Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Landbruks- og matmelding’

Ti punkts krav til Stortinget om Landbruks- og matmeldinga fra NBS

 Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sammenfatter følgende 10 punkts hovedkrav til forbedringer av Landbruks- og matmeldinga når vedtaket skal fattes på Stortinget: 

 – Styrk jordvernet: Det må legges inn en nullvisjon for nedbygging/omdisponering av matjord.

Nydyrkingsprogram utenom jordbruksavtalens rammer: Det må innføres et mål for fulldyrka jord som tilsvarer 2 daa/person. Dette betyr at det fram mot 2030 må dyrkes opp 3,8 millioner dekar. Det må innføres et tilskudd til grøfting og profilering, slik at produktiviteten på arealene våre kan økes.

Økt selvforsyningsgrad på norske ressurser: Ved beregning av selvforsyningsgraden, må det korrigeres for importerte kraftfôrråvarer, også for fisk. En økning av matproduksjonen på importerte ressurser styrker/opprettholder ikke selvforsyningsgraden vår reelt, tvert imot.

Tett inntektsgapet:  Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Inntektsløft er tvingende nødvendig for å redusere inntektsforskjellene til andre grupper slik at matprodusentene blir i næringa og rekrutteringa sikres.

– Stopp bruksnedlegginga og styrk distriktsjordbruket: Det må skje en styrking av geografisk produksjonsfordeling og gis rammevilkår som sikrer et landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur.

Styrk samvirket: Samvirket skal være avtaker av norske råvarer over hele landet til samme pris uansett leveransens størrelse og beliggenhet. Samvirkebasert markedsregulator må opprettholdes og styrkes.

 – Forbedring av jordbruksforhandlingene: Det må bli reelle jordbruksforhandlinger.   

 – Grovfôr og beiteprogram: Satsingen på grovfôr og beite må økes. Utmarksressursene representerer et stort potensial for økt matproduksjon i Norge. Rovviltutfordringen må bli løst. Produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet må opprettholdes.

 – Tollvern: Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes, slik at det til enhver tid gir best mulig beskyttelse og slik at målprisene som framforhandles gjennom jordbruksforhandlingene kan tas ut i markedet. Et konkret eksempel vil for eksempel være en omlegging fra kronetoll til prosenttoll på ost.

– Resultatindikatorer for gjennomføring av landbrukspolitikken: Utfordringen med de landbrukspolitiske målsetningene er at det ikke er definert klare måltall for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Riksrevisjonen undersøkte måloppnåelsen og styringen i jordbruket jf. Dokument 3:12 (2009-2010). Riksrevisjonens undersøkelse viser at måloppnåelsen i landbrukspolitikken er svak, og på bakgrunn av dette ønsker Landbruks- og matdepartementet å videreutvikle målstyring og resultatkontroll på det landbrukspolitiske området. Måloppnåelsen vil bli vurdert ut fra et sett med resultatindikatorer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en debatt om mål- og resultatstyringen i landbrukspolitikken velkommen. Det er viktig at indikatorene som tas i bruk er målbare, og at det knyttes måltall til hver indikator. Eksempler på slike indikatorer kan være gjengroing, fulldyrka areal per person, antall beitende dyr, mål for rekruttering og likestilling, eller distriktsjordbrukets andel av den totale jordbruksproduksjonen.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

 

Read Full Post »

Den nye stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken er snart ferdigstilt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag håper at regjeringen gjennom meldinga viser klare og forpliktende målsetninger for hvordan landbruket i Norge skal se ut i framtida.

Siden år 2000 har 630 000 dekar fulldyrka jord gått ut av drift, blitt omdisponert eller nedbygd i Norge. Av dette er om lag 300 000 dekar kornarealer. I 2011 beslaglegger vi 2,5 millioner dekar jord i utlandet for å skaffe fôr til egne dyr. I år 2000 var dette tallet 1,5 millioner dekar. I år 2000 importerte vi landbruksvarer til Norge for 16,5 mrd kroner. I 2010 var dette økt til 35 mrd kroner. 67 % av importen kommer fra EU, mens bare 1,1 % kommer fra land som eksporterer tollfritt til Norge, herunder de såkalte MUL-landene. Denne utviklingen viser tydelig at Norge blir mer og mer avhengige av import, og at vi i mindre og mindre grad bruker egne ressurser til å produsere mat. På lengre sikt betyr dette at vi gir fra oss kontrollen over egen matforsyning.

Ifølge SSB kommer det i 2030 til å være en million flere nordmenn enn i dag. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk har selv uttalt at det er en målsetning å øke matproduksjonen i Norge i takt med befolkningsveksten. Dette er en målsetning Norsk Bonde- og Småbrukarlag deler med Brekk. Vår overordnede målsetning med landbruksmeldingen er økt norsk matproduksjon på norske ressurser – over hele landet. Skal vi klare dette, er følgende nødvendig:

– Det må innføres et nydyrkingsprogram slik at produksjonsøkningen i størst mulig grad kan skje på norske ressurser. Investering i egen evne til å produsere mat er en svært viktig samfunnsoppgave. Det er neppe klokt å overlate det mest fundamentale behovet vi har, behovet for mat, til en ukjent aktør eller markedsmekanisme ute i verden.

– Det må innføres tilskudd til grøfting og profilering slik at produktiviteten på de arealene vi har, kan økes.

– Tollvernet må utnyttes slik at bøndene kan få bedre betalt for produktene sine. Eksempelvis bør det legges om fra kronetoll til prosenttoll på ost.

– Inntektene i jordbruket må opp på nivå med sammenligningsgruppen, slik at jordbruket blir et attraktivt yrkesvalg for ungdom, og slik at bøndene kan gjennomføre fornuftige investeringer.

Dette er tiltak som er fullt gjennomførbare og som vil bidra til økt matsikkerhet, økt inntekt, bedre ressursbruk og økt rekruttering til landbruket.

Et punkt som har vært hyppig debattert i forbindelse med den nye stortingsmeldinga, er investeringer i jordbruket og behovet for en investeringspakke. Det er svært viktig at det investeres i landbruket og at landbruket fornyer seg. En næring som slutter å investere, er en døende næring. Men årsaken til at investeringsnivået i landbruket er lavere enn hva det er behov for, er ikke fraværet av en investeringspakke. Det er fraværet av lønnsomhet i produksjonene. Ved å innføre investeringspakke løser man altså ikke problemet, bare en sideeffekt av det. De fleste landbruksproduksjonene i Norge er regulerte slik at produksjonen skal tilpasses det begrensede innenlandske markedet. Ved å innvilge en storstilt investeringspakke, kan en dermed se for seg to mulige utganger: den ene er at produksjonsnivået forblir på samme nivå som i dag, men på langt færre bruk, altså ytterligere strukturrasjonalisering. Den andre er overproduksjon, prisfall på produktene og dårligere økonomi for bonden. Jeg mener at det er inntekt, prinsippet om at en investering skal bære seg selv og ressursgrunnlaget på egen gård som bør være avgjørende for hvilke investeringer som gjennomføres. Derfor må inntektene i jordbruket opp.

NBS har ikke som krav eller mål til den nye meldinga at Norge skal kutte all import av landbruksvarer og kraftfôrråstoff. Men vi forventer at regjeringen gjennom stortingsmeldinga har tatt stilling til om den norske matproduksjonen skal økes på norske eller utenlandske ressurser. Vi forventer også at regjeringen viser vilje til å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppa. Dette er avgjørende for å skape optimisme, framtidstro og bærekraft i landbruket framover.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »