Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordbruksoppgjør’

Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De store som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene, og altså enda større inntektsøkning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv, må tilskuddene (overføringene) fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene.

Den norske jordbruksmodellen består av de viktige bærebjelkene: tollbasert grensevern, lovregulering, markedsregulering administrert av landbrukssamvirket, jordbruksforhandlingene og utjevning mellom distrikter, bruksstørrelser og produksjoner. Det er særlig den sist nevnte bærebjelken som berøres av jordbruksforhandlingene. De nylig fremlagte tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for NBS i dette jordbruksoppgjøret.

 

 

Read Full Post »

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Vi har vært gjennom et år med uvanlig stor oppmerksomhet rundt mat- og landbrukspolitikk – og det er bra.

Innenfor norsk matproduksjon er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om produksjonen innen noen matvaregrupper de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har enkelte områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk. Og det er underdekning på flere viktige matvarer.

Landbrukspolitikken i Norge er bygd opp for å utjevne forskjeller mellom små og store bruk, ulike produksjoner og landsdeler. Fjorårets jordbruksforhandlinger var et drastisk langt steg på veien til å snu opp ned på dette. Det vil bety at nedleggingen av gårdsbruk skyter fart, og at mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Resultatet av dette er lavere matproduksjon og matsikkerhet, stikk i strid med regjeringens og Stortingets mål for norsk landbruk.

  • kt inntekt er et hovedtema i alle jordbruksforhandlinger. I Norsk Bonde- og Småbrukarlags krav vil vi særlig vektlegge å styrke økonomien på små- og mellomstore bruk over hele landet, styrke kornøkonomien og legge til rette for økt bruk av beiteressursene. Dette er prioriteringer som går motsatt vei av det regjeringen ønsker, nemlig billigst mulig mat.

Det er ikke et mål for Norsk Bonde- og Småbrukarlag at maten skal være dyr. Målet er en matproduksjon som vektlegger god dyrevelferd, sunn mat og langsiktig forvaltning av egne naturressurser tyngre enn målet om billigst mulig mat.

Vi er nødt til å støtte opp om de naturgitte konkurransefortrinnene norsk jordbruk har: lav smitterisiko, god dyrevelferd, trygg mat og et levende kulturlandskap. Det er dette som etter vår oppfatning gir jordbruket legitimitet.

Derfor handler ikke jordbruksforhandlingene bare om inntektsutvikling for norske bønder. Det handler om hvordan maten skal produseres og hvordan landet vårt skal se ut.

Årets forhandlinger blir en test på hvilken retning Stortinget ønsker at matproduksjonen skal ta.

 

Read Full Post »

KrF og V oppnådde lite: Strukturendringene som regjeringen foreslo, ligger hovedsakelig fast. Og inntektsgapet øker 

 Regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti har i kveld nådd en enighet om årets jordbruksforhandlinger. Avtalen innebærer at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud på 250 millioner kroner ikke blir gjennomført, men at strukturendringene som regjeringen foreslo, hovedsakelig ligger fast.

 Strukturprofilen fra statens tilbud ligger i stor grad fast, mens de 250 millionene som Venstre og Krf har forhandlet fram, blant annet benyttes til å styrke melkeproduksjonen, kornproduksjonen og de minste sauebruka.

 -Med tanke på de dramatiske endringsforslagene som regjeringen la opp til i sitt tilbud, er ikke den økonomiske rammen det viktigste i årets forhandlinger. Det er positivt at enigheten mellom regjeringen og Venstre og Krf medfører at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud ikke blir gjennomført, at avløserordningen styrkes og at tidligpensjonsordningen videreføres. Retningen for oppgjøret er imidlertid den samme, og regjeringens frislipp har fått støtte. Dette er ikke en avtale som vil føre til økt matproduksjon på norske arealressurser, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

I partiprogrammet til Krf står det følgende om inntektsutviklingen i jordbruket:

 «(Krf vil) sikre bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper».

Pål Farstad i Venstre uttalte 7. mai til avisen Nationen at «Vi ønskjer at jordbruksoppgjeret skal gi ei inntektsutvikling på nivå med den som blei forhandla fram i fjor».

 -Etter vår oppfatning er ikke den avtalen Venstre og Krf har kommet fram til med regjeringen i samsvar med de målsettingene som Venstre og Krf selv har uttalt at de har for norsk landbruk. Dersom en skulle ha nådd kronemessig lik inntektsutvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, måtte jordbruket minst ha fått en økning på 320 millioner kroner, i motsetning til de 250 millionene som regjeringen og Venstre og Krf har kommet fram til i dag. Denne avtalen vil ikke bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, snarere tvert imot,  avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »

I NRK- debatten torsdag kveld 15. mai uttalte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug at en bonde med et gjennomsnittlig melkebruk med 24 årskyr vil tjene 670.000 kroner som følge av statens tilbud. Listhaug unnlater å si at dette er inntekt for ca to årsverk i arbeidsinnsats.

 I pressemeldingen fra staten etter bruddet i jordbruksforhandlingene står det følgende:

«Tilbudet gir grunnlag for en inntektsøkning på ca. 16.000 kroner for et gjennomsnittlig stort melkebruk med 24 kyr. Med en arbeidsinnsats på i underkant av to årsverk vil den samlede inntekten på en slik gard være ca. 670.000 kroner.»

Dette budskapet ble gjentatt av statsråden under NRK- debatten.

Denne beregningen tar utgangspunkt i referansebruksberegningene som brukes for å vise utslaget av jordbruksoppgjøret. Referansebruk nummer 1 er et bruk med 24 årskyr. Dette bruket har en årsverksinntekt på 335.700 kroner før oppgjøret i 2014. Arbeidsforbruket på dette bruket er 1,95 årsverk. Tilbudet fra staten legger grunnlag for en inntektsvekst på dette bruket på 8.300 kroner per årsverk, slik at årsverksinntekta øker til 343.000 kroner. Dersom en ganger opp dette tallet med det totale arbeidsforbruket på et slikt bruk, 1,95 årsverk, får man et totalt vederlag til arbeid og egenkapital på dette bruket på 670.800 kroner.

Når en beskriver inntektsutviklingen i jordbruket, måler man inntektsutviklingen per årsverk, ikke per bruk. Effekten av statens tilbud vises i tabellen under. Her er også utviklingen for lønnsmottakere lagt inn:

                                                                                                                  2014                    2015                       Endring

Årsverksinntekt, gjennomsnittlig melkebruk med 24 årskyr:      335.700              343.000                 +8.300 kr

Lønnsmottakere:                                                                                 505.300              523.000               +17.700 kr

 

 Tallene i tabellen over er hentet fra statens tilbud. Tabellen viser klart at et gjennomsnittlig melkebruk vil få en inntektsutvikling per årsverk som er svakere enn det som lønnsmottakere kan forvente. Dette er bevisst tallforvirring fra Statsrådens side.

 

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jordbruksareal som et av våre prioriterte områder ved årets jordbruksforhandlinger, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette er en viktig og nødvendig prioritering fordi situasjonen er alarmerende.

Det er stor nedgang i jordbruksareal som er i drift. Dette dokumenterer rapporten «Jordbruk og miljø», som viser status for jordbruksnæringa, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning. Det fulldyrkede jordbruksarealet i Norge er redusert med åtte prosent siden årtusenskiftet. På samme tid har 37 prosent av bruk som driver jordbruksdrift blitt borte. I årets utgave av rapporten blir det vist til at jordbruksarealet i drift er redusert med 4,4 prosent til 9,93 millioner dekar fra 1999 til 2012.

Fulldyrka areal i 1995 var 8.984 mill. dekar, mens befolkningen i 1995 var 4.348 millioner. Fulldyrka areal per person i 1995 var 2.06 dekar. Fulldyrka areal i 2012 er 8.160 mill. dekar, mens befolkningen i 2012 er økt til 5.064 millioner. Dette betyr at fulldyrka areal per person i 2012 er redusert til 1.61 dekar. Prognoser viser at Norge i 2030 har 6 millioner innbyggere. Med samme utvikling i fulldyrka areal som vi har hatt fra 1995, vil vi da ha 1.22 dekar fulldyrka jord per innbygger.

  • Den dramatiske nedgangen i jordbruksareal er en fare for landets matsikkerhet, fastslår Merete Furuberg, som krever en tiltaksplan for økt jordbruksareal i Norge.

 

Read Full Post »

   Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil styrke familiejordbruket og legge til rette for en bærekraftig matproduksjon på norske ressurser over hele landet. En slik satsing vil ivareta matjorda, matvareberedskapen, kulturlandskapet og bosettingen.

Signalene fra regjeringen når det gjelder jordbruket har skapt stor usikkerhet i næringa, og det er høyst usikkert hvilken jordbrukspolitikk det er flertall for på Stortinget. En samlet næringskomite uttrykte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst at lønnsomheten i jordbruket må bedres og at man i landbrukspolitikken skal ha fokus på økt produksjon og økt selvforsyning. Det blir opp til regjeringen å vise at den er villig til å bruke virkemidler for å oppnå disse målene.

 Norsk jordbruk er en del av en komplett verdikjede som står for stor verdiskaping og som sysselsetter nær 90.000 mennesker landet rundt. Denne verdikjeden er avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser i årene framover. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er avgjørende at landbrukspolitikken utformes på en slik måte at hele verdikjeden kommer styrket ut.

 Innenfor jordbruket er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om jordbruksproduksjonen de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk og jordbruksareal i drift.

Særlig gjør dette seg gjeldende i Nord- Norge, på Vestlandet, i Telemark og i Agder- fylkene. Utviklingen i disse områdene ble i Stortingsmelding 9 beskrevet som «særlig bekymringsfull» med hensyn til antall bruk og jordbruksareal. Dersom utviklingen i disse områdene skal snus, er ikke svaret å fjerne struktur og geografisk differensiering i virkemidlene, slik regjeringen tar til orde for i regjeringsplattformen.

 Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor sterkt advare mot regjeringens forslag om å fristille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken, flate ut struktur- og distriktsprofilen i virkemidlene, og heve kvote- og konsesjonsbegrensingene. Videre mener fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at jordbruksforhandlingene til våren må resultere i følgende:

–              Kompensasjon for økte kostnader

–              Bøndene må sikres samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper

–              Avstanden i inntekt mellom bønder og andre grupper må reduseres

Dette er avgjørende for å skape optimisme i næringa, og for å nå regjeringens mål om økt matproduksjon, høyest mulig selvforsyning og økt rekruttering til landbruket.

Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

I 2012 vedtok Stortinget ei stortingsmelding om mat og landbruk som sier vi skal øke matproduksjonen i Norge i takt med befolkningsveksten. I meldinga slås det fast at vi fortsatt skal ha landbruk over hele landet, en variert bruksstruktur og vi skal øke matproduksjonen hovedsakelig på norske ressurser. Konkurransedyktige inntekter er det viktigste virkemiddelet for å nå disse målene.

Utviklingen i jordbruket går imidlertid i motsatt retning av det som stortingsflertallet ønsker.
Jordbruksarealet går ned, især kornarealet, som har falt med drøyt 750.000 dekar siden 1991. Bare fra 2011 til 2012 gikk kornarealet ned med 57.000 dekar. Samtidig som kornproduksjonen går ned, gras og beiteressurser står ubrukt og landet gror igjen, produseres en stadig større andel av husdyrproduktene på importert kraftfôr.

Mer enn halvparten av dagens grøftesystemer er mer enn 30 år gamle, og i løpet av den neste tiårsperioden er det behov for å grøfte mer enn 1,5 millioner dekar. Investering i jord og god agronomi for å sikre matproduksjonen for framtidige generasjoner må sees på som et samfunnsansvar på lik linje med investeringer i samferdsel, utdanning og helsesektoren.

Det er underdekning av storfekjøtt på nær 20.000 tonn, som Norge har svært gode forutsetninger for å produsere, og underskuddet er ventet å øke i årene framover. Det er også et økende underskudd av lammekjøtt, antallet gårdsbruk i drift reduseres år for år og i flere områder av landet er jordbruket i ferd med å forsvinne.

Skal produksjonen av mat økes, må det være lønnsomt å produsere mat, og skal den økes på norske ressurser, må det settes inn virkemidler som gjør det lønnsomt å utnytte disse ressursene.

De siste årene har norsk jordbruk hatt en sterk produktivitetsframgang, hvor stadig mer mat produseres av stadig færre bønder. Dette må belønnes med langt bedre inntekter enn det vi har i dag. Norske bønder tjener i gjennomsnitt drøyt 180.000 kroner mindre enn andre grupper i samfunnet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer derfor at Regjeringen tar sine egne og Stortingets mål for norsk jordbruk på alvor, og sørger for et jordbruksoppgjør i 2013 som vil bidra til at produksjonen av sikker og god mat økes, og som vil bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Dette må gjøres ved å utnytte omleggingen av tollvernet fullt ut for å øke prisene til bonden, samtidig som det må bevilges betydelig mer budsjettmidler. Det er nødvendig for at det skal bli lønnsomt å investere i jorda og for å sikre at jordbruket i distrikts- og utkantområder opprettholdes.

Read Full Post »

Hvor er vi?

Den norske matproduksjonen baserer seg i stadig større grad på importerte innsatsfaktorer. De siste ti årene har det fulldyrka arealet per person i Norge minket fra 2 daa/person til 1,7 daa/person. Samtidig har kraftfôrimporten økt. Vi beslaglegger i dag 2,3 millioner dekar i utlandet for å produsere kraftfôr til norske dyr. For ti år siden var dette tallet 1,5 millioner dekar. Fortsetter utviklingen, vil vi i2030 habehov for nærmere 4 millioner dekar i utlandet for å få kraftfôr til dyrene våre. Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for et norsk jordbruk som baserer seg på våre egne ressurser. Et ressurstilpasset jordbruk, som tar utgangspunkt i våre naturgitte forutsetninger. Når vi vet at vi i Norge vil være 1 million flere borgere i 2030, og at verdens matproduksjon vil måtte økes med 70 % innen 2050 for å mette alle, er et jordbruk basert på lokale ressurser en forutsetning for å lykkes.

Arbeidsinntekta til den norske bonden i gjennomsnitt er 140 000 kr pr årsverk. Arbeidsinntekta har ikke økt siden 1978.

Kilde for arbeidsproduktivitet: NILF-notat 2010-14 av Agnar Hegrenes.

Kilde for vederlag til arbeid: Totalkalkylen NILF (fratrekk 5 % egenkapitalkostnad)  

 Hvorfor er vi her?

Hovedårsaken til at norsk jordbruk befinner seg i denne situasjonen er i stor grad politisk styrt. Det er en villet utvikling. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har arbeidet for en alternativ utvikling med konkrete tiltak. Det vil vi fortsette med.  

 Årets jordbruksoppgjør

Et samlet jordbruk gikk inn i årets jordbruksforhandlinger med et overordnet mål om å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. For å få til dette, måtte staten ha presentert et tilbud med en ramme ut over 1,7 milliarder kroner. 1,7 milliarder innebærer kostnadsdekning og lik inntekstutvikling i kroner med andre grupper i samfunnet. I tillegg ble det krevd 900 millioner for å redusere noe av inntektsforskjellen i forhold til andre grupper. Etter flere dagers sonderinger meddelte staten at sluttresultatet ville ligge på 1,42 milliarder med noen mindre omdisponeringer i tillegg. Dette betydde i klartekst at dersom jordbruket inngikk en slik avtale med staten vil inntektsforskjellen mellom bønder og andre grupper øke. På dette grunnlaget meddelte jeg på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag at organisasjonen ikke kunne gå i forhandlinger og gikk derfor til brudd.

 Demokratiet fungerer ikke

Årets jordbruksoppgjør er en provokasjon mot landsmøtevedtakene i regjeringspartiene. Det er alvorlig når demokratiet ikke fungerer. Etter at landsmøtene i alle de tre regjeringspartiene, med litt ulike formuleringer, har vedtatt at jordbruket skal få et løft, så er det fremdeles noen håndfulle topp-politikere og embetsverket i finansdepartementet som styrer landbrukspolitikken. Regjeringen følger ikke opp landsmøtevedtakene. Den rød-grønne regjeringen verdsetter i liten grad jordbruksarbeid.        

 Hvor vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag?

Norsk matproduksjon trenger en annen landbrukspolitikk, som er økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig. Det trengs helt andre grep til enn det som fremkom i årets jordbruksforhandlinger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å sikre sunn norsk matproduksjonen på norske ressurser – over hele landet. Jordbruksarbeid må verdsettes. Norske bønder skal ha en arbeidsinntekt på nivå med andre grupper.   

Hva gjør vi for å nå disse målene?

I tillegg til det økonomiske kravet om lik inntektsutvikling med andre grupper i kroner og en start for å utjevne inntektsforskjellene, krevde Norsk Bonde- og Småbrukarlag nye tiltak for de to andre hovedprioriteringene NBS hadde ved årets jordbruksforhandlinger: Styrking av matproduksjonsevnen og utvikling av et ressurstilpasset jordbruk. For nærmere opplysninger henviser vi til kravdokumentet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag som ligger på vår hjemmeside www.smabrukarlaget.no.

Styrking av matproduksjonsevne: Innsatsfaktorer som jordbruksareal, mennesker, maskiner/utstyr og dyr/plantemateriale må utvikles med utgangspunkt i flere perspektiver og nye virkemidler. Jordvernet må styrkes, samtidig som det bevilges midler til grøfting og nydyrking. Grasressursene i utmarka må brukes. Antall rovvilt må reduseres betraktelig. Det er under dette punktet også viktig å stoppe bruksavgangen. Undersøkelser viser at når et gårdsbruk nedlegges og jorda lagt som tilleggsjord til et annet bruk, går 1/3 av arealet ut av drift.

Utvikling av ressurstilpasset jordbruk: Konkurranseevnen til de gras- og beitebaserte produksjonene må styrkes. Derfor må kraftfôrprisen opp. Det må også settes økt fokus på at bruksutbygginger skjer i samsvar med brukets ressurser. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse må trekkes fram som en kostnadseffektiv løsning. Dette vil hjelpe til med å holde kapitalkostnadene per produsert enhet nede, og vil følgelig styrke det økonomiske resultatet på hvert enkelt bruk. Vi må utvikle nye maskiner og metoder. Menneske-maskin-miljø systemet må utvikles med lokalt og globalt perspektiv.

 Importvernet må styrkes. Prisene på jordbruksvarer må økes.

De siste 50 årene har norske borgere gått fra å bruke 40 til 11 prosent av utgiftene våre på mat. I Norge får bonden utbetalt kr 4,60 i pris per liter melk. Forbrukeren betaler i butikken i Norge kr 14,40. I Danmark er tilsvarende tall: kr 2,76 til bonden – kr 6,89 pr liter i butikk. Det må bli fokus på matens innhold og kvalitet relatert til helse.           

Jordbrukspolitikken angår alle.

Den handler om matvaresikkerhet inn i en uviss framtid og den handler om hvordan landet skal se ut. For å sikre bred folkelig støtte til jordbrukspolitikken, bør jordbruksavtalen vektlegge de bidrag som avtalen yter til å skape slike fellesgoder. Forskning utført bl.a. ved Norsk senter for bygdeforskning viser at støtten til jordbruket avhenger av at bosetting og kulturlandskap opprettholdes. Den kontinuerlige strukturrasjonaliseringa vil over tid svekke legitimiteten og den folkelige støtten til jordbrukspolitikken.

Jordbruksavtalen i dagens form er primært et inntekstsoppgjør for de til enhver tid gjenværende bøndene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er opptatt av at Jordbruksavtalen må få en bredere samfunnsmessig forankring og ses som samfunnets oppgjør med næringa for produksjon av kollektive goder. Det må utvikles parametre som viser i hvilken grad jordbruksavtalene kan bidra til for eksempel matvareberedskap, bosetting i næringssvake strøk, kulturlandskap, miljø- og ressursvern osv. Den enkelte jordbruksavtale må utformes slik at den gir optimal uttelling på slike parametre i tillegg til inntektsmålet. 

 Familiejordbruket er fremtidens jordbruk

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en del av den verdensomspennende bonde- og småbrukerbevegelsenLa ViaCampesina(oversatt til norsk betyr ordene Bondens Vei). Jeg er medlem av den globale komitéen for bærekraftig familiejordbruk, og erfarer at i mange land i verden løftes styrking av familiejordbruket frem som en del av løsningen på fremtidens utfordringer. I samtale med Professor dr Wangari Maathai (Nobels Freds Pris vinner) forteller jeg henne at i sjela til den norske bonden ligger å overbringe familiebruket til neste generasjon i bedre stand en da man selv overtok. Wangari Maathai utbryter: ”Dette er den største gaven Norge kan overbringe verdenssamfunnet. Dette er svaret på bærekraftig forvaltning”.

 Debatt – studiearbeid  

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har konkrete forslag til ny politikk som må videreutvikles for å løse fremtidens utfordringer. Det er under utvikling debatt- og studiemateriell som grunnlag for aktivt engasjement rundt om i landet. Utpå høsten blir du invitert til å delta.

 Merete Furuberg

Leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »