Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘forlik’

Torsdag ettermiddag ble det kjent at stortingsflertallet (Ap, FrP, KrF, H) er enig om et forlik i ulvepolitikken.

 Bestandsmål

Det årlige bestandsmålet for ulv vil være på 4-6 årlige ynglinger, mot dagens tre ynglinger. Ynglinger utenfor ulvesonen teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5. Erfaringer tilsier at forvaltningen vil praktisere det høyeste tallet i et bestandsintervall som et minimumsmål.

  • Dette går fra vondt til verre, sier leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Ulvesonen

Partiene er enige om at områdene 2, 3 og 7 i dagens ulvesone skal tas ut og at ulvesonen for øvrig videreføres slik den er i dag. Dette er i tråd med regjeringens anbefaling, bortsett fra at partene i forliket ikke vil legge til et nytt område nord for dagens sone. De områdene som tas ut er de som ligger vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, samt de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/Femundsvassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa.

  • Mindre sone, men mer ulv! Konfliktene vil eskalere, stadfester Merete Furuberg. Inne i ulvesona har bøndene langt på vei måttet gi opp å bruke utmarksbeitene, men også utenfor sona tar ulven mange dyr hver sommer, sier Furuberg.

 

  • Ynglinger utenfor ulvesonen teller med! Hva er vitsen med ulvesone da? spør Furuberg.

 

  • Problemene må sees i sammenheng med det totale rovvilt-trykket. Jerv, bjørn, gaupe, ørn og ulv opptrer enkelte steder samtidig. Ofte er dette også innenfor ulvesona, fastslår Furuberg.

 

Stortingsflertallet ber regjeringen utrede flere sider ved dagens ulvepolitikk. Blant annet skal de se nærmere på hvordan tap av næringsinntekter inne i ulvesona kan kompenseres i framtida. Innføringa av ulvesonen har tvunget mange sauebønder til å gi opp næringa si som følge av store og vedvarende tap til rovdyr. Dette har de fleste ikke fått noen erstatning for. Dette forliket vil forverre situasjonen for mange. Jaktrettigheter og jaktinntekter, hytteutleie, friluftsliv, livskvalitet m.m. påvirkes.

 

  • Tapet av næringsinntekter som følge av rovdyrpolitikken må erstattes fullt ut, sier Merete Furuberg

 

Må bli reell høring og behandling i Stortinget

Mandag skal næringskomiteen på Stortinget ha høring på regjeringas forslag til ulvemelding. Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at dette forliket ikke gjør høringen til en skinnprosess.

  • Det er også viktig at det sendes over ei sak til ei åpen demokratisk behandling i Stortinget. Denne saken har stor innvirkning på mange menneskers næringsgrunnlag, hverdag og livskvalitet! Dette krever seriøs behandling, avslutter leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg

 

Reklamer

Read Full Post »

KrF og V oppnådde lite: Strukturendringene som regjeringen foreslo, ligger hovedsakelig fast. Og inntektsgapet øker 

 Regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti har i kveld nådd en enighet om årets jordbruksforhandlinger. Avtalen innebærer at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud på 250 millioner kroner ikke blir gjennomført, men at strukturendringene som regjeringen foreslo, hovedsakelig ligger fast.

 Strukturprofilen fra statens tilbud ligger i stor grad fast, mens de 250 millionene som Venstre og Krf har forhandlet fram, blant annet benyttes til å styrke melkeproduksjonen, kornproduksjonen og de minste sauebruka.

 -Med tanke på de dramatiske endringsforslagene som regjeringen la opp til i sitt tilbud, er ikke den økonomiske rammen det viktigste i årets forhandlinger. Det er positivt at enigheten mellom regjeringen og Venstre og Krf medfører at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud ikke blir gjennomført, at avløserordningen styrkes og at tidligpensjonsordningen videreføres. Retningen for oppgjøret er imidlertid den samme, og regjeringens frislipp har fått støtte. Dette er ikke en avtale som vil føre til økt matproduksjon på norske arealressurser, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

I partiprogrammet til Krf står det følgende om inntektsutviklingen i jordbruket:

 «(Krf vil) sikre bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper».

Pål Farstad i Venstre uttalte 7. mai til avisen Nationen at «Vi ønskjer at jordbruksoppgjeret skal gi ei inntektsutvikling på nivå med den som blei forhandla fram i fjor».

 -Etter vår oppfatning er ikke den avtalen Venstre og Krf har kommet fram til med regjeringen i samsvar med de målsettingene som Venstre og Krf selv har uttalt at de har for norsk landbruk. Dersom en skulle ha nådd kronemessig lik inntektsutvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, måtte jordbruket minst ha fått en økning på 320 millioner kroner, i motsetning til de 250 millionene som regjeringen og Venstre og Krf har kommet fram til i dag. Denne avtalen vil ikke bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, snarere tvert imot,  avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »