Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘jordvern’

Kjære Statsminister Erna Solberg!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er 100 år i 2013. Vi tillater oss å fremme et ønske om en 100 – årsgave fra Regjeringen.

100-åringen Norsk Bonde- og Småbrukarlags nyttårsønske er en markant styrking av matsikkerheten for innbyggerne i Norge!

Styrket matsikkerhet er avhengig av et jordbruk i vekst og en økning av norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Et av de viktigste samfunnsoppdragene er å øke jordbruksarealet i landet og øke fruktbarheten på den matjorda vi har.

Utviklingen går i motsatt retning! Det fulldyrkede jordbruksarealet er nede på 1969-nivå. I samme periode har befolkningen økt betraktelig. Dette har ført til at antall dekar jordbruksareal pr. person er på et bunn-nivå i landet vårt. 

Et styrket jordvern er nå nødvendig! Nedbygging av matjord må stanses!

God jul og Godt Nytt År!

Med vennlig hilsen

Merete Furuberg

leder

 

 

Reklamer

Read Full Post »

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom til felles aksjon for å verne om matjorda.

 

«Denne beslutningen kan Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag rett og slett ikke akseptere. Befolkningsøkningen i Stor-Trondheim vil tilsi at det blir 50 000 flere i 2030, men løsningen på boligmangelen er ikke å ødelegge mulighetene vi har til å produsere mat. Det at denne arealplanen i det hele tatt ble godkjent av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, viser rett og slett dårlig prioritering og manglende ansvar» raser Anniken Wullum, medlem av Jordbruksutvalget i Natur og Ungdom og  Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Etter bystyrets behandling av ny arealplan, har Trondheim kommune blitt Norges dårligste jordvernskommune. Kommuneplanen og den tilhørende arealplanen er blant de viktigste sakene bystyret håndterer. I arealplanen blir det fastsatt hvor det skal bygges bosteder, hvor det skal være næringsareal, kollektivårer og offentlige bygg. Arealplanen blir behandlet hvert 4. år, og skal være med å legge grunnlaget for utbygging av nye arealer, jordvern og lignende fram til neste behandling av planen. Trondheim er en by i rask vekst, i likhet med de øvrige storbyene i Norge. Fortsetter det som nå får Trondheim 50 000 nye innbyggere før år 2030. Den enkleste måten å skaffe nye byggeklare felt på, er å omdisponere bynære jordbruksområder, og det er denne løsningen bystyret legger opp til. Dette ville ikke flertallet av instansene være med på, og arealplanen ble klagd opp til miljøvernminister og landbruksminister.

 

«Siden 1993 har nær 10 000 dekar dyrka jord og over 6 000 dekar dyrkbar jord årlig blitt omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Fra ett dekar kornjord får vi omtrent 1000 brød i året. Siden 1993 har vi i Norge med andre ord bygd ned produksjonsarealet til over 300 millioner brød. De tre formålene som bygger ned mest matjord er boliger, næring og samferdsel» sier  Anniken Wullum og Merete Furuberg.

 

Det er akutt boligmangel i Trondheim, men konsekvent nedbygging av matjord bør ikke være løsningen. Du kan ikke løse et problem ved å erstatte det med et annet. Vi kan kanskje stilne den akutte boligmangelen, men kommer til å få store, negative konsekvenser på lang sikt. Bygger vi ned jordbruksområdene, er grunnlaget for lokal matproduksjon tapt for alltid. Ved nedbygging ødelegger vi jordens muligheter til rekreasjon, og dermed muligheten jorda har til å ta opp i seg ny næring. Dette er ødeleggende for områdets eventualitet til å fortsette som dyrkingsområde. Man må da i stedet, av mangel på gode, eksisterende dyrkingsområder, begynne å benytte nye, som ikke på langt nær har samme jordkvalitet og næringsomløp som den nedbygde. Dette fører ergo til en økt bruk av gjødsel, noe som i beste fall bare er miljøskadelig.

 

Et annet aspekt ved nedbyggingen av disse bynære jordbruksområdene, er de økte transportstrekningene man dermed trenger for å frakte maten fra jord til bord. Dette er en definitiv negativ miljøeffekt. Den gjennomsnittlige forbruker blir stadig mer opptatt av enkelte ønskede egenskaper hos maten de kjøper, deriblant kortreisthet. Det er derfor også et forbrukerøkonomisk aspekt ved denne nedbyggingsplanen.

 

Noe dyrkamark blir vi nødt til å omregulere. Trondheim har i flere år ført en fortettingspolitikk, blant annet for å redusere transportarbeidet. Men fortettinga har også sin pris, eplehager og andre pustehull forsvinner. Vi må anstrenge oss for at skadevirkningene blir så små som mulig. Tap av grønne områder har dessuten store negative følger for folkehelse og muligheten til rekreasjon. Det er derfor mange vanskelig prioriteringer som må gjøres, og hvis vi ikke er forsiktige kan det oftest bli de grønne områdene som taper.

 

«Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom krever at landbruks- og matministeren snur i sin beslutning. Konsekvensene av det Listhaug har godkjent, er langt utenfor fatteevne. Og for en signaleffekt! Bare så langt har vi i Trondheimsområdet bygd ned et produksjonsareal tilsvarende 300 millioner brød. Vi trenger ikke færre brød, men en bedre prioritering!» utdyper Anniken Wullum og Merete Furuberg.

 Kontaktpersoner:

Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, 90 16 30 92

Annikken Wullum, Natur og Ungdom, 98607823

Read Full Post »

Ti punkts krav til Stortinget om Landbruks- og matmeldinga fra NBS

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sammenfatter følgende 10 punkts hovedkrav til forbedringer av Landbruks- og matmeldinga når vedtaket skal fattes på Stortinget: 

 – Styrk jordvernet: Det må legges inn en nullvisjon for nedbygging/omdisponering av matjord.

Nydyrkingsprogram utenom jordbruksavtalens rammer: Det må innføres et mål for fulldyrka jord som tilsvarer 2 daa/person. Dette betyr at det fram mot 2030 må dyrkes opp 3,8 millioner dekar. Det må innføres et tilskudd til grøfting og profilering, slik at produktiviteten på arealene våre kan økes.

Økt selvforsyningsgrad på norske ressurser: Ved beregning av selvforsyningsgraden, må det korrigeres for importerte kraftfôrråvarer, også for fisk. En økning av matproduksjonen på importerte ressurser styrker/opprettholder ikke selvforsyningsgraden vår reelt, tvert imot.

Tett inntektsgapet:  Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Inntektsløft er tvingende nødvendig for å redusere inntektsforskjellene til andre grupper slik at matprodusentene blir i næringa og rekrutteringa sikres.

– Stopp bruksnedlegginga og styrk distriktsjordbruket: Det må skje en styrking av geografisk produksjonsfordeling og gis rammevilkår som sikrer et landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur.

Styrk samvirket: Samvirket skal være avtaker av norske råvarer over hele landet til samme pris uansett leveransens størrelse og beliggenhet. Samvirkebasert markedsregulator må opprettholdes og styrkes.

 – Forbedring av jordbruksforhandlingene: Det må bli reelle jordbruksforhandlinger.   

 – Grovfôr og beiteprogram: Satsingen på grovfôr og beite må økes. Utmarksressursene representerer et stort potensial for økt matproduksjon i Norge. Rovviltutfordringen må bli løst. Produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet må opprettholdes.

 – Tollvern: Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes, slik at det til enhver tid gir best mulig beskyttelse og slik at målprisene som framforhandles gjennom jordbruksforhandlingene kan tas ut i markedet. Et konkret eksempel vil for eksempel være en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på ost.

– Resultatindikatorer for gjennomføring av landbrukspolitikken: Utfordringen med de landbrukspolitiske målsetningene er at det ikke er definert klare måltall for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Riksrevisjonen undersøkte måloppnåelsen og styringen i jordbruket jf. Dokument 3:12 (2009-2010). Riksrevisjonens undersøkelse viser at måloppnåelsen i landbrukspolitikken er svak, og på bakgrunn av dette ønsker Landbruks- og matdepartementet å videreutvikle målstyring og resultatkontroll på det landbrukspolitiske området. Måloppnåelsen vil bli vurdert ut fra et sett med resultatindikatorer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en debatt om mål- og resultatstyringen i landbrukspolitikken velkommen. Det er viktig at indikatorene som tas i bruk er målbare, og at det knyttes måltall til hver indikator. Eksempler på slike indikatorer kan være gjengroing, fulldyrka areal per person, antall beitende dyr, mål for rekruttering og likestilling, eller distriktsjordbrukets andel av den totale jordbruksproduksjonen.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Read Full Post »

Statsråd, ordfører, landsmøtedelegater, norske og utenlandske gjester, ansatte, observatører og presse!
Det er nødvendig med ny kurs!
Norsk Bonde – og Småbrukarlags politikk er nødvendig og realitetsorientert i forhold til de utfordringer vi står overfor!

 

Kjære Matprodusenter!
Vi har verdens viktigste yrke! Vi har verdens største yrke! Rundt halvparten av verdens befolkning er småskala matprodusenter og bønder.
Vi er mange – og i allianse blir vi enda sterkere!
Vår verdensomspennende bevegelse, organisasjonen La Via Campesina (=Bondens Vei) som Norsk Bonde- og Småbrukarlag er medlem av, har over 300 millioner medlemmer. Vi er mange og vi er sterke.
Internasjonalt har vi de siste tiåra bl.a. på grunn av politiske vedtak fjernet oss fra et bærekraftig og oversiktlig system for matproduksjon og distribusjon, til en nærmest global uoversiktlig modell der målet ser ut til å være storindustriell billigmat med tilsatte nærings- og fargestoffer, distribuert gjennom matvarekjeder som aller de fleste av oss får minimal innsikt i – og der eierne har blitt multimilliardærer av å selge billig, billigere enn billigst mat.
Over 1 milliard mennesker sulter – hver dag dør 30 000 mennesker på grunn av mangel på mat. 31. oktober passerte jordkloden tallet 7 milliarder innbyggere!
Tida er inne for å ta tilbake makta over både matkultur, matproduksjon og matdistribusjon. Er dere enig i det?
Den internasjonale matproduksjonen står foran store utfordringer, og svaret er ikke å pøse på med mer av den politikken som EU, WTO og Verdensbanken har gitt oss gjennom større volum, mer gjødsel og kraftfôr, mer frihandel og mer stordrift, og mer makt til dem som handler med mat, og mindre til oss som produserer mat. Konflikten mellom handelsinteresser og matvareprodusenter er i dag en av de mest konfliktfylte områdene i vår globale økonomi.
Begrepet matsuverenitet har oppstått i løpet av de siste 15 årene. Matsuverenitet kan kort forklares som ethvert lands rett og plikt til å brødfø egen befolkning på basismat og til å ha makt over egen matkultur.
Jeg spør: Skal rike kontinent fortsette med å rane matjord fra fattige kontinent – og skal vi godta at vi blir fjernet stadig lengre vekk fra maten som vi sjøl skal spise?
Det er nødvendig med ny kurs! Er dere enig i det?
Tida er inne for å gi maten den plassen den må ha når det snakkes om miljøkrise, klimakrise og økonomisk krise. Derfor har La Via Campesina arbeidet for å sette landbruk, skog, jord og mat på dagsorden under FNs klimatoppmøter i København i 2009 og i fjor i Mexico. Det samme gjør vi foran FNs klimatoppmøte i desember i år i Durban i Sør-Afrika. I år kommer
vi i La Via Campesina med en mye bredere og sterkere allianse med menneskerett- og bistandsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, kvinnebevegelser osv. Alle er enige om at matsuverenitet er en del av svaret på mange av de krisene verden står oppe i nå.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag reiste i august på den viktige konferansen i Krems i Østerrike – der også representanter fra mange av våre allianser her i Norge deltok – for å utvikle den Europeiske plattformen for matsuverenitet. Dette var en videreføring av det globale møtet i Mali i 2007. Takk og gratulerer til Internasjonalt utvalg, med Stein Brubæk i ledelsen, for kjempeinnsats!
La Via Campesina har møtt flere ganger i FN. I år ble organisasjonen som alltid tidligere invitert til FAO i Roma for å diskutere matsuverenitet i den internasjonale komitéen for matsikkerhet. En stor internasjonal delegasjon møtte. Det var på FAO-møtet i Roma i 1996 at La Via Campesina lanserte begrepet matsuverenitet.
Jeg vil her benytte anledningen til å berømme og takke Gjermund Haga for det gode arbeidet han gjør som NBS sin representant i styret for den Europeiske avdelingen av La Via Campesina. Og jeg vil også takke Ingeborg Tangeraas, som er NBS og Europas representant i det globale styringsorganet for uvurderlig innsats. Ingeborg Tangeraas er også plukket ut til å være representant i den norske delegasjonen til FNs Kvinnekommisjon i New York i februar/mars kommende år! På vegne av hele NBS vil jeg gratulere! Flott!
Vi kan – og vi vil!
Vi tar med oss vår utenlandske gjester og samarbeidspartnere og roper:
Hakuna matata! La Via Campesina opp og fram!
Statens åpningstilbud i jordbruksforhandlingene i 2011 på en milliard kroner ble av jordbruket vurdert til å være for lavt for å kunne gå inn i ordinære forhandlinger. Etter at staten hadde levert sitt tilbud, var det uformell kontakt mellom partene gjennom flere dager. Under disse møtene ble det kjent at staten kunne være villig til å strekke seg til en ramme for oppgjøret på 1,42 milliarder kroner, samt at jordbruket kunne få omdisponere 40 millioner kroner innenfor ramma. Dette ble av Norsk Bonde- og Småbrukarlag vurdert som for lavt til å kunne gå inn i sluttforhandlinger, og NBS valgte å bryte på 1,42 milliarder mandag 16.mai klokken 09.00.
I den politiske plattformen for flertallsregjeringen 2009-2013 heter det: ”Regjeringen vil videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken fra forrige periode”.
Jeg, og forhandlingsutvalget i NBS, tolket dette utsagnet slik at regjeringen i de følgende jordbruksoppgjørene ville videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken for jordbruket gjennom følgende tre elementer:
• Kostnadsdekking
• Samme kronemessig utvikling som i sammenligningsgruppen
• Nivåheving – reduksjon av inntektsforskjellen mellom jordbruket og sammenligningsgruppen
Det var også på disse tre elementene at et samlet jordbruk utformet sitt krav på 2,6 mrd kroner.
I dokumentet fra Jordbrukets forhandlingsutvalg til staten av 13. mai heter det bl.a.: ”Hovedprioriteringen til Jordbrukets forhandlingsutvalg i dette jordbruksoppgjøret er reduksjon av inntektsforskjellen til andre grupper”. Jordbruket har krevd kompensasjon for økte kostnader, dekking av manglende inntektsvekst i perioden 2009 – 2011 og samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper i 2012. For å oppnå disse målene, måtte vi ha fått en avtale på 1,7 mrd kroner.
Da det endelige tilbudet endte på 1,42 mrd kroner, hadde ikke Forhandlingsutvalget mandat fra dere medlemmer til å skrive under på avtalen.
Jeg beklager at jordbruket ikke stod samlet og holdt fast på felleskravet!
Inntektsnivået i jordbruket, målt som vederlaget til arbeid og egenkapital, har i perioden 2006 – 2011 økt med om lag 90.000 kroner. Dersom prognosen for 2011 holder stikk vil nivået i 2011 bli om lag 250.000 kroner. Den kronemssige økningen i denne perioden er på nivå med økningen i sammenligningsgruppen, men inntektsgapet er like stort som for 6 år siden, om lag 200.000 kroner. Er dere fornøgde med det?
En sterkt medvirkende årsak til denne inntektsøkningen ligger i nedgangen i arbeidsforbruket som i den samme perioden har vært over 10.000 årsverk. Det låge inntektsnivået er en stor utfordring for næringen!
Jordbruket har i den siste 10-årsperioden hatt en gjennomsnittlig årlig effektivitetsøkning på 6 prosent. Dette høres fint ut, men hva betyr dette for jordbruket, hvilke kvaliteter og hvilke muligheter mister vi som en konsekvens av denne utviklingen? Blir jordbruket mer eller mindre sårbart mht. en framtidig matproduksjonsevne?
Den norske matproduksjonen baserer seg i stadig større grad på importerte innsatsfaktorer. Selvforsyningsgraden går ned og er i dag ca 45 % dersom man korrigerer for importert dyrefôr.
De siste ti årene har det fulldyrka arealet per person i Norge minket fra 2 daa/person til 1,7 daa/person. Vi beslaglegger i dag 2,5 millioner dekar i utlandet for å produsere kraftfôr til norske dyr. For ti år siden var dette tallet 1,5 millioner dekar. Fortsetter utviklingen, vil vi i 2030 ha behov for nærmere 4 millioner dekar i utlandet for å få kraftfôr til dyrene våre.
Norges befolkning vil øke med ca 1 million innen 2030 og verdens befolkning vil øke til ca 9 milliarder innen 2050. Over 1 milliard mennesker lider av sult og underernæring. Verden vil trenge mer mat!
Summarisk kan vi si at situasjonen i Norge i dag er:
Det fulldyrka arealet går ned, det importeres stadig mer kraftfôrråvarer, vi har fått langt færre og større gårdsbruk, inntektsnivået er omtrent på halvparten av nivået i sammenligningsgruppa, matproduksjonen sentraliseres til få områder: det sentrale Østlandet, Jæren og området rundt Trondheimsfjorden, det er langt igjen til full likestilling og likeverd mellom kjønnene i næringa og rekrutteringen svikter.
Er dette, mine herrer fra styresmaktene, en beskrivelse dere er enige i?
Norge kan ikke basere seg på å kjøpe enda mer mat fra utlandet!
Norge kan ikke basere seg på å øke matproduksjonen ved å kjøpe fôr fra utlandet!
Framtida må bygges på økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet.
For å få til dette trengs ny kurs! Vi forventer at den nye Stortingsmeldinga bærer bud om ny kurs.
Hører du det, statsråd Lars Peder Brekk?
Er du enig?
Utviklingen som jeg har beskrevet, er i stor grad politisk styrt. Det er en villet utvikling. Vi hører ofte utsagn som: ”Vi kan ikke stanse utviklingen!”
Det er ingen fysiske lover som bestemmer utviklingen i landbruket – det er samfunnets politiske vilje i samspill med den makt som politikerne har overlatt til markedskreftene.
Statsråd Lars Peder Brekk sa følgende til NRK Hordaland den 5. mars 2010: Sitat: ”Det tar lang tid å snu ei skute som har vært på feil kurs i lang tid!” Sitat slutt. Var ikke det flott sagt?
Jeg vil berolige statsråden med at vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil være mer enn behjelpelig med å stake ut en ny kurs for det norske landbruket.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har spilt inn 40 punkter til arbeidet med den nye stortingsmeldinga. Jeg gjentar: Norsk Bonde- og Småbrukarlag har spilt inn 40 punkter til arbeidet med den nye stortingsmeldinga. Den overordnede målsetningen for oss er:
Økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet!
– Vi er nødt til å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppen om vi skal klare å gjøre jordbruket til et attraktivt yrke for ungdommen.
– Vi er nødt til å innføre et nydyrkingsprogram for å sikre at matproduksjonen i Norge kan økes i takt med befolkningsveksten – et mål statsråden selv har uttalt.
– Vi er nødt til å innføre et tilskudd til grøfting og profilering for å øke produktiviteten på de arealene vi allerede har.
– Vi er nødt til å øke kornprisen for å styrke økonomien i kornproduksjonen og øke produksjonen av korn og for å stoppe avgangen av kornareal.
– Vi er nødt til å benytte oss av de mulighetene vi har for å innrette tollvernet slik at bøndene kan få anstendig betalt for produktene som produseres.
– Det er også behov for å etablere et driftstilskudd for grovfôretende dyr samt et driftsvansketilskudd for å forhindre at jord går ut av drift og bruk blir lagt ned.
Dette er eksempler på tiltak som er fullt gjennomførbare og som vil bidra til økt matsikkerhet, bedre ressursbruk, økt inntekt og økt rekruttering til landbruket!
Det handler om politisk vilje og den viljen regner jeg med at du har, statsråd Lars Peder Brekk!
La oss se nærmere på noen hovedtall:
I 2011 er folketallet ca 4,9 millioner. Vi har 1,7 da fulldyrka areal pr person. Vi setter mål om 2 da fulldyrka jord pr person. Dette er lavt i verdenssammenheng. I følge Statistisk Sentralbyrå vil vi være 6 millioner nordmenn i 2030.
Det må altså dyrkes 4 millioner da fram mot 2030 for å nå målet. Dette regnestykket forutsetter at det ikke bygges ned eller omdisponeres noe fulldyrka areal.
I snitt må det da årlig dyrkes ca 220 000 da for å nå målet. Det er ny kurs!
I følge Norsk landbruksrådgivning vil kostnadene ved nydyrking variere svært mye avhengig av jordtype, men i snitt vil totale anleggskostnader ved nydyrking koste ca 10 000 kr pr da.
Det betyr at å dyrke 4 millioner da fram mot 2030 vil ha en total kostnad på
40 mrd kr.
Fordeler man dette på de vel 18 årene fram mot 2030, vil det årlig måtte nydyrkes jord med en kostnad på 2 til 2,5 mrd kr.
Totalkostnaden på 40 mrd er et stort tall. Skal vi sammenligne det med noe?
Norge skal etter planen kjøpe inn 52 kampfly til en anslått og ikke bekreftet sum på 40 mrd kr. Altså samme nivå.
Politikk er å prioritere. Investering i mat er også viktig forsvar og like viktig og nødvendig som veger, sjukehus osv.
Statsråd Lars Peder Brekk: Dette forventer vi at den kommende stortingsmeldinga vil si noe om!
Vi må i framtida ha enda større grad ha fokus på sammenhengen mellom mat og helse. Heldigvis er det flere leger og ernæringsfysiologer som prioriterer kunnskapsutvikling på dette feltet. Jeg vil spesielt fremheve arbeidet til Berit Nordstad og hennes fokus på sammenhengen mellom ulike kreftsjukdommer og mat. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil videreutvikle samarbeidet med Kreftforeningen.
Videre er forskningen til professor og ernæringsfysiolog Anna Haug ved UMB som har sammenlignet innholdet av kjøtt fra kyllinger der alle andre faktorer holdes konstant, men som fôres forskjellig. Forskningen viser at fôret påvirker kvaliteten og innholdet i kjøttet slik at kreftrisikoen kan reduseres.
Billigmatsyndromet går på helsa løs.
Ulike undersøkelser viser også at seintvoksende – og i enda større grad ville bær og vekster har større bestanddeler av antioksydanter enn i foredlede bær og planter. Undersøkelser viser at mjølk og kjøtt fra dyr på beite er sunnere.
En av vår tids største folkesjukdom i den rike delen av verden er fedme og feilernæring. Et viktig skritt for å forbedre dette er sunt kosthold basert på sunn produksjonsmåte. Vi bønder må få bedre betalt for å produsere mat med god kvalitet. Er dere enig det?
Vi hadde store forventninger til det nye rovviltforliket.
Spørsmålet mange har stilt seg, er: Førte det nye rovviltforliket til noe positivt?
På papiret legger det noen positive føringer, blant annet med hensyn til reduksjon i antall bjørneynglinger fra 15 – 13, regional forvaltning og tidsfrister for behandling av skadefellinger og rovviltforvaltningen skal utøves på en slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beiteområder. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder for husdyr og tamrein. Videre er det positivt at alle politiske partier på Stortinget står bak forliket. Tenk for en hjelp det har vært å kunne ringe til alle sammen!
Vi stilte oss spørsmålet da innholdet i forliket ble kjent: Hva skjer når forliket møter forvaltningen? Og våre bange anelser slo til: Erfaringer fra beitesesongen viser svært ulik praksis og tolkning i de ulike fylkene. At byråkratiet enkelte steder ikke følger politiske vedtak, er en fare for demokratiet. Her må vi hjelpe våre folkevalgte på Stortinget og regjeringen.
Det er helt uakseptabelt at Stor-Elvdal kommune fikk avslag på fellingstillatelse på ulv i et prioritert beiteområde høsten 2011. Ulv i beiteområde er et betydelig skadepotensiale og et klart brudd på rovviltforliket.
Det er helt uakseptabelt at vi har en forvaltning og oppfølging av rovviltforliket som vil kunne føre til at beitebrukere i Løten, og mange andre steder i landet, vil kunne oppleve beitenekt sommeren 2012.
Vårt krav er enkelt og krystallklart; dette er helt uakseptabelt! Nå må Miljøverndepartementet og forvaltningen følge opp rovviltforliket.
Etter betydelig påtrykk fra Norsk Bonde- og småbrukarlag et det nå etablert et felles nasjonalt prosjekt ”Forebyggende og konfliktdempende tiltak” mellom Norsk sau og Geit, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. Mitt klare råd til dere er å jobbe for tilsvarende prosjekt regionalt. Kreftene må samles og budskapet spisses. Vi skal fortsatt kunne bruke beiteretten. Rovviltet skal ikke få ta over slik at vi ikke lenger skal kunne produsere sunn mat.
Det er stort behov for mer hensiktsmessige maskiner, utstyr og redskap i landbruket. Derfor har styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslått å gjenreise driftsteknisk forskning, utvikling, undervisning og rådgivning. Reduksjon av jordas produksjonsevne gjennom jordpakking og sommerens bløte jorder har for alvor understreket dette behovet. I tillegg er maskinkostnadene for høye i jordbruket. Vi må stille krav. Dette betyr at vi som bønder utarbeider kravspesifikasjon om hvilke oppgaver vi krever at maskinen og utstyret skal utføre, hvilke dimensjoner den skal ha, hva den skal koste etc. Et slikt arbeid blir utført i mange andre næringer, og skogbruket hadde slik virksomhet i en årrekke. Integrert produktutvikling er et eget fag på Universitetet bl.a. i Trondheim. Et fag mange av oss innen driftsteknikk har måttet avlegge eksamen i.
At næringa er opptatt av spørsmålet, viser innkommet sak, bl.a. fra Rauland og Vinje Bonde- og Småbrukarlag, og som dere delegater skal behandle under dette landsmøtet.
Målet om likestilling i landbruket blir, fra myndighetenes side, definert som vellykket eller ikke vellykket på bakgrunn av noen sentrale indikatorer. To eksempler på sentrale indikatorer for likestilling er andelen kvinnelige bønder og andelen kvinnelige eiere av landbrukseiendommer. Likestillingen er indikert vellykket hvis disse indikatorene viser at andelen kvinner er tilnærmet lik andelen mannlige bønder i landbruket.
Jeg spør: Er det nok? Finnes et kvinneperspektiv innen jordbruk og matproduksjon? Og hvordan uttrykkes og måles det? Norsk Bonde- og Småbrukarlag bidro til at det ble satt søkelys på disse spørsmålene i et eget arrangement 8. mars i år.
I årene etter endringen av odelsloven i 1975 har landbrukssektoren hatt en positiv utvikling i forhold til andelen kvinnelige eiere, men i årene 2002-2007 stagnerte denne utviklingen.
Det er derfor viktig med spesielle tiltak for at kvinner og menn skal ha samme reelle muligheter. Aktuelt er rekruttering til eierskap av landbrukseiendommer og bosetting på landbrukseiendommer, rekruttering til selvstendig næringsdrift med basis i gården og landbrukets ressurser, rekruttering til styrer i samvirkeorganisasjoner og faglag, utvikling av kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen m.m.. Vi er to forskjelleige kjønn – og begge skal ha plass!
Kvinner i landbruket står for en betydelig verdiskaping verden over. I den nylig utgitte rapporten: ”Women, agriculture and food security”, laget av FNs matvareorganisasjon (FAO), oppsummeres kvinnenes betydning for lokal og internasjonal matproduksjon. I rapporten påpekes det også at synliggjøring av og informasjon om kvinnebondens utfordringer og problemer er like viktig for matproduksjonen som kvinnenes deltagelse i landbruket. Så kjære LMD, her er det bare å følge opp!
LMDs budsjettnotat for 2012 om likestilling trekker fram at «Kvinner driv og eig ofte dei mindre gardsbruka. Undersøkingar viser at kvinner er særleg aktive innanfor bygdenæringar som Inn på tunet, gardsturisme og økologisk drift.» Og på departementets hjemmeside, under tema likestilling, kan en lese at departementet ”ønsker å legge til rette for at unge jenter og kvinner i større grad benytter seg av sin odelsrett og slik kommer inn i landbruksnæringen. Kvinner er sentrale i utviklingen av tilleggsnæringer, og derigjennom til utviklingen av næringslivet på bygdene. Vi tror at en økt andel kvinner i næringa vil gjøre den mer robust og bedre økonomien i næringa fordi den tar i bruk alle tilgjengelige ressurser.” Ja, så gjør det da!
Regjeringen uttrykker viktige og riktige mål, men de konkrete tiltakene uteblir i statsbudsjettet.
NBS planlegger å skrive bok om Kvinnebonden som støttes av Likestillingssenteret, Jenter i Skogbruket, Norges Bygdekvinnelag, Nordens Kvinneuniversitet. Bokas hovedfokus er som følger:
Hvem er den norske kvinnebonden og hvilken rolle har hun i norsk landbruk i dag? Hvordan velger hun å bruke ressursene på gården og til nytte for hvem? Hva er hennes motivasjon?
Kvinneutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har følgende invitasjon:
Til landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Invitasjon til samarbeidsprosjektet KVINNER, DEMOKRATI OG DELTAKELSE
Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS) fyller 100 år i 2013. Samme år markerer Norge 100 år med allmenn stemmerett for kvinner i Norge. I den forbindelse vil NBS invitere landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og Landbruks- og matdepartementet med på jubileumsprosjektet Kvinner, demokrati og deltakelse; Møtearenaer der kvinnestemmer i landbruket blir hørt og synliggjort.
Vårt 100-årsjubileum bygger på fire grunnsteiner:
– norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet
– ungdom og rekruttering
– kvinner i landbruket
– samvirkeorganisering
NBS og LMD har et felles mål om å få flere kvinner inn i landbruket. Kvinner er sentrale i utviklingen av tilleggsnæringer, og der igjennom utvikling av næringslivet på bygdene. LMD sier selv at de «tror at en økt andel kvinner i næringa vil gjøre den mer robust og bedre økonomien fordi kvinnene tar i bruk alle tilgjengelige ressurser». Samtidig skriver departementet at de mangler kunnskap om hvilke virkemidler som kan legge til rette for at flere kvinner skal velge landbruket.
Gjennom prosjektet Kvinner, demokrati og deltakelse vil NBS skape møtearenaer der kvinner fra landbruket i møte med forvaltningen kan formidle sine erfaringer, utfordringer og motivasjon for å være aktive i et norsk landbruk basert på norske ressurser. NBS ønsker å rette søkelyset på kvinner i landbruket og vil med dette invitere LMD til å støtte prosjektet økonomisk. NBS vil ansette en prosjektleder som skal lede prosjektet kvinner, demokrati og deltakelse igangsatt av NBS og LMD.
Uavhengig av prosjektet Kvinner, demokrati og deltakelse skal Kvinneutvalget i NBS i 2013 gi ut ei bok om kvinnebonden. Boka skal være et møte med 15-20 kvinner i dagens landbruk, og formidle disse kvinnenes valg av yrke, utfordringer og motivasjon for å drive matproduksjon i Norge i dag – uavhengig av størrelsen på bruket. I tillegg til personlige intervjuer vil boka inneholde en artikkeldel som i sammenheng med intervjuene vil kunne utgjøre et godt supplement til prosjektet Kvinner, demokrati og deltakelse.
NBS ønsker at kvinner i landbruket skal få en arena hvor deres stemme blir hørt. Hvor de kan være med å påvirke utviklinga av framtidas landbruk ved å bidra med sine erfaringer og på den måten bidra til å fylle departementets kunnskapshull omkring kvinners rolle i landbruket.
Kjære landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, vil du bidra økonomisk til en slik arena for kvinner? Det ville være en gave som vil minne oss på, hvor viktig det er at alle deltar for å skape et inkluderende og levende demokrati og et inkluderende og levende landbruk.
leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag leder kvinneutvalget NBS
Ann- Merete Furuberg Hilde Mellum
Vi i Bonde- og Småbrukarlaget har prioritert rekruttering i mange år, og vi vil gjøre det også i framtida. Jeg vil fremheve det gode samarbeidet med Natur og Ungdom om prosjektene “Grønt Spa’tak” og “Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket”. I sistnevnte er også Norges Bygdeungdomslag samarbeidspartner. Spesielt gledelig er NUs holdning til bl.a rovviltspørsmål. Når hørte dere noen i NU tale mot økt bruk av utmarka? Klapp for NU!
Det viktigste virkemiddelet for å få ungdom til å velge sitt yrke innen jordbruket, er og blir økonomi og inntekt. Derfor har Bonde- og Småbrukarlaget i tillegg til ulike rekrutteringstiltak fremmet forslag om et eget rekrutteringstilskudd ved jordbruksforhandlingene. Dessverre har vi ikke fått gjennomslag for dette forslaget, men nå øyner vi håp: La dere merke til at EU foreslår et lignende tilskudd i sitt forslag til revidering av CAP- Common Agriculture Policy? Og så EU, av alle!
Imidlertid ble det gjennomslag for et prosjekt ”Velg landbruk”, som arbeider for å rekruttere ungdom til landbruksutdanning og til landbruksyrker.
Også i organisasjonen løfter vi frem ungdommen. NBS har et eget ungdomsutvalg, og under fjorårets landsmøte innførte vi nye vedtekter: Alle fylker har rett til å stille med en ungdomsdelegat med tale, forslags og stemmerett.
Reis dere alle ungdommer under 35 år!
La oss klappe for et viktig vedtak i vår organisasjon – la oss klappe for dyktige og ivrig ungdom!
Skal vi få flere unge til å velge landbruksutdanning, må betydningen av slike utdanninger for å løse fremtidens store miljø- og matforsyningsutfordringer synliggjøres, og de unge må bli kjent med det brede og spennende tilbudet innen landbruksutdanning.
Gjennom prosjektet “Rett landbruksutdanning” vil vi også utvikle fremtidsrettede studietilbud som er tilpasset landbruksnæringas behov og ungdommens interesser. HiNT, UMB og HH ønsker å gjøre dette viktige arbeidet sammen, og jeg er så heldig å ha plass i styringsgruppa.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag blir 100 år i 2013!
La oss sammen gjøre en innsats slik at vi blir verdens sprekeste 100 åring!
Historien og kulturarven er en veiviser inn i ei ukjent fremtid!
Vi skal selvfølgelig ha med oss historien, men først og fremst skal vi være fremtidsrettet.
Fire prioriterte hovedområder – grunnsteiner – er definert i arbeidet for et levedyktig landbruk – et landbruk som inkluderer, synliggjør og legger grunnlaget for fortsatt norsk matproduksjon.
De 4 grunnsteinene er:
1. Norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet
2. Ungdom og rekruttering
3. Kvinner i landbruket
4. Samvirkeorganisering
Når det gjelder samvirkeorganisering vil jeg fortelle landsmøtet om at det nylig er sendt en invitasjon til COOP, Tine, Nortura og Norske Felleskjøp om samarbeid innen prosjektet med tittelen ”Samvirke 2050. Sammen sa du? Ja, samvirke!”
I morgen under egen landsmøtesak blir det ”Kick off” for jubiléumsarbeidet!
Men dere kan allerede i dag under hele møtet fremme gode idéer til jubiléumsfeiringa – for lokallag, fylkeslag og landslag – og gjerne også hvem vi skal samarbeide med. Og tenk på utradisjonelle samarbeidspartnere: arbeidet vårt angår alle fordi alle trenger mat!
Ta et Spa’tak alle sammen for at Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal bli i 100 når vi runder 100 år!
Den grønne lappen gir deg en unik mulighet til å komme med en idé til 100 års jubiléet. Du kan når som helst løfte den grønne lappen og tegne deg. Da blir du plassert øverst på talelista og kan komme med din idé. Reglene er: Du kan bruke lappen bare en gang under landsmøtet! Og du har maks 2 minutters taletid!
Det er blitt sagt at NBS i sin tid var en politisk hingst, men en organisatorisk vallak.
Vi må ha som mål at NBS skal være en politisk hingst og en organisatorisk spenstig hoppe!
Jeg må fortelle dere noe gledelig! Nylig fikk NBS tilsagn om omsøkt bevilgning til vårt prosjekt innen temaet ”Landbruket – en del av løsningen innen klimautfordringene”. Dette gir oss mulighet til å ansette en person som skal arbeide spesielt med kunnskapsbasert politikkutforming.
Utfordringene er store. Motkreftene er sterke. Tenk bare på matkjedeutvalgets mottagelse. Hovedbudskapet var usunn konkurranse og at det er behov for en egen lov om god handelsskikk, og et sterkt fokus på makt og avmakt og uheldig ubalanse. Så får pengesterke makthavere vridd debatten ensidig over på pris og ”billigmatsyndromet” seiler videre.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin styrke har ikke vært gjennomslag for egne standpunkt ved en stor medlemsmasse.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin styrke har vært og må være å ligge i forkant med politikkutforming. Vi må ha svarene på morgendagens utfordringer, vi må evne og ligge i forkant, og vi må si oss tilfreds når andre ” stjeler vår politiske standpunkt”.
Noen eksempler:
For 12 år siden gikk et enstemmig Storting inn for vårt forslag om et verdiskapingsprogram for mat.
Vår stadige understreking av beiteressursenes verdi og ikke minst vår påpeking av potensialet for økt matproduksjon på miljøvennlige og fornybare utmarksressurser, begynner å standpunktet til flere enn NBS.
For 5 år siden var vi alene om å problematisere den svært store og økende import av kraftfôrråstoffer.
For 3 år siden var vi fortsatt de eneste som ”maste” om de 2,5 mill dekar kornjord vi beslaglegger i andre land, for å brødfø egen befolkning.
For 3 år siden var vi de eneste som problematiserte at 2/3 av kjøttet vi produserer ble produsert på tre geografiske områder i landet.
For 2 år siden var vi alene om å kreve ”økt norsk matproduksjon, på norske ressurser over hele landet.
Politikkutforming er en kontinuerlig prosess – og vi bør gå inn i denne prosessen med større frimodighet.
Som avslutning vil jeg utfordre både våre folkevalgte og oss sjøl i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Hva mener våre politiske hovedinnledere?
Jeg vil stille dere 3 spørsmål som jeg utfordrer dere å svare på i innleggene deres. Det ene gjelder jordbruksareal – det andre gjelder inntekt.
Jeg spør – og dere må svare ja eller nei.
1. Vi blir 1 million flere mennesker i Norge innen 2030
Bør meldinga inneholde forpliktende formuleringer for økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet og følge opp med tiltak.
Svar ja eller nei!
2. Fulldyrket areal pr person i Norge er 1,7 da pr person – noe av det laveste i verden – og det er stadig arealnedgang.
Er du fornøyd med dette? Ja eller nei?
Dersom svaret er nei – hva vil du gjøre for å rette opp situasjonen?
3. Inntektsnivået i jordbruket er på om lag 250.000 kroner dersom prognosen for 2011 holder stikk.
Er du fornøyd med dette? Ja eller nei?
Dersom svaret er nei – hva vil du gjøre for å rette opp situasjonen?
Er spørsmålene forstått?
Og så til oss sjøl i Norsk Bonde- og Småbrukarlag:
Kjære delegater, kjære medlem: Vil du gjøre den nødvendige innsatsen?
Og så til meg: Jeg krever full innsats av meg sjøl og sier det her vi står i forfatterfylket Hedmark med omskrivninger av kjente strofer fra dikterne Rolf Jacobsen og Åsta Holth:
Eg vil gje min song åt alle som går rakt dit hjartet byd dei åt dei få som ikkje kjenner flate gyldne millomvegar. Eg vil gje min song åt alle som går heile gjennom livet. Eg vil gje min song åt småbrukeren og bonden til han som vi må spørre snart om veien til dit vi kom fra – der det gror.
Jeg vil sammen med dere – ja, sammen sa jeg – samvirke – for å få til ny kurs i landbrukspolitikken.
Det er realistisk – og det er nødvendig og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal vise vei.
Takk for oppmerksomheten!
Merete Furuberg
Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »