Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordbruk’

En enstemmig Næringskomité på Stortinget innstiller enstemmig følgende vedrørende inntektsmålet for jordbruket: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komitéen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» (Meld. St. 11 (2016 – 2017) og Innst. 251 S (2016 – 2017).

Hvor mange år mener du at det skal gå før inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet er tettet? #JF17

 

Read Full Post »

Norge er et land med gårdbrukere som i svært varierende grad livnærer seg av gården og de ressursene som er knyttet til eiendommen. Likevel ivaretar alle viktige forvaltningsoppgaver som dyrking av jorda, opprettholdelse av kulturlandskap og bidrag til levende bygder rundt omkring i vårt langstrakte land.

Heltidsbonden blir hyppig trukket fram som den utøveren i jordbruket som bør gis økonomisk stimulans og satses på. I inneværende stortingsperiode har det vært denne kategorien bonde som har «høstet» ved jordbruksoppgjørene. Den vanligste definisjonen av en heltidsbonde er at minst 90% av inntekten stammer fra gårdsdriften. Dette er en veldig liten gruppe som heves over andre. I 2009 var det 11 % som hadde over 90 % av inntekta fra jordbruket. I dag er det trolig enda færre!

De færreste vet eller bryr seg om det er en heltids- eller deltidsbonde som produserer maten eller kultur­landskapet. I deler av landet begrenser dessuten topografien bruksstørrelsen, slik at det med dagens teknologi ikke er økonomisk grunnlag for heltidsdrift. Den rasjonelle tilpasningen på disse brukene er derfor deltid. Deltid blir avgjørende for opprettholdelse av bruket og arealet. Det sist nevnte er viktig å ha med seg i disse tider når stortingspolitikerne skal ta stilling til framtida for jordbruket i Norge. Heltidsdrift kan umulig være et mål i seg selv. Et fortsatt jordbruk og bosetting på mange bruk rundt omkring står og faller med tilfredsstillende rammevilkår også for deltidsbonden. Landet vårt trenger mangfold!

I innstillinga til jordbruksoppgjøret 2016 slo en enstemmig Næringskomité på Stortinget fast: sitat ”For å sikre rekruttering og inntektsmulighet for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringa,  er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet” Sitat slutt.

Det er ingen sammenheng mellom de som bruker mesteparten av arbeidskrafta si i næringa og virkemiddelsystemet.  Ensidig satsing på heltidsbonden er fordekt strukturendring! Det må satses på både heltids- og deltidsbonden!

 

 

Read Full Post »

Appell fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Stortingsbehandlingen i dag 14. juni:

Ap, KrF og Venstre må bli med på dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1999 til 2015 er det registrert en reduksjon i totale jordbruksareal på 537 000 dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruksareal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlandsfylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms.

Det er en målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsak på norske ressurser. Disse medlemmer understreker at det er en svært viktig målsetting å snu den negative arealutviklingen. Dersom en skal lykkes med det, må det utvikles nye målrettede virkemidler.

Disse medlemmer mener at innføring av et driftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene 2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing, og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold.

Driftsvansketilskuddet skal kompensere for bratthet, skiftestørrelse og uhensiktsmessig utforming. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til beskrivelser/omtaler i arbeidsgrupperapporter, Meld. St. nr. 9 osv. som omtaler områder av landet med en særlig negativ og bekymringsfull utvikling for jordbruket. Det ble spesielt pekt på Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har allerede i flere år foreslått å innføre et eget arealtilskudd til brattlendte og/eller tungdrevne arealer, primært pga. dårlig arrondering.

De navngitte fylkene over omfatter i første rekke fylker med grasproduksjon og husdyrhold. Det er imidlertid ikke bare jordbruket i disse områdene som har jordbruksarealer med vanskelige driftsforhold. Dette gjelder også f.eks. i kornproduksjonen på Østlandet. Fylkesmennene i fylkene rundt Oslofjorden har sett nærmere hvordan økonomien i kornproduksjonen også påvirkes av dårlig arrondering, små skifter osv. Ikke overraskende er det sterk sammenheng mellom skiftestørrelse og arbeidsforbruk pr. daa. Det er forholdsvis store arealer som ligger til skifter med en størrelse som gjør at disse står i fare for å bli tatt ut av drift. Norsk Felleskjøp har på bakgrunn av dette arbeidet foreslått at det innføres et differensiert arealtilskudd etter skiftestørrelse for å kompensere for driftsulempen ved å drive disse arealene og dermed sikre videre drift.

Årets referansebruksberegninger viser for alvor effektene av de strukturgrepene som ble foretatt ved jordbruksoppgjøret i 2014. Dersom målsettingen om økt norsk produksjon skal tas på alvor må det gjøres betydelig endringer i virkemidlene.

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal utvikles et eget driftsvansketilskudd som skal innføres med virkning fra 2018. Dette betyr at ordningen må utvikles i løpet av 2016 og første halvår 2017 slik at ordningen er søkbar høsten 2017.

En slik ordning må finansieres delvis med friske budsjettmidler og ved en omprioritering av midler fra andre ordninger.

Ordningen er beskrevet i tidligere års dokumenter. For sikkerhetsskyld tas beskrivelsen av ordningen med også i årets dokument.

Utforming av ordningen

I følge NIBIO vil det være mulig å utvikle en metode for å identifisere dyrka mark hvor strukturelle forhold som helling og arealutforming er av en slik karakter at det på grunn av driftskostnadene kan være utfordrende å opprettholde disse arealene. Beskrivelsen som følger er basert på vurderinger fra NIBIO.

Datagrunnlag

Det er to sett av sentrale datagrunnlag som nyttes i modellen; markslagsfigurer og en terrengmodell.

Markslagsfigurer: Enheten «markslagsfigur» er et sammenhengende areal med enhetlig arealklassifisering. Markslagsfigurene er detaljert avgrenset, men kan gå på tvers av eiendomsgrenser. Ordningen nytter markslagsfigurer med arealklasse 21 (Fulldyrka) og 22 (Overflatedyrka).

Dette kartgrunnlaget ajourføres kontinuerlig av kommunene med periodisk etterkontroll av NIBIO.

Terrengmodell: Ordningen gjør bruk av Statens kartverk DTM10 (terrengmodell med 10 meter oppløsning). Dette er den mest detaljerte terrengmodellen med nasjonal dekning som finnes pr. i dag.

Beregningsmetode

Helling er beregnet som gjennomsnittlig helling mellom nabopunkter innenfor hver markslagsfigur. Måleenheten som benyttes er «relativ helling» hvor 0 angir en helt flat figur, mens 1 angir en helling med 100 meter fall per 100 meter horisontal forflytting (45 grader).

Utforming er beregnet som forholdstallet mellom arealet av den minste konvekse mangekanten som omgir markslagsfiguren og arealet av figuren selv. En markslagsfigur som fyller sin mangekant, dvs. har en regulær og lettbrukt utforming, vil få en utformingsindeks lik 1, mens økende grad av uhensiktsmessig utforming med øyer, svinger og buktninger i ulike retninger gir en utforming som nærmer seg 0.

 Driftsvanskeindeks er beregnet ved formelen

Indeks = Utforming x (1 – Helling)

Indeksen, slik den er utformet, innebærer at de to faktorene styrker hverandre. En indeks nær 1 angir en hensiktsmessig utformet markslagsfigur i flatt terreng. En uhensiktsmessig utformet figur i bratt terreng vil ha en indeks nærmere 0. Vektingen av helling og utforming må utredes nærmere.

Indeksen beregnes individuelt for den enkelte markslagsfigur, men kan aggregeres til landbrukseiendom, kommunenivå eller andre administrative enheter. Ved aggregering beregnes et arealveid gjennomsnitt, slik at hver enkelt markslagsfigur bidrar relativt til figurens arealandel i den aggregerte enheten.

Skog og landskap har foretatt en beregning for hele landet.

Nøyaktighet

Indeksen som er skissert her er en indikator på utfordrende strukturer, ikke en presis måling av utfordringene. Indeksen inkluderer ikke slike forhold som figurstørrelse, avstand mellom figurene eller andelen figurer under et gitt areal. Om indeksen skal aggregeres fra figurnivå til et overordnet nivå kan noen av disse forholdene inkluderes. Det betyr imidlertid at indeksen blir mer komplisert, men ikke nødvendigvis at den blir mer presis.

 

Read Full Post »

Gratulerer med dagen! Gratulerer med 1. mai!

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap innrammes av sterke fjell, fjorder, grønne skoger, markens grøde og vår i lufta.

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen har fått til mye sammen gjennom vår 100 årige historie. Og vi må stå sammen og kjempe kamper fremover. Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha fellesskapsløsninger og fordele og skape verdier og velferd, og de som vil overlate alt til markedet. Derfor må vi engasjere oss både faglig og politisk.

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og småbrukere og bønder finner sammen, at politikken flytter seg og samfunnet endres. Den norske samfunnsmodellen med stor grad av likhet og omfordeling er et resultat av en storstilt allianse mellom arbeidsfolket og bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i produksjonsapparatet i realøkonomien, i forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige velferden mot handels- og spekulasjonsøkonomien.

Dette har vi lett for glemme og vi tar det for gitt. En sterk infrastruktur av offentlige velferdstjenester basert på høy kvalitet, fellesfinansiering, likebehandling og tilgang oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat av kamp, politisk styring og demokratisk kontroll. Det er politiske vedtak som setter rammene og styrer samfunnsutviklingen, som både skapte de nordiske velferdsstatene og som kan bryte dem ned igjen. Og det er politiske beslutninger som ligger bak den bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler av verden.

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den norske modellen er under et konstant press fra dem som vil omsette fellesskapets verdier i markedet og som kun ser finansielle pengeverdier, ikke de realøkonomiske verdiene og produksjonsapparatet som bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og representerer. Den realøkonomiske verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi representerer.

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk politikk. Som sjøleiende er bonden både eier og arbeidsmann, vi har en sterkt definert eiendomsrett, men med eiendomsretten følger like sterkt definerte plikter og samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt areal til oppgaver for fellesskapet samtidig som vi bønder skal både ha avkastning på den investerte kapitalen vi tilfører bruket, og timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets naturressurser til matproduksjon og annen verdiskaping, kan det ikke være tvil om at nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til grunn for bondens næringsvirksomhet.

Det er en gjensidig avhengighet i interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de store jordeierne på landsbygda alliert seg med kapitalelitene i byene og representerer de sterkeste motkreftene mot all politikk som ønsker å utjevne forskjeller, utvikle fellesskapsgoder, felles eierskap til infrastruktur.

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by og bygd og gårdbrukere er helt avgjørende for hvilken politikk som føres og for hvilken samfunnsmodell vi får her i Norge, er forvaltningen av norsk matproduksjon helt essensiell. Det er god grunn til bekymring for den utviklingen vi ser med arealavgang, bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet, utarming av bygdene og manglende lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for finanskapitalen og at vår matproduksjon i økende grad baserer seg på andre lands ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette landbruket er ikke til fordel for bøndene eller arbeidsfolk. En svekking av landbruket og infrastrukturen for matproduksjon, svekker den norske bonden og den norske arbeideren, og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

Den internasjonale matforsyningssituasjonen er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere har vært klar over. FNs klimapanel slo fast at matproduksjon er den største utfordringen. Med pågående finans-, klima- og matkriser må det komme ny politikk, nye ordninger og nye strukturer som endrer på de grunnleggende årsakene til at disse krisene oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling i landbruket skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og gardbrukere.

Vi må stå sammen!

Read Full Post »

Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De store som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene, og altså enda større inntektsøkning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv, må tilskuddene (overføringene) fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene.

Den norske jordbruksmodellen består av de viktige bærebjelkene: tollbasert grensevern, lovregulering, markedsregulering administrert av landbrukssamvirket, jordbruksforhandlingene og utjevning mellom distrikter, bruksstørrelser og produksjoner. Det er særlig den sist nevnte bærebjelken som berøres av jordbruksforhandlingene. De nylig fremlagte tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for NBS i dette jordbruksoppgjøret.

 

 

Read Full Post »

Den 17. april markeres internasjonalt som verdens småbrukardag. Dagen er valgt for å minnes de 19 småbrukerne som i 1996 ble skutt og drept av brasiliansk paramilitære, innleid av myndigheter for å rydde plass for store internasjonale selskaper som ønsket å ta over jorda som lokale bønder har brukt til egen matproduksjon i Eldorado dos Carajas i Brasil. Dette er baksiden av «det norske landbrukseventyret» enten det gjelder den raskt-voksende kyllingen eller NRF-kua som produserer 10.000 l melk i året. Slike driftsmåter er ikke mulige uten høyt forbruk av kraftfôr med importert soya som protein-tilsetning.  Ikke bare bidrar denne politikken til å redusere vår egen selvforsyning, nå til rekordlave 38%, men vi bidrar samtidig til at fattige bønder og urfolk mister livet, at det drives rovdrift på matjord og at vi påfører verden et klimaproblem gjennom avskoging av Brasils regnskoger.

Drapene i Brasil fant sted for 20 år siden, men i mange land er forholdene fortsatt like ille, og enkelte steder øker vold, undertrykking og brudd på menneskerettigheter iverksatt av korrupte regimer og internasjonale selskaper, understøttet av vestlige land og handelsinteresser. Småbønder må slåss, ofte med livet som innsats, for å beholde retten til jord de kan dyrke og fø familien sin på.

I begynnelsen av mars 2016 ble Berta Caceres, representant for en urfolksgruppe i Honduras og aktiv i La Via Campesina, skutt. Uken etter ble et medlem fra småbrukerorganisasjonen i Colombia drept, mens 3 andre småbønder fra samme organisasjon ble fengslet.  Over hele verden opplever småbønder og forsvarere av småskalalandbruket daglig slike trusler.

Den rådende modellen for jordbruk bygger på at mennesker, mennesker med mye penger, skal dominere naturen, og at handel med matvarer skal skje fritt, uten restriksjoner for miljø og lokale interesser. Selv ikke klimaproblemene, ødeleggelsen av matjord, sult, fattigdom og sosiale problemer, har endret dette.

Det vokser frem en økende konfrontasjon mellom to måter å produsere mat på, to ulike sosiale systemer og to måter å forholde seg til naturen på. Den ene måten er preget av et industrilandbruk og handelsinteresser med umettelig appetitt på profitt.  Den er basert på monokulturer, ødelegger biodiversiteten og jorda med mengder av kjemiske innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler. Gårdsbruk legges ned i stort omfang, og bønder tvinges bort fra jorda. Store konserner får hånd om stadig mer av jorda og lykkes i å utforme internasjonale regler for egen handlefrihet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en organisasjon for en annen politikk. Våre grunntanker er utledet av prinsippet om matsuverenitet, retten til nok og sunn mat for alle på kloden, produsert på en rettferdig og bærekraftig måte. Vår modell respekterer naturens rammer og kunnskaper og tradisjoner hos de som bruker naturen til matproduksjon. Vi tilhører den internasjonale bevegelsen La Via Campesina, som de siste tiårene har utviklet seg til et handlekraftig alternativ og en motkraft til en agroindustriell politikk.

Matjord har blitt vår tids gull. Den volden vi ser som utøves mot urfolk og småbønder, forteller oss at kapital- og handelsinteressene nå legger stor vekt på å få kontroll over jord- og vannressurser. Og mange lands myndigheter møter dette med likegyldighet, eller de lar seg kjøpe av den pengesterke agroindustrien.

Ekstra utbredt er dette i svaktfungerende demokratiske land i Asia og Afrika, som utsettes for storstilt landran fra industrialiserte land som skal kompensere for sin manglende matproduksjon og sine store klimautslipp.  Dette er en politikk som øker fattigdommen på landsbygda i Afrika, resulterer i at folk flytter inn til slummen i afrikanske byer og som i neste omgang gjør at tusenvis står ved Europas grenser som politiske og økonomiske flyktninger.

I Norge ulmer det hos både bønder og forbrukere over landbrukspolitikken som gjør oss stadig mer avhengige av import. Det setter vår matsikkerhet i fare, samtidig som det påfører småbønder i andre deler av verden sult og fattigdom og ødelegger fattige lands fremtid.

La oss bruke 17. april til å vise at vi bryr oss, ikke bare om vår fremtidige matproduksjon, men også om de internasjonale konsekvenser av denne politikken. Norske bønder som kjemper for en norsk matproduksjon, slåss for samme sak som urfolk fra Mellom-Amerika som blir skutt eller fengsla når de kjemper for retten til jorda si, og som økonomiske flyktninger fra Nord-Afrika med sine fortvilte forsøk på å krysse Middelhavet og få den framtida storselskapenes jordran og klimaendringer tar fra dem i egne hjemland.

 

Merete Furuberg                                                                   Stein Brubæk

Leder                                                                                     Internasjonalt utvalg

Norsk Bonde- og Småbrukarlag                                            Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Tallene viser store inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner og at inntektsforskjellene mellom store og små bruk øker mye.

  • Dette er en svært negativ og uheldig utvikling, men den er styrt og ønsket av Regjeringen, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Netto inntektsvekst for jordbruket samlet var 1,5 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Det er prognosert at inntektene for hele jordbruket vil gå svakt ned fra 2015 til 2016, men inntektene pr. årsverk vil likevel øke litt. Referansebruksberegningene viser tall for ulike produksjoner, bruksstørrelser og ulik plassering i landet. Nesten alle referansebruk viser inntektsvekst fra 2014 til 2015. Unntakene er referansebruket med egg/korn, fruktbruket og kyllingbruket.

Referansebruksberegningene viser en særlig sterk økning i årsverksinntekta fra 2014 til 2015 for de største brukene som lå høyt fra før. Dette gjelder for flere produksjoner, både korn, mjølk, sau/lam og gris. For de største mjølkebrukene fortsetter inntektsveksten også fra 2015 til 2016. Referansebrukene med korn, sau/lam og gris viser en inntektsnedgang fra 2015 til 2016.

Den største interne inntektsforskjellen finner en innenfor kornproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for inntektsvekst på et gjennomsnittlig kornbruk som ikke fører til «overstimulering» av de største kornbruka. Her må jordbruket utvise kløkt mht. å foreslå virkemidler som kan rette opp disse store forskjellene. Dagens virkemidler gjør ikke det. – Her er det behov for å fylle verktøykassa med nye virkemidler, understreker Merete Furuberg.

Inntektsveksten fra 2014 til 2015 skyldes flere forhold; økt produksjonsverdi for storfe, sau/lam og gris, sterk økning i etterbetalingen til mjølkeprodusenter, forholdsvis moderat kostnadsvekst bl.a. pga. reduserte energipriser og en fortsatt betydelig nedgang i realrentekostnadene. Det er faktisk slik at økningen i kostnadene til varige og uvarige driftsmidler ble nøytralisert av rentenedgangen på om lag 530 mill. kroner. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 344.200 kroner i 2015. Da er verdien av jordbruksfradraget regnet inn. Til sammenligning viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg at gjennomsnittlig lønnsinntekt i 2015 var 531.100 kroner eller 187.000 kroner mer.

Det er prognosert med en svak netto nedgang i inntektene fra 2015 til 2016. Bruttoinntektene i jordbruket vil fortsette å øke, men driftskostnadene vil øke mer enn inntektene. En ytterligere nedgang i realrentekostnadene fra 2015 til 2016 vil bidra til at nettoinntektene likevel kommer ut på et nivå som bare ligger litt under nivået i 2015. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 348.100 kroner pr. årsverk.

Årsaken til at vederlaget regnet pr. årsverk i 2016 likevel blir høyere enn i 2015 skyldes at arbeidsforbruket i jordbruket er prognosert å gå ned med 900 årsverk fra 2015 til 2016.

Tallene fra Budsjettnemda viser  er inntektsvekst pr. årsverk  fra 2014 til 2015 på kr. 42.000,-.  Dette er vesentlig mer enn forutsatt og har noen enkle forklaringer:

  • Rentenedgang på totalt 530 mill eller  kr. 11.500 pr. årsverk.
  • Etterbetaling fra TINE på kr. 0,59, gir 900 mill. eller kr. 20.000,- pr. årsverk.
  • Svært gode kornavlinger i 2014 og 2015
  •  Lavere strøm og diselpriser enn forventet. Ca kr. 3.000,- pr. årsverk.
  • Betydelig volumvekst på storfe, sau og gris gir økte inntekter

 

Read Full Post »

Older Posts »