Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordbruksoppgjør’

Vi bønder får inntekt av det som vi selger og av tilskudd fra staten. De store som selger mer i kg eller liter vil få større økte inntekter fra prisøkningene, og altså enda større inntektsøkning.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at for å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, utvikling av kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, miljø og klima osv, må tilskuddene (overføringene) fra staten brukes i større grad til fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet, særlig i distriktene. Dette gjøres gjennom å bruke relativt sett mer penger på de første antallet dyr, dekarene av arealet osv. Dette betyr ikke at de store bøndene ikke får dette, men de vil få relativt sett mindre overføringer til de neste antallet dyr eller dekar av arealet. De store får relativt sett mer inntektsøkning gjennom prisøkningene.

Den norske jordbruksmodellen består av de viktige bærebjelkene: tollbasert grensevern, lovregulering, markedsregulering administrert av landbrukssamvirket, jordbruksforhandlingene og utjevning mellom distrikter, bruksstørrelser og produksjoner. Det er særlig den sist nevnte bærebjelken som berøres av jordbruksforhandlingene. De nylig fremlagte tallene fra Budsjettnemnda viser økende inntektsforskjeller internt i jordbruket. Derfor er fordeling (utjevning) en av hovedsakene for NBS i dette jordbruksoppgjøret.

 

 

Read Full Post »

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Vi har vært gjennom et år med uvanlig stor oppmerksomhet rundt mat- og landbrukspolitikk – og det er bra.

Innenfor norsk matproduksjon er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om produksjonen innen noen matvaregrupper de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har enkelte områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk. Og det er underdekning på flere viktige matvarer.

Landbrukspolitikken i Norge er bygd opp for å utjevne forskjeller mellom små og store bruk, ulike produksjoner og landsdeler. Fjorårets jordbruksforhandlinger var et drastisk langt steg på veien til å snu opp ned på dette. Det vil bety at nedleggingen av gårdsbruk skyter fart, og at mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Resultatet av dette er lavere matproduksjon og matsikkerhet, stikk i strid med regjeringens og Stortingets mål for norsk landbruk.

  • kt inntekt er et hovedtema i alle jordbruksforhandlinger. I Norsk Bonde- og Småbrukarlags krav vil vi særlig vektlegge å styrke økonomien på små- og mellomstore bruk over hele landet, styrke kornøkonomien og legge til rette for økt bruk av beiteressursene. Dette er prioriteringer som går motsatt vei av det regjeringen ønsker, nemlig billigst mulig mat.

Det er ikke et mål for Norsk Bonde- og Småbrukarlag at maten skal være dyr. Målet er en matproduksjon som vektlegger god dyrevelferd, sunn mat og langsiktig forvaltning av egne naturressurser tyngre enn målet om billigst mulig mat.

Vi er nødt til å støtte opp om de naturgitte konkurransefortrinnene norsk jordbruk har: lav smitterisiko, god dyrevelferd, trygg mat og et levende kulturlandskap. Det er dette som etter vår oppfatning gir jordbruket legitimitet.

Derfor handler ikke jordbruksforhandlingene bare om inntektsutvikling for norske bønder. Det handler om hvordan maten skal produseres og hvordan landet vårt skal se ut.

Årets forhandlinger blir en test på hvilken retning Stortinget ønsker at matproduksjonen skal ta.

 

Read Full Post »

KrF og V oppnådde lite: Strukturendringene som regjeringen foreslo, ligger hovedsakelig fast. Og inntektsgapet øker 

 Regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti har i kveld nådd en enighet om årets jordbruksforhandlinger. Avtalen innebærer at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud på 250 millioner kroner ikke blir gjennomført, men at strukturendringene som regjeringen foreslo, hovedsakelig ligger fast.

 Strukturprofilen fra statens tilbud ligger i stor grad fast, mens de 250 millionene som Venstre og Krf har forhandlet fram, blant annet benyttes til å styrke melkeproduksjonen, kornproduksjonen og de minste sauebruka.

 -Med tanke på de dramatiske endringsforslagene som regjeringen la opp til i sitt tilbud, er ikke den økonomiske rammen det viktigste i årets forhandlinger. Det er positivt at enigheten mellom regjeringen og Venstre og Krf medfører at det foreslåtte budsjettkuttet fra statens tilbud ikke blir gjennomført, at avløserordningen styrkes og at tidligpensjonsordningen videreføres. Retningen for oppgjøret er imidlertid den samme, og regjeringens frislipp har fått støtte. Dette er ikke en avtale som vil føre til økt matproduksjon på norske arealressurser, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

I partiprogrammet til Krf står det følgende om inntektsutviklingen i jordbruket:

 «(Krf vil) sikre bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper».

Pål Farstad i Venstre uttalte 7. mai til avisen Nationen at «Vi ønskjer at jordbruksoppgjeret skal gi ei inntektsutvikling på nivå med den som blei forhandla fram i fjor».

 -Etter vår oppfatning er ikke den avtalen Venstre og Krf har kommet fram til med regjeringen i samsvar med de målsettingene som Venstre og Krf selv har uttalt at de har for norsk landbruk. Dersom en skulle ha nådd kronemessig lik inntektsutvikling mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, måtte jordbruket minst ha fått en økning på 320 millioner kroner, i motsetning til de 250 millionene som regjeringen og Venstre og Krf har kommet fram til i dag. Denne avtalen vil ikke bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet, snarere tvert imot,  avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »

I NRK- debatten torsdag kveld 15. mai uttalte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug at en bonde med et gjennomsnittlig melkebruk med 24 årskyr vil tjene 670.000 kroner som følge av statens tilbud. Listhaug unnlater å si at dette er inntekt for ca to årsverk i arbeidsinnsats.

 I pressemeldingen fra staten etter bruddet i jordbruksforhandlingene står det følgende:

«Tilbudet gir grunnlag for en inntektsøkning på ca. 16.000 kroner for et gjennomsnittlig stort melkebruk med 24 kyr. Med en arbeidsinnsats på i underkant av to årsverk vil den samlede inntekten på en slik gard være ca. 670.000 kroner.»

Dette budskapet ble gjentatt av statsråden under NRK- debatten.

Denne beregningen tar utgangspunkt i referansebruksberegningene som brukes for å vise utslaget av jordbruksoppgjøret. Referansebruk nummer 1 er et bruk med 24 årskyr. Dette bruket har en årsverksinntekt på 335.700 kroner før oppgjøret i 2014. Arbeidsforbruket på dette bruket er 1,95 årsverk. Tilbudet fra staten legger grunnlag for en inntektsvekst på dette bruket på 8.300 kroner per årsverk, slik at årsverksinntekta øker til 343.000 kroner. Dersom en ganger opp dette tallet med det totale arbeidsforbruket på et slikt bruk, 1,95 årsverk, får man et totalt vederlag til arbeid og egenkapital på dette bruket på 670.800 kroner.

Når en beskriver inntektsutviklingen i jordbruket, måler man inntektsutviklingen per årsverk, ikke per bruk. Effekten av statens tilbud vises i tabellen under. Her er også utviklingen for lønnsmottakere lagt inn:

                                                                                                                  2014                    2015                       Endring

Årsverksinntekt, gjennomsnittlig melkebruk med 24 årskyr:      335.700              343.000                 +8.300 kr

Lønnsmottakere:                                                                                 505.300              523.000               +17.700 kr

 

 Tallene i tabellen over er hentet fra statens tilbud. Tabellen viser klart at et gjennomsnittlig melkebruk vil få en inntektsutvikling per årsverk som er svakere enn det som lønnsmottakere kan forvente. Dette er bevisst tallforvirring fra Statsrådens side.

 

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jordbruksareal som et av våre prioriterte områder ved årets jordbruksforhandlinger, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette er en viktig og nødvendig prioritering fordi situasjonen er alarmerende.

Det er stor nedgang i jordbruksareal som er i drift. Dette dokumenterer rapporten «Jordbruk og miljø», som viser status for jordbruksnæringa, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning. Det fulldyrkede jordbruksarealet i Norge er redusert med åtte prosent siden årtusenskiftet. På samme tid har 37 prosent av bruk som driver jordbruksdrift blitt borte. I årets utgave av rapporten blir det vist til at jordbruksarealet i drift er redusert med 4,4 prosent til 9,93 millioner dekar fra 1999 til 2012.

Fulldyrka areal i 1995 var 8.984 mill. dekar, mens befolkningen i 1995 var 4.348 millioner. Fulldyrka areal per person i 1995 var 2.06 dekar. Fulldyrka areal i 2012 er 8.160 mill. dekar, mens befolkningen i 2012 er økt til 5.064 millioner. Dette betyr at fulldyrka areal per person i 2012 er redusert til 1.61 dekar. Prognoser viser at Norge i 2030 har 6 millioner innbyggere. Med samme utvikling i fulldyrka areal som vi har hatt fra 1995, vil vi da ha 1.22 dekar fulldyrka jord per innbygger.

  • Den dramatiske nedgangen i jordbruksareal er en fare for landets matsikkerhet, fastslår Merete Furuberg, som krever en tiltaksplan for økt jordbruksareal i Norge.

 

Read Full Post »

   Uttalelse fra fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil styrke familiejordbruket og legge til rette for en bærekraftig matproduksjon på norske ressurser over hele landet. En slik satsing vil ivareta matjorda, matvareberedskapen, kulturlandskapet og bosettingen.

Signalene fra regjeringen når det gjelder jordbruket har skapt stor usikkerhet i næringa, og det er høyst usikkert hvilken jordbrukspolitikk det er flertall for på Stortinget. En samlet næringskomite uttrykte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst at lønnsomheten i jordbruket må bedres og at man i landbrukspolitikken skal ha fokus på økt produksjon og økt selvforsyning. Det blir opp til regjeringen å vise at den er villig til å bruke virkemidler for å oppnå disse målene.

 Norsk jordbruk er en del av en komplett verdikjede som står for stor verdiskaping og som sysselsetter nær 90.000 mennesker landet rundt. Denne verdikjeden er avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser i årene framover. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er avgjørende at landbrukspolitikken utformes på en slik måte at hele verdikjeden kommer styrket ut.

 Innenfor jordbruket er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om jordbruksproduksjonen de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk og jordbruksareal i drift.

Særlig gjør dette seg gjeldende i Nord- Norge, på Vestlandet, i Telemark og i Agder- fylkene. Utviklingen i disse områdene ble i Stortingsmelding 9 beskrevet som «særlig bekymringsfull» med hensyn til antall bruk og jordbruksareal. Dersom utviklingen i disse områdene skal snus, er ikke svaret å fjerne struktur og geografisk differensiering i virkemidlene, slik regjeringen tar til orde for i regjeringsplattformen.

 Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor sterkt advare mot regjeringens forslag om å fristille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken, flate ut struktur- og distriktsprofilen i virkemidlene, og heve kvote- og konsesjonsbegrensingene. Videre mener fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at jordbruksforhandlingene til våren må resultere i følgende:

–              Kompensasjon for økte kostnader

–              Bøndene må sikres samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper

–              Avstanden i inntekt mellom bønder og andre grupper må reduseres

Dette er avgjørende for å skape optimisme i næringa, og for å nå regjeringens mål om økt matproduksjon, høyest mulig selvforsyning og økt rekruttering til landbruket.

Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

 

Read Full Post »

I 2012 vedtok Stortinget ei stortingsmelding om mat og landbruk som sier vi skal øke matproduksjonen i Norge i takt med befolkningsveksten. I meldinga slås det fast at vi fortsatt skal ha landbruk over hele landet, en variert bruksstruktur og vi skal øke matproduksjonen hovedsakelig på norske ressurser. Konkurransedyktige inntekter er det viktigste virkemiddelet for å nå disse målene.

Utviklingen i jordbruket går imidlertid i motsatt retning av det som stortingsflertallet ønsker.
Jordbruksarealet går ned, især kornarealet, som har falt med drøyt 750.000 dekar siden 1991. Bare fra 2011 til 2012 gikk kornarealet ned med 57.000 dekar. Samtidig som kornproduksjonen går ned, gras og beiteressurser står ubrukt og landet gror igjen, produseres en stadig større andel av husdyrproduktene på importert kraftfôr.

Mer enn halvparten av dagens grøftesystemer er mer enn 30 år gamle, og i løpet av den neste tiårsperioden er det behov for å grøfte mer enn 1,5 millioner dekar. Investering i jord og god agronomi for å sikre matproduksjonen for framtidige generasjoner må sees på som et samfunnsansvar på lik linje med investeringer i samferdsel, utdanning og helsesektoren.

Det er underdekning av storfekjøtt på nær 20.000 tonn, som Norge har svært gode forutsetninger for å produsere, og underskuddet er ventet å øke i årene framover. Det er også et økende underskudd av lammekjøtt, antallet gårdsbruk i drift reduseres år for år og i flere områder av landet er jordbruket i ferd med å forsvinne.

Skal produksjonen av mat økes, må det være lønnsomt å produsere mat, og skal den økes på norske ressurser, må det settes inn virkemidler som gjør det lønnsomt å utnytte disse ressursene.

De siste årene har norsk jordbruk hatt en sterk produktivitetsframgang, hvor stadig mer mat produseres av stadig færre bønder. Dette må belønnes med langt bedre inntekter enn det vi har i dag. Norske bønder tjener i gjennomsnitt drøyt 180.000 kroner mindre enn andre grupper i samfunnet.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag forventer derfor at Regjeringen tar sine egne og Stortingets mål for norsk jordbruk på alvor, og sørger for et jordbruksoppgjør i 2013 som vil bidra til at produksjonen av sikker og god mat økes, og som vil bidra til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Dette må gjøres ved å utnytte omleggingen av tollvernet fullt ut for å øke prisene til bonden, samtidig som det må bevilges betydelig mer budsjettmidler. Det er nødvendig for at det skal bli lønnsomt å investere i jorda og for å sikre at jordbruket i distrikts- og utkantområder opprettholdes.

Read Full Post »

Older Posts »