Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Kunnskap’

Pressemelding, Regjeringens tilleggsproposisjon, Regjeringens kontaktutvalg 8.11.13

 Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, er tilfreds med at regjeringen i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet ikke foreslår budsjettmessige endringer i kapittel 11.50, jordbruksavtalen, men registrerer med uro flere signaler fra den nye regjeringen. Da hun i dag møtte i Regjeringens kontaktutvalg, var budskapet at regjeringen må bygge sin landbrukspolitikk på kunnskap.

– Vi er sterkt kritiske til og forundret over at forslaget om å etablere matkornlager er fjernet i tilleggsproposisjonen. Vi registrerer også med stor prinsipiell uro, landbruksministerens varsel om overprøving av et eventuelt vedtak i omsetningsrådet som har til hensikt å skape balanse i svinemarkedet. I tillegg har vi erfart at mandater for arbeidsgrupper som ble satt ned i etterkant av jordbruksforhandlingene, nå blir endret. Dette er ikke i tråd med den inngåtte jordbruksavtalen, sier Furuberg.

Regjeringen har blant sine viktige satsingsområder valgt å sette fokus på å løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-Norge, og å sikre næringslivet over hele landet gode rammebetingelser. Dette må også gjelde landbruk. Et løft for kunnskap og satsing på forskning, er blant hovedprioriteringene for regjeringen. I tilleggsproposisjonen skjer det motsatte for landbruk og mat ved at det kuttes mye på kunnskapsutvikling og forskningsaktivitet.

 – Hvorfor, Statsminister, gjelder ikke dette landbruk? spurte Merete Furuberg og fremholdte at skal vi være framtidsrettet må landbruksnæringa også utvikles kunnskaps- og forskningsbasert.

– Utformingen av landbrukspolitikken har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping over hele landet. De delene av matindustrien som i hovedsak videreforedler norske jordbruksråvarer hadde i 2011 en samlet produksjonsverdi på drøyt 120 mrd. kroner, og sysselsatte 38.000 mennesker. Sammen med jordbruket sørger verdikjeden for mat for knapt 90.000 arbeidsplasser landet rundt. I tillegg kommer alle arbeidsplassene med ringvirkningseffekt av landbruket. Det er derfor viktig at regjeringen legger opp til en politikk som bidrar til å øke lønnsomheten i alle delene av denne verdikjeden, understreket Furuberg, som også viste til at landbruket har endret seg mye de siste årene: – Fra 2002 til 2012 har den totale produktivitetsveksten vært på 2,1 % per år, mens veksten i arbeidsproduktivitet har vært på 5,9 % per år. På tross av nedgang i jordbruksareal, arbeidsforbruk og antall gårdsbruk i drift, har produktivitetsframgangen sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større andel av råvarene til kraftfôr importeres. Dette gjør at norsk matvaresikkerhet i stadig økende grad er avhengig av andre lands arealer og arbeidskraft. Dette er etter vår oppfatning en lite bærekraftig utvikling, fortsatte Furuberg.

I regjeringsplattformen er det lagt opp til en rekke endringer i landbrukspolitikken, og hovedformålet skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Videre skal det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet og det skal arbeides for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Dette er positivt. Flere av forslagene i regjeringserklæringen vil imidlertid kunne medføre store, irreversible endringer som vil få effekt både på hvordan og i hvilket omfang norsk mat produseres.

Furuberg understreket derfor viktigheten av at regjeringen bygger sin politikk på kunnskap og at det legges vekt på følgende elementer:

–          Økt matproduksjon

–          Landbruk over hele landet

–          Bruk av norske ressurser i produksjonen

–          En inntektsutvikling som bidrar til å styrke rekruttering og til å sikre nødvendige investeringer i jordbruket

 

Reklamer

Read Full Post »

Inn på Tunet utvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det skal etableres et nasjonalt kompetansesenter for Inn på Tunet.

Mandag 8. august var vi på befaring til Sem i Asker og ble omvist på NaKuHel-senteret og i Sem gjestegård. Vi var inne i lokalene til den gamle småbrukerlærerskolen. 

Senteret skal kunne åpnes høsten 2013. 22. november kan være en aktuell dato. Den dagen i 1913la Cock-Jensenkomiteen fram si innstilling om å skape en  lærarhøgskule som skulle omfatte utdanninga av småbrukslærarar, vaksenopplæring og skular for småbrukarar.

 Hvorfor ikke legge kompetansesenteret på dette stedet? Her oser det av historiske verdier og lokalene er intakt!

I de senere år har det kommet en rekke tilbud om IPT utdanning ved videregående skoler, høgskoler og ved UMB. I tillegg blir det arrangert konferanser av mange slag, gjerne en meget stor en gang i året. Dette har vært veldig bra for kunnskapsutviklingen på feltet.

Men det er noe viktig som ikke er godt nok utbygd og hvor kvaliteten i fylkene er varierende.

Etter  mitt syn er bonden/bondekona/tibyderen av tjenester krumtappen i å bringe IPT feltet videre. De ovennevnte tilbud krever tid og de er ikke alltid målrettet nok mot tilbydernes behov. Å avse nok tid når du står oppe i tiltak/tjenester mot brukere som ofte er krevende kan være meget vanskelig for mange.. Et kompetansesenter for IPT bør først og fremst ta hensyn til dette. Så er det fint at mer varige utdanninger er et supplement.

Min erfaring er at tilbyderne av tjenester står overfor følgende utfordringer:

  • Hvordan sikre gode avtaler med kommunale, fylkeskommunale og andre kjøpere. Forhandlingsinnsikt er nødvendig.
  • Hvordan setter jeg pris på mine tjenester, i dette tilfelle meg selv. Jeg har møtt mange dyktige og beskjedne tilbydere som setter for liten pris på seg selv i dobbelt forstand. Her er mental styrke og empowerment viktige begreper.
  • Hvordan markedsfører jeg meg – og hvor. Igjen; tør jeg stå fram med nok styrke.
  • Hvordan velger jeg det rette tilbud, som passer meg i den livsfase og familiesituasjonen jeg er nå? Som inspirerer meg og engasjerer meg?
  • Hvordan legger jeg opp virksomheten bærekraftig så jeg ikke sliter meg ut.  Finnes det vikarmuligheter?
  • Budsjett, regnskapsfører, selskapsform, skatt osv. Her trengs enkle råd og gode kontakter

 Det er de entreprenørielle og menneskelige egenskapene som settes på prøve. Her trenges det kunnskap og veiledning. Min erfaring er at dette skjer best i små seminarer sammen med likesinnede, der det er god anledning til å stille spørsmål og til å utveksle erfaringer.

At dyr, natur og enkle arbeidsoppgaver er viktig, det vet bøndene mye om. Det de særlig trenger er god selvfølelse, pågangsmot og entreprenøriell forståelse. Mange av tilbyderne har jo ofte slik erfaring som bønder eller på andre måter. Den må trekkes fram og videreutvikles.

Menneske, dyr og natur

Menneske, dyr og natur

Read Full Post »