Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘landbruksminister’

  • «Norsk Bonde- og Småbrukarlag satser på arktisk landbruk! Jeg vil i mitt innlegg under Arktisk Landbruksting tirsdag 7. februar i Bodø utfordre spesielt landbruks- og matminister Jon Georg Dale til å satse med konkrete virkemidler som kan løfte arktisk landbruk», opplyser Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

I debatten deltar også bl.a. Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet og Laila Davidsen, Høyre og medlem av Stortingets næringskomité.

  • «Arktisk landbruk – jordbruk og reindrift – må i enda større grad bidra til matsikkerhet, mattrygghet og matmangfold i landet vårt,» sier Merete Furuberg.

 

  • «For å nå dette målet må arealene i Nord-Norge forvaltes bedre. Det må nydyrkes mer og eksisterende matjord og beite må brukes intensivt gjennom satsing bl.a. på jordforbedring. Dette er klimavennlig og det øker verdiskapingen i det arktiske området,» fastslår Merete Furuberg.

 

  • «Rovviltforvaltningen må bli ansvarlig og demokratisk. Det er sløsing med ressurser og miljøfiendtlig dersom noen av Norges beste beiteressurser ikke blir brukt,» uttrykker Furuberg

 

  • «Dersom vi skal gi arktisk jordbruk et løft må også fordelingspolitikken i jordbruket gjenreises og utvikles,» fortsetter Furuberg.

 

  • «Vi må få til rettferdig fordeling mellom produksjoner, bruksstørrelser, klimatiske og geografiske områder i landet vårt dersom vi skal få til satsing på jordbruk over hele landet. Da må vi ha kronetak pr. bruk, tak på tilskuddsberettiget dyretall, tak på tilskuddsberettiget areal, reduksjon av kvotetak og forbedring av styringsprinsippene for investeringsmidler,» avslutter Furuberg.

 

Reklamer

Read Full Post »

Norsk Bonde- og Småbrukarlag meiner at småskala norsk jordbruk er et viktig norsk bidrag til løysing av klimautfordringane.

I dag,19. februar, overleveres rapporten omkring norsk landbruk sine klimaavtrykk, og korleis det same landbruket kan bidra til reduksjon i utsleppa av skadelege klimagassar til oppdragsgjevar landbruks- og matminister Dale.

Den same ministeren er representant i ei regjering som på ingen måte erkjenner at moderne storskala- og industrilandbruk er svært øydeleggjande for klima og miljø. Forståinga i regjeringa omkring utfordringane, som ei samla verd møter med auke i temperatur på kloden, er at drøvtyggjarane er den store stygge ulven. Det er von om at denne rapporten, med mange faglege bakgrunnsnotat, kan auka kunnskapen hjå styresmaktene, slik at rett tiltak kan iverksetjast.

Internasjonale klimaavtalar, som forpliktar, vil tvinga fram ein annan landbrukspolitikk der norsk jord- og skogbruk vil syne seg som viktige element i løysinga på klimautfordringane.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har mange framlegg til konstruktive tiltak i dette arbeidet. Endring av landbrukspolitikken med meir fokus på areal, beiteland og der energibruken i produksjonen må sjåast på med kritiske auger. Regjeringa sit «grøne skifte» må få eit innhald som er meir enn vakre ord. Forsking og utvikling på meir bruk av fornybare energikjelder frå skogbruket er sentrale verkemiddel.

Produksjonsmåten i jordbruket er avgjerande for om jordbruket skal vera del av løysinga på klimautfordringane, eller framleis vera ein negativ faktor for framtidig klima i Noreg og på kloden. Den store bruken av areal i andre verdsdeler til produksjon av innsatsvarer i kraftfôrindustrien er døme på elendig forståing av klimaproblema som verdssamfunnet møter. Utarming av jorda i Brasil og Argentina, og miljøskadar på folk, vatn og dyr er diverre tilleggseffektar som mest aldri vert omtala i Noreg.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil meir enn berre produsera nok mat. Me vil at maten skal produserast på ein slik måte at matjorda og beitelandet i all framtid skal vera istand til å produsera maten. Me vil at forbrukaren skal kjenna samhald med bondefamilien, og kjenna seg trygge på at maten alltid er trygg og sunn.

Denne klimarapporten understrekar alvoret i situasjonen, og alvoret er at klimavtrykka på kloden no er så store at det vil vera påfallande om ikkje norske landbruksmyndigheiter også ser at norsk landbruk er på veg i gal retning.

Arne Lofthus, 99355590

Politisk nestleiar, Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

 

 

Read Full Post »

Norsk landbruk og matproduksjon er avhengig av, og har stor tillit hos norske forbrukere. Denne tilliten er bygd på bl.a. produksjon av trygg mat, beitende dyr, spredt produksjon og et åpent kulturlandskap. Med tanke på regjeringsplattformen og de signalene Sylvi Listhaug har sendt ut etter regjeringsskiftet, kan mye av denne tilliten bli utfordret i årene framover.

Ei samlet jordbruksnæring har et mål om at norsk matproduksjon skal økes på norske ressurser, og at hele landet skal tas i bruk. Dette har vært utgangspunktet for jordbrukets organisasjoner før jordbruksoppgjørene de siste årene, og det vil det være også i år. Dessverre går utviklingen innenfor flere felt i feil retning:

  • Jordbruksarealet i Norge går ned år for år. Hovedårsaken til den sterke arealnedgangen er bruksnedleggelser. Når et gårdsbruk legges ned, går 1/3 av jorda ut av drift.
  • Vi har underdekning av norskprodusert storfekjøtt og lammekjøtt, to av de jordbruksproduktene Norge har best naturgitte forutsetninger for å produsere.
  • Stadig mindre kornareal og reduserte totalavlinger på korn, gjør norsk matsikkerhet i stadig større grad avhengig av andre land sine ressurser. Vi beslaglegger nå om lag like mye kornareal i utlandet, som hele det norske kornarealet, for å produsere fôr til norske husdyr.

Sylvi Listhaug sier hun vil prate jordbruket opp, og har uttalt mål om økt matproduksjon, styrket selvforsyning, økt inntekt, styrket rekruttering, og landbruk over hele landet.  Vi vet imidlertid at dersom regjeringen finner flertall på Stortinget for sin politikk, vil de negative utviklingstrekkene i norsk jordbruk forsterkes betydelig.  For den nye regjeringens hovedmål med landbrukspolitikken er kostnadseffektiv matproduksjon, og gjennom regjeringsplattformen signaliserer regjeringen at den ønsker å gjøre følgende:

  • Virkemidlene skal i større grad stimulere til økt produksjon i de beste områdene av landet
  • Takene for maksimal produksjon skal løftes eller fjernes
  • Støttenivået skal reduseres
  • Tollvernet skal svekkes

Det er ikke sammenheng mellom Landbruksministerens mål for jordbruket, og de endringene som regjeringen legger opp til. Endringsforslagene vil medføre at matproduksjonen sentraliseres til de beste jordbruksområdene, og at en eventuell økning i lønnsomheten i jordbruket vil måtte skje gjennom en strukturrasjonalisering som er langt sterkere enn den vi har sett de siste årene. I sum vil det medføre store, irreversible endringer i forhold til hvor mye mat som produseres i Norge, hvordan den produseres og hvor i landet den produseres. Dette er vår og jordbrukets analyse av den nye regjeringen sin landbrukspolitikk.

Matproduksjon er en viktig del av landets samlede beredskap, og det er et statlig ansvar å legge til rette for en matproduksjon som både er økonomisk og ressursmessig bærekraftig. Sterk befolkningsvekst og klimaendringer, understreker betydningen av dette.

Om regjeringen får flertall for sin politikk, vil imidlertid norsk matproduksjon i stadig større grad ligne på matproduksjonen i land vi ikke liker å sammenligne oss med, hvor dyrevelferd og forvaltning av egne naturressurser er underordnet målet om en kostnadseffektiv matproduksjon.

Sylvi Listhaug vil prate jordbruket opp. Statens tilbud i jordbruksoppgjøret til våren blir ikke bare en test på hvordan regjeringen ønsker å gi innhold til dette, det blir også en test på hvordan Stortinget for øvrig ønsker å utvikle norsk matproduksjon.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »