Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘klima’

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

Dyrelivet spiser av plantene, og er med på sirkulasjon av karbon. Når jordens planter og dyr råtner, kan det dannes metan, CH4. Den omdannes i atmosfæren, etter noen uker til CO2.

Det samme skjer når husdyr fordøyer fôr, og slipper ut metan. Men det er bare kretsløpet til det karbonet som SKAL være her. I MOTSETNING til utfaset karbon!

Metan har, riktignok, større varmeutstrålings-bremsing, enn CO2.

Men det er allikevel bare en prosess, innenfor rammene til den karbon-omsetning jorden har selv!

Debatten om rødt kjøtt, kuer og sau og utslipp av metan, mht. klima, er et feilspor.

Riktignok bidrar transport av fôr til husdyr, og prosessering av fabrikkfôr, til forbruk av olje.

Derfor er det lureste vi kan bruke vår utmark til, er å la dyr beite der, og produsere verdifullt protein som verden trenger.

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

I California f.eks. er den debatten parkert for lengst.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

 

Klimaendringer og jordbruk

Jeg vil starte med å forklare forskjellen mellom agroøkologi og klimasmart jordbruk, slik jeg

forstår det:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på

naturens premisser, med så varsomme og

gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi

bygger på den grunnoppfatninga at naturen er

kompleks og i hovedsak utenfor menneskets

kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å

tilpasse naturen til oss.

 

«Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å

sette menneske og teknologi i førersetet, å

redusere utslipp og forurensing ved inngrep og

styring. Klimasmart jordbruk bygger på den

grunntanken at naturen er forståelig og

kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan

tilpasse naturen til oss.

 

Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

Jordbruk og matproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer

  • Endringer i matsikkerhet-stor betydning for verdens fattigste
  • Forventet stor økning i befolkning de neste tiårene: stort press på areal (boliger, infrastruktur, areal for mat, energi, fiber..)
  • Endrede matvaner
  • Ressursknapphet
  • Endret klima-ekstremvær-usikkerhet matproduksjon
  • Endret klima endret nedbør, eks tørke –stor betydning for sårbarhet-risiko matproduksjon
  • Klimatiltak i andre sektorer (eks-transport) vil gi sterkere fokus på landbruk fremover
  • Uten spesielle tiltak-ikke bærekraftig og klimatilpasset fremtid

Plante og husdyrproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer:

  • For lite eller for mye vann
  • For høy eller for lav temperatur
  • Vekstsesongens lengde
  • Sesongvariasjoner
  • Ekstremepisoder

 

Vekstsesongen blir på våre breddegrader lengre.

Men blir bøndene glade?

 

Internasjonalt- større oppmerksomhet fra

forbrukere- matvaner- miljøpåvirkning.

Bærekraftig intensivering er ikke nok.

 

Norge

  • Økt norsk matproduksjon i takt med befolkningsøkning ( + 1 mill 2030). 20 % økt produksjon.
  • Tilgjengelige arealer?
  • Jordbruksproduksjon tilpasset våtere og varmere klima. Tilpasning av agronomiske metoder.
  • Bærekraftigintensivering-løsningen. Tilstrekkelig?
  • Landbruket skal også redusere klimagassutslipp og produsere på en bærekraftig måte med minst mulig miljøpåvirkning.
  • Forbrukernes behov
  • Rapporten: Økt norsk matproduksjon på norske arealer (Arnoldussen et al. 2014): 16 % økning ved bedre optimale vekstskifter, ta i bruk areal ute av drift, dyrke protein/energivekster

Økt matproduksjon – tilgjengelige arealer. Muligheter: -Økt produksjon pr arealenhet -Øke produksjonsarealet-nydyrking, redusert nedbygging

Dagens jordbruksareal: 9,9 mill daa

Nydyrkingspotensial:

= 12600 km2 (Grønlund et al.2014)

2 % av nydyrkingsarealet er i beste klimasone (korn)

Dyrkingsarealet i de 3 beste klimasonene utgjør mindre enn 30 % av nydyrkingsarealet

For å øke matproduksjon er det viktig å ta vare på matjord med god kvalitet.

Jordkvalitet- egnethet for ulike kulturer.

Hva krever vekstene?

Kornproduksjonen -stagnert avlingsnivå-jordforhold

  • Jordfysiske forhold
  • Jordkjemiske forhold
  • Biologiske forhold
  • Jordpakking
  • Dårlig drenering

 

Hvorfor behov for NY kunnskap om jord?

  • Endret klima-jord:

–Karbon omsetning, nedbrytning organisk materiale, karbonlagring.

–Våtere forhold-tilpasse dyrkingssystem-agronomisk praksis-jordarbeiding, innhøsting

–Endret vekstsesong-tilpasset dyrkingssystem

  • Tidligere forskning ikke tilpasset ENDRET maskinpark, våtere forhold
  • Teknisk utvikling-presisjonsjordbruk, robotisering
  • Behov stedstilpasset kunnskap/rådgivning-skiftenivå –jordkvalitet (eks: googlemaps + apper, webverktøy)

 

Er norske jordbrukslandskap forberedt på mer nedbør? Dimensjonering av hydrotekniske systemer, tilstrekkelig grøfting. Bruk av arealer til flomdemping.

 

Ekstremvær-hydrologisk forståelse?

Kan vi risikoplanlegge? Tiltak-Sikre areal?

Kan sektorer lære av hverandre ?

 

Dimensjonering grøfter, hydrotekniske anlegg-tilpasset nye avrenningsmengder

  • Vedlikehold-opprensking sluk, nedløpskummer, avskjæringsgrøfter
  • Kontrollert flomdemping-bruk av skog /beite/prioriterte arealer for oversvømmelse-begrense skadeomfang nedstrøms
  • Steinsettinger, forbygning, kontroll grøfteutløp
  • Planerte felt – kollaps av lukkingsanlegg

 

Økende nedbør-Innhøsting mulig?

Vått og trått for bønder med slått

Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt i 2 mnd.

Potet og kornavlingene regner bort.

”September har vært en eneste lang regnbyge” .

Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge.

210 % av normal mengde

 

Om det ikke blir en bedring kommende uke

er det slutt på håpet om å få inn graset.

Vi slår nedbørrekordene til enhver tid

Endret vinter, endret nedbør, temperatur, endret

avrenning og miljøeffekter

 

Høstkorn-smart ved endret klima og økt høstnedbør?

Avrenning fra høstkorn med ulik jordarbeiding: lett høstharving, direkte såing og høstpløying

 

Endringer i nedbør og avrenningsforhold påvirker tap av næringsstoffer, plantevernmidler og erosjon fra arealene. Større behov for tiltak for å hindre avrenningstap høst og vinter.

 

Planteskadegjørere i et endret klima

Generelt:

  • Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres
  • Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet
  • Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet

 

Det er VIKTIG at vi får oversikt over effekter av

endret klima for å vurdere risiko og planlegge for

tilpasning av ulike driftsforhold.

 

 

 

Økt matproduksjon

Bærekraftig intensivering = økt produksjon pr arealenhet:

Sparer areal (oppdyrkinga av myr og skog)

  • Redusert nydyrking av myr sparer store klimagassutslipp
  • Bedre ressursutnyttelse, eks husdyrgjødsel (redusert mineral gjødsel) – økt avling og reduserte lystgassutslipp (fra nitrogen )
  • Bedre ressursutnyttelse-presisjonsgjødsling, delt gjødsling , ikke overflatespredd husdyrgjødsel
  • Redusert jordpakking-bedre utnyttelse av næringstoffer-større avling-redusert lystgassutslipp (og billigere maskiner)
  • Vekstskifter-økt avling /arealenhet (Agroforestry?)
  • Bedre drenering-bedre utnyttelse av næringstoffer-økt avling-tilpasning til endret klima med mer nedbør-reduserte lystgassutslipp (Trippel win-win)

Jordpakking og dreneringsstatus

Jordpakking-effekt på drenering, avling

Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding?

Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (ved vanninnhold på 70-100 % av feltkapasitet)

Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding?

Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid?

30 % redusert avling ved såing på våt jord

20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord).

Hvordan redusere risiko for jordpakking?

Utvikle verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.

Hva skjer ved kjøring på våt /tørr jord?

Valg av utstyr for å unngå jordpakking

Valg av dekk, lufttrykk

Skifteplanlegging–Google Maps–Terranimojordsmonnskart

Laglighetfor jordarbeiding

Modellering vanninnhold i jord

 

Tung gjødselvogn, fuktig stiv leire

Robust og tilpasset plantemateriale i korn

Studere genetisk variasjon og finne sorter som er mer tolerante for jordpakking og våte forhold i jord (.. når drenering ikke er nok)

Etablere metodikk for å studere rotutvikling under anaerobe forhold.

Plantemateriale er normalt testet under optimale forhold

Undersøke mekanismer som gjør plantene mer tolerante;

Porøsitet i røtter

Evne til å tåle lavt oksygennivå i røtter

Robust og tilpasset plantemateriale i eng

Studere rotutvikling/rotdybdei artsblandinger til eng for å identifisere artsblandinger som kan tåle hyppig høsting, kjøring, pakking.

Genetiske/fysiologiske studier av rødkløver for å forbedre rødkløverens varighet og vinteroverlevelse i eng.

 

Klimagassutslipp fra jordbruket:

 

Karbondioksid (CO2):

 – Fra fossilt brennstoff

 – Fra jord

 

Metan (CH4):

– Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen

    særlig fra drøvtyggerne

– Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr)

 

Lystgass (N20):

– Fra gjødsel/urin

– Fra handelsgjødsel

– Fra myr/avrenning/restavlinger/N-fiksering etc

 

Skogbruket er en del av klimaløsningen!

Skogen er definitivt det mest effektive

virkemiddlet for å binde og lagre karbon.

Når du planter et tre vil det i løpet av sin levetid

binde ca 1.000 kg karbondioksyd – tilsvarende

utslipp fra ca 7.000 kilometer bilkjøring.

Produkter av tre binder karbondioksyd.

En viktig klimajobb er derfor å plante trær, bygge

hus i tre og bruke ting laget av tre.

 

Bruk skogen – redd klimaet!

 

Landbruk er både skogbruk og jordbruk.

Matprodusenter må sette i verk klimatilpassing. 

Matproduksjon og klimaendringer er uløselig

knyttet til hverandre. Vi kan ikke løse verdens

sultproblem uten å få kontroll på

klimaendringene, og vi kan heller ikke føre en

klimapolitikk som forsterker verdens

sultproblem.

 

Nullutslipp er ikke mulig i jordbruket. Vi må

produsere mat.

 

Så lenge man produserer mat vil det gi

klimagassutslipp. Og det finnes ingen store

løsninger, de mange små løsningene må

gjennomføres på flere titalls tusen gårdsbruk.

 

Men det er mulig å dreie matproduksjonen i en

mer klimavennlig retning.

Det er særlig to viktige tiltak: målrettet

informasjon om hva som kan gjøres på hver

enkelt gård og et økonomisk handlingsrom til å

gjøre nødvendige investeringer i jord, som blant

annet grøfting.

 

Og kombinert melke- og kjøttproduksjon er

klimaeffektivt.

Norsk jordbruk står for en betydelig del av de

nasjonale klimautslippene, i underkant av 9

prosent. Om lag 90 prosent av landbrukets

utslipp er knyttet til husdyrproduksjonen. Utslipp

fra drøvtyggere som ku og sau står for brorparten

av dem. Likevel er ikke kua noen klimaversting i

Norge.

 

Ser man isolert på drøvtyggernes utslipp av

metangasser, kan det virke som et enkelt og

liketil klimatiltak å redusere produksjonen av

rødt kjøtt. Men som alt annet innen klimafeltet,

er bildet mer komplekst enn som så. Jordbruket

er ikke en hvilken som helst utslippsfaktor,

jordbruk handler først og fremst om produksjon

av mat. Og mat trenger vi.

 

I 2050 er verdens befolkning økt til 9 milliarder

mennesker. I Norge vil vi være 6,4 millioner. FNs

matorganisasjon har beregnet at vi må øke den

globale matproduksjonen med 70 prosent på det

tidspunktet. Samtidig påvirker klimaendringene

matproduksjonen negativt – beregnet av FNs

klimapanel til 2 prosent per tiår framover.

Beskjeden fra FN er at alle land må ta i bruk alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjonen, samt

tilpasse produksjonen til de lokale naturgitte

forholdene.

Det er her kua og sauen kommer inn i bildet. Selv

om de slipper ut mer klimagasser enn sine

enmagede «kolleger» – svin og kylling, tilsier de

norske naturgitte forholdene at vi kan fortsette å

produsere rødt kjøtt med god klimasamvittighet.

 

Norge har kun 3 prosent landbruksareal. To

tredeler av dette er best egnet for

grasproduksjon. Og selv om vi likevel skulle

plante korn eller andre matvekster på dette

arealet, er det fortsatt bare 50 prosent av

grasarealene som kan nyttes.

 

Slutter vi å produsere rødt kjøtt på grunn av

klimahensyn, betyr det samtidig at vi gir avkall på

ressurser som ikke har noen verdi utover å

produsere mat via en husdyrmage. Det står i

direkte motstrid til FN-målet om å benytte alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjon.

 

Klimafokuset på jordbruket, og i særdeleshet

husdyrproduksjonen, har økt.

Kjøttkritikerne peker gjerne på at produksjonen

av rødt kjøtt er lite klimavennlig. Men hvis vi skal

øke matproduksjonen i Norge i takt med

befolkningsveksten, i tråd med de politiske

målsettingene for landbruket, er vi nødt til å

benytte grasarealene.

 

«Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen er å stanse økningen i ytelsen

på melkekua.» Det er sitat av Professor Odd

Magne Harstad ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (NMBU).

 

 

Han peker på at melk og kjøtt utgjør 70 prosent

av matenergiproduksjonen i Norge, fisk ikke

inkludert. Grønnsaker, frukt og bær produsert i

Norge utgjør bare om lag en prosent hver. Det er

ikke realistisk at økt produksjon av grønnsaker,

frukt og bær kan erstatte kjøttproduksjonen.

 

Han omtaler det som en formidabel utfordring å

øke matproduksjonen i Norge i tråd med

målsettingene. Vi kan ikke forvente økning i

melkeproduksjonen slik markeds- og

importsituasjonen er i dag. Når melkekyrne

samtidig produserer stadig mer melk, betyr det

at færre melkekyr havner i kjøttdisken.

 

Dersom melkeytelsen per ku fortsetter å øke i

samme takt som i dag, vil

storfekjøttproduksjonen i 2030 være mindre enn

i dag, selv om det tilføres 2000 nye ammekyr

hvert år.

 

I klimasammenheng ville det dessuten vært langt

gunstigere om vi baserte mest mulig av

kjøttproduksjonen på melkekyr. Kombinert

melke- og kjøttproduksjon er langt mer

klimaeffektiv enn spesialisert kjøttproduksjon.

Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen ville derfor være å stanse

ytelsesøkningen på melkekua.

 

Om vi tenker både klima og matsikkerhet, ville

det mest optimale være å dyrke matkorn der det

er mulig, produsere melk der det er gode

grasarealer og drive med ammekyr og sau i mer

marginale strøk. Ikke så ulikt den

kanaliseringstankegangen landbrukspolitikken er

bygd rundt.

 

Dette er en politikk som er under kraftig press.

Regjeringen har en utilslørt strategi for færre og

større bruk. Regjeringen ønsker

blant annet sterk reduksjon i antall

melkekvoteregioner. I så fall ville husdyrene

raskt beite seg inn på kornarealene på det

sentrale Østlandet.

 

Det er ikke kua som sliter med bærekraften. Det

står det verre til med regjeringens

landbrukspolitikk. Det er ikke kua som er

klimaversting. Det er det politikken til

Regjeringen Erna Solberg som er.

 

Vi matprodusenter er avhengige av at vi får på

plass tiltak, nasjonalt og globalt for å kutte

klimagassutslipp og sette i verk tiltak for

klimatilpassing. Jordbruket vil bidra til å få ned

klimagassutslippene, selv om nullutslipp ikke er

mulig for jordbruket og at det også er vanskelig å

måle mange av utslippene fra sektoren nøyaktig.

 

Det må arbeides for en lønnsom

energiproduksjon fra landbruket med vekt på

lokal verdiskaping.

Et våtere og mildere klima gir nye og andre

vekster, sorter, bakterier og organismer som vil

by på utfordringer for jordbruksproduksjon. Mer

ekstremvær med vind og kraftige

nedbørsmengder øker jorderosjon og utfordrer

drenering, avløp og bygningsmasse.

 

Nivået på karbon i atmosfæren har nådd

historisk høyt nivå. Landbruket er i

posisjon til å øke binding av atmosfærisk karbon.

En utfordring vi må ta på alvor. Jeg har tidligere

nevnt skogen. Mena alt som vi i dag

definerer som avfall vil bli ressurs. Landbruket vil

bli viktig i utvikling av nye kretsløp som sikrer

ressursgrunnlaget for matproduksjon og energi.

 

Vi kan minske våre avtrykk med å forbedre

nødvendige prosesser og redusere unødvendige

aktiviteter.

 

Vi må arbeide for et fossilfritt landbruk innen

2030, og bøndene vil ta et større ansvar for å

redusere utslipp av klimagass fra

landbruksproduksjon.

 

Under globaliseringa av økonomien er store

regnskogsområder nedhogd for å dyrke soya.

Dette har enorme konsekvenser for klimaet.

Det importeres mer og mer soya til fôrandeler for

norske dyr. 

Politikerne har vært med på dette og latt norsk

utmark gro igjen, som følge av rovdyrpolitikken

som har blitt ført.

 

Vi bruker bare halvparten av beiteressursen i

skog og fjell!

 

Opp i dette har de også spesialisert jordbruket

slik at agronomisk godt drevet jordbruk er

sjeldnere.

 

 

I ”Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i

landbruket” heter det:

” Hovedmålet for Utviklingsprogrammet for

klimatiltak er å øke kompetansen om faktiske

utslipp av klimagasser fra jordbruket og

jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene.

Videre skal Utviklingsprogrammet legge til rette

for gjennomføring og synliggjøring av effektive

tiltak for reduksjon.”

 

Prosjektet «Fra kunnskap til handling» i regi av

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er et

formidlingsprosjekt som har hatt som formål å

skape interesse og engasjement for å

gjennomføre effektive klima- og miljøtiltak i

landbruket. Dette har vært gjort gjennom

praktisk og målretta informasjonsarbeid ovenfor

bønder og andre innenfor landbruket.

Vi har sett at ved å holde et kontinuerlig fokus på

klima i organisasjonen så får vi klimaengasjerte

medlemmer.

Vi har lært at møter som viser til direkte tiltak på

gårder, gjerne med studieturer til gårder hvor det

er gjort tiltak, er møter som bønder ønsker å

være med på. Prosjektet har fokusert på de

praktiske tiltakene som kan gjøres av bonden

selv, og jo mer praktisk kurs og foredrag har vært

– jo bedre tilbakemeldinger har vi fått. Bøndene

ønsker å ta grep, men har også økonomiske

perspektiver. Vi har sett at det er oppslutning

rundt de klimatiltakene som også lønner seg

økonomisk, og at eksempelvis kurs i energi-

effektiv traktorkjøring er av interesse. Slike kurs

virker positivt på både klima og økonomi og

burde være et fokus for å få bønder interesserte i

å innføre tiltak.

 

Bønder trenger informasjon om de tiltakene som

kan gjøres på bruksnivå for å redusere

klimagassutslippet og energibruken for å skape

en fremtidsrettet næring. Det er et ønske om

denne kunnskapen som er direkte og rettet mot

praktikerne selv. Vi får høre at mye av den

generelle informasjonen som kommer ut er for

teoretisk og lite relevant for bøndene i deres

daglige virke.

 

Samarbeidet med Natur og Ungdom har gått ut

på å skrive en blogg om klima og landbruk.

Her har vi forsøkt å nå et yngre publikum, for å

sette fokus på bedre forståelse av klima og

landbruk og sammenhengene mellom dem.

 

Vi foreslår å satse på mer og bedre

klimarådgivning.

Alle forskningsresultater må brytes ned til

konkrete råd om hvilke grep som kan tas i

jordbruksdrifta og hvilke investeringer som vil

være mest hensiktsmessige for både drift og

klimabelastning samt hvilke vurderinger

gårdbrukerne må gjøre for å velge klimasmarte

innsatsfaktorer. Vi mener også jordbruket må få

muligheten til å sette av egne inntekter i et fond

og at skattefordeler skal gjøre det mer lønnsomt

å styre investeringer til klimatiltak.

 

Bioenergi

Det er et stort potensiale for økt utbygging av

anlegg for produksjon av bioenergi. Spesielt

gjelder dette ”bondevarmeanlegg” hvor

hovedhensikten er salg av varme. For å få til økt

varmesalg fra ”bondevarmeanlegg” må

myndighetene bli flinkere til å legge til rette for

at offentlige bygg og større bofellesskap bygges

for bruk av vannbåren varme, slik at disse enkelt

kan kobles inn på varme- og fjernvarmeanlegg.

 

Biogass fra husdyrgjødsel til drivstoff og

bioenergi til varme og strømproduksjon er nye

inntektskilder for landbruket. Disse

energiformene er svært viktig for å nå

ambisjonene om et fossilfritt landbruk innen

2030 og sikre selvforsyning av energi til bondens

driftsapparat i et framtidsrettet, fornybart

samfunn.

 

Det er ingen klimakutt som kommer av seg selv.

Det krever hardt arbeid og målrettet innsats. Det

trengs politisk vilje og samarbeid mellom næring

og stat for å få til resultater.

 

Og vi må ta i bruk alt brakklagt jordbruksareal. Vi må unngå å kjøre lange avstander på veg med forurensende traktor for å hente fôr inn og kjøre husdyrgjødsel ut.

 

Vi må bruke lokale fôrressurser fremfor å transportere med store utslipp økende mengder av soya tvers over jordkloden.

 

Redd regnskogen – bruk norske beite- og grasressurser!

 

Vi skal klare det!

 

Landbruket skal være en del av klimaløsningen!

 

Reklamer

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner at småskala norsk jordbruk er et viktig norsk bidrag til løysing av klimautfordringane.

I dag,19. februar, overleveres rapporten omkring norsk landbruk sine klimaavtrykk, og korleis det same landbruket kan bidra til reduksjon i utsleppa av skadelege klimagassar til oppdragsgjevar landbruks- og matminister Dale.

Den same ministeren er representant i ei regjering som på ingen måte erkjenner at moderne storskala- og industrilandbruk er svært øydeleggjande for klima og miljø. Forståinga i regjeringa omkring utfordringane, som ei samla verd møter med auke i temperatur på kloden, er at drøvtyggjarane er den store stygge ulven. Det er von om at denne rapporten, med mange faglege bakgrunnsnotat, kan auka kunnskapen hjå styresmaktene, slik at rett tiltak kan iverksetjast.

Internasjonale klimaavtalar, som forpliktar, vil tvinga fram ein annan landbrukspolitikk der norsk jord- og skogbruk vil syne seg som viktige element i løysinga på klimautfordringane.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har mange framlegg til konstruktive tiltak i dette arbeidet. Endring av landbrukspolitikken med meir fokus på areal, beiteland og der energibruken i produksjonen må sjåast på med kritiske auger. Regjeringa sit «grøne skifte» må få eit innhald som er meir enn vakre ord. Forsking og utvikling på meir bruk av fornybare energikjelder frå skogbruket er sentrale verkemiddel.

Produksjonsmåten i jordbruket er avgjerande for om jordbruket skal vera del av løysinga på klimautfordringane, eller framleis vera ein negativ faktor for framtidig klima i Noreg og på kloden. Den store bruken av areal i andre verdsdeler til produksjon av innsatsvarer i kraftfôrindustrien er døme på elendig forståing av klimaproblema som verdssamfunnet møter. Utarming av jorda i Brasil og Argentina, og miljøskadar på folk, vatn og dyr er diverre tilleggseffektar som mest aldri vert omtala i Noreg.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil meir enn berre produsera nok mat. Me vil at maten skal produserast på ein slik måte at matjorda og beitelandet i all framtid skal vera istand til å produsera maten. Me vil at forbrukaren skal kjenna samhald med bondefamilien, og kjenna seg trygge på at maten alltid er trygg og sunn.

Denne klimarapporten understrekar alvoret i situasjonen, og alvoret er at klimavtrykka på kloden no er så store at det vil vera påfallande om ikkje norske landbruksmyndigheiter også ser at norsk landbruk er på veg i gal retning.

Arne Lofthus, 99355590

Politisk nestleiar, Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

 

 

Read Full Post »

Saken er ikke biff, men produksjonsmåten

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

Dyrelivet spiser av plantene, og er med på sirkulasjon av karbon. Når jordens planter og dyr råtner, kan det dannes metan, CH4. Den omdannes i atmosfæren, etter noen uker til CO2.

Det samme skjer når husdyr fordøyer fôr, og slipper ut metan. Men det er bare kretsløpet til det karbonet som SKAL være her. I MOTSETNING til utfaset karbon!

Metan har, riktignok, større varmeutstrålings-bremsing, enn CO2.

Men det er allikevel bare en prosess, innenfor rammene til den karbon-omsetning jorden har selv!

Debatten om rødt kjøtt, kuer og sau og utslipp av metan, mht. klima, er et feilspor.

Riktignok bidrar transport av fôr til husdyr, og prosessering av fabrikkfôr, til forbruk av olje.

Derfor er det lureste vi kan bruke vår utmark til, er å la dyr beite der, og produsere verdifullt protein som verden trenger.

Den misforståelsen om metan og husdyr, er bortkastet tid.

I California f.eks. er den debatten parkert for lengst.

Det handler om å STOPPE å brenne oljen.

 Klimaendringer og jordbruk

Jeg vil starte med å forklare forskjellen mellom agroøkologi og klimasmart jordbruk, slik jeg

forstår det:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på

naturens premisser, med så varsomme og

gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi

bygger på den grunnoppfatninga at naturen er

kompleks og i hovedsak utenfor menneskets

kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å

tilpasse naturen til oss.

 

«Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å

sette menneske og teknologi i førersetet, å

redusere utslipp og forurensing ved inngrep og

styring. Klimasmart jordbruk bygger på den

grunntanken at naturen er forståelig og

kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan

tilpasse naturen til oss.

 

Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

Jordbruk og matproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer

  • Endringer i matsikkerhet-stor betydning for verdens fattigste
  • Forventet stor økning i befolkning de neste tiårene: stort press på areal (boliger, infrastruktur, areal for mat, energi, fiber..)
  • Endrede matvaner
  • Ressursknapphet
  • Endret klima-ekstremvær-usikkerhet matproduksjon
  • Endret klima endret nedbør, eks tørke –stor betydning for sårbarhet-risiko matproduksjon
  • Klimatiltak i andre sektorer (eks-transport) vil gi sterkere fokus på landbruk fremover
  • Uten spesielle tiltak-ikke bærekraftig og klimatilpasset fremtid

Plante og husdyrproduksjon er spesielt sårbart for klimaendringer:

  • For lite eller for mye vann
  • For høy eller for lav temperatur
  • Vekstsesongens lengde
  • Sesongvariasjoner
  • Ekstremepisoder

 

Vekstsesongen blir på våre breddegrader lengre.

Men blir bøndene glade?

 

Internasjonalt- større oppmerksomhet fra

forbrukere- matvaner- miljøpåvirkning.

Bærekraftig intensivering er ikke nok.

 

Norge

  • Økt norsk matproduksjon i takt med befolkningsøkning ( + 1 mill 2030). 20 % økt produksjon.
  • Tilgjengelige arealer?
  • Jordbruksproduksjon tilpasset våtere og varmere klima. Tilpasning av agronomiske metoder.
  • Bærekraftigintensivering-løsningen. Tilstrekkelig?
  • Landbruket skal også redusere klimagassutslipp og produsere på en bærekraftig måte med minst mulig miljøpåvirkning.
  • Forbrukernes behov
  • Rapporten: Økt norsk matproduksjon på norske arealer (Arnoldussen et al. 2014): 16 % økning ved bedre optimale vekstskifter, ta i bruk areal ute av drift, dyrke protein/energivekster

Økt matproduksjon – tilgjengelige arealer. Muligheter: -Økt produksjon pr arealenhet -Øke produksjonsarealet-nydyrking, redusert nedbygging

Dagens jordbruksareal: 9,9 mill daa

Nydyrkingspotensial:

= 12600 km2 (Grønlund et al.2014)

2 % av nydyrkingsarealet er i beste klimasone (korn)

Dyrkingsarealet i de 3 beste klimasonene utgjør mindre enn 30 % av nydyrkingsarealet

For å øke matproduksjon er det viktig å ta vare på matjord med god kvalitet.

Jordkvalitet- egnethet for ulike kulturer.

Hva krever vekstene?

Kornproduksjonen -stagnert avlingsnivå-jordforhold

  • Jordfysiske forhold
  • Jordkjemiske forhold
  • Biologiske forhold
  • Jordpakking
  • Dårlig drenering

 

Hvorfor behov for NY kunnskap om jord?

  • Endret klima-jord:

–Karbon omsetning, nedbrytning organisk materiale, karbonlagring.

–Våtere forhold-tilpasse dyrkingssystem-agronomisk praksis-jordarbeiding, innhøsting

–Endret vekstsesong-tilpasset dyrkingssystem

  • Tidligere forskning ikke tilpasset ENDRET maskinpark, våtere forhold
  • Teknisk utvikling-presisjonsjordbruk, robotisering
  • Behov stedstilpasset kunnskap/rådgivning-skiftenivå –jordkvalitet (eks: googlemaps + apper, webverktøy)

 

Er norske jordbrukslandskap forberedt på mer nedbør? Dimensjonering av hydrotekniske systemer, tilstrekkelig grøfting. Bruk av arealer til flomdemping.

 

Ekstremvær-hydrologisk forståelse?

Kan vi risikoplanlegge? Tiltak-Sikre areal?

Kan sektorer lære av hverandre ?

 

Dimensjonering grøfter, hydrotekniske anlegg-tilpasset nye avrenningsmengder

  • Vedlikehold-opprensking sluk, nedløpskummer, avskjæringsgrøfter
  • Kontrollert flomdemping-bruk av skog /beite/prioriterte arealer for oversvømmelse-begrense skadeomfang nedstrøms
  • Steinsettinger, forbygning, kontroll grøfteutløp
  • Planerte felt – kollaps av lukkingsanlegg

 

Økende nedbør-Innhøsting mulig?

Vått og trått for bønder med slått

Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt i 2 mnd.

Potet og kornavlingene regner bort.

”September har vært en eneste lang regnbyge” .

Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge.

210 % av normal mengde

 

Om det ikke blir en bedring kommende uke

er det slutt på håpet om å få inn graset.

Vi slår nedbørrekordene til enhver tid

Endret vinter, endret nedbør, temperatur, endret

avrenning og miljøeffekter

 

Høstkorn-smart ved endret klima og økt høstnedbør?

Avrenning fra høstkorn med ulik jordarbeiding: lett høstharving, direkte såing og høstpløying

 

Endringer i nedbør og avrenningsforhold påvirker tap av næringsstoffer, plantevernmidler og erosjon fra arealene. Større behov for tiltak for å hindre avrenningstap høst og vinter.

 

Planteskadegjørere i et endret klima

Generelt:

  • Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres
  • Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet
  • Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet

 

Det er VIKTIG at vi får oversikt over effekter av

endret klima for å vurdere risiko og planlegge for

tilpasning av ulike driftsforhold.

 

 

 

Økt matproduksjon

Bærekraftig intensivering = økt produksjon pr arealenhet:

Sparer areal (oppdyrkinga av myr og skog)

  • Redusert nydyrking av myr sparer store klimagassutslipp
  • Bedre ressursutnyttelse, eks husdyrgjødsel (redusert mineral gjødsel) – økt avling og reduserte lystgassutslipp (fra nitrogen )
  • Bedre ressursutnyttelse-presisjonsgjødsling, delt gjødsling , ikke overflatespredd husdyrgjødsel
  • Redusert jordpakking-bedre utnyttelse av næringstoffer-større avling-redusert lystgassutslipp (og billigere maskiner)
  • Vekstskifter-økt avling /arealenhet (Agroforestry?)
  • Bedre drenering-bedre utnyttelse av næringstoffer-økt avling-tilpasning til endret klima med mer nedbør-reduserte lystgassutslipp (Trippel win-win)

Jordpakking og dreneringsstatus

Jordpakking-effekt på drenering, avling

Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding?

Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (ved vanninnhold på 70-100 % av feltkapasitet)

Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding?

Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid?

30 % redusert avling ved såing på våt jord

20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord).

Hvordan redusere risiko for jordpakking?

Utvikle verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.

Hva skjer ved kjøring på våt /tørr jord?

Valg av utstyr for å unngå jordpakking

Valg av dekk, lufttrykk

Skifteplanlegging–Google Maps–Terranimojordsmonnskart

Laglighetfor jordarbeiding

Modellering vanninnhold i jord

 

Tung gjødselvogn, fuktig stiv leire

Robust og tilpasset plantemateriale i korn

Studere genetisk variasjon og finne sorter som er mer tolerante for jordpakking og våte forhold i jord (.. når drenering ikke er nok)

Etablere metodikk for å studere rotutvikling under anaerobe forhold.

Plantemateriale er normalt testet under optimale forhold

Undersøke mekanismer som gjør plantene mer tolerante;

Porøsitet i røtter

Evne til å tåle lavt oksygennivå i røtter

Robust og tilpasset plantemateriale i eng

Studere rotutvikling/rotdybdei artsblandinger til eng for å identifisere artsblandinger som kan tåle hyppig høsting, kjøring, pakking.

Genetiske/fysiologiske studier av rødkløver for å forbedre rødkløverens varighet og vinteroverlevelse i eng.

 

Klimagassutslipp fra jordbruket:

 

Karbondioksid (CO2):

 – Fra fossilt brennstoff

 – Fra jord

 

Metan (CH4):

– Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen

    særlig fra drøvtyggerne

– Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr)

 

Lystgass (N20):

– Fra gjødsel/urin

– Fra handelsgjødsel

– Fra myr/avrenning/restavlinger/N-fiksering etc

 

Skogbruket er en del av klimaløsningen!

Skogen er definitivt det mest effektive

virkemiddlet for å binde og lagre karbon.

Når du planter et tre vil det i løpet av sin levetid

binde ca 1.000 kg karbondioksyd – tilsvarende

utslipp fra ca 7.000 kilometer bilkjøring.

Produkter av tre binder karbondioksyd.

En viktig klimajobb er derfor å plante trær, bygge

hus i tre og bruke ting laget av tre.

 

Bruk skogen – redd klimaet!

 

Landbruk er både skogbruk og jordbruk.

Matprodusenter må sette i verk klimatilpassing.

Matproduksjon og klimaendringer er uløselig

knyttet til hverandre. Vi kan ikke løse verdens

sultproblem uten å få kontroll på

klimaendringene, og vi kan heller ikke føre en

klimapolitikk som forsterker verdens

sultproblem.

 

Nullutslipp er ikke mulig i jordbruket. Vi må

produsere mat.

 

Så lenge man produserer mat vil det gi

klimagassutslipp. Og det finnes ingen store

løsninger, de mange små løsningene må

gjennomføres på flere titalls tusen gårdsbruk.

 

Men det er mulig å dreie matproduksjonen i en

mer klimavennlig retning.

Det er særlig to viktige tiltak: målrettet

informasjon om hva som kan gjøres på hver

enkelt gård og et økonomisk handlingsrom til å

gjøre nødvendige investeringer i jord, som blant

annet grøfting.

 

Og kombinert melke- og kjøttproduksjon er

klimaeffektivt.

Norsk jordbruk står for en betydelig del av de

nasjonale klimautslippene, i underkant av 9

prosent. Om lag 90 prosent av landbrukets

utslipp er knyttet til husdyrproduksjonen. Utslipp

fra drøvtyggere som ku og sau står for brorparten

av dem. Likevel er ikke kua noen klimaversting i

Norge.

 

Ser man isolert på drøvtyggernes utslipp av

metangasser, kan det virke som et enkelt og

liketil klimatiltak å redusere produksjonen av

rødt kjøtt. Men som alt annet innen klimafeltet,

er bildet mer komplekst enn som så. Jordbruket

er ikke en hvilken som helst utslippsfaktor,

jordbruk handler først og fremst om produksjon

av mat. Og mat trenger vi.

 

I 2050 er verdens befolkning økt til 9 milliarder

mennesker. I Norge vil vi være 6,4 millioner. FNs

matorganisasjon har beregnet at vi må øke den

globale matproduksjonen med 70 prosent på det

tidspunktet. Samtidig påvirker klimaendringene

matproduksjonen negativt – beregnet av FNs

klimapanel til 2 prosent per tiår framover.

Beskjeden fra FN er at alle land må ta i bruk alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjonen, samt

tilpasse produksjonen til de lokale naturgitte

forholdene.

Det er her kua og sauen kommer inn i bildet. Selv

om de slipper ut mer klimagasser enn sine

enmagede «kolleger» – svin og kylling, tilsier de

norske naturgitte forholdene at vi kan fortsette å

produsere rødt kjøtt med god klimasamvittighet.

 

Norge har kun 3 prosent landbruksareal. To

tredeler av dette er best egnet for

grasproduksjon. Og selv om vi likevel skulle

plante korn eller andre matvekster på dette

arealet, er det fortsatt bare 50 prosent av

grasarealene som kan nyttes.

 

Slutter vi å produsere rødt kjøtt på grunn av

klimahensyn, betyr det samtidig at vi gir avkall på

ressurser som ikke har noen verdi utover å

produsere mat via en husdyrmage. Det står i

direkte motstrid til FN-målet om å benytte alle

tilgjengelige ressurser til matproduksjon.

 

Klimafokuset på jordbruket, og i særdeleshet

husdyrproduksjonen, har økt.

Kjøttkritikerne peker gjerne på at produksjonen

av rødt kjøtt er lite klimavennlig. Men hvis vi skal

øke matproduksjonen i Norge i takt med

befolkningsveksten, i tråd med de politiske

målsettingene for landbruket, er vi nødt til å

benytte grasarealene.

 

«Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen er å stanse økningen i ytelsen

på melkekua.» Det er sitat av Professor Odd

Magne Harstad ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (NMBU).

 

 

Han peker på at melk og kjøtt utgjør 70 prosent

av matenergiproduksjonen i Norge, fisk ikke

inkludert. Grønnsaker, frukt og bær produsert i

Norge utgjør bare om lag en prosent hver. Det er

ikke realistisk at økt produksjon av grønnsaker,

frukt og bær kan erstatte kjøttproduksjonen.

 

Han omtaler det som en formidabel utfordring å

øke matproduksjonen i Norge i tråd med

målsettingene. Vi kan ikke forvente økning i

melkeproduksjonen slik markeds- og

importsituasjonen er i dag. Når melkekyrne

samtidig produserer stadig mer melk, betyr det

at færre melkekyr havner i kjøttdisken.

 

Dersom melkeytelsen per ku fortsetter å øke i

samme takt som i dag, vil

storfekjøttproduksjonen i 2030 være mindre enn

i dag, selv om det tilføres 2000 nye ammekyr

hvert år.

 

I klimasammenheng ville det dessuten vært langt

gunstigere om vi baserte mest mulig av

kjøttproduksjonen på melkekyr. Kombinert

melke- og kjøttproduksjon er langt mer

klimaeffektiv enn spesialisert kjøttproduksjon.

Det mest effektive klimatiltaket i

kjøttproduksjonen ville derfor være å stanse

ytelsesøkningen på melkekua.

 

Om vi tenker både klima og matsikkerhet, ville

det mest optimale være å dyrke matkorn der det

er mulig, produsere melk der det er gode

grasarealer og drive med ammekyr og sau i mer

marginale strøk. Ikke så ulikt den

kanaliseringstankegangen landbrukspolitikken er

bygd rundt.

 

Dette er en politikk som er under kraftig press.

Landbruksminister Sylvi Listhaug har en utilslørt

strategi for færre og større bruk. Hun ønsket

blant annet sterk reduksjon i antall

melkekvoteregioner. I så fall ville husdyrene

raskt beite seg inn på kornarealene på det

sentrale Østlandet.

 

Det er ikke kua som sliter med bærekraften. Det

står det verre til med regjeringens

landbrukspolitikk. Det er ikke kua som er

klimaversting. Det er det landbruks- og

matminister Sylvi Listhaug som er.

 

Vi matprodusenter er avhengige av at vi får på

plass tiltak, nasjonalt og globalt for å kutte

klimagassutslipp og sette i verk tiltak for

klimatilpassing. Jordbruket vil bidra til å få ned

klimagassutslippene, selv om nullutslipp ikke er

mulig for jordbruket og at det også er vanskelig å

måle mange av utslippene fra sektoren nøyaktig.

 

Det må arbeides for en lønnsom

energiproduksjon fra landbruket med vekt på

lokal verdiskaping.

Et våtere og mildere klima gir nye og andre

vekster, sorter, bakterier og organismer som vil

by på utfordringer for jordbruksproduksjon. Mer

ekstremvær med vind og kraftige

nedbørsmengder øker jorderosjon og utfordrer

drenering, avløp og bygningsmasse.

 

Nivået på karbon i atmosfæren har nådd

historisk høyt nivå. Landbruket er i

posisjon til å øke binding av atmosfærisk karbon.

En utfordring vi må ta på alvor. Jeg har tidligere

nevnt skogen. Mena alt som vi i dag

definerer som avfall vil bli ressurs. Landbruket vil

bli viktig i utvikling av nye kretsløp som sikrer

ressursgrunnlaget for matproduksjon og energi.

 

Vi kan minske våre avtrykk med å forbedre

nødvendige prosesser og redusere unødvendige

aktiviteter.

 

Vi må arbeide for et fossilfritt landbruk innen

2030, og bøndene vil ta et større ansvar for å

redusere utslipp av klimagass fra

landbruksproduksjon.

 

Under globaliseringa av økonomien er store

regnskogsområder nedhogd for å dyrke soya.

Dette har enorme konsekvenser for klimaet.

Det importeres mer og mer soya til fôrandeler for

norske dyr.

Politikerne har vært med på dette og latt norsk

utmark gro igjen, som følge av rovdyrpolitikken

som har blitt ført.

 

Vi bruker bare halvparten av beiteressursen i

skog og fjell!

 

Opp i dette har de også spesialisert jordbruket

slik at agronomisk godt drevet jordbruk er

sjeldnere.

 

 

I ”Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i

landbruket” heter det:

” Hovedmålet for Utviklingsprogrammet for

klimatiltak er å øke kompetansen om faktiske

utslipp av klimagasser fra jordbruket og

jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene.

Videre skal Utviklingsprogrammet legge til rette

for gjennomføring og synliggjøring av effektive

tiltak for reduksjon.”

 

Prosjektet «Fra kunnskap til handling» i regi av

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er et

formidlingsprosjekt som har hatt som formål å

skape interesse og engasjement for å

gjennomføre effektive klima- og miljøtiltak i

landbruket. Dette har vært gjort gjennom

praktisk og målretta informasjonsarbeid ovenfor

bønder og andre innenfor landbruket.

Vi har sett at ved å holde et kontinuerlig fokus på

klima i organisasjonen så får vi klimaengasjerte

medlemmer.

Vi har lært at møter som viser til direkte tiltak på

gårder, gjerne med studieturer til gårder hvor det

er gjort tiltak, er møter som bønder ønsker å

være med på. Prosjektet har fokusert på de

praktiske tiltakene som kan gjøres av bonden

selv, og jo mer praktisk kurs og foredrag har vært

– jo bedre tilbakemeldinger har vi fått. Bøndene

ønsker å ta grep, men har også økonomiske

perspektiver. Vi har sett at det er oppslutning

rundt de klimatiltakene som også lønner seg

økonomisk, og at eksempelvis kurs i energi-

effektiv traktorkjøring er av interesse. Slike kurs

virker positivt på både klima og økonomi og

burde være et fokus for å få bønder interesserte i

å innføre tiltak.

 

Bønder trenger informasjon om de tiltakene som

kan gjøres på bruksnivå for å redusere

klimagassutslippet og energibruken for å skape

en fremtidsrettet næring. Det er et ønske om

denne kunnskapen som er direkte og rettet mot

praktikerne selv. Vi får høre at mye av den

generelle informasjonen som kommer ut er for

teoretisk og lite relevant for bøndene i deres

daglige virke.

 

Samarbeidet med Natur og Ungdom har gått ut

på å skrive en blogg om klima og landbruk.

Her har vi forsøkt å nå et yngre publikum, for å

sette fokus på bedre forståelse av klima og

landbruk og sammenhengene mellom dem.

 

Vi foreslår å satse på mer og bedre

klimarådgivning.

Alle forskningsresultater må brytes ned til

konkrete råd om hvilke grep som kan tas i

jordbruksdrifta og hvilke investeringer som vil

være mest hensiktsmessige for både drift og

klimabelastning samt hvilke vurderinger

gårdbrukerne må gjøre for å velge klimasmarte

innsatsfaktorer. Vi mener også jordbruket må få

muligheten til å sette av egne inntekter i et fond

og at skattefordeler skal gjøre det mer lønnsomt

å styre investeringer til klimatiltak.

 

Bioenergi

Det er et stort potensiale for økt utbygging av

anlegg for produksjon av bioenergi. Spesielt

gjelder dette ”bondevarmeanlegg” hvor

hovedhensikten er salg av varme. For å få til økt

varmesalg fra ”bondevarmeanlegg” må

myndighetene bli flinkere til å legge til rette for

at offentlige bygg og større bofellesskap bygges

for bruk av vannbåren varme, slik at disse enkelt

kan kobles inn på varme- og fjernvarmeanlegg.

 

Biogass fra husdyrgjødsel til drivstoff og

bioenergi til varme og strømproduksjon er nye

inntektskilder for landbruket. Disse

energiformene er svært viktig for å nå

ambisjonene om et fossilfritt landbruk innen

2030 og sikre selvforsyning av energi til bondens

driftsapparat i et framtidsrettet, fornybart

samfunn.

 

Det er ingen klimakutt som kommer av seg selv.

Det krever hardt arbeid og målrettet innsats. Det

trengs politisk vilje og samarbeid mellom næring

og stat for å få til resultater.

 

Og vi må ta i bruk alt brakklagt jordbruksareal. Vi må unngå å kjøre lange avstander på veg med forurensende traktor for å hente fôr inn og kjøre husdyrgjødsel ut.

 

Vi må bruke lokale fôrressurser fremfor å transportere med store utslipp økende mengder av soya tvers over jordkloden.

 

Redd regnskogen – bruk norske beite- og grasressurser!

 

Vi skal klare det!

 

Landbruket skal være en del av klimaløsningen!

 

Read Full Post »

Den 21. januar gikk startskuddet for «Vendepunkt» – en serie demonstrasjoner for ny klimapolitikk. Fagforbundet, Naturvernforbundet, religiøse organisasjoner, Natur og Ungdom, Norsk Bonde- og Småbrukarlag m.fl. står bak arrangementet. Kursendring må til innen flere områder for å unngå altfor store negative klimaendringer.

Skal verden lykkes med å avverge en vanskelig framtid for oss og en farlig framtid for verden, må vi handle nå. Klimatoppmøtet i Paris gjorde det klart at hvorvidt vi lykkes med å løse dette problemet avhenger av hva hvert land, hver sektor, hver bedrift og hvert enkeltmenneske gjør i årene som kommer. Alle må ta ansvar.

Det er få yrkesgrupper som er mer opptatte av klima og miljø enn norske bønder. Vi lever av og med naturen. Klimaendringer rammer livsgrunnlaget vårt direkte.

Klimaendringer rammer stadig flere områder. Det går ut over helse og sikkerhet. Da er det viktig at mange står sammen. I allianse med miljøorganisasjoner, fagbevegelse, trossamfunn med flere vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag være med å kjempe for en ny klimapolitikk!

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er klare til å ta vår del av ansvaret for å utvikle et lavutslippssamfunn. Klimagassutslippene i landbruket er allerede redusert med 11 prosent siden 1990. Men vi er langt ifra fornøyde med det. Landbruket må bli 100 % fossilfritt.

Bønder rundt omkring i landet sitter klare med forslag og planer for å gjøre landbruket mer bærekraftig. Men vi trenger hjelp til forskning, opplæring og å utvikle og innføre ny teknologi. Her må regjeringen på banen.

Det er flott å se så mange el-biler i Oslos gater nå. Det er et synlig fremskritt som kjennes når man drar pusten. Men det har ikke skjedd av seg selv. Det har skjedd fordi politikerne har villet det. Det har skjedd ved hjelp av målretta virkemidler. Derfor har jeg nå et helt konkret forslag til regjeringen: tenk på traktor, ikke bare på Tesla! På samme måte som Norge har blitt verdensmester i salg av el-biler bør vi nå bli verdensmestre i salg av lavutslippstraktorer. Slik kan vi skape en ny klimapolitisk suksesshistorie.

Jeg har også et annet forslag til hvordan vi kan redusere utslippene i flere sektorer raskt:

Stopp umiddelbart jordbrukspolitikken regjeringen fører.

Denne politikken fører til import av utrolige ett million tonn fôr til Norge hvert år, fra land på den andre siden av jordkloden. Den fører til at maten fraktes over lange avstander i Norge, fremfor å foredles og selges lokalt. Den fører til at beitelandskap med høyt naturmangfold gror igjen.

Vi kan ikke fortsette å ha en jordbrukspolitikk som nærmest ignorerer hvordan vi produserer maten.

I forrige uke var 200 mennesker samla i Stjørdal i Trøndelag for å klippe av statsnora for en ny landbrukspolitikk, som Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt initiativet til. Jeg inviterer herved alle dere, både organisasjoner og enkeltmennesker, til å bli med på aksjonen.

Sammen kan vi jobbe fram en landbrukspolitikk som handler om miljø, dyrevelferd og å ta i bruk norske jordbruksarealer.

Fagbevegelsen har tatt initiativet til 100 000 klimajobber. Klimajobber spirer og gror i norsk jord!

 Det er uten problem mulig å skaffe flere klimajobber i landbruket ved å øke matproduksjonen på norsk jord. Vi må ha flere bønder og flere bruk i drift, ikke bare færre og større gårder. Selvforsyning gjennom et klimavennlig og grønt landbruk er fullt mulig. Kursendring må til!

Utgangspunktet for denne klimafestivalen er Grunnlovens paragraf 112. Det kan virke litt som om regjeringen har misforstått den paragrafen. For det er jo ikke fossilindustriens produksjonsevne og mangfold som skal bevares for etterslekten. Det er naturens!

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Read Full Post »

Ny kurs i landbrukspolitikken for å løse klimakrisen

De store utfordringene med å produsere mat i flere områder pga klimaendringene må løses.

  • Det vil kreve en politisk omstilling, og vi har løsningen for hvordan dette kan gjøres, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

Etter flere år med forhandlinger ble det lørdag 12.12.15 enighet om en ny global klimaavtale i Paris.

  • Denne avtalen løser ikke klimakrisen, men den sender et svært sterkt signal til Norge og resten av verden om at gjennomgripende endringer må til, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg

Under klimamøtet i Paris har det kommet mange sterke vitnesbyrd som viser at klimasaken er et spørsmål om liv eller død. Hele nasjoner står i fare for å forsvinne i havet, flere områder vil få problemer med å produsere mat, og jordens dyr og planter er sterkt truet.

  • Å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader vil bidra til å sikre de mest sårbare, fremhever Merete Furuberg.

Paris-forhandlingene drøftet de store utfordringene med å produsere mat i flere områder pga klimaendringene.

  • Her er det ikke nok med såkalte «klimasmarte» løsninger, der man turer på som før og reparerer i etterkant, understreker leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg. Det må til ny kurs i landbrukspolitikken dersom vi skal løse klimakrisen. Agroøkologiske prinsipper må legges til grunn for å redde miljøet og bidra til at jordbruk og matproduksjon blir en del av klimaløsningen.

 

2 Vedlegg:

  1. Definisjon av forskjellen mellom «klimasmart» og agroøkologi:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på naturens premisser, med så varsomme og gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi bygger på den grunnoppfatninga at naturen er kompleks og i hovedsak utenfor menneskets kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å tilpasse naturen til oss.

«Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å sette menneske og teknologi i førersetet, å redusere utslipp og forurensing ved inngrep og styring. Klimasmart jordbruk bygger på den grunntanken at naturen er forståelig og kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan tilpasse naturen til oss.

Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

  1. Sentrale punkter i Paris-avtalen:
  • Den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 °C, og verden skal anstrenge seg for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C
  • For å oppnå dette skal de menneskeskapte utslippene av klimagasser i løpet av andre halvdel av århundret ikke være større enn hva verdens skoger kan absorbere
  • Alle land skal øke sine klimamål hvert femte år. Norge og andre land med klimamål for 2030 bes å bekrefte eller oppdatere sitt klimamål for 2030 i 2020 og deretter levere nye og mer ambisiøse klimamål hvert femte år
  • Det er vedtatt bekymring for Norge og andre rike lands gap mellom klimaforpliktelsene før 2020 og hva som behøves for å unngå en global oppvarming på mer enn 2 °C og 1,5 °C.
  • Avtalen er den første internasjonale klimaavtalen som inkluderer alle FN-land. Avtalen slår fast at rike land har et særlig ansvar for å løse klimaproblemet, men skaper et nytt internasjonalt klimarammeverk som ikke i sin helhet viderefører klimakonvensjonen
  • Rike land skal øke klimafinanseringen etter 2020 ut over de 100 mrd. amerikanske dollar som er lovet fram til 2020
  • Døren holdes på gløtt for at regnskog kan inngå i et framtidig kvotehandelssystem.

 

 

 

Read Full Post »

Jeg vil forklare forskjellen mellom agroøkologi og klimasmart jordbruk, slik jeg forstår det:

Agroøkologi som hovedtanke er jordbruk på naturens premisser, med så varsomme og gjennomtenkte inngrep som råd. Agroøkologi bygger på den grunnoppfatninga at naturen er kompleks og i hovedsak utenfor menneskets kontroll. Vi må tilpasse oss naturen framfor å tilpasse naturen til oss.

 «Klimasmart» jordbruk som hovedtanke er å sette menneske og teknologi i førersetet, å redusere utslipp og forurensing ved inngrep og styring. Klimasmart jordbruk bygger på den grunntanken at naturen er forståelig og kontrollerbar for mennesket, og at vi derfor kan tilpasse naturen til oss.

 Agroøkologi arbeider for å fjerne årsakene til klimaforverringer og miljø-ødeleggelser, mens klimasmart jordbruk i hovedsak går inn for å reparere etter at skadene er oppstått.

 

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeider for et mer miljø- og klimavennlig jordbruk. Vi vil bedre produksjonsmåten for å ivareta folkehelse, dyrevelferd, klima og miljø. Derfor hilser vi debatten som Civita reiser om klima og matproduksjon velkommen.

Men Civita må slutte med feilinformasjon!

Det hevdes at Civita vil tvinge norske bønder til å ta mer hensyn til miljøet i produksjonen av matvarer. Det er ikke noe annet vi bønder og småbrukere vil enn å produsere maten på en miljøvennlig og bærekraftig måte. Vi bønder vet at vi må ivareta og samspille med miljøet for å opprettholde og forbedre vekstgrunnlaget for kommende avlinger. Gjennom generasjoner har den norske bonden ønsket å overføre eiendommen i bedre stand til etterkommerne. Nærmere bærekraftig utvikling kommer man vel neppe.

Civita reiser svært viktige spørsmål om klima og matproduksjon. Derfor må utfordringene belyses på en langt mer grundig måte enn det som Civita hittil har gjort.

Hvorfor er ikke fullstendig klimaregnskap beregnet og fremstilt for produksjon av rødt og hvitt kjøtt?

Hvorfor fremmes det ikke forbedrede produksjonsmåter for både rødt og hvitt kjøtt?

Hvorfor fremmes ikke endrede rammevilkår som gjør at vi bønder skal få lov til å produsere mer miljøvennlig og klimavennlig både hva angår rødt og hvitt kjøtt?

Civita setter rødt og hvitt kjøtt opp mot hverandre. I stedet burde Civita problematisert rundt produksjonsmåten av kjøttslagene for å gjøre den mer klima- og miljøvennlig og for samtidig at folke- og dyrehelsa blir forbedret.

Civita tar også i denne sammenheng til orde for at den norske borgeren skal få ta informerte valg ved kjøp av mat. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er for at all mat skal merkes bedre, der også produksjonsmåten inngår i tillegg til fullstendig innholdsfortegnelse.

Civita løfter frem teknologiutvikling som et element. Dette er flott! Det er på høy tid at norske myndigheter blir opptatt av hensiktsmessig, fremtidsrettet og «intelligent» teknologi for biologisk produksjon. Har Civita konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres?

Det er mange sider ved matproduksjon, klima og miljø som ikke er blitt berørt her. Hva med f.eks. at bønder kjører gras og gjødsel over stadig større avstander sett i et klimaperspektiv? For noen en avstand som tilsvarer f.eks. Molde-Marokko? Hva med klimaeffekten av transport av soya og andre fôrråvarer i en økende andel til norske husdyr? Hva med klimaeffekten av all regnskogen som er blitt hogd og må hogges for å produsere soya?

Jordbrukets klimaeffekt er ikke ubetydelig, og må tas på alvor. Det er viktig å se hele bildet og virkemidlene må være målrettede og gi korrekt effekt.

På denne bakgrunn ønsker Norsk Bonde- og Småbrukarlag et møte med Civita for å drøfte hva vi i felleskap kan gjøre innen området klima, miljø og matproduskjon!

Read Full Post »

Older Posts »