Saken er ikke biff, men produksjonsmåten
Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.
Det handler om å STOPPE å brenne oljen.
Dyrelivet spiser av plantene, og er med på sirkulasjon av karbon. Når jordens planter og dyr råtner, kan det dannes metan, CH4. Den omdannes i atmosfæren, etter noen uker til CO2.
Det samme skjer når husdyr fordøyer fôr, og slipper ut metan. Men det er bare kretsløpet til det karbonet som SKAL være her. I MOTSETNING til utfaset karbon!
Metan har, riktignok, større varmeutstrålings-bremsing, enn CO2.
Men det er allikevel bare en prosess, innenfor rammene til den karbon-omsetning jorden har selv!
Debatten om rødt kjøtt, kuer og sau og utslipp av metan, mht. klima, er et feilspor.
Riktignok bidrar transport av fôr til husdyr, og prosessering av fabrikkfôr, til forbruk av olje.
Derfor er det lureste vi kan bruke vår utmark til, er å la dyr beite der, og produsere verdifullt protein som verden trenger.
Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.
I California f.eks. er den debatten parkert for lengst.
Det handler om å STOPPE å brenne oljen.
Klimaendringer og jordbruk
Jeg vil starte med å forklare forskjellen mellom agroøkologi og klimasmart jordbruk, slik jeg
forstår det:
Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på
naturens premisser, med så varsomme og
gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi
bygger på den grunnoppfatninga at naturen er
kompleks og i hovedsak utenfor menneskets
kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å
tilpasse naturen til oss.
«Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å
sette menneske og teknologi i førersetet, å
redusere utslipp og forurensing ved inngrep og
styring. Klimasmart jordbruk bygger på den
grunntanken at naturen er forståelig og
kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan
tilpasse naturen til oss.
Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.
Jordbruk og matproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer
- Endringer i matsikkerhet-stor betydning for verdens fattigste
- Forventet stor økning i befolkning de neste tiårene: stort press på areal (boliger, infrastruktur, areal for mat, energi, fiber..)
- Endrede matvaner
- Ressursknapphet
- Endret klima-ekstremvær-usikkerhet matproduksjon
- Endret klima endret nedbør, eks tørke –stor betydning for sårbarhet-risiko matproduksjon
- Klimatiltak i andre sektorer (eks-transport) vil gi sterkere fokus på landbruk fremover
- Uten spesielle tiltak-ikke bærekraftig og klimatilpasset fremtid
Plante og husdyrproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer:
- For lite eller for mye vann
- For høy eller for lav temperatur
- Vekstsesongens lengde
- Sesongvariasjoner
- Ekstremepisoder
Vekstsesongen blir på våre breddegrader lengre.
Men blir bøndene glade?
Internasjonalt- større oppmerksomhet fra
forbrukere- matvaner- miljøpåvirkning.
Bærekraftig intensivering er ikke nok.
Norge
- Økt norsk matproduksjon i takt med befolkningsøkning ( + 1 mill 2030). 20 % økt produksjon.
- Tilgjengelige arealer?
- Jordbruksproduksjon tilpasset våtere og varmere klima. Tilpasning av agronomiske metoder.
- Bærekraftigintensivering-løsningen. Tilstrekkelig?
- Landbruket skal også redusere klimagassutslipp og produsere på en bærekraftig måte med minst mulig miljøpåvirkning.
- Forbrukernes behov
- Rapporten: Økt norsk matproduksjon på norske arealer (Arnoldussen et al. 2014): 16 % økning ved bedre optimale vekstskifter, ta i bruk areal ute av drift, dyrke protein/energivekster
Økt matproduksjon – tilgjengelige arealer. Muligheter: -Økt produksjon pr arealenhet -Øke produksjonsarealet-nydyrking, redusert nedbygging
Dagens jordbruksareal: 9,9 mill daa
Nydyrkingspotensial:
= 12600 km2 (Grønlund et al.2014)
2 % av nydyrkingsarealet er i beste klimasone (korn)
Dyrkingsarealet i de 3 beste klimasonene utgjør mindre enn 30 % av nydyrkingsarealet
For å øke matproduksjon er det viktig å ta vare på matjord med god kvalitet.
Jordkvalitet- egnethet for ulike kulturer.
Hva krever vekstene?
Kornproduksjonen -stagnert avlingsnivå-jordforhold
- Jordfysiske forhold
- Jordkjemiske forhold
- Biologiske forhold
- Jordpakking
- Dårlig drenering
Hvorfor behov for NY kunnskap om jord?
- Endret klima-jord:
–Karbon omsetning, nedbrytning organisk materiale, karbonlagring.
–Våtere forhold-tilpasse dyrkingssystem-agronomisk praksis-jordarbeiding, innhøsting
–Endret vekstsesong-tilpasset dyrkingssystem
- Tidligere forskning ikke tilpasset ENDRET maskinpark, våtere forhold
- Teknisk utvikling-presisjonsjordbruk, robotisering
- Behov stedstilpasset kunnskap/rådgivning-skiftenivå –jordkvalitet (eks: googlemaps + apper, webverktøy)
Er norske jordbrukslandskap forberedt på mer nedbør? Dimensjonering av hydrotekniske systemer, tilstrekkelig grøfting. Bruk av arealer til flomdemping.
Ekstremvær-hydrologisk forståelse?
Kan vi risikoplanlegge? Tiltak-Sikre areal?
Kan sektorer lære av hverandre ?
Dimensjonering grøfter, hydrotekniske anlegg-tilpasset nye avrenningsmengder
- Vedlikehold-opprensking sluk, nedløpskummer, avskjæringsgrøfter
- Kontrollert flomdemping-bruk av skog /beite/prioriterte arealer for oversvømmelse-begrense skadeomfang nedstrøms
- Steinsettinger, forbygning, kontroll grøfteutløp
- Planerte felt – kollaps av lukkingsanlegg
Økende nedbør-Innhøsting mulig?
Vått og trått for bønder med slått
Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt i 2 mnd.
Potet og kornavlingene regner bort.
”September har vært en eneste lang regnbyge” .
Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge.
210 % av normal mengde
Om det ikke blir en bedring kommende uke
er det slutt på håpet om å få inn graset.
Vi slår nedbørrekordene til enhver tid
Endret vinter, endret nedbør, temperatur, endret
avrenning og miljøeffekter
Høstkorn-smart ved endret klima og økt høstnedbør?
Avrenning fra høstkorn med ulik jordarbeiding: lett høstharving, direkte såing og høstpløying
Endringer i nedbør og avrenningsforhold påvirker tap av næringsstoffer, plantevernmidler og erosjon fra arealene. Større behov for tiltak for å hindre avrenningstap høst og vinter.
Planteskadegjørere i et endret klima
Generelt:
- Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres
- Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet
- Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet
Det er VIKTIG at vi får oversikt over effekter av
endret klima for å vurdere risiko og planlegge for
tilpasning av ulike driftsforhold.
Økt matproduksjon
Bærekraftig intensivering = økt produksjon pr arealenhet:
Sparer areal (oppdyrkinga av myr og skog)
- Redusert nydyrking av myr sparer store klimagassutslipp
- Bedre ressursutnyttelse, eks husdyrgjødsel (redusert mineral gjødsel) – økt avling og reduserte lystgassutslipp (fra nitrogen )
- Bedre ressursutnyttelse-presisjonsgjødsling, delt gjødsling , ikke overflatespredd husdyrgjødsel
- Redusert jordpakking-bedre utnyttelse av næringstoffer-større avling-redusert lystgassutslipp (og billigere maskiner)
- Vekstskifter-økt avling /arealenhet (Agroforestry?)
- Bedre drenering-bedre utnyttelse av næringstoffer-økt avling-tilpasning til endret klima med mer nedbør-reduserte lystgassutslipp (Trippel win-win)
Jordpakking og dreneringsstatus
Jordpakking-effekt på drenering, avling
Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding?
Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (ved vanninnhold på 70-100 % av feltkapasitet)
Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding?
Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid?
30 % redusert avling ved såing på våt jord
20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord).
Hvordan redusere risiko for jordpakking?
Utvikle verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.
Hva skjer ved kjøring på våt /tørr jord?
Valg av utstyr for å unngå jordpakking
Valg av dekk, lufttrykk
Skifteplanlegging–Google Maps–Terranimojordsmonnskart
Laglighetfor jordarbeiding
Modellering vanninnhold i jord
Tung gjødselvogn, fuktig stiv leire
Robust og tilpasset plantemateriale i korn
Studere genetisk variasjon og finne sorter som er mer tolerante for jordpakking og våte forhold i jord (.. når drenering ikke er nok)
Etablere metodikk for å studere rotutvikling under anaerobe forhold.
Plantemateriale er normalt testet under optimale forhold
Undersøke mekanismer som gjør plantene mer tolerante;
Porøsitet i røtter
Evne til å tåle lavt oksygennivå i røtter
Robust og tilpasset plantemateriale i eng
Studere rotutvikling/rotdybdei artsblandinger til eng for å identifisere artsblandinger som kan tåle hyppig høsting, kjøring, pakking.
Genetiske/fysiologiske studier av rødkløver for å forbedre rødkløverens varighet og vinteroverlevelse i eng.
Klimagassutslipp fra jordbruket:
Karbondioksid (CO2):
– Fra fossilt brennstoff
– Fra jord
Metan (CH4):
– Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen
særlig fra drøvtyggerne
– Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr)
Lystgass (N20):
– Fra gjødsel/urin
– Fra handelsgjødsel
– Fra myr/avrenning/restavlinger/N-fiksering etc
Skogbruket er en del av klimaløsningen!
Skogen er definitivt det mest effektive
virkemiddlet for å binde og lagre karbon.
Når du planter et tre vil det i løpet av sin levetid
binde ca 1.000 kg karbondioksyd – tilsvarende
utslipp fra ca 7.000 kilometer bilkjøring.
Produkter av tre binder karbondioksyd.
En viktig klimajobb er derfor å plante trær, bygge
hus i tre og bruke ting laget av tre.
Bruk skogen – redd klimaet!
Landbruk er både skogbruk og jordbruk.
Matprodusenter må sette i verk klimatilpassing.
Matproduksjon og klimaendringer er uløselig
knyttet til hverandre. Vi kan ikke løse verdens
sultproblem uten å få kontroll på
klimaendringene, og vi kan heller ikke føre en
klimapolitikk som forsterker verdens
sultproblem.
Nullutslipp er ikke mulig i jordbruket. Vi må
produsere mat.
Så lenge man produserer mat vil det gi
klimagassutslipp. Og det finnes ingen store
løsninger, de mange små løsningene må
gjennomføres på flere titalls tusen gårdsbruk.
Men det er mulig å dreie matproduksjonen i en
mer klimavennlig retning.
Det er særlig to viktige tiltak: målrettet
informasjon om hva som kan gjøres på hver
enkelt gård og et økonomisk handlingsrom til å
gjøre nødvendige investeringer i jord, som blant
annet grøfting.
Og kombinert melke- og kjøttproduksjon er
klimaeffektivt.
Norsk jordbruk står for en betydelig del av de
nasjonale klimautslippene, i underkant av 9
prosent. Om lag 90 prosent av landbrukets
utslipp er knyttet til husdyrproduksjonen. Utslipp
fra drøvtyggere som ku og sau står for brorparten
av dem. Likevel er ikke kua noen klimaversting i
Norge.
Ser man isolert på drøvtyggernes utslipp av
metangasser, kan det virke som et enkelt og
liketil klimatiltak å redusere produksjonen av
rødt kjøtt. Men som alt annet innen klimafeltet,
er bildet mer komplekst enn som så. Jordbruket
er ikke en hvilken som helst utslippsfaktor,
jordbruk handler først og fremst om produksjon
av mat. Og mat trenger vi.
I 2050 er verdens befolkning økt til 9 milliarder
mennesker. I Norge vil vi være 6,4 millioner. FNs
matorganisasjon har beregnet at vi må øke den
globale matproduksjonen med 70 prosent på det
tidspunktet. Samtidig påvirker klimaendringene
matproduksjonen negativt – beregnet av FNs
klimapanel til 2 prosent per tiår framover.
Beskjeden fra FN er at alle land må ta i bruk alle
tilgjengelige ressurser til matproduksjonen, samt
tilpasse produksjonen til de lokale naturgitte
forholdene.
Det er her kua og sauen kommer inn i bildet. Selv
om de slipper ut mer klimagasser enn sine
enmagede «kolleger» – svin og kylling, tilsier de
norske naturgitte forholdene at vi kan fortsette å
produsere rødt kjøtt med god klimasamvittighet.
Norge har kun 3 prosent landbruksareal. To
tredeler av dette er best egnet for
grasproduksjon. Og selv om vi likevel skulle
plante korn eller andre matvekster på dette
arealet, er det fortsatt bare 50 prosent av
grasarealene som kan nyttes.
Slutter vi å produsere rødt kjøtt på grunn av
klimahensyn, betyr det samtidig at vi gir avkall på
ressurser som ikke har noen verdi utover å
produsere mat via en husdyrmage. Det står i
direkte motstrid til FN-målet om å benytte alle
tilgjengelige ressurser til matproduksjon.
Klimafokuset på jordbruket, og i særdeleshet
husdyrproduksjonen, har økt.
Kjøttkritikerne peker gjerne på at produksjonen
av rødt kjøtt er lite klimavennlig. Men hvis vi skal
øke matproduksjonen i Norge i takt med
befolkningsveksten, i tråd med de politiske
målsettingene for landbruket, er vi nødt til å
benytte grasarealene.
«Det mest effektive klimatiltaket i
kjøttproduksjonen er å stanse økningen i ytelsen
på melkekua.» Det er sitat av Professor Odd
Magne Harstad ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU).
Han peker på at melk og kjøtt utgjør 70 prosent
av matenergiproduksjonen i Norge, fisk ikke
inkludert. Grønnsaker, frukt og bær produsert i
Norge utgjør bare om lag en prosent hver. Det er
ikke realistisk at økt produksjon av grønnsaker,
frukt og bær kan erstatte kjøttproduksjonen.
Han omtaler det som en formidabel utfordring å
øke matproduksjonen i Norge i tråd med
målsettingene. Vi kan ikke forvente økning i
melkeproduksjonen slik markeds- og
importsituasjonen er i dag. Når melkekyrne
samtidig produserer stadig mer melk, betyr det
at færre melkekyr havner i kjøttdisken.
Dersom melkeytelsen per ku fortsetter å øke i
samme takt som i dag, vil
storfekjøttproduksjonen i 2030 være mindre enn
i dag, selv om det tilføres 2000 nye ammekyr
hvert år.
I klimasammenheng ville det dessuten vært langt
gunstigere om vi baserte mest mulig av
kjøttproduksjonen på melkekyr. Kombinert
melke- og kjøttproduksjon er langt mer
klimaeffektiv enn spesialisert kjøttproduksjon.
Det mest effektive klimatiltaket i
kjøttproduksjonen ville derfor være å stanse
ytelsesøkningen på melkekua.
Om vi tenker både klima og matsikkerhet, ville
det mest optimale være å dyrke matkorn der det
er mulig, produsere melk der det er gode
grasarealer og drive med ammekyr og sau i mer
marginale strøk. Ikke så ulikt den
kanaliseringstankegangen landbrukspolitikken er
bygd rundt.
Dette er en politikk som er under kraftig press.
Landbruksminister Sylvi Listhaug har en utilslørt
strategi for færre og større bruk. Hun ønsket
blant annet sterk reduksjon i antall
melkekvoteregioner. I så fall ville husdyrene
raskt beite seg inn på kornarealene på det
sentrale Østlandet.
Det er ikke kua som sliter med bærekraften. Det
står det verre til med regjeringens
landbrukspolitikk. Det er ikke kua som er
klimaversting. Det er det landbruks- og
matminister Sylvi Listhaug som er.
Vi matprodusenter er avhengige av at vi får på
plass tiltak, nasjonalt og globalt for å kutte
klimagassutslipp og sette i verk tiltak for
klimatilpassing. Jordbruket vil bidra til å få ned
klimagassutslippene, selv om nullutslipp ikke er
mulig for jordbruket og at det også er vanskelig å
måle mange av utslippene fra sektoren nøyaktig.
Det må arbeides for en lønnsom
energiproduksjon fra landbruket med vekt på
lokal verdiskaping.
Et våtere og mildere klima gir nye og andre
vekster, sorter, bakterier og organismer som vil
by på utfordringer for jordbruksproduksjon. Mer
ekstremvær med vind og kraftige
nedbørsmengder øker jorderosjon og utfordrer
drenering, avløp og bygningsmasse.
Nivået på karbon i atmosfæren har nådd
historisk høyt nivå. Landbruket er i
posisjon til å øke binding av atmosfærisk karbon.
En utfordring vi må ta på alvor. Jeg har tidligere
nevnt skogen. Mena alt som vi i dag
definerer som avfall vil bli ressurs. Landbruket vil
bli viktig i utvikling av nye kretsløp som sikrer
ressursgrunnlaget for matproduksjon og energi.
Vi kan minske våre avtrykk med å forbedre
nødvendige prosesser og redusere unødvendige
aktiviteter.
Vi må arbeide for et fossilfritt landbruk innen
2030, og bøndene vil ta et større ansvar for å
redusere utslipp av klimagass fra
landbruksproduksjon.
Under globaliseringa av økonomien er store
regnskogsområder nedhogd for å dyrke soya.
Dette har enorme konsekvenser for klimaet.
Det importeres mer og mer soya til fôrandeler for
norske dyr.
Politikerne har vært med på dette og latt norsk
utmark gro igjen, som følge av rovdyrpolitikken
som har blitt ført.
Vi bruker bare halvparten av beiteressursen i
skog og fjell!
Opp i dette har de også spesialisert jordbruket
slik at agronomisk godt drevet jordbruk er
sjeldnere.
I ”Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i
landbruket” heter det:
” Hovedmålet for Utviklingsprogrammet for
klimatiltak er å øke kompetansen om faktiske
utslipp av klimagasser fra jordbruket og
jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene.
Videre skal Utviklingsprogrammet legge til rette
for gjennomføring og synliggjøring av effektive
tiltak for reduksjon.”
Prosjektet «Fra kunnskap til handling» i regi av
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er et
formidlingsprosjekt som har hatt som formål å
skape interesse og engasjement for å
gjennomføre effektive klima- og miljøtiltak i
landbruket. Dette har vært gjort gjennom
praktisk og målretta informasjonsarbeid ovenfor
bønder og andre innenfor landbruket.
Vi har sett at ved å holde et kontinuerlig fokus på
klima i organisasjonen så får vi klimaengasjerte
medlemmer.
Vi har lært at møter som viser til direkte tiltak på
gårder, gjerne med studieturer til gårder hvor det
er gjort tiltak, er møter som bønder ønsker å
være med på. Prosjektet har fokusert på de
praktiske tiltakene som kan gjøres av bonden
selv, og jo mer praktisk kurs og foredrag har vært
– jo bedre tilbakemeldinger har vi fått. Bøndene
ønsker å ta grep, men har også økonomiske
perspektiver. Vi har sett at det er oppslutning
rundt de klimatiltakene som også lønner seg
økonomisk, og at eksempelvis kurs i energi-
effektiv traktorkjøring er av interesse. Slike kurs
virker positivt på både klima og økonomi og
burde være et fokus for å få bønder interesserte i
å innføre tiltak.
Bønder trenger informasjon om de tiltakene som
kan gjøres på bruksnivå for å redusere
klimagassutslippet og energibruken for å skape
en fremtidsrettet næring. Det er et ønske om
denne kunnskapen som er direkte og rettet mot
praktikerne selv. Vi får høre at mye av den
generelle informasjonen som kommer ut er for
teoretisk og lite relevant for bøndene i deres
daglige virke.
Samarbeidet med Natur og Ungdom har gått ut
på å skrive en blogg om klima og landbruk.
Her har vi forsøkt å nå et yngre publikum, for å
sette fokus på bedre forståelse av klima og
landbruk og sammenhengene mellom dem.
Vi foreslår å satse på mer og bedre
klimarådgivning.
Alle forskningsresultater må brytes ned til
konkrete råd om hvilke grep som kan tas i
jordbruksdrifta og hvilke investeringer som vil
være mest hensiktsmessige for både drift og
klimabelastning samt hvilke vurderinger
gårdbrukerne må gjøre for å velge klimasmarte
innsatsfaktorer. Vi mener også jordbruket må få
muligheten til å sette av egne inntekter i et fond
og at skattefordeler skal gjøre det mer lønnsomt
å styre investeringer til klimatiltak.
Bioenergi
Det er et stort potensiale for økt utbygging av
anlegg for produksjon av bioenergi. Spesielt
gjelder dette ”bondevarmeanlegg” hvor
hovedhensikten er salg av varme. For å få til økt
varmesalg fra ”bondevarmeanlegg” må
myndighetene bli flinkere til å legge til rette for
at offentlige bygg og større bofellesskap bygges
for bruk av vannbåren varme, slik at disse enkelt
kan kobles inn på varme- og fjernvarmeanlegg.
Biogass fra husdyrgjødsel til drivstoff og
bioenergi til varme og strømproduksjon er nye
inntektskilder for landbruket. Disse
energiformene er svært viktig for å nå
ambisjonene om et fossilfritt landbruk innen
2030 og sikre selvforsyning av energi til bondens
driftsapparat i et framtidsrettet, fornybart
samfunn.
Det er ingen klimakutt som kommer av seg selv.
Det krever hardt arbeid og målrettet innsats. Det
trengs politisk vilje og samarbeid mellom næring
og stat for å få til resultater.
Og vi må ta i bruk alt brakklagt jordbruksareal. Vi må unngå å kjøre lange avstander på veg med forurensende traktor for å hente fôr inn og kjøre husdyrgjødsel ut.
Vi må bruke lokale fôrressurser fremfor å transportere med store utslipp økende mengder av soya tvers over jordkloden.
Redd regnskogen – bruk norske beite- og grasressurser!
Vi skal klare det!
Landbruket skal være en del av klimaløsningen!
