Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘FrP’

Åpent brev til Morten Ørsal Johansen og Tor André Johnsen

 Vedr. flytting rovvilt fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet

Hei

Gratulerer med gjenvalg; Tor Andre Johnsen og Morten Ørsal Johansen. Valgresultatene taler sitt tydelige språk. Dere er fortsatt i posisjon!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), har store forventinger til dere. For bare to uker siden sto dere fram og ville flytte rovviltforvaltingen fra Klima- og miljødepartementet over til Landbruks- og matdepartementet. NBS kommenterte samme dag til Nationen, at utspillet er interessant og at hovedmålene deres på dette punktet ser ut til å være felles med våre.

Norges Bondelag ser også ut til å ha samme mål, men de omtalte forslaget med stor skepsis siden dette først ble kjent mot slutten av valgkampen.

NBS arbeider for å bruke norske utmarksressurser til matproduksjon og til nytte og glede for hele befolkningen. Norsk rovdyrpolitikk beslaglegger, direkte og indirekte, en stadig større del av befolkningens rettigheter til å produsere mat og å utøve annen verdiskaping på eiendommene sine.

Når rettigheter blir ekspropriert, er dette å ta fra noen. Når det ikke erstattes, er dette et overtramp. Beiteretten er i likhet med som eiendomsretten blant forutsetningene for å drive næringsvirksomhet i utmarka.

Norsk rovdyrpolitikk er gradvis utviklet fra å skulle ta vare på den siste rest av rovdyr, til å gi dem den altoverskyggende plassen. Alle former for rettigheter i utmarka svekkes gradvis for at den ende som noen få personers villmark.

Norske politikere tør ikke stå frem og fortelle at dette er et planlagt yrkesforbud. De ofrer matproduksjonen til fordel for pressgrupper som kniper igjen sine øyne og sier beitenæringen må vike. Å koble beitenæringen direkte med matproduksjonsmål forties, – også av Stortinget. Der isoleres debattene til enten matproduksjon, distriktspolitikk eller rovviltpolitikk som i et bevisst spill for å trenere sammenhenger.

Norske rovviltbestander er tallrike og målene er nådd. Derfor må den Norske regjeringen ikke fortsette å nedlegge yrkesforbud for enda flere. Heller ikke den norske befolkningen må miste sine rettigheter til få tilgang til norsk mat produsert på norske ressurser.

Vis nå alle skeptikere at dere er imot yrkesforbud for beitebrukere! Bevis gjennomførings- og gjennomslagskraften! Tilpass rovviltpolitikken til mat og distriktspolitikken! Begynn med å flytte rovviltpolitikken fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.

Pass på at politisk intensjon følges av forvaltingen.

Vi samarbeider gjerne.  NBS har forventinger til dere!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Reklamer

Read Full Post »

Hvor lenge skal Høyre og Frp – regjeringen få drive overgrep mot lokalbefolkningen?

 SKADEPOTENIAL OG ALVORLIGHETSGRAD IKKE STORT NOK

 sier Høyrestatsråd Vidar Helgesen som begrunnelse for at Høyre/FrP – regjeringen ikke gir tillatelse til å skyte fire ulveflokker i Hedmark.

Dette er direkte feil og hjerteskjærende vondt for alle som lever i, av og for utmarka og utmarksnæringene.

 «Høyre og FrP- regjeringen skjønner ingenting», er omkvedet blant skadelidende.

 Hvor lenge skal Høyre og Frp – regjeringen få drive overgrep mot lokalbefolkningen?

 Det er ikke bare beitedyr (storfe og småfe) – det er all forvaltning og høsting av vår fornybare ressurs i skog og fjell – jakt, hytteutleie, bær, sopp, friluftsliv, trygghet, rødlista plantearter, livskvalitet osv.

 Det er snakk om svært store og alvorlige skader allerede.

 Nå må Stortinget reagere og vise ansvar! Dette er et brudd på «ulveforliket»!

Read Full Post »

Regjeringens forslag om å gjøre endringer i skattefradraget som vil redusere beskatningen for de største brukene og øke skatten for de minste og mellomstore bruka som driver tilleggsnæringer med utgangspunkt i gardens ressurser er helt uakseptabelt, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg. Dette forslaget må Stortinget avvise!

Med utgangspunkt i den bevisste satsingen på tilleggsnæringer som har pågått siden tidlig på `90-tallet og spesielt siden år 2000 når det gjelder satsing på lokalmat, er det helt uforståelig at et slikt forslag legges fram, sier Furuberg. Dette er kraftig slag i ansiktet på dem som har satset og mange føler i dag at de har blitt holdt for narr, sier Furuberg. – Det er veldig merkelig å registrere at regjeringen tydeligvis ikke skjønner at det er summen av mangfoldet av næringsaktivitet som gjør at mange gardsbruk i Norge fortsatt er i drift.

Konsekvensen av forslaget vil være at det blir enda større forskjeller mellom store og små bruk mht. inntektsnivået pr. årsverk. Det vil føre til at bruksnedleggingen skyter ytterligere fart og at mye jord kommer til å gå ut av bruk. Jordbruket vil bli konsentrert til de mest sentrale jordbruksområdene. Resultatet vil bli at matproduksjonen vil gå ned, altså det stikk motsatte av det som er regjerningens begrunnelse for forslaget, sire Furuberg.

Jeg registrerer at det antydes fra regjeringshold at dagens jordbruksfradrag motarbeider målsettingen om økt matproduksjon, sier Furuberg. Dette er en helt meningsløs og feil påstand, sier Furuberg.

Regjeringen har en målsetting om å øke matproduksjonen og den samme målsettingen har vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sier Furuberg. Økt matproduksjon i Norge vil koste, men regjeringen er ikke villig til bidra med den finansieringen som må til for å realisere denne økningen. I stedet presenteres det forslag som vil øke forskjellene i jordbruket og som jordbruket sjøl skal få lov å finansiere, sier Furuberg. Det ligger en kynisme i dette forslaget som er helt umulig for oss å kunne akseptere. Jeg forventer at støttepartiene til regjeringen, Venstre og KrF, sammen med de øvrige opposisjonspartiene på Stortinget skjønner hvor galt dette forslaget er og stopper det umiddelbart, sier Furuberg.

 

 

Read Full Post »

Fra statsråd Sylvi Listhaug og fra flere andre representanter for regjeringspartiene får vi stadig fremlagt påstander om optimismen som for tiden råder i jordbruket som et resultat av Regjeringens jordbrukspolitikk. Jeg lar polemikken rundt optimisme eller pessimisme ligge, men det er all grunn til å ta tak i mange av de konkrete påstandene som slenges ut.

Det påstås f.eks. at investeringene øker og både antallet sauer og sauebruk øker.

Det er grunn til å være betydelig mer presis i den situasjonsbeskrivelse som kjennetegner utviklingen i jordbruket etter regjeringsskiftet i 2013.

Med hensyn til økning i investeringene må en være klar over at en utbyggingsprosess foregår over noe tid. Rammevilkårene for fjøsbygg mm de siste 2 årene har for en stor del blitt utformet før H-Frp-regjeringen tiltrådde.

Statsråd Listhaug bruker antallet besetninger og husdyr som har fått fornyet driftsapparatet direkte som økning i antallet. Hun velger fullstendig å unnvære å omtale den netto nedgangen som har skjedd ved at økning og nyetablering ikke oppveier for avviklingen. Dette er en eiendommelig måte å forvrenge fakta på fra statsrådens side.

De viktigste utviklingstrekk i jordbruket siden H-Frp-regjeringen tiltrådde er i henhold til Statistisk Sentralbyrå sine tall nedgang i følgende: antall bruk, fulldyrka jord, kornareal, potetareal, eng til slått/ beite, antall melkekyr, sau over 1 år og svin. Kun for høns og ammekyr er det økning, men økningen for ammekyr oppveier langt fra for nedgangen i kjøttproduksjonen direkte knyttet til melkeproduksjonen.

Et minstekrav for en statsråd og dennes kollegaer er å være langt mer presis i omgang med tall og fakta!

Read Full Post »

Svar til Morten Ørsal Johansen

I Nationen 21.5. kaller Morten Ørsal Johansen Norsk Bonde- og Småbrukarlag uansvarlige som bryter jordbruksforhandlingene og anklager oss for å sette avtaleinstituttet på spill.

Etter hovedavtalen av 1950 forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av et samlet jordbruk.  I perioden fra 1986 til 1996, brøt et samlet jordbruk forhandlingene 6 ganger.  I perioden 2003 til 2009 brøt  Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlingene en gang.  Det som kjennetegner disse ulike periodene er graden av konfliktnivå.

I innlegget sitt skriver Johansen at «Høyre/Frp regjeringen legger opp til en enorm dreining av norsk landbrukspolitikk. Politikken skal endres fra ineffektivitet til effektivitet. Fra passivitet og stønad til aktivitet og produksjon». For det første er det mildt sagt drøyt at den landbrukspolitiske talsmannen fra et av regjeringspartiene betegner norske bønder som passive stønadsmottakere. Det passer svært dårlig inn i rollen som ombudsmann Ørsal Johansen har for innbyggerne i Oppland fylke, inkludert hardtarbeidende bønder og småbrukere. For det andre bekrefter utsagnet at jordbruksforhandlingene handler om langt mer enn inntektsmulighetene til selvstendig næringsdrivende bønder.

Det handler om hvordan maten skal produseres, hvilket ressursgrunnlag som skal ligge til grunn for produksjonen, og hvor i landet produksjonen skal foregå. Den «enorme dreiningen» i norsk landbrukspolitikk som Regjeringen legger opp til, er vi grunnleggende uenig i, og derfor brøt vi årets forhandlinger.

Vi har ikke registrert noe krav fra egne medlemmer eller fra jordbruket om å sementere Listhaug sin politikk. Som et resultat av oppgjøret i 2014 får enkeltbønder økt overføringene med over en million kroner, og det innenfor en budsjettramme som var 0.  Dette er langt fra en politikk for folk flest, og ingenting av dette er endret på i årets jordbruksavtale.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjør først og fremst en vurdering av både størrelse og innretning på både krav og tilbud i det enkelte år. Det er medlemmenes interesse på både kort og lang sikt som er avgjørende for det standpunktet som blir tatt. Det er også verdt å nevne at Ørsal Johansen representerer et parti som har foreslått å avvikle avtaleinstituttet langt oftere enn Norsk Bonde- og Småbrukarlag har brutt forhandlingene.

At Ørsal Johansen ønsker å bruke forhandlingsinstituttet som pressmiddel overfor jordbruket til å inngå avtaler som ikke gagner norsk matproduksjon, er derfor kanskje ikke spesielt overraskende. Det er likevel grunn til å minne om at det til sjuende og sist er Stortinget som er ansvarlig for den landbrukspolitikken som til enhver tid føres. Vår lojalitet ligger først og fremst hos jordbruket.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Et flertall i Næringskomiteen, bestående av AP, SP, KrF og Venstre skriver i en merknad at økt matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser, og at dette må legges til grunn i utformingen av landbrukspolitikken. – Dette er positive signaler, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 – Det er positivt at innstillingen fra Næringskomiteen til Stortinget slår fast at økt selvforsyning med grunnlag i norske ressurser skal være førende for landbrukspolitikken, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Når det gjelder inntekt og inntektsutvikling, er regjeringspartiene, Venstre og KrF enige om at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015. AP og SP er på sin side klare på at inntektene mellom landbruket og andre grupper skal utjevnes og at det er en nødvendig betingelse for å nå de målene for landbruket som Stortinget har fastsatt.

– Det er bra at AP og SP signaliserer at inntektsforskjellene skal utjevnes. Både statens tilbud og avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF vil øke avstanden mellom bønder og andre grupper. Skal matproduksjonen og selvforsyningen økes, må inntektsforskjellene bli mindre, fortsetter Furuberg.

I innstillingen fra Næringskomiteen kommer det også fram at regjeringen og samarbeidspartiene tar sikte på å legge fram en ny stortingsmelding om landbruket og skognæringen i et framtidig Norge.

– Det er spesielt at det nå skal lages ei ny melding om landbrukspolitikken, bare to år etter at forrige melding ble vedtatt. Det kunne vært interessant å vite hva KrF og Venstre ønsker å endre på i forhold til forrige melding, sier Furuberg, som også er spørrende til hva vi kan vente i statens tilbud i neste års jordbruksforhandlinger:

I innstillingen heter det at «Flertallet er enige om at statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør og Innst. 8 S (2013–2014).»

– Spørsmålet blir om det er fordelingen av de 250 millioner kroner som Venstre og Kristelig Folkeparti fikk forhandlet fram med regjeringen som danner malen for framtidige jordbruksoppgjør, eller retningen for bruken av budsjettmidlene som i statens opprinnelige tilbud. Innstillingen fra Næringskomiteen avklarer ikke dette spørsmålet, og vi forventer derfor at behandlingen i Stortinget gjør det, avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »

Jeg har ikke oppfordret Norsk Bonde- og Småbrukarlag til å boikotte Olav Thon, slik overskrifter skriver. En slik påstand trekker mine uttalelser i lengste laget. Jeg hegner om vårt demokrati! Imidlertid står min reaksjon på Olav Thons støtte til FrP fast, og jeg appellerer sterkt til Olav Thon om å ivareta norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Den norske landbruksproduksjonen må økes for å trygge matforsyningen i en verden med befolkningsvekst og sårbarhet for klimaendringer. Særlig blant FrP’s stortingskandidater, men også i Høyre, er et flertall for heller i større grad å prioritere import av matvarer fra utlandet. Dette viser en undersøkelse utført av Respons Analyse. Et flertall av FrP’s og Høyres stortingskandidater vil bygge ned landets beredskap. Redusert matproduksjon på norske ressurser over hele landet, er negativt for mattrygghet, kulturlandskap og arbeidsplasser. Turstier gror igjen. Olav Thon: I befolkningsvekstens og klimaendringens tid er mat og miljø det viktigste valget!

 

 

Read Full Post »

Older Posts »