Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordbruk’

En enstemmig Næringskomité på Stortinget innstiller enstemmig følgende vedrørende inntektsmålet for jordbruket: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komitéen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.» (Meld. St. 11 (2016 – 2017) og Innst. 251 S (2016 – 2017).

Hvor mange år mener du at det skal gå før inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet er tettet? #JF17

 

Read Full Post »

Norge er et land med gårdbrukere som i svært varierende grad livnærer seg av gården og de ressursene som er knyttet til eiendommen. Likevel ivaretar alle viktige forvaltningsoppgaver som dyrking av jorda, opprettholdelse av kulturlandskap og bidrag til levende bygder rundt omkring i vårt langstrakte land.

Heltidsbonden blir hyppig trukket fram som den utøveren i jordbruket som bør gis økonomisk stimulans og satses på. I inneværende stortingsperiode har det vært denne kategorien bonde som har «høstet» ved jordbruksoppgjørene. Den vanligste definisjonen av en heltidsbonde er at minst 90% av inntekten stammer fra gårdsdriften. Dette er en veldig liten gruppe som heves over andre. I 2009 var det 11 % som hadde over 90 % av inntekta fra jordbruket. I dag er det trolig enda færre!

De færreste vet eller bryr seg om det er en heltids- eller deltidsbonde som produserer maten eller kultur­landskapet. I deler av landet begrenser dessuten topografien bruksstørrelsen, slik at det med dagens teknologi ikke er økonomisk grunnlag for heltidsdrift. Den rasjonelle tilpasningen på disse brukene er derfor deltid. Deltid blir avgjørende for opprettholdelse av bruket og arealet. Det sist nevnte er viktig å ha med seg i disse tider når stortingspolitikerne skal ta stilling til framtida for jordbruket i Norge. Heltidsdrift kan umulig være et mål i seg selv. Et fortsatt jordbruk og bosetting på mange bruk rundt omkring står og faller med tilfredsstillende rammevilkår også for deltidsbonden. Landet vårt trenger mangfold!

I innstillinga til jordbruksoppgjøret 2016 slo en enstemmig Næringskomité på Stortinget fast: sitat ”For å sikre rekruttering og inntektsmulighet for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringa,  er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet” Sitat slutt.

Det er ingen sammenheng mellom de som bruker mesteparten av arbeidskrafta si i næringa og virkemiddelsystemet.  Ensidig satsing på heltidsbonden er fordekt strukturendring! Det må satses på både heltids- og deltidsbonden!

 

 

Read Full Post »

Appell fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Stortingsbehandlingen i dag 14. juni:

Ap, KrF og Venstre må bli med på dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1999 til 2015 er det registrert en reduksjon i totale jordbruksareal på 537 000 dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruksareal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlandsfylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms.

Det er en målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsak på norske ressurser. Disse medlemmer understreker at det er en svært viktig målsetting å snu den negative arealutviklingen. Dersom en skal lykkes med det, må det utvikles nye målrettede virkemidler.

Disse medlemmer mener at innføring av et driftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene 2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing, og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold.

Driftsvansketilskuddet skal kompensere for bratthet, skiftestørrelse og uhensiktsmessig utforming. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til beskrivelser/omtaler i arbeidsgrupperapporter, Meld. St. nr. 9 osv. som omtaler områder av landet med en særlig negativ og bekymringsfull utvikling for jordbruket. Det ble spesielt pekt på Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har allerede i flere år foreslått å innføre et eget arealtilskudd til brattlendte og/eller tungdrevne arealer, primært pga. dårlig arrondering.

De navngitte fylkene over omfatter i første rekke fylker med grasproduksjon og husdyrhold. Det er imidlertid ikke bare jordbruket i disse områdene som har jordbruksarealer med vanskelige driftsforhold. Dette gjelder også f.eks. i kornproduksjonen på Østlandet. Fylkesmennene i fylkene rundt Oslofjorden har sett nærmere hvordan økonomien i kornproduksjonen også påvirkes av dårlig arrondering, små skifter osv. Ikke overraskende er det sterk sammenheng mellom skiftestørrelse og arbeidsforbruk pr. daa. Det er forholdsvis store arealer som ligger til skifter med en størrelse som gjør at disse står i fare for å bli tatt ut av drift. Norsk Felleskjøp har på bakgrunn av dette arbeidet foreslått at det innføres et differensiert arealtilskudd etter skiftestørrelse for å kompensere for driftsulempen ved å drive disse arealene og dermed sikre videre drift.

Årets referansebruksberegninger viser for alvor effektene av de strukturgrepene som ble foretatt ved jordbruksoppgjøret i 2014. Dersom målsettingen om økt norsk produksjon skal tas på alvor må det gjøres betydelig endringer i virkemidlene.

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal utvikles et eget driftsvansketilskudd som skal innføres med virkning fra 2018. Dette betyr at ordningen må utvikles i løpet av 2016 og første halvår 2017 slik at ordningen er søkbar høsten 2017.

En slik ordning må finansieres delvis med friske budsjettmidler og ved en omprioritering av midler fra andre ordninger.

Ordningen er beskrevet i tidligere års dokumenter. For sikkerhetsskyld tas beskrivelsen av ordningen med også i årets dokument.

Utforming av ordningen

I følge NIBIO vil det være mulig å utvikle en metode for å identifisere dyrka mark hvor strukturelle forhold som helling og arealutforming er av en slik karakter at det på grunn av driftskostnadene kan være utfordrende å opprettholde disse arealene. Beskrivelsen som følger er basert på vurderinger fra NIBIO.

Datagrunnlag

Det er to sett av sentrale datagrunnlag som nyttes i modellen; markslagsfigurer og en terrengmodell.

Markslagsfigurer: Enheten «markslagsfigur» er et sammenhengende areal med enhetlig arealklassifisering. Markslagsfigurene er detaljert avgrenset, men kan gå på tvers av eiendomsgrenser. Ordningen nytter markslagsfigurer med arealklasse 21 (Fulldyrka) og 22 (Overflatedyrka).

Dette kartgrunnlaget ajourføres kontinuerlig av kommunene med periodisk etterkontroll av NIBIO.

Terrengmodell: Ordningen gjør bruk av Statens kartverk DTM10 (terrengmodell med 10 meter oppløsning). Dette er den mest detaljerte terrengmodellen med nasjonal dekning som finnes pr. i dag.

Beregningsmetode

Helling er beregnet som gjennomsnittlig helling mellom nabopunkter innenfor hver markslagsfigur. Måleenheten som benyttes er «relativ helling» hvor 0 angir en helt flat figur, mens 1 angir en helling med 100 meter fall per 100 meter horisontal forflytting (45 grader).

Utforming er beregnet som forholdstallet mellom arealet av den minste konvekse mangekanten som omgir markslagsfiguren og arealet av figuren selv. En markslagsfigur som fyller sin mangekant, dvs. har en regulær og lettbrukt utforming, vil få en utformingsindeks lik 1, mens økende grad av uhensiktsmessig utforming med øyer, svinger og buktninger i ulike retninger gir en utforming som nærmer seg 0.

 Driftsvanskeindeks er beregnet ved formelen

Indeks = Utforming x (1 – Helling)

Indeksen, slik den er utformet, innebærer at de to faktorene styrker hverandre. En indeks nær 1 angir en hensiktsmessig utformet markslagsfigur i flatt terreng. En uhensiktsmessig utformet figur i bratt terreng vil ha en indeks nærmere 0. Vektingen av helling og utforming må utredes nærmere.

Indeksen beregnes individuelt for den enkelte markslagsfigur, men kan aggregeres til landbrukseiendom, kommunenivå eller andre administrative enheter. Ved aggregering beregnes et arealveid gjennomsnitt, slik at hver enkelt markslagsfigur bidrar relativt til figurens arealandel i den aggregerte enheten.

Skog og landskap har foretatt en beregning for hele landet.

Nøyaktighet

Indeksen som er skissert her er en indikator på utfordrende strukturer, ikke en presis måling av utfordringene. Indeksen inkluderer ikke slike forhold som figurstørrelse, avstand mellom figurene eller andelen figurer under et gitt areal. Om indeksen skal aggregeres fra figurnivå til et overordnet nivå kan noen av disse forholdene inkluderes. Det betyr imidlertid at indeksen blir mer komplisert, men ikke nødvendigvis at den blir mer presis.

 

Read Full Post »

Gratulerer med dagen! Gratulerer med 1. mai!

Og for en dag: frihet, likhet, brorskap innrammes av sterke fjell, fjorder, grønne skoger, markens grøde og vår i lufta.

Arbeiderbevegelsen og Småbrukerbevegelsen har fått til mye sammen gjennom vår 100 årige historie. Og vi må stå sammen og kjempe kamper fremover. Det er en politisk kamp mellom oss som vil ha fellesskapsløsninger og fordele og skape verdier og velferd, og de som vil overlate alt til markedet. Derfor må vi engasjere oss både faglig og politisk.

Det er når arbeidsfolk i by og bygd og småbrukere og bønder finner sammen, at politikken flytter seg og samfunnet endres. Den norske samfunnsmodellen med stor grad av likhet og omfordeling er et resultat av en storstilt allianse mellom arbeidsfolket og bøndene. Alliansen utgjør ryggraden i produksjonsapparatet i realøkonomien, i forsvaret av den felleskapsstyrte offentlige velferden mot handels- og spekulasjonsøkonomien.

Dette har vi lett for glemme og vi tar det for gitt. En sterk infrastruktur av offentlige velferdstjenester basert på høy kvalitet, fellesfinansiering, likebehandling og tilgang oppstår ikke i et vakuum, men som et resultat av kamp, politisk styring og demokratisk kontroll. Det er politiske vedtak som setter rammene og styrer samfunnsutviklingen, som både skapte de nordiske velferdsstatene og som kan bryte dem ned igjen. Og det er politiske beslutninger som ligger bak den bunnløse fattigdommen vi finner i andre deler av verden.

Samfunnsutviklingen er ingen tyngdelov. Den norske modellen er under et konstant press fra dem som vil omsette fellesskapets verdier i markedet og som kun ser finansielle pengeverdier, ikke de realøkonomiske verdiene og produksjonsapparatet som bønder, småbrukere og arbeidsfolk skaper og representerer. Den realøkonomiske verdiskapningen må ivaretas av sterke faglag for arbeidsfolk, bønder og småbrukere som sikrer en god samfunnsutvikling og nasjonale lønns- og arbeidsvilkår for folkene vi representerer.

I dette allianseperspektivet er tradisjonen med sjøleiende norske bønder i en særklasse i norsk politikk. Som sjøleiende er bonden både eier og arbeidsmann, vi har en sterkt definert eiendomsrett, men med eiendomsretten følger like sterkt definerte plikter og samfunnshensyn. Vi bønder skal bruke vårt areal til oppgaver for fellesskapet samtidig som vi bønder skal både ha avkastning på den investerte kapitalen vi tilfører bruket, og timeinntekt av arbeidet på gården. I tillegg til samfunnsoppgavene om å nyttiggjøre landets naturressurser til matproduksjon og annen verdiskaping, kan det ikke være tvil om at nasjonale lønns- og arbeidsvilkår må ligge til grunn for bondens næringsvirksomhet.

Det er en gjensidig avhengighet i interessefellesskapet mellom arbeidsfolk og sjøleiende bønder.  Ser vi rundt oss i verden er situasjonen annerledes. I Latin-Amerika har de store jordeierne på landsbygda alliert seg med kapitalelitene i byene og representerer de sterkeste motkreftene mot all politikk som ønsker å utjevne forskjeller, utvikle fellesskapsgoder, felles eierskap til infrastruktur.

Nettopp fordi alliansen mellom arbeidsfolk i by og bygd og gårdbrukere er helt avgjørende for hvilken politikk som føres og for hvilken samfunnsmodell vi får her i Norge, er forvaltningen av norsk matproduksjon helt essensiell. Det er god grunn til bekymring for den utviklingen vi ser med arealavgang, bruksnedleggelser, svekka matsikkerhet, utarming av bygdene og manglende lønnsomhet for bøndene i næringa. Vi liker dårlig framveksten av selskapsjordbruket, at matproduksjon blir et spekulasjonsobjekt for finanskapitalen og at vår matproduksjon i økende grad baserer seg på andre lands ressursgrunnlag og arbeidskraft. Dette landbruket er ikke til fordel for bøndene eller arbeidsfolk. En svekking av landbruket og infrastrukturen for matproduksjon, svekker den norske bonden og den norske arbeideren, og politikken vi i fellesskap har kjempet fram.

Den internasjonale matforsyningssituasjonen er usikker, og langt mer sårbar enn vi tidligere har vært klar over. FNs klimapanel slo fast at matproduksjon er den største utfordringen. Med pågående finans-, klima- og matkriser må det komme ny politikk, nye ordninger og nye strukturer som endrer på de grunnleggende årsakene til at disse krisene oppsto. Dette vil også gjelde oss i Norge.

Grunnlaget for en annen utvikling i landbruket skapes i alliansen mellom arbeidsfolk og gardbrukere.

Vi må stå sammen!

Read Full Post »

Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De store som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene, og altså enda større inntektsøkning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv, må tilskuddene (overføringene) fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene.

Den norske jordbruksmodellen består av de viktige bærebjelkene: tollbasert grensevern, lovregulering, markedsregulering administrert av landbrukssamvirket, jordbruksforhandlingene og utjevning mellom distrikter, bruksstørrelser og produksjoner. Det er særlig den sist nevnte bærebjelken som berøres av jordbruksforhandlingene. De nylig fremlagte tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for NBS i dette jordbruksoppgjøret.

 

 

Read Full Post »

Den 17. april markeres internasjonalt som verdens småbrukardag. Dagen er valgt for å minnes de 19 småbrukerne som i 1996 ble skutt og drept av brasiliansk paramilitære, innleid av myndigheter for å rydde plass for store internasjonale selskaper som ønsket å ta over jorda som lokale bønder har brukt til egen matproduksjon i Eldorado dos Carajas i Brasil. Dette er baksiden av «det norske landbrukseventyret» enten det gjelder den raskt-voksende kyllingen eller NRF-kua som produserer 10.000 l melk i året. Slike driftsmåter er ikke mulige uten høyt forbruk av kraftfôr med importert soya som protein-tilsetning.  Ikke bare bidrar denne politikken til å redusere vår egen selvforsyning, nå til rekordlave 38%, men vi bidrar samtidig til at fattige bønder og urfolk mister livet, at det drives rovdrift på matjord og at vi påfører verden et klimaproblem gjennom avskoging av Brasils regnskoger.

Drapene i Brasil fant sted for 20 år siden, men i mange land er forholdene fortsatt like ille, og enkelte steder øker vold, undertrykking og brudd på menneskerettigheter iverksatt av korrupte regimer og internasjonale selskaper, understøttet av vestlige land og handelsinteresser. Småbønder må slåss, ofte med livet som innsats, for å beholde retten til jord de kan dyrke og fø familien sin på.

I begynnelsen av mars 2016 ble Berta Caceres, representant for en urfolksgruppe i Honduras og aktiv i La Via Campesina, skutt. Uken etter ble et medlem fra småbrukerorganisasjonen i Colombia drept, mens 3 andre småbønder fra samme organisasjon ble fengslet.  Over hele verden opplever småbønder og forsvarere av småskalalandbruket daglig slike trusler.

Den rådende modellen for jordbruk bygger på at mennesker, mennesker med mye penger, skal dominere naturen, og at handel med matvarer skal skje fritt, uten restriksjoner for miljø og lokale interesser. Selv ikke klimaproblemene, ødeleggelsen av matjord, sult, fattigdom og sosiale problemer, har endret dette.

Det vokser frem en økende konfrontasjon mellom to måter å produsere mat på, to ulike sosiale systemer og to måter å forholde seg til naturen på. Den ene måten er preget av et industrilandbruk og handelsinteresser med umettelig appetitt på profitt.  Den er basert på monokulturer, ødelegger biodiversiteten og jorda med mengder av kjemiske innsatsfaktorer som kunstgjødsel og sprøytemidler. Gårdsbruk legges ned i stort omfang, og bønder tvinges bort fra jorda. Store konserner får hånd om stadig mer av jorda og lykkes i å utforme internasjonale regler for egen handlefrihet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en organisasjon for en annen politikk. Våre grunntanker er utledet av prinsippet om matsuverenitet, retten til nok og sunn mat for alle på kloden, produsert på en rettferdig og bærekraftig måte. Vår modell respekterer naturens rammer og kunnskaper og tradisjoner hos de som bruker naturen til matproduksjon. Vi tilhører den internasjonale bevegelsen La Via Campesina, som de siste tiårene har utviklet seg til et handlekraftig alternativ og en motkraft til en agroindustriell politikk.

Matjord har blitt vår tids gull. Den volden vi ser som utøves mot urfolk og småbønder, forteller oss at kapital- og handelsinteressene nå legger stor vekt på å få kontroll over jord- og vannressurser. Og mange lands myndigheter møter dette med likegyldighet, eller de lar seg kjøpe av den pengesterke agroindustrien.

Ekstra utbredt er dette i svaktfungerende demokratiske land i Asia og Afrika, som utsettes for storstilt landran fra industrialiserte land som skal kompensere for sin manglende matproduksjon og sine store klimautslipp.  Dette er en politikk som øker fattigdommen på landsbygda i Afrika, resulterer i at folk flytter inn til slummen i afrikanske byer og som i neste omgang gjør at tusenvis står ved Europas grenser som politiske og økonomiske flyktninger.

I Norge ulmer det hos både bønder og forbrukere over landbrukspolitikken som gjør oss stadig mer avhengige av import. Det setter vår matsikkerhet i fare, samtidig som det påfører småbønder i andre deler av verden sult og fattigdom og ødelegger fattige lands fremtid.

La oss bruke 17. april til å vise at vi bryr oss, ikke bare om vår fremtidige matproduksjon, men også om de internasjonale konsekvenser av denne politikken. Norske bønder som kjemper for en norsk matproduksjon, slåss for samme sak som urfolk fra Mellom-Amerika som blir skutt eller fengsla når de kjemper for retten til jorda si, og som økonomiske flyktninger fra Nord-Afrika med sine fortvilte forsøk på å krysse Middelhavet og få den framtida storselskapenes jordran og klimaendringer tar fra dem i egne hjemland.

 

Merete Furuberg                                                                   Stein Brubæk

Leder                                                                                     Internasjonalt utvalg

Norsk Bonde- og Småbrukarlag                                            Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har i dag lagt fram grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. Tallene viser store inntektsforskjeller mellom ulike produksjoner og at inntektsforskjellene mellom store og små bruk øker mye.

  • Dette er en svært negativ og uheldig utvikling, men den er styrt og ønsket av Regjeringen, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

Netto inntektsvekst for jordbruket samlet var 1,5 mrd. kroner fra 2014 til 2015. Det er prognosert at inntektene for hele jordbruket vil gå svakt ned fra 2015 til 2016, men inntektene pr. årsverk vil likevel øke litt. Referansebruksberegningene viser tall for ulike produksjoner, bruksstørrelser og ulik plassering i landet. Nesten alle referansebruk viser inntektsvekst fra 2014 til 2015. Unntakene er referansebruket med egg/korn, fruktbruket og kyllingbruket.

Referansebruksberegningene viser en særlig sterk økning i årsverksinntekta fra 2014 til 2015 for de største brukene som lå høyt fra før. Dette gjelder for flere produksjoner, både korn, mjølk, sau/lam og gris. For de største mjølkebrukene fortsetter inntektsveksten også fra 2015 til 2016. Referansebrukene med korn, sau/lam og gris viser en inntektsnedgang fra 2015 til 2016.

Den største interne inntektsforskjellen finner en innenfor kornproduksjon. Det er en stor utfordring å sørge for inntektsvekst på et gjennomsnittlig kornbruk som ikke fører til «overstimulering» av de største kornbruka. Her må jordbruket utvise kløkt mht. å foreslå virkemidler som kan rette opp disse store forskjellene. Dagens virkemidler gjør ikke det. – Her er det behov for å fylle verktøykassa med nye virkemidler, understreker Merete Furuberg.

Inntektsveksten fra 2014 til 2015 skyldes flere forhold; økt produksjonsverdi for storfe, sau/lam og gris, sterk økning i etterbetalingen til mjølkeprodusenter, forholdsvis moderat kostnadsvekst bl.a. pga. reduserte energipriser og en fortsatt betydelig nedgang i realrentekostnadene. Det er faktisk slik at økningen i kostnadene til varige og uvarige driftsmidler ble nøytralisert av rentenedgangen på om lag 530 mill. kroner. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 344.200 kroner i 2015. Da er verdien av jordbruksfradraget regnet inn. Til sammenligning viser tall fra Teknisk Beregningsutvalg at gjennomsnittlig lønnsinntekt i 2015 var 531.100 kroner eller 187.000 kroner mer.

Det er prognosert med en svak netto nedgang i inntektene fra 2015 til 2016. Bruttoinntektene i jordbruket vil fortsette å øke, men driftskostnadene vil øke mer enn inntektene. En ytterligere nedgang i realrentekostnadene fra 2015 til 2016 vil bidra til at nettoinntektene likevel kommer ut på et nivå som bare ligger litt under nivået i 2015. Vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk er beregnet til 348.100 kroner pr. årsverk.

Årsaken til at vederlaget regnet pr. årsverk i 2016 likevel blir høyere enn i 2015 skyldes at arbeidsforbruket i jordbruket er prognosert å gå ned med 900 årsverk fra 2015 til 2016.

Tallene fra Budsjettnemda viser  er inntektsvekst pr. årsverk  fra 2014 til 2015 på kr. 42.000,-.  Dette er vesentlig mer enn forutsatt og har noen enkle forklaringer:

  • Rentenedgang på totalt 530 mill eller  kr. 11.500 pr. årsverk.
  • Etterbetaling fra TINE på kr. 0,59, gir 900 mill. eller kr. 20.000,- pr. årsverk.
  • Svært gode kornavlinger i 2014 og 2015
  •  Lavere strøm og diselpriser enn forventet. Ca kr. 3.000,- pr. årsverk.
  • Betydelig volumvekst på storfe, sau og gris gir økte inntekter

 

Read Full Post »

Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 31.03.2016

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det må etableres en landbrukspolitikk som har matvaresikkerhet som overordnet mål.

Hovedprioritering ved årets jordbruksoppgjør:  MATSIKKERHET     

 For å nå hovedprioriteringen må følgende elementer vektlegges:  JORD  –  KLIMA  –  FORDELING        

Det norske jordbruket preges av noen sentrale utviklingstrekk. Jordbruksarealet går ned og utviklingen i avlingsnivå stagnerer eller er fallende. Importen av fôr øker. Mer og mer av husdyrproduksjonen som foregår i Norge er basert på arealer i utlandet fordi spesialisering og økte krav til avdrått stiller krav om en annen fôrseddel. Samtidig registrer vi at arbeidsforbruket i jordbruket går ytterligere ned.

Sumeffekten av disse utviklingstrekkene er at sjølforsyningsgraden utvikler seg i feil retning og vi ender opp med et jordbruk som i større og større grad er i utakt med det norske arealressurser kan levere. Dette er en utvikling som Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke kan akseptere.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ha en landbrukspolitikk som ivaretar det viktigste elementet i all matproduksjon, nemlig jordbruksarealer. Dette krever at myndighetene anerkjenner at endringer i klimaet vil stille jordbruket overfor store utfordringer mht. til å levere de produkter som det er mulig å produsere i Norge. Det krever også en anerkjennelse av at de endringer som er gjennomført i den operative landbrukspolitikken de siste to åra vil bringe landet lenger vekk fra målsettingen om økt matvaresikkerhet og ikke nærmere, slik sentrale politikere i regjeringen og støttepartiene hevder.

I klartekst betyr dette at det må føres en landbrukspolitikk som gjør det mulig å nytte jordbruksarealer over hele landet. Skal en få til det må virkemidlene som styrer enkeltbønders prioriteringer endres og denne endringen må starte nå.

Norsk matvaresikkerhet er avhengig en effektiv og allsidig planteproduksjon og produksjonen av korn er spesielt viktig. Det samme gjelder produksjonen av grønnsaker, frukt og bær og poteter. Virkemidlene i husdyrproduksjonen må innrettes slik at produksjonen av eget fôr stimuleres i størst mulig grad.

Konkret vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslå endringer i utformingen av virkemidlene som vil bidra til å bryte den negative utviklingen som er beskrevet over. Da kommer en ikke utenom å tilbakeføre en struktur- og sonedifferensiering i de mest sentrale, inntektsdannende ordningene samt å prioritere matkornproduksjonen spesielt.

Norsk jordbruk handler i stor grad om å utnytte arealer til produksjon av gras til grovfôretende dyr og å legge til rette for at disse dyra også kan høste en større del av fôrbehovet sitt på beitearealer som ikke kan utnyttes på annen måte.

For å nå disse målsettingene må bønder få en inntektsvekst gjennom jordbruksoppgjøret som gjør det interessant å fortsette i næringen.

 

 

 

 

Read Full Post »

Jordbruksforhandlingene nærmer seg med stormskritt. Hvis vi vil skape en ny og bærekraftig kurs for det norske landbruket, må alle gode krefter stå sammen og kreve endring.  

Utdanningspolitikken handler ikke om lærerne, men alle skjønner at vi ikke kan gi neste generasjon den skolegangen de trenger uten mange og dyktige lærere. Helsepolitikken handler ikke om sykepleiere, men det er selvsagt at vi trenger mange gode og engasjerte hender for å få behandlingen vi trenger. Jordbrukspolitikken handler på samme måte ikke kun om bøndenes inntektskamp, men om å fremskaffe trygg og god mat produsert med basis i lokale ressurser som gir lave klimautslipp. Dyrevelferden må være god og kulturlandskapet må pleies gjennom aktiv gårdsdrift.

Når jordbruksforhandlingene starter i april, så vil regjeringen forsøke å fremstille prosessen kun som en lønnsforhandling for bøndene. NRKs Brennpunkt har tent et håp om at akkurat det kan bli annerledes i år ved at forbrukerne har sett skyggesidene ved det industrialiserte jordbruket og hvilke konsekvenser det har bl.a. for gjengroing av kulturlandskapet vårt. Sannheten er at jordbruksforhandlingene påvirker hva vi alle har på bordet, og i enda større grad hva våre barn vil få på bordet.

Vi har fått kritikk for å bryte jordbruksforhandlingene. Det blir fremstilt som om vi går til forhandlingene med et ønske om å bryte. Det er feil. Vi går til forhandlingsbordet med et åpent sinn og realistiske og løsningsorienterte forslag. Disse kan hvem som helst lese. Norsk Bonde- og Småbrukarlag offentliggjør hvert eneste år primærdokumentet, fordi NBS mener åpenhet er viktig. Vi bryter når kursen som blir satt er destruktiv for det norske jordbruket. Og hvilken kurs har vi sett de siste årene?

Situasjonen i norsk landbruk er kritisk. Stadig mindre norsk jord er i bruk. Husdyrproduksjonen baseres på økende mengder importerte fôrråvarer, slik at selvforsyningsgraden i dag er under 40 prosent. Det er skremmende. Jordbruket sysselsetter stadig færre personer. Driftsøkonomien i sektoren er i ubalanse. Gjeld og kostnader vokser. Produktivitetsveksten er sterk, samtidig som realinntektene faller. Markedsinntektene er lavere enn produksjonskostnadene, og tilskuddene utgjør i dag mer enn sektorens totale arbeidsinntekt.

De to siste årene har blitt preget av noen av de verste jordbruksoppgjørene vi har sett. Regjeringens forslag til endringer i jordbruksfradraget vil representere enda en prioritering av de aller største bruka.

Utviklingen som er beskrevet over skjer på grunn av aktive og bevisste politiske valg. Det er denne politikken vi må endre.

Bøndenes inntektsvilkår er et viktig virkemiddel for å snu utviklingen i det norske jordbruket, men målet for jordbrukspolitikken er ikke at så mange bønder som mulig skal ha noe å gjøre. Vi må ha flere bønder og bruk i drift fordi det er den eneste måten å sikre norsk selvforsyning på. Det vil holde arealer i drift over hele landet og skaffe oss kvalitetsvarer fremskaffet av lokale ressurser med lavt «klimaavtrykk».

Derfor er Aksjon ny landbrukspolitikk, som NBS har satt i gang, noe helt nytt. Den handler ikke bare om at vi bønder har for lav inntekt. Det handler om hva vi vil med jordbruket. Hva er målene med matproduksjonen? Hvilken rolle skal jordbrukspolitikken spille i samfunnsutviklingen? Hvilke ressurser skal norsk matproduksjon være basert på?

Dette er ikke spørsmål som kun jordbrukets interesseorganisasjoner skal svare på. Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag håper alle i jordbruket sammen kan stille seg bak et ufravikelig krav: Kursen i landbruket må endres nå!

Vi håper at vi kan være enige om at vi må se en reell og tydelig kursendring fra regjeringen i jordbruksavtalen – eller stå sammen om at det er uaktuelt å legitimere en politikk som er direkte skadelig for hele det norske jordbruket.

Det har blitt en utbredt oppfatning om at regjeringen alene bestemmer politikken gjennom jordbruksoppgjøret. Det er feil. Ansvaret for jordbrukspolitikken ligger fullt og helt i Stortinget. Politikerne på Stortinget har vedtatt et mål om betydelig økt produksjon og forbruk av økologisk mat, der utviklingen går alt for sakte. De har vedtatt et mål om økt selvforsyning, men utviklingen går i helt feil retning. Det er i det hele tatt et stort avvik mellom vedtatte målsettinger og oppfyllelsen av målene på flere områder. Om forhandlingene blir umulige, så håper vi å se at interesseorganisasjonene, bøndene og alle som er glade i mat stå sammen om å kreve at Stortinget faktisk tar det ansvaret som de er pålagt på alvor og gjennomfører en reell diskusjon av de spørsmålene som er omtalt over. Vi vet at mange av politikerne som sitter der ønsker det sterkt.

Aksjon ny landbrukspolitikk handler om aktivt å mene noe om måten maten vår produseres på, mene noe om hva man vil med norsk jordbruk, mene noe om jordbrukspolitikkens rolle i samfunnsutviklingen, mene noe om samfunnssaken jordbrukspolitikk.

Vil vi se endring så må vi delta – og vi må delta aktivt. Vi må delta på tvers av organisasjoner, partier og yrker. Det er viktigere nå i vår enn noen gang tidligere.

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Regjeringens forslag om å gjøre endringer i skattefradraget som vil redusere beskatningen for de største brukene og øke skatten for de minste og mellomstore bruka som driver tilleggsnæringer med utgangspunkt i gardens ressurser er helt uakseptabelt, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg. Dette forslaget må Stortinget avvise!

Med utgangspunkt i den bevisste satsingen på tilleggsnæringer som har pågått siden tidlig på `90-tallet og spesielt siden år 2000 når det gjelder satsing på lokalmat, er det helt uforståelig at et slikt forslag legges fram, sier Furuberg. Dette er kraftig slag i ansiktet på dem som har satset og mange føler i dag at de har blitt holdt for narr, sier Furuberg. – Det er veldig merkelig å registrere at regjeringen tydeligvis ikke skjønner at det er summen av mangfoldet av næringsaktivitet som gjør at mange gardsbruk i Norge fortsatt er i drift.

Konsekvensen av forslaget vil være at det blir enda større forskjeller mellom store og små bruk mht. inntektsnivået pr. årsverk. Det vil føre til at bruksnedleggingen skyter ytterligere fart og at mye jord kommer til å gå ut av bruk. Jordbruket vil bli konsentrert til de mest sentrale jordbruksområdene. Resultatet vil bli at matproduksjonen vil gå ned, altså det stikk motsatte av det som er regjerningens begrunnelse for forslaget, sire Furuberg.

Jeg registrerer at det antydes fra regjeringshold at dagens jordbruksfradrag motarbeider målsettingen om økt matproduksjon, sier Furuberg. Dette er en helt meningsløs og feil påstand, sier Furuberg.

Regjeringen har en målsetting om å øke matproduksjonen og den samme målsettingen har vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sier Furuberg. Økt matproduksjon i Norge vil koste, men regjeringen er ikke villig til bidra med den finansieringen som må til for å realisere denne økningen. I stedet presenteres det forslag som vil øke forskjellene i jordbruket og som jordbruket sjøl skal få lov å finansiere, sier Furuberg. Det ligger en kynisme i dette forslaget som er helt umulig for oss å kunne akseptere. Jeg forventer at støttepartiene til regjeringen, Venstre og KrF, sammen med de øvrige opposisjonspartiene på Stortinget skjønner hvor galt dette forslaget er og stopper det umiddelbart, sier Furuberg.

 

 

Read Full Post »

Older Posts »