Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘kvinner’

Vi vil utfordre Regjering og Storting til å tenke nytt og komme med visjoner og konkrete tiltak som kan løfte fram kvinner i jord- og skogbruket. Regjeringen skal i år legge frem Melding til Stortinget om likestilling. Kvinner i Skogbruket (KiS) og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) krever at denne meldinga må ha et tydelig fokus på likestilling i landbruket. Hvorfor?

I fjor markerte vi 40 år med den nye odelsloven som likestilte alle førstefødte født i 1965 og utover. Det tilsier at den eldste odelsjenta i Norge har blitt voksen, og i år fyller hun femti. Men hvor er hun? Med en «likestilt» lov skulle en tro at kvinneandelen i landbruket etter alle disse årene skulle være noenlunde utjevnet, fødselsstatistikken viser ikke en høyere andel førstefødte gutter enn jenter. Likestillingslovverk og kvinnerettede tiltak til tross; likestillingen i landbruket står på stedet hvil og har lang vei til mål.

Det er stadig færre som velger eller tør å satse på landbruket som levevei. I 1969 var kvinneandelen i landbruket så lav som 6,4 prosent. Tjue år etter, i 1989, og 15 år etter at den «likestilte» odelsloven trådte i kraft, var andelen steget til 9,5 prosent. I 1999 viste tallene at vi hadde kommet opp i en andel på 12,9 prosent og en skulle tro at det vi så var en sakte, men sikker vekst i kvinneandelen. Men den gang ei: De siste 15 årene har andelen kun økt med 1 prosent, som i praksis utgjør en økning på ja, ingenting.

Til tross for denne stagnasjonen har Landbruks- og matdepartementet (LMD) valgt å ta bort likestilling som egen prioritering, og nå har også likestilling blitt fjernet fra embetsoppdraget til fylkesmennene. Derfor er det nå ingen i forvaltningen som lenger kan prioritere likestillingsutfordringer. Samtidig er det slik at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt likestilling ut som et sektoransvar, men når ikke LMD tar ansvar, hvem er det da som skal sørge for kjønnsbalanse og mangfold i landbruksnæringen?

I historiebøkene og i statistikken ble kvinnebonden i tidligere tider usynliggjort, til tross for at det var hun som drev garden, mens mannen hadde arbeid i fiske, i skogen eller et annet sted. Bondekvinna i husmorideologiens år, var «bondens kvinne», som i de fleste tilfellene giftet seg til gården. I dag er kvinner som oftest bondens «partner», som bidrar med lønnsinntekter fra arbeid utenom bruket og noe gårdsarbeid, mens når det gjelder Inn på Tunet, foredling av gårdens egen produksjon m.m. er kvinner som regel i hovedrollen. Utviklingstrekkene ser ut til å være at færre kvinner velger å bli ”tradisjonelle” bønder.

Også i vår tid blir kvinnene i skog – og jordbruk usynliggjort. Etter lang tids påtrykk oppnådde vi i løpet av 90-tallet at en ordning med «2 stemmer pr bruk» ble praktisert i samvirkeorganisasjonene. Med den lovpålagte overgangen til samvirkeforetak forsvant dette med et pennestrøk. Det er også kun én som kan stå som søker av driftstilskudd og som eier av enkeltmannsforetak – dermed har partneren til den som driver gården forsvunnet fra all statistikk. Alle de kvinnene som bidrar med arbeid og ressurser inn i en gård de ikke selv driver eller eier er dermed blitt usynlige, uten stemmerett og ikke valgbare i samvirkeforetakene. Dette er uholdbart!

I landbruket har vi lenge stilt oss spørsmålet om hva det er som gjør at så få kvinner velger landbruket som yrkesvei. Denne uken la Norsk- Bonde og Småbrukarlag fram rapporten «Et landbruk uten kvinner» som er en kartlegging av nettopp de årsakene som hindrer kvinner i å ta steget inn i landbruket. Rapporten påpeker at mange kvinner er inspirerte og ønsker seg inn i landbruket, men at listen over utfordringer og bekymringer er mye lengre enn motivasjonen. Disse kvinnene kan, og bør vi fange opp, og trekke dem over terskelen. Det er ikke store grep som trengs for å få dette til.

«Et landbruk uten kvinner» har foreslått flere punkter om tiltak og virkemidler som kan bidra til å øke rekrutteringen av kvinner til landbruket. Vi oppfordrer LMD til å følge opp disse, og vi tier ikke stille før vi har oppnådd et likestilt landbruk. I organisasjonene tar vi ansvar for rekruttering og likestilling, men vi opplever at manglende vilje hos politisk ledelse er motarbeidende og gjør arbeidet vanskeligere enn nødvendig. Vi ønsker at våre valgte politikere skal sette kvinner i landbruket på agendaen og vi krever at LMD gjeninnfører likestilling i embetsoppdraget til fylkesmennene. Vi krever at landbrukssektoren blir viet plass i stortingsmeldingen om likestilling. Vi krever handling framfor ord.

Dersom vi ikke tar tak i dagens likestillingsutfordringer vil framtida for kvinnebonden og den kvinnelige skogbrukeren bli enda dystrere enn det den kan se ut som fra dagens ståsted. Vi trenger en politisk ledelse som ikke fjerner kvinner fra det norske landbruket!

Mari Sand Austigard, Kvinner i Skogbruket

Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Reklamer

Read Full Post »