Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordbruksoppgjør’

Hvor er vi?

Den norske matproduksjonen baserer seg i stadig større grad på importerte innsatsfaktorer. De siste ti årene har det fulldyrka arealet per person i Norge minket fra 2 daa/person til 1,7 daa/person. Samtidig har kraftfôrimporten økt. Vi beslaglegger i dag 2,3 millioner dekar i utlandet for å produsere kraftfôr til norske dyr. For ti år siden var dette tallet 1,5 millioner dekar. Fortsetter utviklingen, vil vi i2030 habehov for nærmere 4 millioner dekar i utlandet for å få kraftfôr til dyrene våre. Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber for et norsk jordbruk som baserer seg på våre egne ressurser. Et ressurstilpasset jordbruk, som tar utgangspunkt i våre naturgitte forutsetninger. Når vi vet at vi i Norge vil være 1 million flere borgere i 2030, og at verdens matproduksjon vil måtte økes med 70 % innen 2050 for å mette alle, er et jordbruk basert på lokale ressurser en forutsetning for å lykkes.

Arbeidsinntekta til den norske bonden i gjennomsnitt er 140 000 kr pr årsverk. Arbeidsinntekta har ikke økt siden 1978.

Kilde for arbeidsproduktivitet: NILF-notat 2010-14 av Agnar Hegrenes.

Kilde for vederlag til arbeid: Totalkalkylen NILF (fratrekk 5 % egenkapitalkostnad)  

 Hvorfor er vi her?

Hovedårsaken til at norsk jordbruk befinner seg i denne situasjonen er i stor grad politisk styrt. Det er en villet utvikling. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har arbeidet for en alternativ utvikling med konkrete tiltak. Det vil vi fortsette med.  

 Årets jordbruksoppgjør

Et samlet jordbruk gikk inn i årets jordbruksforhandlinger med et overordnet mål om å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. For å få til dette, måtte staten ha presentert et tilbud med en ramme ut over 1,7 milliarder kroner. 1,7 milliarder innebærer kostnadsdekning og lik inntekstutvikling i kroner med andre grupper i samfunnet. I tillegg ble det krevd 900 millioner for å redusere noe av inntektsforskjellen i forhold til andre grupper. Etter flere dagers sonderinger meddelte staten at sluttresultatet ville ligge på 1,42 milliarder med noen mindre omdisponeringer i tillegg. Dette betydde i klartekst at dersom jordbruket inngikk en slik avtale med staten vil inntektsforskjellen mellom bønder og andre grupper øke. På dette grunnlaget meddelte jeg på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag at organisasjonen ikke kunne gå i forhandlinger og gikk derfor til brudd.

 Demokratiet fungerer ikke

Årets jordbruksoppgjør er en provokasjon mot landsmøtevedtakene i regjeringspartiene. Det er alvorlig når demokratiet ikke fungerer. Etter at landsmøtene i alle de tre regjeringspartiene, med litt ulike formuleringer, har vedtatt at jordbruket skal få et løft, så er det fremdeles noen håndfulle topp-politikere og embetsverket i finansdepartementet som styrer landbrukspolitikken. Regjeringen følger ikke opp landsmøtevedtakene. Den rød-grønne regjeringen verdsetter i liten grad jordbruksarbeid.        

 Hvor vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag?

Norsk matproduksjon trenger en annen landbrukspolitikk, som er økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig. Det trengs helt andre grep til enn det som fremkom i årets jordbruksforhandlinger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for å sikre sunn norsk matproduksjonen på norske ressurser – over hele landet. Jordbruksarbeid må verdsettes. Norske bønder skal ha en arbeidsinntekt på nivå med andre grupper.   

Hva gjør vi for å nå disse målene?

I tillegg til det økonomiske kravet om lik inntektsutvikling med andre grupper i kroner og en start for å utjevne inntektsforskjellene, krevde Norsk Bonde- og Småbrukarlag nye tiltak for de to andre hovedprioriteringene NBS hadde ved årets jordbruksforhandlinger: Styrking av matproduksjonsevnen og utvikling av et ressurstilpasset jordbruk. For nærmere opplysninger henviser vi til kravdokumentet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag som ligger på vår hjemmeside www.smabrukarlaget.no.

Styrking av matproduksjonsevne: Innsatsfaktorer som jordbruksareal, mennesker, maskiner/utstyr og dyr/plantemateriale må utvikles med utgangspunkt i flere perspektiver og nye virkemidler. Jordvernet må styrkes, samtidig som det bevilges midler til grøfting og nydyrking. Grasressursene i utmarka må brukes. Antall rovvilt må reduseres betraktelig. Det er under dette punktet også viktig å stoppe bruksavgangen. Undersøkelser viser at når et gårdsbruk nedlegges og jorda lagt som tilleggsjord til et annet bruk, går 1/3 av arealet ut av drift.

Utvikling av ressurstilpasset jordbruk: Konkurranseevnen til de gras- og beitebaserte produksjonene må styrkes. Derfor må kraftfôrprisen opp. Det må også settes økt fokus på at bruksutbygginger skjer i samsvar med brukets ressurser. Oppgradering av eksisterende bygningsmasse må trekkes fram som en kostnadseffektiv løsning. Dette vil hjelpe til med å holde kapitalkostnadene per produsert enhet nede, og vil følgelig styrke det økonomiske resultatet på hvert enkelt bruk. Vi må utvikle nye maskiner og metoder. Menneske-maskin-miljø systemet må utvikles med lokalt og globalt perspektiv.

 Importvernet må styrkes. Prisene på jordbruksvarer må økes.

De siste 50 årene har norske borgere gått fra å bruke 40 til 11 prosent av utgiftene våre på mat. I Norge får bonden utbetalt kr 4,60 i pris per liter melk. Forbrukeren betaler i butikken i Norge kr 14,40. I Danmark er tilsvarende tall: kr 2,76 til bonden – kr 6,89 pr liter i butikk. Det må bli fokus på matens innhold og kvalitet relatert til helse.           

Jordbrukspolitikken angår alle.

Den handler om matvaresikkerhet inn i en uviss framtid og den handler om hvordan landet skal se ut. For å sikre bred folkelig støtte til jordbrukspolitikken, bør jordbruksavtalen vektlegge de bidrag som avtalen yter til å skape slike fellesgoder. Forskning utført bl.a. ved Norsk senter for bygdeforskning viser at støtten til jordbruket avhenger av at bosetting og kulturlandskap opprettholdes. Den kontinuerlige strukturrasjonaliseringa vil over tid svekke legitimiteten og den folkelige støtten til jordbrukspolitikken.

Jordbruksavtalen i dagens form er primært et inntekstsoppgjør for de til enhver tid gjenværende bøndene. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er opptatt av at Jordbruksavtalen må få en bredere samfunnsmessig forankring og ses som samfunnets oppgjør med næringa for produksjon av kollektive goder. Det må utvikles parametre som viser i hvilken grad jordbruksavtalene kan bidra til for eksempel matvareberedskap, bosetting i næringssvake strøk, kulturlandskap, miljø- og ressursvern osv. Den enkelte jordbruksavtale må utformes slik at den gir optimal uttelling på slike parametre i tillegg til inntektsmålet. 

 Familiejordbruket er fremtidens jordbruk

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en del av den verdensomspennende bonde- og småbrukerbevegelsenLa ViaCampesina(oversatt til norsk betyr ordene Bondens Vei). Jeg er medlem av den globale komitéen for bærekraftig familiejordbruk, og erfarer at i mange land i verden løftes styrking av familiejordbruket frem som en del av løsningen på fremtidens utfordringer. I samtale med Professor dr Wangari Maathai (Nobels Freds Pris vinner) forteller jeg henne at i sjela til den norske bonden ligger å overbringe familiebruket til neste generasjon i bedre stand en da man selv overtok. Wangari Maathai utbryter: ”Dette er den største gaven Norge kan overbringe verdenssamfunnet. Dette er svaret på bærekraftig forvaltning”.

 Debatt – studiearbeid  

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har konkrete forslag til ny politikk som må videreutvikles for å løse fremtidens utfordringer. Det er under utvikling debatt- og studiemateriell som grunnlag for aktivt engasjement rundt om i landet. Utpå høsten blir du invitert til å delta.

 Merete Furuberg

Leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Reklamer

Read Full Post »

« Newer Posts