Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Listhaug’

Åpent spørsmål til Reidar Almås, professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk og medlem av juryen som bedømmer personer med landbruksmakt:

Juryen skriver om LO-leder Gerd Kristiansen: «LO kan si ja eller nei i viktige spørsmål». Om leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag skriver juryen: «Har forhandlingsmakt, men trekker seg når det hardner til f.eks. ved sluttføringen av jordbruksforhandlingene…».

Hva er det du, professor Reidar Almås, med disse utsagnene egentlig sier?

Kommentator Michael Brøndbo i avisa Nationen, også medlem av samme jury. skriver i Nationen ved Sylvi Listhaugs avgang som landbruks- og matminister:

Sitat: «De statlige støtteordningene er strengt tatt ikke krympet nevneverdig, men Listhaug har fått Bondelaget med på å godta at mer av potten skal gå til de største. På sikt er det et grep som kan få omfattende konsekvenser for hvordan landbrukspolitikken i Norge ser ut.»

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa nei til å godta dette som Norges Bondelag gikk med på. Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa nei fordi vi vet at dette vil få omfattende konsekvenser den norske bonden, distriktene og matsikkerheten.

Michael Brøndbo skriver videre: «Listhaug hadde ikke noe personlig å tape på å sette hardt mot hardt i oppgjørene. Likevel endte oppgjør nummer to på rausere vis enn nummer én. Det må Venstre og KrF få mye av æren for.

Men det var også gunstig for Listhaugs image. Da Bondelaget satte sin signatur på et slikt oppgjør, fikk Listhaug grønt lys fra den største organisasjonen i Landbruks-Norge på at hennes vridning i retning av støtte rettet mer mot de største produsentene, er noe landbruket godtar.»

Norges Bondelag sa ja til Listhaugs vridning. Norsk Bonde- og Småbrukarlag kunne ikke godta denne store endringen av jordbrukspolitikken, og sa nei. Vi hadde heller ikke mandat til å forhandle ned inntekta til våre medlemmer.

Er det, professor Reidar Almås, «å trekke seg når det hardner til»?

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Jeg kommer ikke til å savne Listhaug ett sekund

Ultraliberalistiske Silvy Listhaug (FrP) gikk i dag av som statsråd i Landbruks- og Matdepartementet.

  • Jeg kommer ikke til å savne Listhaug ett sekund, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Og fortsetter:
  • Silvy Listhaug har ført en ultraliberalistisk politikk og har derfor klart å vekke mange bønder. I tillegg har hun klart å sette jordbruk og matproduksjon på dagsorden. Men det overskyggende negative er at hun ikke har vært en statsråd for norsk matproduksjon – snarere det motsatte.

Som landbruks- og matminister har Listhaug lagt frem forbausende få saker for Stortinget. Strategien har tydelig vært å gå utenom Stortinget. Hun har spilt opp mange saker.

  • I fjor fikk hun med seg KrF og Venstre i jordbruksoppgjøret og på en storstilt omlegging av fordelingsprofilen. I år fikk hun med seg Norges Bondelag og oppgjøret gikk derfor igjennom i Stortinget mot et fåtall stemmer. Det tas fra de mange små og mellomstore og gis til noen få store, beklager Merete Furuberg.
  • Jeg har store forventninger til den nye landbruks- og matministeren. Selv om jeg innser at regjeringsplattformen ligger fast, forventer jeg at landet får en landbruks- og matminister som arbeider FOR norsk matproduksjon, beredskap og matsikkerhet og mattrygghet, sier Merete Furuberg.
  • Den nye landbruks- og matministeren må konkretisere og løfte landbruket inn i Det Grønne Skiftet og Bioøkonomien, konkluderer Furuberg

 

Kontaktperson:

Merete Furuberg (tlf. 90 16 30 92)

Read Full Post »

Fra statsråd Sylvi Listhaug og fra flere andre representanter for regjeringspartiene får vi stadig fremlagt påstander om optimismen som for tiden råder i jordbruket som et resultat av Regjeringens jordbrukspolitikk. Jeg lar polemikken rundt optimisme eller pessimisme ligge, men det er all grunn til å ta tak i mange av de konkrete påstandene som slenges ut.

Det påstås f.eks. at investeringene øker og både antallet sauer og sauebruk øker.

Det er grunn til å være betydelig mer presis i den situasjonsbeskrivelse som kjennetegner utviklingen i jordbruket etter regjeringsskiftet i 2013.

Med hensyn til økning i investeringene må en være klar over at en utbyggingsprosess foregår over noe tid. Rammevilkårene for fjøsbygg mm de siste 2 årene har for en stor del blitt utformet før H-Frp-regjeringen tiltrådde.

Statsråd Listhaug bruker antallet besetninger og husdyr som har fått fornyet driftsapparatet direkte som økning i antallet. Hun velger fullstendig å unnvære å omtale den netto nedgangen som har skjedd ved at økning og nyetablering ikke oppveier for avviklingen. Dette er en eiendommelig måte å forvrenge fakta på fra statsrådens side.

De viktigste utviklingstrekk i jordbruket siden H-Frp-regjeringen tiltrådde er i henhold til Statistisk Sentralbyrå sine tall nedgang i følgende: antall bruk, fulldyrka jord, kornareal, potetareal, eng til slått/ beite, antall melkekyr, sau over 1 år og svin. Kun for høns og ammekyr er det økning, men økningen for ammekyr oppveier langt fra for nedgangen i kjøttproduksjonen direkte knyttet til melkeproduksjonen.

Et minstekrav for en statsråd og dennes kollegaer er å være langt mer presis i omgang med tall og fakta!

Read Full Post »

Svar til Morten Ørsal Johansen

I Nationen 21.5. kaller Morten Ørsal Johansen Norsk Bonde- og Småbrukarlag uansvarlige som bryter jordbruksforhandlingene og anklager oss for å sette avtaleinstituttet på spill.

Etter hovedavtalen av 1950 forhandler Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av et samlet jordbruk.  I perioden fra 1986 til 1996, brøt et samlet jordbruk forhandlingene 6 ganger.  I perioden 2003 til 2009 brøt  Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlingene en gang.  Det som kjennetegner disse ulike periodene er graden av konfliktnivå.

I innlegget sitt skriver Johansen at «Høyre/Frp regjeringen legger opp til en enorm dreining av norsk landbrukspolitikk. Politikken skal endres fra ineffektivitet til effektivitet. Fra passivitet og stønad til aktivitet og produksjon». For det første er det mildt sagt drøyt at den landbrukspolitiske talsmannen fra et av regjeringspartiene betegner norske bønder som passive stønadsmottakere. Det passer svært dårlig inn i rollen som ombudsmann Ørsal Johansen har for innbyggerne i Oppland fylke, inkludert hardtarbeidende bønder og småbrukere. For det andre bekrefter utsagnet at jordbruksforhandlingene handler om langt mer enn inntektsmulighetene til selvstendig næringsdrivende bønder.

Det handler om hvordan maten skal produseres, hvilket ressursgrunnlag som skal ligge til grunn for produksjonen, og hvor i landet produksjonen skal foregå. Den «enorme dreiningen» i norsk landbrukspolitikk som Regjeringen legger opp til, er vi grunnleggende uenig i, og derfor brøt vi årets forhandlinger.

Vi har ikke registrert noe krav fra egne medlemmer eller fra jordbruket om å sementere Listhaug sin politikk. Som et resultat av oppgjøret i 2014 får enkeltbønder økt overføringene med over en million kroner, og det innenfor en budsjettramme som var 0.  Dette er langt fra en politikk for folk flest, og ingenting av dette er endret på i årets jordbruksavtale.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjør først og fremst en vurdering av både størrelse og innretning på både krav og tilbud i det enkelte år. Det er medlemmenes interesse på både kort og lang sikt som er avgjørende for det standpunktet som blir tatt. Det er også verdt å nevne at Ørsal Johansen representerer et parti som har foreslått å avvikle avtaleinstituttet langt oftere enn Norsk Bonde- og Småbrukarlag har brutt forhandlingene.

At Ørsal Johansen ønsker å bruke forhandlingsinstituttet som pressmiddel overfor jordbruket til å inngå avtaler som ikke gagner norsk matproduksjon, er derfor kanskje ikke spesielt overraskende. Det er likevel grunn til å minne om at det til sjuende og sist er Stortinget som er ansvarlig for den landbrukspolitikken som til enhver tid føres. Vår lojalitet ligger først og fremst hos jordbruket.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug kritiserte Norsk Bonde- og Småbrukarlag for ikke å ta ansvar ved å bryte jordbruksforhandlingene. Dette hevdet hun på pressekonferansen der den nye jordbruksavtalen ble presentert.

Samtidig ga statsråd Listhaug selv noe av forklaringen på hvorfor Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene i sin karakteristikk av inngått avtale mellom Staten og Norges Bondelag. Hun understreket at de strukturendringene som regjeringen fikk gjennomført i 2014 nå ligger fast. Hun tilføyde at omfordelingen av penger fra små og mellomstore bruk til de største, som staten fikk til i fjor, blir videreført med Norges Bondelags signatur i år.

Dette kan ikke Norsk Bonde- og Småbrukarlag godta. Vi tar ansvar for å få til en annen og bedre politikk.

Inngått avtale gir en inntektsmulighet på 13 000 kr pr årsverk for et gjennomsnittsbruk. En gjennomsnittlig lønnsmottaker har fått en lønnsøkning på 16 000 kr. For små og mellomstore bruk innebærer inngått avtale et betydelig mindre kronemessig tillegg. Norsk Bonde- og Småbrukarlag kunne ikke bli med på en avtale som gir en så mager gevinst for organisasjonens medlemmer.

Avtalen vil bidra til at flere gir opp jordbruksproduksjonen og at arealer går ut av produksjon. Uten kraftfôrprisøkning stimuleres bruken av kraftfôr på bekostning av grovfôr. En gjør seg mer avhengig av importfôr og matsikkerheten svekkes.

Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, voksende klimautfordringer, befolkningsvekst og spådommer om mat- og vannmangel, kunne ikke Norsk Bonde- og Småbrukarlag skrive under årets jordbruksavtale.

Merete Furuberg

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Read Full Post »

Usikkerheten foran årets jordbruksforhandlinger er stor. Vi har vært gjennom et år med uvanlig stor oppmerksomhet rundt mat- og landbrukspolitikk – og det er bra.

Innenfor norsk matproduksjon er utfordringene de samme som de har vært i flere år. Jordbruksarealet synker, vi blir stadig mer avhengige av import, og inntektene i jordbruket er i liten grad konkurransedyktige med andre grupper. Selv om produksjonen innen noen matvaregrupper de senere årene har holdt seg stabil på tross av stadig færre bruk i drift, har enkelte områder av landet nådd et kritisk punkt når det gjelder aktive bruk. Og det er underdekning på flere viktige matvarer.

Landbrukspolitikken i Norge er bygd opp for å utjevne forskjeller mellom små og store bruk, ulike produksjoner og landsdeler. Fjorårets jordbruksforhandlinger var et drastisk langt steg på veien til å snu opp ned på dette. Det vil bety at nedleggingen av gårdsbruk skyter fart, og at mer jordbruksareal vil gå ut av drift. Resultatet av dette er lavere matproduksjon og matsikkerhet, stikk i strid med regjeringens og Stortingets mål for norsk landbruk.

  • kt inntekt er et hovedtema i alle jordbruksforhandlinger. I Norsk Bonde- og Småbrukarlags krav vil vi særlig vektlegge å styrke økonomien på små- og mellomstore bruk over hele landet, styrke kornøkonomien og legge til rette for økt bruk av beiteressursene. Dette er prioriteringer som går motsatt vei av det regjeringen ønsker, nemlig billigst mulig mat.

Det er ikke et mål for Norsk Bonde- og Småbrukarlag at maten skal være dyr. Målet er en matproduksjon som vektlegger god dyrevelferd, sunn mat og langsiktig forvaltning av egne naturressurser tyngre enn målet om billigst mulig mat.

Vi er nødt til å støtte opp om de naturgitte konkurransefortrinnene norsk jordbruk har: lav smitterisiko, god dyrevelferd, trygg mat og et levende kulturlandskap. Det er dette som etter vår oppfatning gir jordbruket legitimitet.

Derfor handler ikke jordbruksforhandlingene bare om inntektsutvikling for norske bønder. Det handler om hvordan maten skal produseres og hvordan landet vårt skal se ut.

Årets forhandlinger blir en test på hvilken retning Stortinget ønsker at matproduksjonen skal ta.

 

Read Full Post »

Et flertall i Næringskomiteen, bestående av AP, SP, KrF og Venstre skriver i en merknad at økt matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser, og at dette må legges til grunn i utformingen av landbrukspolitikken. – Dette er positive signaler, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 – Det er positivt at innstillingen fra Næringskomiteen til Stortinget slår fast at økt selvforsyning med grunnlag i norske ressurser skal være førende for landbrukspolitikken, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Når det gjelder inntekt og inntektsutvikling, er regjeringspartiene, Venstre og KrF enige om at regjeringens forslag til Stortinget sikrer jordbruket en gjennomsnittlig inntektsvekst på linje med andre grupper fra 2014/2015. AP og SP er på sin side klare på at inntektene mellom landbruket og andre grupper skal utjevnes og at det er en nødvendig betingelse for å nå de målene for landbruket som Stortinget har fastsatt.

– Det er bra at AP og SP signaliserer at inntektsforskjellene skal utjevnes. Både statens tilbud og avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF vil øke avstanden mellom bønder og andre grupper. Skal matproduksjonen og selvforsyningen økes, må inntektsforskjellene bli mindre, fortsetter Furuberg.

I innstillingen fra Næringskomiteen kommer det også fram at regjeringen og samarbeidspartiene tar sikte på å legge fram en ny stortingsmelding om landbruket og skognæringen i et framtidig Norge.

– Det er spesielt at det nå skal lages ei ny melding om landbrukspolitikken, bare to år etter at forrige melding ble vedtatt. Det kunne vært interessant å vite hva KrF og Venstre ønsker å endre på i forhold til forrige melding, sier Furuberg, som også er spørrende til hva vi kan vente i statens tilbud i neste års jordbruksforhandlinger:

I innstillingen heter det at «Flertallet er enige om at statens tilbud til fremtidige jordbruksoppgjør skal være i tråd med de føringene som ligger til grunn i innstillingen til dette årets jordbruksoppgjør og Innst. 8 S (2013–2014).»

– Spørsmålet blir om det er fordelingen av de 250 millioner kroner som Venstre og Kristelig Folkeparti fikk forhandlet fram med regjeringen som danner malen for framtidige jordbruksoppgjør, eller retningen for bruken av budsjettmidlene som i statens opprinnelige tilbud. Innstillingen fra Næringskomiteen avklarer ikke dette spørsmålet, og vi forventer derfor at behandlingen i Stortinget gjør det, avslutter Furuberg.

 

Read Full Post »

Older Posts »