Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘helse’

 

Knoppskyting av «nye» landbruksbaserte næringer må foregå med basis i de eksisterende landbrukseiendommene i Norge. Naturressursene og arealene ligger spredt over hele landet. Og uten levende bygder og spredte gårdsbruk blir det ikke noe matmangfold.

Da Norsk Bonde- og Småbrukarlag tok initiativ til «Verdiskapingsprogrammet for mat» var bakgrunnen bl.a. å øke inntekta for bonden, å øke utvalget for forbrukeren og å bidra til levende bygder. Dette er fremdeles hovedbegrunnelsen for NBS sin prioritering av lokalmat som et av våre satsingsområder, men i tillegg løfter vi nå mer frem opplevelse, kultur, produksjonsmåte, sporbarhet, dyrevelferd, folkehelse m.m.

Flaskehalser:

Flaskehalser for en lokalmatprodusent varierer gjennom landet og mellom de ulike produksjonene.

Det er stort investeringsbehov, og forholdsvis lang tid med prøving og feiling.

Kompetansebyggingen for lokalmatprodusenter finnes innen mange fagmiljøer, men er for dårlig koordinert. De største utfordringene for bønder som skal foredle lokalt, er å få bistand under et veivalg, slik at de «millioner» av spørsmål man har blir noenlunde besvart og gitt en forståelse av hvilke komplekse utfordringer, men også muligheter, som finnes. I dag er det gode virkemidler for de som vil starte, både til å få finansiering og til å få kunnskap.

Tilbakemeldinger vi får fra lokalmatprodusenter tilsier imidlertid at hjelp til lokalmatprodusenter er for dårlig koordinert.

Det kan være vanskelig for en konvensjonell bonde å se hvordan driften og hverdagen blir som lokalmat-produsent. Kunnskap om produksjon og marked må være tilstede for at Gründeren skal kunne lykkes. Kunnskapsmangel er største faren.

Det er manglende kobling mellom flertallet av lokalmatprodusenter og det betalingsvillige markedet

Det er generelt en utfordring å få lønnsomhet for lokal mat i et marked med prispress og t.o.m. dumping av matvarer. Markedet er der og en stor del av kundemassen er betalingsvillig. Her må også reiselivsnæringen komme mer på banen, og i større grad se småskala landbruk med det unike kulturlandskapet og norsk kvalitets-lokalmat som et konkurransefortrinn.

Den største flaskehalsen til mer lokalmat er antageligvis de signaler som regjeringen sender ut generelt når det gjelder sin støtte og politikk overfor landbruket. Dersom Norge skal lykkes med økt produksjon av lokalmat, er vi nødt til å ha et velfungerende landbruk for øvrig. Risikoen ved å starte opp med produksjon av lokalmat er stor for mange. At landbruket som helhet har forutsigbare rammebetingelser er derfor avgjørende for å få flere til å starte opp med lokalmat.

Hva skal det offentlige bidra med:

Det offentlige må fortsette å gi støtte til rekruttering og etablering av nye småskalaprodusenter innen lokalmat. Det er viktig at faglaga blir gitt ressurser, f.eks. gjennom prosjektstøtte, til mobilisering rundt lokalmat. Faglaga bør være et viktig instrumentet for å øke rekrutteringen til lokalmatproduksjon.

Lokalmatprogrammet må utvikles til også å fokusere på å sikre norske mattradisjoner. Mye norsk mat er basert på europeiske mattradisjoner. Vi må utvikle våre egne mattradisjoner i større grad. Mange har nesten glemt produkter som det er viktigere å redde enn å yste blåmuggost på fransk oppskrift, uansett hvor bra det er. Hvor er surmelksosten, pultosten og gammelosten?

Det må gis støtte til alternative salgskanaler som Bondens marked og Bondens butikk (produsentstyrt) slik at produsentene har alternativer til dagligvarekjedene.

Det må gis støtte til alternative og produsenteide distribusjonskanaler – aktuelt med produsent/forbrukereide?

Omsetningsavgiften som foredlere av egne råvarer betaler inn, må gå til å fremme omsetning av deres produkter.

Statens viktigste bidrag må være å videreutvikle virkemidler til de driftsformer som tar lokalmarkedet på alvor. Dette gjelder f.eks. å videreføre og øke støtten til beiting i utmark, til gamle husdyrraser, til gjerdehold og til setring. Mange av dem som driver videreforedling har «små» landbrukseiendommer, og kutting av tilskudd til de mindre er derfor motarbeiding av lokalmatproduksjon.

Også lokalmatprodusenter et helt avhengige av et velfungerende importvern.

Muligheten til å selge melk direkte til forbruker må endres. I mange land er det et vanlig tilbud med melkeautomater på gårdsbruk hvor kunder kan komme og kjøpe. Dette kan bli en mulighet rundt de største befolkningskonsentrasjonene. Hvis dette i tillegg knyttes opp mot melk fra verneverdige raser, vil det kanskje gi vernet av disset et ekstra «puff»?

Følgende er et utsagn fra en produsent som selger upasteuriserte melkeprodukter:

«Det bør være et tankekors for konvensjonelle melkeprodusenter at vi som selger rå melkeprodukter får mange kunder som ikke tåler pasteuriserte melkeprodukter. Flere får helseproblemer med de «vanlige» produktene man finner i butikken. Burde ikke norske bønder få lov til å teste ut hva markedsverdien kan være på denne typen varer?»

Det må gis tilskudd til transport av slakteriet til der dyrene bor, kompensert pr. dyr som slaktes på f.eks. Mobilslakt. Dette vil gjøre det enklere for produsentene å bruke Mobilslakt, og dermed kunne ta ut en merverdi av kjøttet.

Det er viktig at Regjeringen legger fram forslaget om Lov om god handelsskikk, inkludert et uavhengig tilsyn.

En utvidet produksjon betyr at lokalmatprodusenten må ha bedre markedstilgang både når det gjelder avtaler og distribusjon

Fagpersonell i offentlig virksomhet kan gi råd og veiledning. Men – beslutningene må fattes av de som «eier prosjektet» slik at de kan lykkes. Gründeren må ha gjennomføringsevne og økonomisk sans. Nødvendig inntjening må være i høysetet.

Mottaksplikten må styrkes for å kunne bli viktigere for lokalmatproduksjon. Tine og Nortura sin mottaks plikt har gjort og gjør at det er en mindre risiko å starte opp en ny næring innenfor lokal mat. I tillegg er Tine en god samarbeids partner for mange gårdsysterier, og flere bruker Tine sin distribusjons nett.

Kommunale landbruksplaner må vie lokalmatproduksjon større oppmerksomhet.

Mattilsynet må også ivareta sin veiledning/rådgivingsfunksjon overfor lokalmatprodusenter – og ikke bare kontroll. Det må tilstrebes å være fast personell spesielt skolert innen lokalmatproduksjon. Det må imidlertid understrekes at det har vært en positiv utvikling i Mattilsynet på dette området, selv om det finnes variasjoner. Vårt ønske et en enhetlig tilsyn.

Utviklingsprogrammet, som nå omfatter lokalmat/grønt reiseliv/rein/innlandsfiske/inn på tunet, må spisses for å hindre en utydelig profil utad og smuldre opp de ulike spissene/satsingene.

Hva kan dere bidra med selv:

Faglagene må bidra til rekruttering av flere gårdbrukere som vil og kan jobbe med lokal mat.

Lokalmatprodusenten må eie prosjektet sjøl og brenne for det for å kunne gjennomføre.

Lokalmatprodusenten må ha et mål om inntjening og sette seg milepæler. Lokalmatprodusenten må kjenne markedet som skal betjenes og være leveringsdyktig til enhver tid.

Lokalmatprodusenten må lære av dem som over tid har lykkes og sjøl gjøre seg klare beslutninger om hva som er aktuelt for sin egen produksjon. Kontrakter og leveringsavtaler må ordnes. Forutsigbarhet er viktig.

Det er vi som har kunnskap, engasjement og medlemmer som er gode eksempler og kan bidra i ordninger der etablerte må kunne brukes som rådgivere for nye/unge bedrifter. Matmerk bruker begrepet «best practice». Bedrifter som har lykkes på et område kan brukes ovenfor andre bedrifter. Kvaliteten på rådgivningen her er minst like viktig som dersom man hadde brukt en profesjonell konsulent.

Hvorfor og hvordan bør man samarbeide i forpliktende produsentnettverk:

Det er viktig å få etablert produsentnettverk, hvor produsentene kan utveksle erfaringer, samarbeide om investeringer og produksjon. Det må satses på små samvirker fremover, og der vil de store samvirkene være til nytte. For svært mange lokalmatprodusenter er f.eks. Tine en viktig medspiller, både fordi Tine distribuerer lokalprodusert mat, men også fordi flere lokalmatprodusenter også leverer melk til Tine på vanlig måte. På denne måten bidrar samvirkene til å redusere risikoen for mange lokalmatprodusenter.

Produsent nettverk skal være tilpasset forskjellige grupper og størrelser. De skal være eid og drevet av produsentene. Målet skal være at det er kostnads og arbeids besparende. Det skal være høye krav på kvalitet.

Hva skal til for å ta ut potensiale i lokal mat næringen:

Potensialet som ligger her er ikke bare produktet. Potensialet som ligger i denne næringen er en hel opplevelse; fra å oppleve hvordan maten blir produsert, matopplevelser på gårder / setre, kunne fortelle om dette hjemme og få flere til å kjøpe lokalmat. Dette gjelder for norske kunder og utenlandske turister. Potensialet ligger i lokale ressurser som utmark og naturen. Det skal være en ekte opplevelser. Det som skal til er at det offentlige støtter opp denne næringen som er basert på småskala landbruk. Da kan vi få ut potensiale med engasjement, arbeid og våre ressurser.

 

Hvordan kan de små lære av de store (og vice versa):

De små jobber effektivt, er fleksible og dynamiske. Derfor lykkes vi! Det kan de store lære av. De store kan distribusjon og markedsføring. Her har små lære mye. Et bedre spørsmål skulle ha vært hvordan kan de små og store samarbeide?

 

Hvor er utfordringene størst for å vokse:

Det er dyrt å leie norske ansatte. Det er langt fra alle som vil og kan utvide.

Lokal mat skal være basert på norske ressurser. Da skal det flere mindre enheter til for å kunne vokse.

Få adgang til kjedene på akseptable betingelser

Det er generelt vanskelig for lokalmatprodusenter å få avtaler med større butikkjeder, selv om vi ser at kjedene etter hvert viser interesse for å ta inn lokalprodusert mat.

Avslutningsord:

Lokalmat er et viktig virkemiddel for å opprettholde en variert bruksstruktur i Norge, noe som er en forutsetning for å oppnå økt matproduksjon på norske ressurser, i stedet en utvikling der norsk matprodukson er basert på importert kraftfor. Produksjonen må skje der ressursene er. Interessen for håndverksmessig produsert mat med en historie og en garanti på de ulike forventninger forbrukeren har, er økende. Skal vi lykkes med å tilby mer lokalmat til den norske forbrukeren, trenger vi et sett med virkemidler som ikke bare gjør det mulig, men også attraktivt å drive landbruk over hele landet.

Reklamer

Read Full Post »

Mat og miljø er de største utfordringene i befolkningsøkningens og klimaendringens tid. Mat er en livsnødvendig del av landets beredskap.

Dyrkingsmåte og vekstforhold virker inn på næringsinnholdet i korn, grønnsaker, frukt og bær. Hva dyrene spiser og hvordan de lever påvirker kjøttets næringsinnhold og smak. Vi må i enda større grad ha fokus på sammenhengen mellom mat og helse. Heldigvis er det flere leger og ernæringsfysiologer som prioriterer kunnskapsutvikling på dette feltet. Billigmatsyndromet går på helsa løs! Ulike undersøkelser viser at seintvoksende vekster – og i enda større grad ville bær og planter – har større bestanddeler av antioksydanter enn i foredlede bær og planter.  Undersøkelser viser at kjøtt fra dyr på beite og mjølk fra kuer på beite er sunnere. En av vår tids største folkesjukdom i den rike delen av verden er fedme og feilernæring. Et viktig skritt for å forbedre dette er sunt kosthold basert på sunn produksjonsmåte.

Dette er utdrag av mitt foredrag under stemmetoget. Stemmetoget går 5. oktober fra Oslo til Trondheim. Meld deg på!!
«Stemmetoget» er Senterkvinnene sin markering av stemmerettsjubileet. Stemmetoget er ett fysisk tog – fra Oslo til Trondheim.

 

Read Full Post »