Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordbrukspolitikk’

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) tar ansvaret for å utvikle ny og bedre politikk. Fortidens politikk løser ikke framtidas utfordringer. Men får NBS støtte og samarbeidspartnere i dette arbeidet?

En overveldende stor andel av folket – hele 93 % vil ha norsk matproduksjon. Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt at vi skal ha økt matproduksjon i Norge basert på norske ressurser. H – Frp sin regjeringsplattform skriver «økt matproduksjon med intensjon om økt sjølforsyning».

Dette skulle jo tilsi at døra er vidåpen til et handlingsrom for å produsere mat og utnytte jordarealene og andre ressurser i hele landet.

Dessverre – slik er det ikke! Det er stor nedgang ikke bare i antall bruk og jordarealer som går ut av drift, men i noen fylker og distrikter også nedgang i produksjonen. For landet som helhet skjer økt matproduksjon på importerte fôrråvarer, og sjølforsyningsgraden er nå nede på ca 37 %.

Riksrevisjonen foretok i høsten 2010 en gjennomgang av praktiseringen av norsk jordbrukspolitikk slik den blir satt ut i livet av landbruksdepartementet og dets underliggende organ. Konklusjonen var ganske klar – den måten departementet praktiserte politikken på førte til at avstanden mellom Stortingets mål for politikken og den faktiske utviklingen i jordbruksnæringen ikke stemte overens. De mål som legitimerer de store økonomiske overføringene til jordbruket og den omfattende mål- og regelstyringen av næringen, syntes i følge Riksrevisjonen sine funn å være langt fra å gå i oppfyllelse. Snarere er det sterke indikasjoner på at utviklingen går i motsatt retning av det et nesten samlet Storting har vedtatt.

Hvorfor? Kan de ikke bedre? Eller lyver de – og målene egentlig er andre?

Flere kritiserer jordbrukspolitikken. Felles for de fleste som kritiserer er at det er svært vanskelig å komme med alternative løsninger. Miljøene kan komme med forslag til løsninger knyttet til sitt eget spesifikke tema, men få vil eller kan komme med forslag til en ny politikk som dekker alle tema og svarer på alle de spørsmål som regjeringen prøver å svare på når den utformer sin politikk.

Denne mangelen på et samlet alternativ til dagens politikk, fører til at regjeringen når den nå skal komme med en ny melding, praktisk talt står uten en effektiv samlet motstand. Den står med andre ord fritt til å gjøre som den vil. Motstanden vil komme på detaljene, mens helheten som er grunnlaget for utviklingen, vil gå nærmest upåaktet hen.

Vi må samles om et sammenhengende alternativ som bruker jordarealene og ressursene i hele landet.

Uansett skal vi som rettesnor for valg av ny politikk/omforming av virkemidlene ha følgende mål, som vi mener er nokså identiske med Stortingsflertallets mål:

–        norsk mat skal produseres med norske ressurser så langt som mulig

–        jordbruk skal foregå i hele landet

–        teknikken som blir tatt i bruk skal bidra til å sikre at jordas produktivitet blir tatt vare på for framtida

–        produksjonsareal skal ikke bygges ned

–        stordrift skal ikke utkonkurrere mindre driftsomfang

–        arbeidet som blir nedlagt skal bli betalt etter vanlige prinsipper i samfunnet

–        kulturell kapital i form av kunnskap om landbruket under skiftende forhold i landet, skal verdsettes og gis mulighet til å utvikles videre

–        skog og trevirke er viktige ressurser som må utnyttes og verdsettes

Denne rettesnoren – som verken er særlig kort, ny eller særlig enkel – skal være det fundamentet som den operative politikken må fundamenteres på.

Med andre ord skal de ordningene som blir foreslått ha som mål å sørge for at de målene som er vist foran, kan bli nådd.

Dilemmaet ved å skulle lansere en annen politikk enn den som er ført, er at det omfattende nettet av tiltak og ordninger som samlet utgjør dagens politikk, skaper bindinger. Dette er økonomiske og sosiale bindinger som organisasjoner og enkeltpersoner frykter for å miste. Det blir lett å si nei til alle typer endringer som er ut til å ”ramme meg” på en uheldig måte.

En ny politikk må derfor suppleres med overgangstiltak som sikrer at de mennesker som skal videreføre arbeidet med landbruket under et nytt regime, ikke drukner underveis. En ny politikk må derfor være akseptabel og framstå som troverdig for bonden, for bonden sine organisasjoner, for forbrukeren og for mange nok politikere.

 

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Reklamer

Read Full Post »

Per-Anton Nesjan, ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag:

Fjern melkebørsen!

Melkebørsen (privat og statlig omsetning av melkekvoter) er en rå metode for å sentralisere melkeproduksjonen i Norge til stadig færre og større melkebruk, uten krav om at eget grovforareal skal stå i forhold til kvotestørrelsen.

For myndighetene går ikke bruksoppbyggingen og bruksavviklingen fort nok. Derfor er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på produksjonsregionene for kumelkkvoter. «Dagens produksjonsregioner for kumelk er hvert fylke, bortsett fra Oslo og Akershus, som er en region. Produksjonsregionene begrenser den geografiske forskyvingen av melkeproduksjonen, og bidrar gjennom det til målet om landbruk over hele landet. I dag er det etterspørselsunderskudd etter kvoter i noen regioner og etterspørselsoverskudd i andre, noe som gir ulike utviklingsmuligheter for melkeprodusenter avhengig av hvilken region de tilhører. Endring i produksjonsregionene må gjøres etter avveining mellom hensynet til en kostnadseffektiv matproduksjon, hensynet til målet om landbruk i hele landet og hensynet til utviklingsmulighetene for produsenter i alle regioner», står det i mandatet.

Med utviklingsmuligheter for produsentene må vi anta at dette betyr at flere skal få vokse. Det vanlige i Nordland er at «utvikling» av et slikt bruk betyr at 2 – 3 andre skal legges ned som selvstendige bruk. Både dette mandatet og utvidelsen av produksjonstaket til 900 000 liter pr bruk etterlater ingen tvil om at det er en forsterkning av sentraliseringen av melkeproduksjonen som er statens målsetting.

Å fjerne melkebørsen, hverken den private omsetningen av melkekvoter eller både den private og statlige, er nevnt i mandatet. Dette burde vært et klart alternativ fordi denne omsetningen ikke har vært gunstig for å kunne ha melkeproduksjon over hele landet. Det blir lengre og lengre mellom produksjonsmiljøene og det er flere områder som får problemer med å produsere melk til eget nærområde. «Utviklingen» av nye bruk holder ikke tritt med nedleggingen av bruk. Det er lite trolig at dette forholdet vil bli endret om man lager større produksjonsregioner eller for så vidt om man lager en region for hele landet, snarere tvert imot.

En enda sterkere sentralisering av melkeproduksjonen er ikke svaret på utfordringene vi står overfor. Dette vil føre til en produksjon enda mer basert på innkjøpte driftsmidler, enda mindre samsvar mellom produksjonsstørrelse og eget grovforgrunnlag, svekkelse av det faglige og sosiale miljøet i næringa og enda flere bygder under avvikling. Svaret er å være villig til å forbedre økonomien på alle melkebruk, ved på den ene siden å betale det det koster å produsere melka og å bruke tilskuddene til å jamne ut forskjellene mellom bruksstørrelser, distrikter og produksjonsforhold. Da vil det være et godt bidrag å fjerne melkebørsen istedenfor å gi gass til en unødvendig og uønsket sentralisering av melkeproduksjonen i Norge. På lenger sikt bør kvotestørrelse og eget grovforgrunnlag komme mer i samsvar med hverandre.

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har alternativet

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har alternativet til en ny og bedre jordbruks- og matpolitikk! Og politikken vår skal bli enda bedre! Styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vedtatt å gjennomføre en grundig videreutvikling av vårt konkrete alternativ som er nedfelt i en egen bok og et eget hefte som fokuserer handlingsprogrammet. Med på arbeidet inviterer vi forbrukerorganisasjoner, fagforbund, kvinneorganisasjoner, miljøbevegelsen, interesserte politikere m.fl. Vi vil ha gjennomslag for politikken vår!

I vårt land trenger vi en ny politisk kurs dersom jordbruket og matproduksjonen ikke skal rakne. Norsk Bonde- og Småbrukarlags budskap er forandring. Vi arbeider for et annet landbruk enn dagens. Vi vil ha norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Vi vil gi familiejordbruket et løft, slik som talspersoner for FN fremhever at familiejordbruket er svaret på framtidas utfordringer for verdens matproduksjon. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tradisjon for å drive politikkutvikling. Sjøl om enkelte av forslagene våre blir sett på som urealistiske i starten, har mange av dem fått gjennomslag etter noen år. Det viser at det nytter! Noen må våge å stille spørsmål ved vedtatte sannheter!

Virkeligheten for de aller fleste norske matprodusentene er tøff, og vi trenger talspersoner og en fagorganisasjon som tar bøndene på alvor og virkelig arbeider for å bedre kårene i norsk landbruk og på bygdene. Derfor er det helt uforståelig at Norges Bondelag går ut og benytter hersketeknikker for å kneble debatten, bl.a. gjennom å ta personen Svenn Arne Lie fremfor saklig å motbevise at hans tall og beskrivelser av virkeligheten i norsk landbruk er feil. Jeg har stilt spørsmålet til NILF om Svenn Arne Lies tall er feil. Svaret jeg fikk er at tallene er korrekte! I hva slags virkelighet er det da Norges Bondelag henter sin dokumentasjon som danner grunnlaget for at Norges Bondelag kan gå så sterkt ut i sitt forsøk på å kneble statsviter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie?

Vi trenger nytenkning for å finne fram til nye løsninger på gamle problemer. I allianse med forbruker-, miljø- og fagbevegelsen arbeider Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å stake ut en ny kurs. Som seriøse politiske premissleverandører er det vår plikt, – og vår rett, å vise hva vi vil. I dette arbeidet må vi våge å tenke langt fram. Vi må våge å sette oss mål som ikke kan oppfylles allerede i morgen, men som er visjoner for et bedre samfunn for våre etterkommere verden over. Det handler om vegen framover. Det handler om hvordan vi vil at landbruket og bygdene skal utvikle seg. Jo flere vi har med på laget, desto sterkere står vi!

Av forslag som Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter hvert har fått gjennomslag for kan nevnes satsingen på Grønn Omsorg (Inn på Tunet), Verdiskapingsprogram, satsing på lokal foredling, kortreist mat m.m.. Forslag som vi enda ikke har klart å få gjennom er bruk av lokale ressurser til fôr fremfor importert kraftfôr, grøftetilskudd, rekrutteringstilskudd, forvaltertilskudd m.fl.. I framtida trenger vi et landbruk med høyere verdsetting av lokale ressurser, mindre bruk av importerte kraftfôrandeler, redusert intensitet i produksjonen, økt lokal foredling, dyrevelferd, bondevelferd og mer verdiskaping tilbake til bygdene. Hovedproblemet i dag er ikke uansvarlighet hos den enkelte bonde, men en landbrukspolitikk som fører oss i feil retning. Det må bli samsvar mellom det som er økonomisk fornuftig og økologisk forsvarlig. Vi må få et landbruk som et økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig!

Matproduksjon i Norge eller asfalt

Matproduksjon i Norge eller asfalt

Read Full Post »