Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordbruksforhandlinger’

Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 31.03.2016

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det må etableres en landbrukspolitikk som har matvaresikkerhet som overordnet mål.

Hovedprioritering ved årets jordbruksoppgjør:  MATSIKKERHET     

 For å nå hovedprioriteringen må følgende elementer vektlegges:  JORD  –  KLIMA  –  FORDELING        

Det norske jordbruket preges av noen sentrale utviklingstrekk. Jordbruksarealet går ned og utviklingen i avlingsnivå stagnerer eller er fallende. Importen av fôr øker. Mer og mer av husdyrproduksjonen som foregår i Norge er basert på arealer i utlandet fordi spesialisering og økte krav til avdrått stiller krav om en annen fôrseddel. Samtidig registrer vi at arbeidsforbruket i jordbruket går ytterligere ned.

Sumeffekten av disse utviklingstrekkene er at sjølforsyningsgraden utvikler seg i feil retning og vi ender opp med et jordbruk som i større og større grad er i utakt med det norske arealressurser kan levere. Dette er en utvikling som Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke kan akseptere.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil ha en landbrukspolitikk som ivaretar det viktigste elementet i all matproduksjon, nemlig jordbruksarealer. Dette krever at myndighetene anerkjenner at endringer i klimaet vil stille jordbruket overfor store utfordringer mht. til å levere de produkter som det er mulig å produsere i Norge. Det krever også en anerkjennelse av at de endringer som er gjennomført i den operative landbrukspolitikken de siste to åra vil bringe landet lenger vekk fra målsettingen om økt matvaresikkerhet og ikke nærmere, slik sentrale politikere i regjeringen og støttepartiene hevder.

I klartekst betyr dette at det må føres en landbrukspolitikk som gjør det mulig å nytte jordbruksarealer over hele landet. Skal en få til det må virkemidlene som styrer enkeltbønders prioriteringer endres og denne endringen må starte nå.

Norsk matvaresikkerhet er avhengig en effektiv og allsidig planteproduksjon og produksjonen av korn er spesielt viktig. Det samme gjelder produksjonen av grønnsaker, frukt og bær og poteter. Virkemidlene i husdyrproduksjonen må innrettes slik at produksjonen av eget fôr stimuleres i størst mulig grad.

Konkret vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslå endringer i utformingen av virkemidlene som vil bidra til å bryte den negative utviklingen som er beskrevet over. Da kommer en ikke utenom å tilbakeføre en struktur- og sonedifferensiering i de mest sentrale, inntektsdannende ordningene samt å prioritere matkornproduksjonen spesielt.

Norsk jordbruk handler i stor grad om å utnytte arealer til produksjon av gras til grovfôretende dyr og å legge til rette for at disse dyra også kan høste en større del av fôrbehovet sitt på beitearealer som ikke kan utnyttes på annen måte.

For å nå disse målsettingene må bønder få en inntektsvekst gjennom jordbruksoppgjøret som gjør det interessant å fortsette i næringen.

 

 

 

 

Read Full Post »

Ikke fem flate øre? Listhaug lyver

Landbrukspolitikken i Norge er av mange omtalt som fryktelig komplisert og vanskelig å forstå. Det er derfor synd at vi har en Landbruks- og matminister som bidrar til å komplisere enda mer. 

På pressekonferansen etter bruddet i jordbruksforhandlingene tirsdag 13.mai, sa Listhaug følgende: «I dag er det støtte opp til 198 sau, etter det så får du ikke fem flate øre. Nå får du muligheten til å bli større og til å tjene mer.» Denne uttalelsen inneholder flere faktafeil som det er grunn til å ta tak i.

For det første: det er ingen produksjonsbegrensninger når det gjelder produksjonen av sau og lam i dag. Muligheten til å bli større er altså der allerede. Det er ikke riktig slik Listhaug hevder, at dersom du har mer enn 198 sau, så får du ikke fem flate øre: om du har 1000 sau på beite, så får du tilskudd for alle sammen. Og leverer du 999 lam til slakt, så får du tilskudd for alle sammen, så lenge slaktene har god nok kvalitet. Det er for øvrig heller ingen begrensninger for hvor stort en kan drive verken når det gjelder storfekjøtt eller korn. Grunnen til gårdsbrukene i Norge har den strukturen den har, skyldes ikke først og fremst tilskudds- eller produksjonsbegrensninger, men heller geografien i landet vårt.

Landbrukspolitikken i Norge er et system som er bygd opp for å utjevne forskjeller mellom små og store gårdsbruk og ulike landsdeler. Med statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger, har regjeringen tatt ett første steg i å snu opp ned på dette. Det vil på sikt bety at nedleggingen av gårdsbruk skyter fart, og at mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Resultatet av dette er lavere matproduksjon, stikk i strid med regjeringen og Stortingets mål for norsk landbruk.

Det er litt underlig at en statsråd som beskylder jordbruket for svartmaling og skremselspropaganda, bommer så totalt når hun beskriver det systemet hun ivrer etter å forandre. Men det skyldes kanskje bare at landbrukspolitikken er for vanskelig?

 

Read Full Post »

Jordbruksforhandlingene 2014 – Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 Slagord: 

 Klima for trygg mat

Hovedmål:  

* Økt matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.

*Økt produksjon av trygg og sunn mat som ivaretar landets beredskap og internasjonal solidaritet.

* Økt reell sjølforsyningsgrad.

*Økt reell inntekt for matprodusentene.

Prioriterte områder:

–              Rekruttering

–              Areal

–              Klima

Pilarer:

–              Full kostnadsdekning

–              Kronemessig lik inntektsutvikling

–              Nivåheving

Read Full Post »