomslag hos dem som har makta i Norge – foreløpig. Regjeringens mål er å redusere bevilgningen til jordbruket mest mulig, svekke bonden og tollvernet. Inntektsvekst i jordbruket skal skje gjennom en forsterket rasjonalisering, bygd på forutsetningen om at stordrift vil gi reduserte enhetskostnader og dermed større inntektsmuligheter for de bøndene som er igjen. Regjering og Storting må prioritere matsikkerhet og beredskap. Skal man få til det, må matproduksjonen økes på norske arealer – over hele landet. Og det vil koste penger! Har bøndene makt til å få gjennomslag? Hva er jordbrukets makt? Jordbruket har stor makt, men den er ikke blitt brukt til å endre kursen, men snarere til å forsterke den. Kursendringen starter med premisset økt matsikkerhet istedenfor dagens svekkede matsikkerhet. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug kritiserte Norsk Bonde- og Småbrukarlag for ikke å ta ansvar ved å bryte jordbruksforhandlingene. Samtidig ga statsråd Listhaug selv noe av forklaringen på hvorfor Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene i sin karakteristikk av inngått avtale mellom Staten og Norges Bondelag. Hun understreket at de strukturendringene som regjeringen fikk gjennomført i 2014 nå ligger fast. Hun tilføyde at omfordelingen av penger fra små og mellomstore bruk til de største, som staten fikk til i fjor, blir videreført med Norges Bondelags signatur i år. Dette kan ikke Norsk Bonde- og Småbrukarlag godta. Vi tar ansvar for å få til en annen og bedre politikk. I sitt første tilbud foreslo regjeringen å redusere antallet melkekvoteregioner fra dagens 18 til mellom sju og ni. Dette har vært et viktig punkt i forhandlingene, fordi en slik endring ville lagt til rette for en kraftig sentralisering av norsk melkeproduksjon. For Norsk Bonde- og Småbrukarlag er det viktig at det produseres melk også i distriktene. Da er styrking av økonomien i mjølkeproduksjonen i distriktene viktig i tillegg til inndeling av melkekvoteregioner. I statens reviderte tilbud var melkekvoteregionsaken tatt ut av forhandlingene, og ville blitt vedtatt med ingen endring på 18 på Stortinget ved felles brudd. Det handler om et verdisyn, maten skal produseres på en bærekraftig og forsvarlig måte. Det kommer til uttrykk i våre prioriteringer. Sett over tid, har NBS prioritert å fremme et jordbruk som tar utgangspunkt i de ressursene som det enkelte bruk rår over. Dette gjelder både gras-, beite- og kornproduksjon. Derfor har vi vært opptatt av å prioritere satsing på små og mellomstore bruk, nettopp for å gi muligheter for å utnytte det lokale ressursgrunnlaget. Dette har vi i mange år bl.a. gjort ved å fremme forslag om et driftsvansketilskudd. Tilskuddet er målrettet mot tungdrevne arealer som står i fare for å gå ut av drift. NBS sitt forslag fra år 2000 om å etablere et verdiskapingsprogram for lokalmat – vedtatt av Stortinget våren 2000 – er et glitrende eksempel på en nytenkende organisasjon. Et annet eksempel på at organisasjonen tidligere har inntatt moderne standpunkt, som eneste organisasjon i landbruket, var da NBS gikk inn for at jenter og gutter skulle ha juridisk sett lik odelsrett. NBS tenker slik prinsipielt: Vi bønder får inntekt av det som vi selger og fra budsjettoverføringer fra staten. De store bøndene som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene. NBS mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv, må overføringene fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene. Dette må jo være mer «rettferdig» i tillegg til at vi oppnår de politiske målene. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, voksende klimautfordringer, befolkningsvekst og spådommer om mat- og vannmangel, må det satses på økt matproduksjon på alle jordbruksarealer i hele landet! Store og små – hånd i hånd. Sammen er vi sterke! Sammen vinner vi kampen! Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jordbruksareal som et av våre prioriterte områder ved årets jordbruksforhandlinger, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette er en viktig og nødvendig prioritering fordi situasjonen er alarmerende.

Det er stor nedgang i jordbruksareal som er i drift. Dette dokumenterer rapporten «Jordbruk og miljø», som viser status for jordbruksnæringa, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning. Det fulldyrkede jordbruksarealet i Norge er redusert med åtte prosent siden årtusenskiftet. På samme tid har 37 prosent av bruk som driver jordbruksdrift blitt borte. I årets utgave av rapporten blir det vist til at jordbruksarealet i drift er redusert med 4,4 prosent til 9,93 millioner dekar fra 1999 til 2012.

Fulldyrka areal i 1995 var 8.984 mill. dekar, mens befolkningen i 1995 var 4.348 millioner. Fulldyrka areal per person i 1995 var 2.06 dekar. Fulldyrka areal i 2012 er 8.160 mill. dekar, mens befolkningen i 2012 er økt til 5.064 millioner. Dette betyr at fulldyrka areal per person i 2012 er redusert til 1.61 dekar. Prognoser viser at Norge i 2030 har 6 millioner innbyggere. Med samme utvikling i fulldyrka areal som vi har hatt fra 1995, vil vi da ha 1.22 dekar fulldyrka jord per innbygger.

  • Den dramatiske nedgangen i jordbruksareal er en fare for landets matsikkerhet, fastslår Merete Furuberg, som krever en tiltaksplan for økt jordbruksareal i Norge.

 

Read Full Post »